Gå til innhold

Hva feiler det mannen? Så selvsentrert.


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hvis feks ene barnet skryter av noe de har oppnådd, kommenterer ikke mannen på det, men begynner å skryte og snakke om noe han selv har gjort. Vanligvis ikke knyttet til det som ble snakket om i det hele tatt.

Ofte tror han noen spør om noe med ham og bare legger ut om seg selv og hvor slitsomt han har det og hvor mye han gjør, også spørte de bare om han kunne flytte seg liksom så de kom fram. Han greier snu alt til å bli om ham. Blir dødelig fornærmet om folk ikke er interessert i det han babler om seg selv, tåler ikke å bli avbrutt, men ser ikke at han stadig avbryter andre, og ikke er interessert i å høre hva de har å si. 

Han har også en tendens til å havne i mye tull, han er jo forholdsvis inkompetent på mange områder har det vist seg. Og da er det jo aldri hans feil, de prøvde å lure meg er det alltid da. Andre har skylda alltid.

Samme om vi diskuterer noe, det blir alltid en stygg krangel hvor det er jrg som har skylda uansett hva han har gjort eller sagt, og greier han ikke nå fram med skyld så vrir han diskusjonen til å handle om hvor håpløs og vanskelig jeg er som reagerer og ikke forstår saken. Men nå er jo saken blitt meg, og det vi diskuterte er glemt. Etterpå later han som ingenting, akkurat som det ikke skjedde. Og tar jeg opp at det var ikke greit å snakke sånn til meg du gjorde i går, har det enten ikke skjedd (jeg må ha tenkt det), ellers så er jeg psykisk syk som fortsatt husker det og tenker på det.

Altså, jeg blir helt gal av ham, og begynner av og til å tvile på meg selv og om jeg faktisk ER gal.

Anonymkode: 1a775...361

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Og du er sammen med han fordi??? 

Anonymkode: cc719...3d7

Skrevet

Og dette forvokste bortskjemte barnet lever du sammen med fordi?

Anonymkode: 32f03...410

Skrevet

Les litt om narcissisme og emosjonelt ustabil personlighetstforstyrrelse kanskje?

Anonymkode: 03701...b91

Skrevet

Høres ut som noen er laaangt utpå spekteret, enten det eller så er han meget psykisk syk. Dette er ikke normal for ett menneske over 2 år 

Anonymkode: 9baf7...7f0

Skrevet

Minner mye om min ex, altså. Det var ufattelig slitsomt og noe som etterhvert var utrolig provoserende. Var helt utslitt og sinnsykt LEI av å ha dette i livet over mange år. Jeg er lærer og underviser i faget kommunikasjon, men alle mine kunnskaper og pedagogiske metoder kom til kort der! 😆 Jeg har konkludert med at det er "et eller annet" unormalt, som ikke lar seg endre. Jeg tok ut separasjon og "levde lykkelig alle dager til ende".

Anonymkode: fc164...c4b

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Og dette forvokste bortskjemte barnet lever du sammen med fordi?

Anonymkode: 32f03...410

Du spør om det samme som meg fordi? 

Anonymkode: cc719...3d7

Skrevet

Høres ut som en eller annen diagnose ja. Har barna deres noen diagnoser? Ofte er det barna som får en diagnose, og plutselig ser man hvor det kommer fra 🙈

Har en venninne som fant en mann som nok var litt spesiell, men veldig snill, og så lenge det var bare de to fungerte ting greit. Så fikk de to tette barn, og far fungerte ikke så greit lenger. Det ble altfor mye for han når han både skulle ta vare på seg selv, passe egen jobb, og ha ansvar for to små barn. Begge barna har fått diagnoser på autismespekteret (asbergers), ADD, og lærevansker. Plutselig ble det veldig tydelig hvem de har arvet det fra... Endte med skilsmisse der.

Anonymkode: e22d4...094

Skrevet

Narsisisme og gaslighting. Les litt om det, da ringer det nok noen bjeller. Du bør skjerme barna dine fra ham, det kan være svært skadelig å vokse opp med en sånn. 

Anonymkode: 6c240...957

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du spør om det samme som meg fordi? 

Anonymkode: cc719...3d7

Herlighet! Nå må du gi deg.

Anonymkode: 81fb2...dbd

Skrevet

Det er rart  å leve med noen man ikke liker. 

Anonymkode: fdac9...42d

Skrevet
Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Og du er sammen med han fordi??? 

Anonymkode: cc719...3d7

Ja, der var det da. Han har jo gjennom åra fått meg til å tenke at det er jeg som er den vanskelige da. Jeg er unormal og heldig som har han. Nå begynner jeg jo å se at det kanskje er motsatt.

Anonymkode: 1a775...361

Skrevet
Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Les litt om narcissisme og emosjonelt ustabil personlighetstforstyrrelse kanskje?

Anonymkode: 03701...b91

Oi, der var det mye som stemte😳 Kan en sånn ha omsorg for barn alene om vi skilles?

Anonymkode: 1a775...361

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Høres ut som en eller annen diagnose ja. Har barna deres noen diagnoser? Ofte er det barna som får en diagnose, og plutselig ser man hvor det kommer fra 🙈

Har en venninne som fant en mann som nok var litt spesiell, men veldig snill, og så lenge det var bare de to fungerte ting greit. Så fikk de to tette barn, og far fungerte ikke så greit lenger. Det ble altfor mye for han når han både skulle ta vare på seg selv, passe egen jobb, og ha ansvar for to små barn. Begge barna har fått diagnoser på autismespekteret (asbergers), ADD, og lærevansker. Plutselig ble det veldig tydelig hvem de har arvet det fra... Endte med skilsmisse der.

Anonymkode: e22d4...094

Ene barnet har ADHD.

Anonymkode: 1a775...361

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Narsisisme og gaslighting. Les litt om det, da ringer det nok noen bjeller. Du bør skjerme barna dine fra ham, det kan være svært skadelig å vokse opp med en sånn. 

Anonymkode: 6c240...957

Hvordan skjerme de fra ham om vi skilles da? Da blir de jo alene med ham. 

Anonymkode: 1a775...361

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hvordan skjerme de fra ham om vi skilles da? Da blir de jo alene med ham. 

Anonymkode: 1a775...361

Men da vil de ha to hjem, et normalt hvor de ser hvordan ting skal være, og et unormalt pga sin spesielle far.

Det vil gi en mye bedre ballast en å bare ha et hjem hvor far styrer skuta og alle andre må tilpasse seg. De tror jo nå at det normale er sånn dere har det....

Anonymkode: e22d4...094

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvordan skjerme de fra ham om vi skilles da? Da blir de jo alene med ham. 

Anonymkode: 1a775...361

Det er ikke sikkert han greier å ha dem så mye. Du bør heller ikke uten videre gi etter på 50/50. Som regel løser det av seg selv med sånne, da de ikke orker ha av ungene så mye. Og etterhvert som ungene blir større trekker de seg unna selv. 

Anonymkode: 6c240...957

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Men da vil de ha to hjem, et normalt hvor de ser hvordan ting skal være, og et unormalt pga sin spesielle far.

Det vil gi en mye bedre ballast en å bare ha et hjem hvor far styrer skuta og alle andre må tilpasse seg. De tror jo nå at det normale er sånn dere har det....

Anonymkode: e22d4...094

Ja, ser den. 

Anonymkode: 1a775...361

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, der var det da. Han har jo gjennom åra fått meg til å tenke at det er jeg som er den vanskelige da. Jeg er unormal og heldig som har han. Nå begynner jeg jo å se at det kanskje er motsatt.

Anonymkode: 1a775...361

Ville vurdert forholdet videre med han. Det er ikke sunt, og du fortjener det ikke. Han kommer ikke til å forandre seg. 

Anonymkode: cc719...3d7

Skrevet

Ikke for å skremme, men han kommer høyst sannsynlig aldri til å endre seg. Jeg har en eldre slektning som er akkurat på samme viset som du beskriver. Vedkommende har aldri feil, gjør aldri feil og det er derfor ingen grunn til å endre seg. Det er bare alle vi andre som står på feil sted, snakker om uinteressante ting osv. Mannen din kommer alltid til å være slik, med mindre han har et dypt og inderlig ønske om å endre seg, og det høres jo ikke sånn ut. Ungene opplever jo det samme som deg. Tenk på hva det gjør med dem. Min slektning skygger også unna det meste av forpliktelser og annet som ikke gir heder og ære eller mengder med sympati, så det å ta vare på barna flere dager i uka, hjelpe med lekser, lage middag, kjøre på trening (tipper det er du som gjør alt dette allerede) er det mulig at han vil prøve å unngå i lengden. Han har jo nok med seg selv. 

Anonymkode: 7fdff...bf0

Skrevet
Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Ville vurdert forholdet videre med han. Det er ikke sunt, og du fortjener det ikke. Han kommer ikke til å forandre seg. 

Anonymkode: cc719...3d7

Nei, forandre seg gjør han ikke. Det sier han også, ham skal ikke endre seg for noen. Jeg er godt på vei til å bli utbrent også, blir jo smårar av hele fyren.

Anonymkode: 1a775...361

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Ikke for å skremme, men han kommer høyst sannsynlig aldri til å endre seg. Jeg har en eldre slektning som er akkurat på samme viset som du beskriver. Vedkommende har aldri feil, gjør aldri feil og det er derfor ingen grunn til å endre seg. Det er bare alle vi andre som står på feil sted, snakker om uinteressante ting osv. Mannen din kommer alltid til å være slik, med mindre han har et dypt og inderlig ønske om å endre seg, og det høres jo ikke sånn ut. Ungene opplever jo det samme som deg. Tenk på hva det gjør med dem. Min slektning skygger også unna det meste av forpliktelser og annet som ikke gir heder og ære eller mengder med sympati, så det å ta vare på barna flere dager i uka, hjelpe med lekser, lage middag, kjøre på trening (tipper det er du som gjør alt dette allerede) er det mulig at han vil prøve å unngå i lengden. Han har jo nok med seg selv. 

Anonymkode: 7fdff...bf0

Ham sorr han ikke vil endre seg, men er enig i at det trengs endring her, så han mener vel jeg skal endre meg da? 

Ja, dette med å unngå alt som ikke gir heder og ære har han også. Gjør ikke noe frivillig, hjelper til nød litt etter mye mas og da snakker han om hvor flink HAN har vært lenge etterpå. Og trenger masse sympati for alt også ja. Har jeg vondt i hodet en dag og trenger å slappe av, er han selvsagt verre, og feiler alltid akkurat det samme, ikke fantasi til å finne på noe annet engang. Dugnader og offentlige ting, feks om andre spør om hjelp derimot, det er gan alltid med på. Alle tror han er så hands og flink hjemme🙄  

Anonymkode: 1a775...361

Skrevet

Du har bare ett liv. Ungene dine har bare ett liv. Vil du leve slik? Ønsker du at ungene skal leve med dette, eller lære seg at dette er ok?

Skrevet
LillaGorilla♥♥ skrev (1 minutt siden):

Du har bare ett liv. Ungene dine har bare ett liv. Vil du leve slik? Ønsker du at ungene skal leve med dette, eller lære seg at dette er ok?

Nei.. vil jo ikke det nå som jeg ser at ikke jeg er problemet. Men herregud, føler jeg har kastet bort 15 år av livet på en idiot nå da. 

Anonymkode: 1a775...361

Skrevet
Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Nei.. vil jo ikke det nå som jeg ser at ikke jeg er problemet. Men herregud, føler jeg har kastet bort 15 år av livet på en idiot nå da. 

Anonymkode: 1a775...361

Ikkje kast bort 15 til. Men helt bortkasta har det jo ikkje vert for du hadde ikkje fått dei barna du har om du ikkje hadde vore med han.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...