Råd ønskes, tenåringsbarn

[Anonym bruker]

Har en tenåring på 16 år. ADHD, sliter med å få han opp hver eneste dag. Må av og til kle på han, og kommer ofte for sent til skolen. Lat og klarer ikke ta vare på seg selv på den måten at han kunne bodd alene. Han har få venner her, men han har noen. Han har en «venn» som er litt på kanten som bor 6 timer unna. Nå er han desperat på å flytte til denne byen. Dette er KUN fordi vennen hans bor der. Ellers har han aldri vært der før, og har ingen tanker rundt skole. Å bo på hybel så langt unna gjør at han ikke kommer seg opp om morgenen - Ikke sjans. Vi får profesjonell hjelp ang problematikken. Nå han han vært sur i 3 dager, skulket skolen og ligger i senga hjemme og er «syk» han er rett og slett i protest mot oss fordi han ikke får flytte. Han tenkte først å reise dit og ligge på hotell noen dager og se stedet. Alene. 
vi har pleiepenger for å passe på han da han er på kanten selv. Jeg prøver ignorere denne protesten mot oss, som vi har fått beskjed om å gjøre. Samtidig er jeg så sliten og lei!! Vi står i kamp hele tiden

Anonymkode: e9621...911

[Anonym bruker]

Styrkeklem til deg! Å stå i kampen med store barn er utmattende og altoppslukende. Hvor gammel er han? 
 

Om han absolutt setter alt inn på å reise så klarer dere vel ikke å stoppe han, men med sine utfordringer vil det vel bli tilnærmet umulig å få seg plass å bo, styre penger og sørge for å ha mat og klær. Jeg tipper at dette vil stoppe seg selv, bare la han surve seg ferdig. Og gi han null oppmerksomhet eller oppvartning mens han furter i senga. Er han sulten må han lage mat selv. 
 

Lykke til!

Anonymkode: a144a...db5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Styrkeklem til deg! Å stå i kampen med store barn er utmattende og altoppslukende. Hvor gammel er han? 
 

Om han absolutt setter alt inn på å reise så klarer dere vel ikke å stoppe han, men med sine utfordringer vil det vel bli tilnærmet umulig å få seg plass å bo, styre penger og sørge for å ha mat og klær. Jeg tipper at dette vil stoppe seg selv, bare la han surve seg ferdig. Og gi han null oppmerksomhet eller oppvartning mens han furter i senga. Er han sulten må han lage mat selv. 
 

Lykke til!

Anonymkode: a144a...db5

16 år. Ingenting er gjennomtenkt. Han klarer så vidt å komme seg opp nå. Ikke alene uten hjelp en gang. Tar bare noen få fag på skolen. Stipend holder ikke lenge for han. Da er det husleie og mat. 

Anonymkode: e9621...911

[Anonym bruker]

Hva med å gjøre en avtale med ham? Hvis han viser at han klarer å ta ansvar frem til sommeren, så kan han starte neste skoleår på nytt sted. Stå opp, gjøre skolearbeid, rydde, disponere penger, lage noe mat. 

Anonymkode: 1fb61...f38

[pele]

Dere kan lage avtaler med han. Står han opp og rekker skulen får han lærekjøre om etterm.ol. Gi null oppmerksomheit på dette han styrer med no. Styrkeklem

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Hva med å gjøre en avtale med ham? Hvis han viser at han klarer å ta ansvar frem til sommeren, så kan han starte neste skoleår på nytt sted. Stå opp, gjøre skolearbeid, rydde, disponere penger, lage noe mat. 

Anonymkode: 1fb61...f38

Klarer ikke det. Tenker når han er 18 så kan han gå siste året der om han ønsker. Da kan vi ikke nekte uansett. Men han er umoden i tillegg. Det eneste denne byen er for han er 1 kompis.. 

Anonymkode: e9621...911

[Anonym bruker]

Det høres ut som mer enn ADHD dette her synes jeg. Hva sier BUP? Jeg har selv ungdommer i litt samme situasjon og er selv hjemme med pleiepenger for å ta meg av en 15-åring som sliter veldig og også har blant annet ADHD, men også flere diagnoser, og har nå full skolevegring. 

Nå vet jeg ingenting om deg eller din kunnskap, men jeg reagerer på at du bruker ordet "lat", om en ungdom som åpenbart har store vanskeligheter og utfordringer. Noe av det som har hjulpet meg mest med å stå i en så utrolig krevende situasjon, er å få mest mulig kunnskap. Lære meg så mye som mulig om diagnosen(e) og dermed også kunne håndtere ungdommen min bedre fordi jeg også forstår mer, noe som sparer oss begge for veldig mye frustrasjon. F.eks. er ADHD først og fremst en reguleringsvanske og eksekutiv vanske, noe som gjør bl.a. søvn utfordrende for de fleste, og at igangsetting kan være veldig vanskelig eller helt umulig. I tillegg er følelsene mye mer uregulert, så alt blir forsterket. 

Jeg ville ha forsøkt å anerkjenne ønsket hans, men hatt skikkelige samtaler med ham om et tenkt scenario der han flytter. Spørre hva han selv ser for seg med tanke på å stå opp, lage seg mat, betale regninger osv. Ikke på en nedlatende og "dette klarer du aldri"-måte, men en nysgjerrig, utforskende og vennlig måte. Da viser du at du tar ham på alvor, lytter til ham, og så vil han gjerne selv ganske fort komme til den konklusjonen du allerede har gjort, at dette neppe er en god idé. 

Anonymkode: 17acc...199

[Anonym bruker]

All mulig sympati, dette er tøft å stå i. Adhdere får veldig intense vennskap. de føler noe som ligner på forelskelse når de treffer nye mennesker de liker og de blir nesten besatt. Men det varer som regel ikke over tid, de er intense og sliter ut vennene sine. Men i den perioden det står på handler alt om denne personen. Jeg kjenner det veldig godt igjen fra min datter. 

Jeg har egentlig ikke noen gode råd, men jeg er sikker på at du gjør det rette når du nekter han å flytte.

Anonymkode: 74b3d...a5e