Familie drama

[Anonym bruker]

Dere som har kuttet ut et søsken, hvordan var det? Det er tøft å bryte bånd, og man er jo glad i sitt søsken selv om personen er fæl. Jeg har vel egentlig brutt med mitt søsken for noen år siden, men jeg har prøvd å strekke ut ei hånd og få ordnet opp, men møter bare raseri og beskyldninger og sinne. Jeg orker rett og slett ikke mer. Resten av familien holder seg nøytral og beskytter mitt søsken for alt det er verdt. Prøver å tvinge oss sammen i selskaper osv. men det ender opp med at jeg blir uvel av det. Jeg har gitt beskjed om at foreldre kan invitere oss hver for seg, da de oppfører seg kjipt mot oss. Også mot mine barn. Men foreldre har en drøm om å ha alle rundt samme bord, og leke lykkelig familie. De respekterer ikke at jeg ikke vil 

Anonymkode: f1693...ffa

[Anonym bruker]

Ingen? 

Anonymkode: f1693...ffa

[Anonym bruker]

Syns dere skal ta dere sammen, og holde fred de par gangene i året dere vil være på middag hos foreldrene deres.
Dere er voksne folk, men oppfører dere som drittunger.
Hvorfor skal det være så himla vanskelig å holde fred et par timer et par ganger i året for foreldrene deres skyld?
De blir ikke yngre, og brått vil de ikke være her mer..

Anonymkode: be75c...aaa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Syns dere skal ta dere sammen, og holde fred de par gangene i året dere vil være på middag hos foreldrene deres.
Dere er voksne folk, men oppfører dere som drittunger.
Hvorfor skal det være så himla vanskelig å holde fred et par timer et par ganger i året for foreldrene deres skyld?
De blir ikke yngre, og brått vil de ikke være her mer..

Anonymkode: be75c...aaa

Enig!

Anonymkode: b9fd8...869

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Syns dere skal ta dere sammen, og holde fred de par gangene i året dere vil være på middag hos foreldrene deres.
Dere er voksne folk, men oppfører dere som drittunger.
Hvorfor skal det være så himla vanskelig å holde fred et par timer et par ganger i året for foreldrene deres skyld?
De blir ikke yngre, og brått vil de ikke være her mer..

Anonymkode: be75c...aaa

Nå er det slik at mitt søsken og ektefelle har kuttet meg og mannen min helt ut av livet sitt. De vil ikke ha noe med oss å gjøre. Jeg har virkelig prøvd, men de vil ikke. Når vi er på middag hos foreldre er det ingen ufred. Vi snakker ikke sammen, de later som vi ikke er der, snakker ikke til meg, spør jeg om de kan sende sausen så later de som de ikke hører meg. Å sitte rundt et bord 6 stk der to av de ikke vil snakke med eller se på oss så blir det lite koselig. Det er null kommunikasjon. Jeg har vært med på dette lenge, og nå orker jeg ikke mer. Jeg vil slappe av og ha det hyggelig når jeg skal i selskap. Ikke sitte der å ikke kan ta del i noen samtaler, bare bli stengt ute. 

Anonymkode: f1693...ffa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Syns dere skal ta dere sammen, og holde fred de par gangene i året dere vil være på middag hos foreldrene deres.
Dere er voksne folk, men oppfører dere som drittunger.
Hvorfor skal det være så himla vanskelig å holde fred et par timer et par ganger i året for foreldrene deres skyld?
De blir ikke yngre, og brått vil de ikke være her mer..

Anonymkode: be75c...aaa

Man må være to parter for å holde stemningen fin. Hjelper ikke hvis en prøver og den andre nekter 

Anonymkode: f1693...ffa

[Anonym bruker]

Du kunne vært meg. Broren min har lagd et h… i mange år. Han har skjelt meg ut i pappas 50-årsdag, mammas 50-årsdag, pappas 60-årsdag, mammas 60-årsdag, pappas 70-årsdag, mammas 70-årsdag, min 30-årsdag, min 40-årsdag, bryllupet mitt, datterens 2-årsdag, sønnens 5-årsdag, pappas begravelse, datterens konfirmasjon, og en rekke ganger mellom. Han takket nei til julaften fordi vi er så materialistiske, han har ringt hele natta for å fortelle meg hvilket grusomt menneske jeg er. Han har vært rasende fordi jeg har klart meg bedre i livet enn ham, han har sagt til mannen min at han kan få bedre enn meg, og han har sagt til mannen min at vi fortjener hverandre, for begge er fæle mennesker. Han har ringt sønnen min og sagt hvilket dårlig menneske jeg er. Kort sagt, han har store reguleringsvansker, og jeg har i store deler av livet tatt imot og unnskyldt. Nå er jeg ferdig med det, og skjønner godt at det er vanskelig for mamma, men jeg orker ikke mer. Jeg vet at flere rundt meg synes at jeg burde vært rausere og mer forståelsesfull, men det er altså nok. 

Anonymkode: 15793...e2c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Nå er det slik at mitt søsken og ektefelle har kuttet meg og mannen min helt ut av livet sitt. De vil ikke ha noe med oss å gjøre. Jeg har virkelig prøvd, men de vil ikke. Når vi er på middag hos foreldre er det ingen ufred. Vi snakker ikke sammen, de later som vi ikke er der, snakker ikke til meg, spør jeg om de kan sende sausen så later de som de ikke hører meg. Å sitte rundt et bord 6 stk der to av de ikke vil snakke med eller se på oss så blir det lite koselig. Det er null kommunikasjon. Jeg har vært med på dette lenge, og nå orker jeg ikke mer. Jeg vil slappe av og ha det hyggelig når jeg skal i selskap. Ikke sitte der å ikke kan ta del i noen samtaler, bare bli stengt ute. 

Anonymkode: f1693...ffa

Nå har du opprettet veldig mange tråder om dette temaet. Du må la det gå. Hvordan havna dere i denne situasjonen? Noe må jo ha skjedd.

Anonymkode: 098a2...e2a

[Anonym bruker]

Det er helt greit å skjerme seg selv. Sette grenser for sin egen del kan være helt nødvendig og fullt mulig å gjøre på en ryddig måte. At broren din ikke klarer det er ikke ditt ansvar, du har kun ansvar for hva du selv gjør. 

Anonymkode: 75fb3...8b1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det er helt greit å skjerme seg selv. Sette grenser for sin egen del kan være helt nødvendig og fullt mulig å gjøre på en ryddig måte. At broren din ikke klarer det er ikke ditt ansvar, du har kun ansvar for hva du selv gjør. 

Anonymkode: 75fb3...8b1

Takk. Jeg føler sterkt for å sette grenser for meg selv, dette for å slippe ubehaget ved å sitte å bli utestengt og ignorert. Etter så lang tid har jeg fått nok av dette. Jeg blir bare opprørt av det, og det gjør meg ikke godt. Hvis mitt søsken mot formodning plutselig skulle komme til fornuft, og ville hatt kontakt igjen og tatt initiativ til det er døra åpen. Men slik som det er nå har jeg ikke godt av det. 

Anonymkode: f1693...ffa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Takk. Jeg føler sterkt for å sette grenser for meg selv, dette for å slippe ubehaget ved å sitte å bli utestengt og ignorert. Etter så lang tid har jeg fått nok av dette. Jeg blir bare opprørt av det, og det gjør meg ikke godt. Hvis mitt søsken mot formodning plutselig skulle komme til fornuft, og ville hatt kontakt igjen og tatt initiativ til det er døra åpen. Men slik som det er nå har jeg ikke godt av det. 

Anonymkode: f1693...ffa

Da setter du grensen ❤️ 

Takk for invitasjonen, som dere sikkert har merket er dette vanskelig nå, men jeg kommer til å ha det helt fint selv om jeg ikke er med på den middagen. Vi kan finne på noe en annen dag, om dere ønsker. Noe sånt…. 
 

Ingen skal behøve å sitte rundt et bord med slik oppførsel, mens de rundt later som ingenting. 

Anonymkode: 75fb3...8b1