Vise at man savner barna?

[Anonym bruker]

Vi holder på å lande i to hjem etter brudd og begynner snart hverdagen med annenhver uke hos meg og far for ungene. Er det greit å vise at en vil savne dem veldig når de drar til far eller har savnet dem veldig når de kommer hit igjen, eller prøve å late som det går greit og bare at man har savnet dem? Kommer de til å føle på at det er deres feil om man er trist når de drar?

Anonymkode: 7d7f6...dab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Vi holder på å lande i to hjem etter brudd og begynner snart hverdagen med annenhver uke hos meg og far for ungene. Er det greit å vise at en vil savne dem veldig når de drar til far eller har savnet dem veldig når de kommer hit igjen, eller prøve å late som det går greit og bare at man har savnet dem? Kommer de til å føle på at det er deres feil om man er trist når de drar?

Anonymkode: 7d7f6...dab

Selvfølgelig tar de på seg skyld. Du må bruke dine ord med omhu. 

Bedre at du sier at du har savnet dem, enn at du kommer til å savne dem på forhånd. 

Anonymkode: 05231...b43

[Anonym bruker]

Du må ikke finne på å si at du vil savne dem! Det kommer til å gi dem kronisk dårlig samvittighet og engstelse for hvordan du har det når de er borte. Du gir dem en god klem og sier at de må ha det fint hos pappa og så gleder du deg om 7 dager. Samme når de kommer hjem, du kan vise at du er glad at de kommer, men din velferd er ikke deres ansvar. 

Anonymkode: 3c798...cd3

[Anonym bruker]

Klart man kan si at de vil bli savnet. MEN: Da må en legge til at "mamma er voksen så det går fint og det er så godt at dere koser dere hos pappa" og fortelle om ting du skal gjøre, avtaler du har osv. At barn vet at de blir savnet er bare fint. At barn tror at mamma eller pappa er ensom og trist er ikke fint. 

Anonymkode: 21993...f98

[Anonym bruker]

Jeg brukte ordene «savne på en god måte». 
som er forskjellig fra «å savne på en trist måte»… 
og det er fint at du forteller om hyggelige ting du har gjort nå de har vært hos pappaen. 
mine vet at jeg koser meg med mine venner, kjæresten, trener, hagen, ryddeprosjekter etc og de vet at jeg gleder meg til de kommer tilbake. Lykke til.. dette er en tøff tid for mammahjertet.. men etterhvert så er jeg sikker på at du også nyter tiden de er hos pappaen.. fordi alenemamma-tiden er intenst 

❤️🥰❤️

Anonymkode: aff77...52f

[Anonym bruker]

Nei det skal du ikke gjøre!!! 
Du viser ikke til barna at det er trist når de skal til far, at du kommer til å savne de enormt og hvor trist det blir. 
Du sier hade, gir de en klem og ønsker de en fin uke hos pappa. Gleder meg til dere kommer neste uke. Men trist og sårt? Nei, det sier du ikke. Hvorfor? Fordi barna får dårlig samvittighet. Ikke overfør deres følelser til barna. 
Man kan føle på sorg og ubehag ved levering i bhg også, men når du viser det gråter de mer. Vis at du er den stødige voksne

Anonymkode: ca7a0...d49

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du må ikke finne på å si at du vil savne dem! Det kommer til å gi dem kronisk dårlig samvittighet og engstelse for hvordan du har det når de er borte. Du gir dem en god klem og sier at de må ha det fint hos pappa og så gleder du deg om 7 dager. Samme når de kommer hjem, du kan vise at du er glad at de kommer, men din velferd er ikke deres ansvar. 

Anonymkode: 3c798...cd3

Hundre prosent enig! Hilsen pedagog

Anonymkode: ca7a0...d49

[Anonym bruker]

Min sønn har vokst opp med skilte foreldre. Han er nå 11 år. For noen år siden, da han skulle dra på pappahelg, spurte han meg om jeg kom til å savne ham. Jeg svarte at jeg var ganske opptatt, så rakk nesten ikke å savne, at jeg syns det var fint at han hadde tid med pappa, men selvfølgelig gledet meg til han kom hjem igjen. 

Sønnen ble dødelig fornærmet og mente det var en helt naturlig ting å savne han de to dagene han var hos pappaen. "Hvis du ikke savner meg, er du kanskje ikke så glad i meg likevel?", mente han. 

Så jeg har måttet endre på reglene for hva man kan si. Husk at barn også er individer, som oss voksne. Det er ikke alltid én fasit som passer alle. 

Hilsen en annen pedagog.

Anonymkode: 1d810...ff5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Min sønn har vokst opp med skilte foreldre. Han er nå 11 år. For noen år siden, da han skulle dra på pappahelg, spurte han meg om jeg kom til å savne ham. Jeg svarte at jeg var ganske opptatt, så rakk nesten ikke å savne, at jeg syns det var fint at han hadde tid med pappa, men selvfølgelig gledet meg til han kom hjem igjen. 

Sønnen ble dødelig fornærmet og mente det var en helt naturlig ting å savne han de to dagene han var hos pappaen. "Hvis du ikke savner meg, er du kanskje ikke så glad i meg likevel?", mente han. 

Så jeg har måttet endre på reglene for hva man kan si. Husk at barn også er individer, som oss voksne. Det er ikke alltid én fasit som passer alle. 

Hilsen en annen pedagog.

Anonymkode: 1d810...ff5

Det er riktig. Når barnet spør kan man svare ærlig at man savner. Men man starter ikke samtalen med at man savner uten videre 

Anonymkode: ca7a0...d49

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Min sønn har vokst opp med skilte foreldre. Han er nå 11 år. For noen år siden, da han skulle dra på pappahelg, spurte han meg om jeg kom til å savne ham. Jeg svarte at jeg var ganske opptatt, så rakk nesten ikke å savne, at jeg syns det var fint at han hadde tid med pappa, men selvfølgelig gledet meg til han kom hjem igjen. 

Sønnen ble dødelig fornærmet og mente det var en helt naturlig ting å savne han de to dagene han var hos pappaen. "Hvis du ikke savner meg, er du kanskje ikke så glad i meg likevel?", mente han. 

Så jeg har måttet endre på reglene for hva man kan si. Husk at barn også er individer, som oss voksne. Det er ikke alltid én fasit som passer alle. 

Hilsen en annen pedagog.

Anonymkode: 1d810...ff5

Enig med deg og hun over, at man kan si at man savner barna,  for det viser kjærlighet som du sier. Men! På en god måte. At man savner dem, at man skal finne på ting selv, at de skal ha det gøy hos far, gleder seg til å se barna.  Huske alt det viktige.  

Men at foreldre skal stå og si i døra at de er ulykkelige når barna drar... uff. Veldig skadelig. 

Anonymkode: 05231...b43

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Enig med deg og hun over, at man kan si at man savner barna,  for det viser kjærlighet som du sier. Men! På en god måte. At man savner dem, at man skal finne på ting selv, at de skal ha det gøy hos far, gleder seg til å se barna.  Huske alt det viktige.  

Men at foreldre skal stå og si i døra at de er ulykkelige når barna drar... uff. Veldig skadelig. 

Anonymkode: 05231...b43

Det er det vel ingen som gjør? Men, de første gangene kan jo fort følelsene ta overhånd og man feller en tåre. Ikke alltid man greier holde igjen alle følelser  

Anonymkode: 7d7f6...dab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er det vel ingen som gjør? Men, de første gangene kan jo fort følelsene ta overhånd og man feller en tåre. Ikke alltid man greier holde igjen alle følelser  

Anonymkode: 7d7f6...dab

Nei, men vit også at det går utover barna 

Anonymkode: ca7a0...d49

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Det er det vel ingen som gjør? Men, de første gangene kan jo fort følelsene ta overhånd og man feller en tåre. Ikke alltid man greier holde igjen alle følelser  

Anonymkode: 7d7f6...dab

Det bør du faktisk klare for deres del. Du må bite det i deg og si at de vil få det flott, at de må kose seg, men også at du gleder deg til å se dem igjen og høre hva de forteller når den tid kommer. Tårene kan du felle når de har reist, så mange du vil, men ikke sånn at de ser det. Din sorg er en byrde de ikke skal måtte bære.

Anonymkode: 83d87...52b

[Anonym bruker]

Var akkurat en voksen jente på TV som snakket om dette, at det aller verste med å være skilsmissebarn var at hun alltid hadde dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet for mamma når hun var hos pappa, og omvendt. Noe av det hun husket aller best var bilturen fra den ene til den andre, og klumpen i magen av dårlig samvittighet for den hun reiste fra.

Jeg tenker at det går helt fin an å si at man kommer til å savne barna uten å gi de dårlig samvittighet. Bare så enkelt som å si at jeg kommer til å savne deg, men nå må du ha det superkoselig hos pappa, også skal jeg ha det koselig med mine ting, også sees vi om en uke.

Veldig fin formulering hos henne over her som sier til barna at det er forskjell på å savne, man kan savne på en god måte fordi man vet at den andre har det fint og man har det fint selv, også kan man savne på en trist og vond måte fordi man ikke har det bra. Når barna er hos pappa savner man på en god måte, fordi både barna og du har det bra mens de er borte.

Anonymkode: aba22...22d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Var akkurat en voksen jente på TV som snakket om dette, at det aller verste med å være skilsmissebarn var at hun alltid hadde dårlig samvittighet. Dårlig samvittighet for mamma når hun var hos pappa, og omvendt. Noe av det hun husket aller best var bilturen fra den ene til den andre, og klumpen i magen av dårlig samvittighet for den hun reiste fra.

Jeg tenker at det går helt fin an å si at man kommer til å savne barna uten å gi de dårlig samvittighet. Bare så enkelt som å si at jeg kommer til å savne deg, men nå må du ha det superkoselig hos pappa, også skal jeg ha det koselig med mine ting, også sees vi om en uke.

Veldig fin formulering hos henne over her som sier til barna at det er forskjell på å savne, man kan savne på en god måte fordi man vet at den andre har det fint og man har det fint selv, også kan man savne på en trist og vond måte fordi man ikke har det bra. Når barna er hos pappa savner man på en god måte, fordi både barna og du har det bra mens de er borte.

Anonymkode: aba22...22d

Men da er det jo en forutsetning at man vet barna har det bra hos pappa. Det gjør jeg jo ikke egentlig. 

Anonymkode: 7d7f6...dab

[Anonym bruker]

Forstår at det reageres på hvordan vi oppdrar barna våre i dag, pakker de inn i bomull. Såklart sier jeg at jeg savner barna. De savner meg. Se savner også pappaen sin. Snakker kun fint om pappaen, og at de kommer til å ha det SÅ fint, at det endelig er tid med pappa igjen. At jeg savner de men ikke er ensom selv om de er borte. Snakker om hva jeg gjør når de er hos far, og hva de gjør hos far. De forteller far hva vi har gjort osv. 

Helt naturlig. Og såklart savner jeg barna. Noe annet ville vært rart å si. Vi har et utrolig godt, nært og åpent forhold. 

Når de kommer hjem så sier jeg ååå, nå var det godt å se deg, evt at jeg er glad for å se de. De sier det samme. Og så forteller de om den fine helgen med pappa, og jeg forteller om min helg. Jeg har ikke fasiten for andre, men dette er riktig for oss. Jeg skåner ikke barna mine for normale ting vi alle opplever i livet. Vi takler det på en god måte som er riktig for oss. 

 

Anonymkode: 5a14b...6d1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Forstår at det reageres på hvordan vi oppdrar barna våre i dag, pakker de inn i bomull. Såklart sier jeg at jeg savner barna. De savner meg. Se savner også pappaen sin. Snakker kun fint om pappaen, og at de kommer til å ha det SÅ fint, at det endelig er tid med pappa igjen. At jeg savner de men ikke er ensom selv om de er borte. Snakker om hva jeg gjør når de er hos far, og hva de gjør hos far. De forteller far hva vi har gjort osv. 

Helt naturlig. Og såklart savner jeg barna. Noe annet ville vært rart å si. Vi har et utrolig godt, nært og åpent forhold. 

Når de kommer hjem så sier jeg ååå, nå var det godt å se deg, evt at jeg er glad for å se de. De sier det samme. Og så forteller de om den fine helgen med pappa, og jeg forteller om min helg. Jeg har ikke fasiten for andre, men dette er riktig for oss. Jeg skåner ikke barna mine for normale ting vi alle opplever i livet. Vi takler det på en god måte som er riktig for oss. 

 

Anonymkode: 5a14b...6d1

Men det HI beskriver her er jo ikke å si at man vil savne dem, men at hun ser for seg at hun vil gråte og gi uttrykk for at hun kommer til å savne dem kjempemye, og DET er ikke spesielt heldig uavhengig av om vi er i 2024 eller 1984. Jeg tror omtrent alle som svarer i tråden er enige i at det er greit å si at man vil savne dem, men at det må sies på rett måte, og uten å bryte sammen og gråte. Det siste vil bare gi barna kullsort samvittighet og få dem til å synes det er forferdelig å forlate mor. 

Anonymkode: 83d87...52b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Men det HI beskriver her er jo ikke å si at man vil savne dem, men at hun ser for seg at hun vil gråte og gi uttrykk for at hun kommer til å savne dem kjempemye, og DET er ikke spesielt heldig uavhengig av om vi er i 2024 eller 1984. Jeg tror omtrent alle som svarer i tråden er enige i at det er greit å si at man vil savne dem, men at det må sies på rett måte, og uten å bryte sammen og gråte. Det siste vil bare gi barna kullsort samvittighet og få dem til å synes det er forferdelig å forlate mor. 

Anonymkode: 83d87...52b

Jeg personlig ville jo syntes det var kjemperart om ikke foreldrene mine sa til meg at de ville savne meg mye i samme situasjon. Fake likegladhet og samtidig nærmest si at man gleder seg til tid alene er ikke løsningen mener jeg. Skulle de hatt dårlig samvittighet når de er på sommerleir også da om man sa man vil savne dem?

De første gangene tenker jeg det er mye følelser for alle, og det ville vært rart om de var kjempetriste når de skulle dra mens jeg stod og trippet fordi jeg skulle inn å kose meg med vin og Netflix liksom. Hvorfor skulle de ha dårlig samvittighet fordi jeg savnet dem? Skjønner ikke den jeg. 

Anonymkode: 7d7f6...dab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg personlig ville jo syntes det var kjemperart om ikke foreldrene mine sa til meg at de ville savne meg mye i samme situasjon. Fake likegladhet og samtidig nærmest si at man gleder seg til tid alene er ikke løsningen mener jeg. Skulle de hatt dårlig samvittighet når de er på sommerleir også da om man sa man vil savne dem?

De første gangene tenker jeg det er mye følelser for alle, og det ville vært rart om de var kjempetriste når de skulle dra mens jeg stod og trippet fordi jeg skulle inn å kose meg med vin og Netflix liksom. Hvorfor skulle de ha dårlig samvittighet fordi jeg savnet dem? Skjønner ikke den jeg. 

Anonymkode: 7d7f6...dab

Nå vrir du på det folk svarer. Ingen sier at man skal være fake-glad, men at man ikke bør gråte eller si at man vil savne dem forferdelig mye. Det er noe midt i mellom, og det er dette de fleste har prøvd å forklare deg. Altså si at du vil savne dem også, men ha fokus på at de vil få det fint hos pappaen sin, og at det blir veldig kjekt når de kommer hjem igjen også. Din jobb hvis de er kjempetriste, er å oppmuntre dem, anerkjenne følelsene deres og forklare at ting vil gå helt fint. At de vil savne deg er naturlig, og at du vil savne dem også, men ikke vise at du også er kjempetrist fordi du da forsterker deres følelser i stedet for å hjelpe dem med å håndtere dem. Jeg håper du klarer å ta til deg det folk forklarer deg her, og skjønner at det ikke må være sort-hvitt, og at du som voksen er ansvarlig for å gjøre avskjeden lettest mulig for dem.

Anonymkode: 83d87...52b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Men det HI beskriver her er jo ikke å si at man vil savne dem, men at hun ser for seg at hun vil gråte og gi uttrykk for at hun kommer til å savne dem kjempemye, og DET er ikke spesielt heldig uavhengig av om vi er i 2024 eller 1984. Jeg tror omtrent alle som svarer i tråden er enige i at det er greit å si at man vil savne dem, men at det må sies på rett måte, og uten å bryte sammen og gråte. Det siste vil bare gi barna kullsort samvittighet og få dem til å synes det er forferdelig å forlate mor. 

Anonymkode: 83d87...52b

Da tolket jeg feil evt leste for fort. Fullstendig enig i det du skriver. 

Anonymkode: 5a14b...6d1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Nå vrir du på det folk svarer. Ingen sier at man skal være fake-glad, men at man ikke bør gråte eller si at man vil savne dem forferdelig mye. Det er noe midt i mellom, og det er dette de fleste har prøvd å forklare deg. Altså si at du vil savne dem også, men ha fokus på at de vil få det fint hos pappaen sin, og at det blir veldig kjekt når de kommer hjem igjen også. Din jobb hvis de er kjempetriste, er å oppmuntre dem, anerkjenne følelsene deres og forklare at ting vil gå helt fint. At de vil savne deg er naturlig, og at du vil savne dem også, men ikke vise at du også er kjempetrist fordi du da forsterker deres følelser i stedet for å hjelpe dem med å håndtere dem. Jeg håper du klarer å ta til deg det folk forklarer deg her, og skjønner at det ikke må være sort-hvitt, og at du som voksen er ansvarlig for å gjøre avskjeden lettest mulig for dem.

Anonymkode: 83d87...52b

Ja, det er jo det midt imellom jeg sikter meg inn på. Noen sier man ikke skal si man savner overhodet😳Men jeg vet jo ikke om jeg greier holde tilbake tårene om de strigriner de første gangene.

Jeg jobbet knallhardt for å ikke vise at jeg var trist når vi fortalte dem at vi skulle gå fra hverandre selv om hjertet mitt revnet. Greide å ikke gråte eller virke veldig trist. Mens pappaen som ikke har vist en halv følelse overhodet gjennom hele bruddprosessen strigrein foran ungene. Med det resultat at jeg ble den iskalde slemme som virket likegyldig til det hele. Og de tok helt og holdent hans side og prøvde å trøste ham, mens de skulte på meg. 

Det samme kommer garantert til å skje ved henting og levering. Nå har han jo også gått og snufset og klaget til ungene om at jeg har hivd ham ut, så de tror jo sikkert ikke jeg vil ha dem heller. Er jeg da iskald og ikke savner dem i tillegg tror de nok pappa har rett i hvor fæl jeg er. Han kommer garantert til å skvise ut noen tårer for å få sympati hos dem. (Samtidig som han forhandler ned tiden han MÅ ha dem med meg for å få ned bidraget han må betale så mye som mulig).

Anonymkode: 7d7f6...dab