Han vil ha mye oppmerksomhet, jeg klarer meg med "lite"

[Anonym bruker]

Hva som er mye og lite blir jo individuelt men jeg gir et eksempel her på dette.
Vi har datet i ca 10 måneder og er veldig "opposites attract" på mange måter men det fungerer veldig bra, bortsett fra i den daglige kontakten. Jeg kan legge til at han har ADHD og jeg er på autismespekteret - vi har rett og slett forskjellige måter å være på og forskjellige behov - og vi klarer ikke å bestemme hva som er en middelvei.

 
7:00 : Han ringer mens han sitter i bilen på vei til jobb, vekker meg og vi snakker til 7:30.

8:15 : jeg skriver at jeg er kommet på jobb

9:20 : han ringer meg i pausen min for å høre om jeg skal legge til noe på handlelisten.  Jeg er litt kort og stressa for jeg har et møte kl 9:30

11 : han skriver - hvordan går det ? (etter møtet)

11:20 : jeg skriver "hei, nettopp kjøpt meg en kaffe og setter meg ned for å jobbe litt.
11:30 han skriver " Det jeg ser er at det har gått to timer uten at jeg har hørt fra deg , og så jeg får jeg bare denne meldingen om at du drikker en kaffe og ingen spørsmål om hvordan jeg har det...."
11: 42 : jeg svarer : ...jeg vet ikke hva du vil jeg skal svare på det...
11:43 : han svarer : ingenting....jeg bare sier hva jeg føler/tenker
11:44 : ok ❤️ 
 

Så ringte han fem minutter etterpå og vi hadde en lang diskusjon om at hvor dårlig jeg kommuniserer og at jeg aldri spør han om hvordan han har det, jeg svarer ikke direkte på spørsmålet hans om hvordan det går - mens jeg på min side mente at jeg hadde jo sent en hyggeligere melding om hva jeg gjorde og mente det var nok (han vil alltid ha myyyyye mer, jeg er nok litt mer kort og presis)

Jeg har siden vi traff hverandre lagt stort sett alle hobbiene mine på hylla da han tar mye tid. Jeg gjør dette med glede men siden jeg etterutdanner meg i tillegg så har det blitt veldig liten tid til meg i det siste. Mens han har mer tid på hånden og føler at fordi jeg prioriterer noen ganger andre ting, så skyver jeg han vekk. Jeg har forklart tusen ganger at jeg trenger både litt tid til å hente meg inn, jeg trenger tid til utdannelsen min, til jobben min og innimellom venner og slikt. Resten av tiden får vi til hverandre. Vi sees omtrent hver dag, med max en dag mellom at vi sees. 

Tanker om dette ?

Anonymkode: 53208...2be

[LillaGorilla♥♥]

Jeg hadde blitt kvalt av maset hans.

[MissSaigon]

Mine tanker er at jeg hadde følt meg overvåket og kvalt. Man må kunne ha et så trygt og solid forhold at man slipper å forsikre seg om at man tenker på hverandre, at man er glad i hverandre og at man ønsker at den andre har det bra uten å vær i kontakt gjennom absolutt hele dagen!

Min grense hadde gått ved maks en melding eller samtale pr arbeidsdag om det ikke oppsto noe akutt. Du trenger da vel for søren ikke å spør han hvordan han har det når du har snakket med han en halvtime om morgenen??

[Anonym bruker]

HI

Ja, det er sånn jeg føler det også. Jeg føler at jeg sakte men sikkert kveles og føler også at jeg aldri gjør nok. Han på sin side føler at han aldri får nok og sliter med de dagene vi ikke treffes.

Jeg føler at vi sliter hverandre ut i lengden...

Hver eneste kveld så prøver jeg å legge meg kl 22:15 slik at vi kan skrive før vi legger oss (på hvert vårt sted). Kommer jeg senere så venter han til jeg kommer men jeg må helst ha en grunn til at jeg blir "senere". Jeg vil at han skal legge seg å sove, men han venter. 

Det har vært så utrolig mange av disse små episodene hvor han blir oppgitt over hvor lite kontakt jeg vil ha, det føles som om han klamrer seg fast i meg desperat for å ikke miste meg - men mister meg litt etter litt pga sin egen oppførsel....

Anonymkode: 53208...2be

[frk Nilsen]

Jesus! Det der var heftig, jeg blir kvalt bare av å lese det.

Bare det med en halvtimes prat før jeg hadde kommet meg i dusjen og fått morrakaffen hadde vært takk og farvel fra meg. 

[sug lut]

Løp! Fort og langt.

[Anonym bruker]

Jøjemeg, sånn hadde jeg aldri orket ha det.

Anonymkode: 68a4e...218

[Anonym bruker]

HI

Det skal sies at ikke alt virker like skremmende på meg, at han ringer om morgenen er en vekkerklokke som gjør at jeg vekkes på en hyggelig måte. 
Kveldspraten er også det, men ikke alltid det passer like bra.
 

Dette kan jeg leve med, men jeg får ofte små kommentarer på at jeg ikke bryr meg like mye om han som han om meg, og han stiller opp utrolig mye for meg på mange måter, hjelper til med reparasjon av diverse ting, flytting og henting, han har vært og kjøpte juletre til meg, tok meg med på en langhelg i sommer. Han har mye energi, og den er relatert til ADHD'n hans, men så skal denne justeres etter meg og det er da det blir vanskelig.  
 

Anonymkode: 53208...2be

[MissSaigon]

Hvis dette forholdet skal ha noen sjans til å overleve tror jeg at du må sette deg ned og legge noen føringer. Det er ikke vanlig, normalt eller sunt med så mye kontakt gjennom dagen. Avklar forventningene og vær klar på at du sliter deg ut ved å prøve å tilfredsstille hans utømmelige behov for oppmerksomhet. 

Så lenge du liker praten på morgenen så beholder dere den. Maks èn melding i løpet av arbeidsdagen, og ingen krav om at dere snakkes før leggetid. Kos når det klaffer, men livet skjer og man kan faktisk ikke forvente at et voksent menneske skal ha fast leggetid fordi det skal koseprates. 

Hva slags jobber har dere som bruke såpass mye tid på private meldinger og samtaler?

[Anonym bruker]

Han er sykelig needy.

Anonymkode: 6abd4...ca9

[Anonym bruker]

Viktigste først: du må ikke finne på å akseptere premisset «at dere har ulike behov» Han er langt utover det normale needy. Det kan godt hende du er i den lave enden av skalaen, men på meg høres du relativt normal ut. Derfor kan ikke han kreve at du leverer på hans nivå. Jeg hadde løpt for lenge siden hvis jeg var deg, men jeg antar han har gode sider også. 

Hvis han skjønner at han er den unormale og aksepterer at du setter grenser, er det KANSKJE verdt å holde på med. Men du blir utslitt hvis du skal holde på sånn. Det er ikke sunt for deg, og dessuten skaper du et monster av en mann. Han kan kanskje bli bedre hvis han læres opp i normal oppførsel selv om det ikke ligger naturlig for ham. Han blir aldri bedre hvis han får aksept for det han holder på med. 

Anonymkode: 2598c...393

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (1 time siden):

Hvis dette forholdet skal ha noen sjans til å overleve tror jeg at du må sette deg ned og legge noen føringer. Det er ikke vanlig, normalt eller sunt med så mye kontakt gjennom dagen. Avklar forventningene og vær klar på at du sliter deg ut ved å prøve å tilfredsstille hans utømmelige behov for oppmerksomhet. 

Så lenge du liker praten på morgenen så beholder dere den. Maks èn melding i løpet av arbeidsdagen, og ingen krav om at dere snakkes før leggetid. Kos når det klaffer, men livet skjer og man kan faktisk ikke forvente at et voksent menneske skal ha fast leggetid fordi det skal koseprates. 

Hva slags jobber har dere som bruke såpass mye tid på private meldinger og samtaler?

DETTE!

FORVENTNINGSAVKLARING. 

Bedre ha det nå enn at du er kvalt om en måned. Si hva DU trenger. Alt med utgangspunkt i dine behov. Så sier han hva han trenger, og så ser dere om dere kan finne noe dere begge kan leve med.

Du må forklare ham at din kjærlighet til ham ikke avhenger av konstant bekreftelse (ikke bruk de ordene da 🙂

Lykke til!

La oss vite hvordan det går!

Anonymkode: deb77...660

[*Miss Marple*]

Jeg reagerer på at du må forklare deg når du ‘kommer for sent’ eller ikke svarer raskt nok. Det kan godt være at han er needy, men jeg får følelsen av at han ønsker å kontrollere deg. Hvordan reagerer han når du gjør noe på kveldstid som ikke inkluderer han?

Varsellampene blinker kraftig her, du beskriver ikke et sunt forhold. 

[Anonym bruker]

Stort rødt flagg. Han er kontrollerende. Når du begynner å gjøre ting som du egentlig ikke vil, fordi det blir dårlig stemning når du ikke gjør det, da er det fare på ferde. Vil du ha det slik i lengden? Om 5 år, om 10 år? 

Anonymkode: 86cf4...4a1

[Anonym bruker]

HI

Takk for alle svar. Jeg har vel skjønt selv at det har vært noen røde flagg. I dag tok jeg det opp og forklarte hvordan jeg følte på ting. Han lyttet og tok det til seg. Det er ikke lett å være presis i det jeg ikke orker, for alt "blandes" litt sammen. 
Det skremmer meg litt at han lytter, tenker, sier han forstår - og så sier at jeg også gjør ting som han synes er vanskelig. Jeg har endel år på baken til at jeg faller for den, godt mulig at jeg har ting som er vanskelig for han å håndtere, men da må ha si fra om det, helst ikke som forklaring på hvorfor han er slik han er.

Et annet litt skummelt eksempel, er at hver gang jeg var ute med en venninne, så måtte jeg sende bilder av mat og meldinger om hva vi gjorde, helst sånn en gang i timen, fordi han interesserte seg for hva jeg gjorde. En gang glemte jeg å sende noe på 2 timer, og da fikk jeg masse meldinger om at han var bekymret over at det hadde skjedd noe, følte seg glemt selv om jeg visste at han satt og ventet på å høre fra meg....
 

Det verste er at jeg ikke klarer å føle at det er vondt ment eller kontrollerende. Han blir aldri sint, mer lei seg. Han er noe passiv-agressiv i det han sier, men alle har vi våre ting. Han er sjenerøs uten like, og har alltid lyst til å finne på ting med meg - vi har vært på motorsykkeltur, stått på ski, går på kino, spiser sammen osv. Han handler for meg, reparerer ting, kjøpte juletre til meg - altså, han er hjelpsom uten like.

Men hans behov for å ha meg tilgjengelig nesten 24/24 føles mer enn kvelende, det føles som om han tror at dersom vi ikke har kontakt, så finnes jeg ikke lenger. 
Nå er det snart juleferie og jeg skal hjem til foreldrene mine. Det føles både feil og vanskelig å gi beskjed om at jeg vil ha mye mindre kontakt sånn at jeg kan skrive og ringe til han når det passer meg - og vice versa. Og at vi som voksne mennesker klarer å være borte fra hverandre i 10 dager uten å snakkes fire ganger om dagen. 

Jeg føler at følelsene mine har fått en stor knekk og jeg vet ikke om jeg klarer å komme tilbake. Jeg er så sliten og har lyst til å ha fokus på å ha det bra mer enn mest mulig kontakt. Så får kontakten heller være litt sporadisk, litt meldinger, noen bilder osv ila dagen. 

Anonymkode: 53208...2be

[sug lut]

Han er rablende kontrollfreak og du må komme deg unna. Dette er ikke noe å jobbe med.

Forøvrig dreper altfor mange menn kvinner de ikke kan kontrollere.

Endret 12. desember 2024 av sug lut

[Anonym bruker]

Seriøst?

At du må rapportere til han når du er ute med venninner er det største røde flagget av de alle altså. Det er ikke normalt! Det er lagt fra sunt, det er farlig å legge ut på den veien der.

Han blir ikke mindre kontrollerende jo lenger dere er sammen, han kommer til å bli verre og verre.

Kontakt en til to ganger om dagen er mer normalt for et nyforelsket par, og overhodet ikke når man er ute med venner. Det å kunne si at nå stikker jeg og møter Lise, jeg sender deg en nattamelding når jeg kommer hjem også snakkes vi i morgen, er det normale her. 

Anonymkode: 68a4e...218

[LillaGorilla♥♥]

Det du beskriver er sykelig. Og potensielt farlig. Og iallefall ikke sunt for deg å leve i.

Ta det fra en som har erfaring med dette, det er ikke bra, og slett ikke greit.