Folk er så sykt sterke

[Anonym bruker]

Så imponert over folk som har opplevd mye vondt og likevel kommer seg videre og er så sterke. Kjenner flere fra Ukraina og tenker på alt de måtte reise fra. Folk som opplever tap og ulykker og uhelse. Så mange som har opplevd så mye. Min venninne mistet ungdommen sin brått og uventet. Likevel går de på jobb, reiser, er sosial og baker til jul. De har tøffe dager og sliter, men likevel så sterk i hodet til å stå på beina. Jeg føler meg svak på mange måter, håndtert mye jeg også, men har et annet tankesett og er ikke den fighteren som mange er. Skulle ønske jeg klarte å være sterkere i meg selv. Hva gjør dere som har opplevd vonde ting for å bli sterkere? 

Anonymkode: 6e681...37e

[Anonym bruker]

Livet går videre. Det er bedre å leve livet enn å bare eksistere. Etter å ha stått med ett bein i grava et par ganger, så blir man såpass takknemlig for å være i live, at man ser stor verdi i å rett og slett leve. Det er i alle fall min erfaring. 

Så enkelt, men samtidig så ufattelig vanskelig.

Anonymkode: efd2c...df5

[Anonym bruker]

Man har jo gjerne ikke noe valg. Nytter jo ikke å synke ned i sofaen og synes synd på seg selv. Livet går videre og man må henge på. Brutalt som det enn kan høres ut. 

Av og til må man bare bestemme seg for at dette skal jeg klare. Skru av tankekjøret litt, være litt bevist på å koble av de tunge tankene og finne på noe som gir deg noe. Hva det er er jo veldig personlig, kan være hva som helst. Noen går på fjellet, andre ser en film eller syr en kjole. 

 

 

Anonymkode: 65cf9...69d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Man har jo gjerne ikke noe valg. Nytter jo ikke å synke ned i sofaen og synes synd på seg selv. Livet går videre og man må henge på. Brutalt som det enn kan høres ut. 

Av og til må man bare bestemme seg for at dette skal jeg klare. Skru av tankekjøret litt, være litt bevist på å koble av de tunge tankene og finne på noe som gir deg noe. Hva det er er jo veldig personlig, kan være hva som helst. Noen går på fjellet, andre ser en film eller syr en kjole. 

 

 

Anonymkode: 65cf9...69d

Det er sant som du skriver, men det er vanskelig på den måten at man blir redd for ting man ikke var redd for før. Etter venninnen min mistet barnet sitt, har jeg fått dette tett inn på meg. Som gjør at jeg er ekstremt redd det samme skal skje med mine barn. Jeg jobber med meg selv, men tanken på at det kan skje har jeg ikke tenkt så mye på før det skjedde med venninnen min. Jeg sliter med angst fra før, og katastrofe tenker så det holder. Livet må leves og man kan ikke bare leve i frykt om at tenk hvis osv. det er så mange sterke folk som reiser seg og går på 

Anonymkode: 6e681...37e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Det er sant som du skriver, men det er vanskelig på den måten at man blir redd for ting man ikke var redd for før. Etter venninnen min mistet barnet sitt, har jeg fått dette tett inn på meg. Som gjør at jeg er ekstremt redd det samme skal skje med mine barn. Jeg jobber med meg selv, men tanken på at det kan skje har jeg ikke tenkt så mye på før det skjedde med venninnen min. Jeg sliter med angst fra før, og katastrofe tenker så det holder. Livet må leves og man kan ikke bare leve i frykt om at tenk hvis osv. det er så mange sterke folk som reiser seg og går på 

Anonymkode: 6e681...37e

Jeg mistet barnet mitt selv. Hsr vært alvorlig syk, på grensen til å dø, etter at jeg fikk mine andre barn.  Har slitt med ettervirkninger både fysisk og psykisk.  

Men likevel må jeg hver eneste dag velge å stå opp og aktivt tenkte at dette kommer til å gå bra.  Jeg må gjøre ting som gjør meg godt og gir meg energi.  Jeg må ta vare både på meg selv og familien min, slik at de barna jeg IKKE mistet får det beste livet mulig. Og det vil de ikke få dersom de har en mor som sitter på sofaen og tenker det verste 😉 

 

Sier ikke det er lett. Har vært mange tunge dager, men for vær dag man velger å ikke tenke det verste, blir det lettere. 

Anonymkode: 65cf9...69d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

Jeg mistet barnet mitt selv. Hsr vært alvorlig syk, på grensen til å dø, etter at jeg fikk mine andre barn.  Har slitt med ettervirkninger både fysisk og psykisk.  

Men likevel må jeg hver eneste dag velge å stå opp og aktivt tenkte at dette kommer til å gå bra.  Jeg må gjøre ting som gjør meg godt og gir meg energi.  Jeg må ta vare både på meg selv og familien min, slik at de barna jeg IKKE mistet får det beste livet mulig. Og det vil de ikke få dersom de har en mor som sitter på sofaen og tenker det verste 😉 

 

Sier ikke det er lett. Har vært mange tunge dager, men for vær dag man velger å ikke tenke det verste, blir det lettere. 

Anonymkode: 65cf9...69d

Kan jeg spørre hvor gammelt barnet som døde var? 

Anonymkode: 6e681...37e