Barn som ikke hører etter pg gjør som de vil

[Anonym bruker]

Hvordan gjør dere det? 
har en ivrig jente på snart 6 år. Når vi drar på fritidsgård så har vi en spesifikk aktivitedsgård vi elsker å dra til som man kan klappe på dyra og inkludert mat/brus/bakevarer med i prisen. Barnet mitt elsker denne plassen! Utrolig mye kjekt å holde på med, store rushebaner, hoppeslott og slikt. Barnet skal så klart få lovt å leke også men vi vil jo helst der vi kan se hvor hun er. Av og til er vi heldige og det knapt er folk mens i høytider som sommer så kan det være masse folk! 

Men der jeg blir irritert på er når hun ikke tar i mot beskjed at nå skal vi spise eller gå inn å hilse litt på dyra så om jeg ikke holder henne i hånden så springer hun av gårde inn til rushebanen og skal bestemme selv «en sistegang!» uansett om hun har fått klar beskjed og tatt den samme tingen 50+ ganger.  Hun har rett og slett ikke tålmodighet og vil gjøre alt på en gang og hit og dit og ofte ikke en vær så snill, men nå skal vi dit!. Der vi må be henne om å roe seg og at ting ikke forsvinner. Min sambo (ikke far til barnet)  tenker også at hun ikke har tålmodighet, for hun liker å styre selv. Jeg har sagt at vis hun ikke hører etter så må vi dra hjem. 

Anonymkode: 578d9...e22

[Anonym bruker]

Pissprat. Hun er ikke utålmodig. Hun er bortskjemt og uspiselig. Hun vet at hun kan sutre og mase seg til alt, at nei ikke gjelder og at hun alltid får en gang til. 

Anonymkode: 2c23d...81a

[Anonym bruker]

Høres ut som hun har erfart at dine beskjeder "50 ganger" ikke er så viktig, og din trussel om å reise hjem ikke er reel?

Barn er veldig følelsesstyrt, noen mer enn andre, og alle barn vil bestemme selv, det er en helt naturlig del av utviklingen til å bli et selvstendig menneske og starter allerede i 2-3 års alderen.

Så er det opp til oss som oppdrar dem da, å lære dem at voksne bestemmer, men at de kan få være med å bestemme noe.

De kan ikke få bestemme om de skal pusse tenner, men de kan få bestemme hvilken farge de skal ha på buksa. Også får de bestemme mer og mer jo eldre de blir, men vi voksne bestemmer hva de kan få være med å avgjøre.

Denne prosessen er lett med noen barn, og vanskelig med andre. For barn har forskjellig mengde motstand, forskjellig personlighet osv.

Så kommer dette med iver, glede, rastløshet osv inn, og vi foreldre må tilpasse vår oppdragelse etter personligheten til barnet. Man kan ikke alltid sammenligne med hva andre gjør, for barna er forskjellig.

Du må finne riktig balanse til ditt barn, men mas, tomme trusler og kjeft er ikke veien å gå, det erfarer du jo hver gang hun blir litt ivrig.

Anonymkode: cf503...164

[Anonym bruker]

Hvordan er det ellers når dere skal sette grenser?  Går det stort sett greit eller er det ofte vanskelig å få henne til å høre etter? Eller trenger hun at ting er på hennes måte i andre ting også? 
 

 

 

Anonymkode: 85400...586

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Hvordan er det ellers når dere skal sette grenser?  Går det stort sett greit eller er det ofte vanskelig å få henne til å høre etter? Eller trenger hun at ting er på hennes måte i andre ting også? 
 

 

 

Anonymkode: 85400...586

Det går som regel inn i eine øret og ut fra den andre noen ganger.  Har en i familien som mener at det kan være adhd? Da hennes jente også slet mye med slik og fikk utbrudd og begynte å grine

Anonymkode: 578d9...e22

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Det går som regel inn i eine øret og ut fra den andre noen ganger.  Har en i familien som mener at det kan være adhd? Da hennes jente også slet mye med slik og fikk utbrudd og begynte å grine

Anonymkode: 578d9...e22

Jeg pleier ikke å kaste rundt meg med mistanker om diagnoser. Og jeg sier KKE at det må være det. Dere vet også selv best hvordan hverdagen er; om det fungerer med «ordinær» oppdragelse, om dere er konsekvente osv, men noe i det du skrev traff veldig. Jeg har jente med autisme og adhd (adhd kom først fordi den var lettest synlig i ung alder). Når jeg ser tilbake er akkurat det du skriver det som kanskje var mest synlig i den alderen uten at vi visste om diagnoser. Uansett hva vi prøvde av oppdragelse, være konsekvente, konsekvenser, belønning osv, virket ikke. Mye måtte være på hennes premisser. Og noe av det jeg tenker mye på er at jeg hadde gjort ting annerledes og ikke pushet på ting jeg gjorde dersom jeg hadde visst det jeg vet nå. For det hjelper ikke med krav om det handler om at man ikke kan i stedet for at man ikke vil. Og det gjør definitivt ikke at de får det bedre. Spesielt når de blir større. 
 

Det trenger ikke å være dette for dere, men ser noen i familien har vært inne på tanken. Det var bare noe som gjorde at jeg følte jeg måtte svare deg. Så håper jeg ikke at jeg har gjort deg bekymret av den grunn. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle svare, men sånn ble det. 🥰
 

 

Anonymkode: 85400...586

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (41 minutter siden):

Det går som regel inn i eine øret og ut fra den andre noen ganger.  Har en i familien som mener at det kan være adhd? Da hennes jente også slet mye med slik og fikk utbrudd og begynte å grine

Anonymkode: 578d9...e22

Ja, DET er nok mer sannsynlig enn dårlig oppdragelse. Jippi.

Anonymkode: 2c23d...81a

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvordan gjør dere det? 
har en ivrig jente på snart 6 år. Når vi drar på fritidsgård så har vi en spesifikk aktivitedsgård vi elsker å dra til som man kan klappe på dyra og inkludert mat/brus/bakevarer med i prisen. Barnet mitt elsker denne plassen! Utrolig mye kjekt å holde på med, store rushebaner, hoppeslott og slikt. Barnet skal så klart få lovt å leke også men vi vil jo helst der vi kan se hvor hun er. Av og til er vi heldige og det knapt er folk mens i høytider som sommer så kan det være masse folk! 

Men der jeg blir irritert på er når hun ikke tar i mot beskjed at nå skal vi spise eller gå inn å hilse litt på dyra så om jeg ikke holder henne i hånden så springer hun av gårde inn til rushebanen og skal bestemme selv «en sistegang!» uansett om hun har fått klar beskjed og tatt den samme tingen 50+ ganger.  Hun har rett og slett ikke tålmodighet og vil gjøre alt på en gang og hit og dit og ofte ikke en vær så snill, men nå skal vi dit!. Der vi må be henne om å roe seg og at ting ikke forsvinner. Min sambo (ikke far til barnet)  tenker også at hun ikke har tålmodighet, for hun liker å styre selv. Jeg har sagt at vis hun ikke hører etter så må vi dra hjem. 

Anonymkode: 578d9...e22

Hun høres ut som en helt normal seksåring som erfarer at det går greit å ikke høre etter. 

Når du har sagt at dere går hjem hvis hun ikke hører etter, hva gjør dere da? Går dere hjem eller er det bare en tom trussel som hun vet ikke kommer til å bli iverksatt?

Og ikke tenk diagnose på lenge enda, det er en uting at normal oppførsel blir sykeliggjort fordi foreldre ikke orker å ta tak. 

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (3 minutter siden):

Hun høres ut som en helt normal seksåring som erfarer at det går greit å ikke høre etter. 

Når du har sagt at dere går hjem hvis hun ikke hører etter, hva gjør dere da? Går dere hjem eller er det bare en tom trussel som hun vet ikke kommer til å bli iverksatt?

Og ikke tenk diagnose på lenge enda, det er en uting at normal oppførsel blir sykeliggjort fordi foreldre ikke orker å ta tak. 

Vi har gjort 2 ganger før da oppførselen ble veldig dårlig. Da ble det mer grining men til slutt skjønte hun at det gikk over henne selv. 

Anonymkode: 578d9...e22

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Vi har gjort 2 ganger før da oppførselen ble veldig dårlig. Da ble det mer grining men til slutt skjønte hun at det gikk over henne selv. 

Anonymkode: 578d9...e22

Det er nok det mest effektive. En advarsel og så drar dere hjem hvis hun ikke hører etter. Forklar henne dette hver gang dere skal gjøre noe hun syns er kjekt.

Hun må få hjelp til å kontrollere seg, det er vanskelig å høre etter når det er kjekke ting som frister mer. 

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (49 minutter siden):

Det er nok det mest effektive. En advarsel og så drar dere hjem hvis hun ikke hører etter. Forklar henne dette hver gang dere skal gjøre noe hun syns er kjekt.

Hun må få hjelp til å kontrollere seg, det er vanskelig å høre etter når det er kjekke ting som frister mer. 

Jepp🥲 trampoliner, store rushebaner, hoppeslott you name it, så det er ikke rart. Men de går ikke bort så vi sier fra at nå har hun hoppet eller det kanskje vi skal inn å hilse på dyr? Vi prøver å øve med litt tålmodighet, for det har hun ikke og sliter litt med å kontrollere seg. For hun vil og må! og vil her og der! Heldt med engang! Så vi må være de kjipe og strenge.

 

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg pleier ikke å kaste rundt meg med mistanker om diagnoser. Og jeg sier KKE at det må være det. Dere vet også selv best hvordan hverdagen er; om det fungerer med «ordinær» oppdragelse, om dere er konsekvente osv, men noe i det du skrev traff veldig. Jeg har jente med autisme og adhd (adhd kom først fordi den var lettest synlig i ung alder). Når jeg ser tilbake er akkurat det du skriver det som kanskje var mest synlig i den alderen uten at vi visste om diagnoser. Uansett hva vi prøvde av oppdragelse, være konsekvente, konsekvenser, belønning osv, virket ikke. Mye måtte være på hennes premisser. Og noe av det jeg tenker mye på er at jeg hadde gjort ting annerledes og ikke pushet på ting jeg gjorde dersom jeg hadde visst det jeg vet nå. For det hjelper ikke med krav om det handler om at man ikke kan i stedet for at man ikke vil. Og det gjør definitivt ikke at de får det bedre. Spesielt når de blir større. 
 

Det trenger ikke å være dette for dere, men ser noen i familien har vært inne på tanken. Det var bare noe som gjorde at jeg følte jeg måtte svare deg. Så håper jeg ikke at jeg har gjort deg bekymret av den grunn. Jeg var veldig usikker på om jeg skulle svare, men sånn ble det. 🥰
 

 

Anonymkode: 85400...586

går fint  

Anonymkode: 578d9...e22

[Anonym bruker]

Det er rimelig festlig å se hvor mange selvutnevnte eksperter det er her på barneoppdragelse.

Min erfaring som trebarnsmor er at BARN ET HELT FORSKJELLIGE. Jeg har et som ditt: hun hører pokker meg aldri etter. Helt enormt behov for å gjøre sine egne erfaringer og vurderinger. Mine to andre er den sorten som stort sett hører etter.

Konklusjon: det er ikke deg, det er barnets natur. 

Anonymkode: 65184...d69

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Pissprat. Hun er ikke utålmodig. Hun er bortskjemt og uspiselig. Hun vet at hun kan sutre og mase seg til alt, at nei ikke gjelder og at hun alltid får en gang til. 

Anonymkode: 2c23d...81a

Oiii, her skal hi knebles. For en uspiselig kommentar 

Anonymkode: b596d...715

[Anonym bruker]

Jeg jobber i barnehage og har utdannelse og faglig kompetanse til å uttale meg. Det du beskriver er normalt. Men jeg har for lite informasjon om barnet generelt sett til å gi råd. Barn kan bli veldig oppgiret på slike plasser. Anbefaler deg å snakke med lærer om de samme utfordringene du kjenner på, og høre hvordan de opplever henne. Ppt kan observere barnet på skolen og ta en vurdering sammen med dere om evt henvisnnng til utredning av adhd hvis dere mistenker det. 

Anonymkode: b596d...715

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er rimelig festlig å se hvor mange selvutnevnte eksperter det er her på barneoppdragelse.

Min erfaring som trebarnsmor er at BARN ET HELT FORSKJELLIGE. Jeg har et som ditt: hun hører pokker meg aldri etter. Helt enormt behov for å gjøre sine egne erfaringer og vurderinger. Mine to andre er den sorten som stort sett hører etter.

Konklusjon: det er ikke deg, det er barnets natur. 

Anonymkode: 65184...d69

Barn er selvsagt forskjellige. Det betyr ikke at man skal gi opp å oppdra dem. Man MÅ lære å ta mot beskjed, man MÅ lære å vente, man MÅ lære at man ikke kan få alle sine ønsker og behov oppfylt umiddelbart og ikke minst MÅ man lære at det er de voksne som bestemmer til syvende og sist. 

Det som ikke er festlig, men faktisk ganske idiotisk, er slike kommentarer som du kommer med i første avsnitt. Det er mange som svarer hi konstruktivt og så kommer du med tåpelige påstander om at man anser seg selv som ekspert. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det er rimelig festlig å se hvor mange selvutnevnte eksperter det er her på barneoppdragelse.

Min erfaring som trebarnsmor er at BARN ET HELT FORSKJELLIGE. Jeg har et som ditt: hun hører pokker meg aldri etter. Helt enormt behov for å gjøre sine egne erfaringer og vurderinger. Mine to andre er den sorten som stort sett hører etter.

Konklusjon: det er ikke deg, det er barnets natur. 

Anonymkode: 65184...d69

Når barn er forskjellige, slik som dine barn, er det du som må endre oppdragermetoden, hvis du ønsker at barnet skal høre etter.

Anonymkode: b1a81...a87

[Anonym bruker]

Ungen mangler oppdragelse! Kort og greit. Du har feilet i oppdragelsen. Ta nå for guds skyld tak og gjør et forsøk på å hanke deg inn før hun er tenåring. Sett grenser! Vær STRENG! Å selvfølgelig ikke tur til gården før hun har bevist at hun kan oppføre seg. Hun er ikke "utålmodig", hun er en reinspikka drittunge skapt av udugelige foreldre! Noen ganger er harde beskjeder slik som dette svaret mitt, akkurat det man trenger for å våkne!

Anonymkode: 46552...448

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Ungen mangler oppdragelse! Kort og greit. Du har feilet i oppdragelsen. Ta nå for guds skyld tak og gjør et forsøk på å hanke deg inn før hun er tenåring. Sett grenser! Vær STRENG! Å selvfølgelig ikke tur til gården før hun har bevist at hun kan oppføre seg. Hun er ikke "utålmodig", hun er en reinspikka drittunge skapt av udugelige foreldre! Noen ganger er harde beskjeder slik som dette svaret mitt, akkurat det man trenger for å våkne!

Anonymkode: 46552...448

Hvor gikk det galt for deg, da? Å snakke slik til andre hører ikke hjemme noe sted, og noen har feilet grundig i din oppdragelse!

Barnet er 6 år, det er ikke for sent for noe som helst. Men du som kaller et barn du ikke vet noe mer om enn du har lest i et par linjer for drittunge, deg er det nok ikke håp for. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ungen mangler oppdragelse! Kort og greit. Du har feilet i oppdragelsen. Ta nå for guds skyld tak og gjør et forsøk på å hanke deg inn før hun er tenåring. Sett grenser! Vær STRENG! Å selvfølgelig ikke tur til gården før hun har bevist at hun kan oppføre seg. Hun er ikke "utålmodig", hun er en reinspikka drittunge skapt av udugelige foreldre! Noen ganger er harde beskjeder slik som dette svaret mitt, akkurat det man trenger for å våkne!

Anonymkode: 46552...448

Glad jeg ikke har en person som deg i livet som svarer så stygt mot andre. Sikkert ikke årets foreldrer du heller

Anonymkode: 578d9...e22

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ungen mangler oppdragelse! Kort og greit. Du har feilet i oppdragelsen. Ta nå for guds skyld tak og gjør et forsøk på å hanke deg inn før hun er tenåring. Sett grenser! Vær STRENG! Å selvfølgelig ikke tur til gården før hun har bevist at hun kan oppføre seg. Hun er ikke "utålmodig", hun er en reinspikka drittunge skapt av udugelige foreldre! Noen ganger er harde beskjeder slik som dette svaret mitt, akkurat det man trenger for å våkne!

Anonymkode: 46552...448

Hadde du jobbet i min barnehage og møtt en forelder på denne måten hadde du fått sparken på dagen! Du høres ut som en bitter person som ikke har barn selv, og hva med din oppdragelse? Hvorfor ble du sånn? 

Anonymkode: b596d...715