Klein gavesituasjon

[Anonym bruker]

 Jeg jobber på en arbeidsplass med omtrent 180 ansatte, og deler arbeidsrom med syv andre. Noen av dem samarbeider jeg tett med og har blitt venner med på fritiden også, og et par har jeg en del samarbeid med, men ikke mer. Siste har jeg ikke noe samarbeid med, og heller ingen naturlig relasjon til. Han er hyggelig og sånt, men ikke en det er naturlig for meg å bli veldig fortrolig med.

Likevel er det slik at jeg er det jeg selv trodde var helt normalt høflig og hyggelig, og spør ham innimellom om hvordan det går ol. Han er opprinnelig flyktning og har hele familien sin, bortsett fra kone og barn, igjen i hjemlandet. Der er det krig, og han er naturlig nok svært bekymret for dem, spesielt faren som ligger på det siste og som han ikke får besøkt. Jeg lytter, viser medfølelse og spør da gjerne en annen dag om hvordan det går nå osv. Det kan fort gå dager der vi ikke er på kontoret samtidig, eller at det er mange der slik at en samtale vil forstyrre de andre. 

Så til poenget. Jeg hadde bursdag for et par uker siden, og han ga meg en gave. Inni lå en parfyme. Siden jeg ytterst sjeldent bruker slikt, men vet at det vanligvis i hvert fall koster noen hundrelapper, takket jeg og la til et "men det er da altfor mye!", og fikk som svar at han ønsket å gi meg noe fordi jeg var den eneste på arbeidsplassen(!) som faktisk snakket med ham, sånn utover å hilse om morgenen og det som trengs for å utføre arbeidet vårt. Jeg på min side har ikke opplevd at jeg snakker mer med ham enn jeg ville gjort med hvilken som helst andre jeg deler rom med, men skjønner jo nå at det ikke er slik for alle. I utgangspunktet synes jeg likevel det var en litt voldsom gave, men det ble enda "verre" i forgårs da jeg var innom en butikk og så akkurat samme parfyme som jeg hadde fått - med en prislapp på like under 1300 kr! 

Hva i alle dager gjør jeg nå? Vi har aldri pleid å gi hverandre gaver, men nå føler jeg liksom at jeg må gi noe tilbake når han har bursdag. Eller? Hva tenker dere? Og det er garantert ikke noe romantisk her, bare for å understreke det.

Anonymkode: 7b223...798

[Anonym bruker]

For han er du den som bryr seg, selv om du bryr deg om alle. Dette er hans måte å vise takknemmelighet på og han forventer garantert ikke noe stort og prangende tilbake, men han hadde nok satt pris på en liten oppmerkosmhet. Tenk når du er den eneste som bryr seg om han på jobb, hvor glad han ville blitt for en liten gave
Utenlandske personer har en helt annen måte å vise omsorg og kjærlighet på. Selv har jeg en kollega hvor jeg har blitt litt innlemmet i familien. De har ikke så mange her, og kollegaen min er en "raring", men jeg ser forbi det fordi jeg skjønner at han bare er sånn. Jeg kjøper gavet til barnet dems (noe jeg får beskjed om å aldri gjøre) og baker kaker til jul (noe moren hans blir vanvittig glad for!) 
Det koster så lite å glede stort

Anonymkode: 07d64...b1c

[Anonym bruker]

Han ville glede deg for du gledet han ved å snakke med han. 

Anonymkode: 27133...36a

[Anonym bruker]

Det høres ut som du har havnet i en litt uventet situasjon. Her er noen tanker og forslag til hvordan du kan håndtere det:

Det er tydelig at kollegaen din setter stor pris på din vennlighet og støtte. Fortsett å vise takknemlighet for gaven og for hans vennskap. Det kan være en fin gest å gi ham en gave når han har bursdag, men det trenger ikke være noe dyrt. Noe personlig og gjennomtenkt, som en bok, en plante, eller noe som viser at du har tenkt på ham, kan være mer enn nok. Hvis du føler deg ukomfortabel med verdien av gaven, kan du forsiktig nevne det for ham. Forklar at du setter stor pris på gaven, men at du ikke ønsker at han skal føle seg forpliktet til å gi dyre gaver.

Fortsett å være den støttende og vennlige kollegaen du har vært. Det er tydelig at dette betyr mye for ham, spesielt med tanke på hans situasjon. Hvis du føler at det kan bli en vane med dyre gaver, kan det være lurt å sette noen grenser. Du kan for eksempel foreslå at dere heller kan gjøre noe hyggelig sammen, som å ta en kaffe eller lunsj, i stedet for å gi gaver.

Det viktigste er å fortsette å være den støttende kollegaen du er, og å håndtere situasjonen med omtanke og respekt. 

Anonymkode: 55275...3d5

[Anonym bruker]

Han setter tydeligvis stor pris på deg. Jeg har selv bodd i flere land, og det er vanskelig å sette seg inn i lokale, uskrevne regler for gaver, invitasjoner, gratulasjoner osv.  

Hva du gjør videre kommer an på hvor godt du liker ham, og hvor stor kapasitet du har for sosialisering.  

Hvis du faktisk liker ham godt kan du eventuelt foreslå å treffe ham for kaffe, invitere ham på middag hjemme eller lignende.  Men ikke gjør det for å være grei, gjør det bare hvis du faktisk kommer godt overens med ham.  

Hvis du egentlig ikke har noe ønske om å bli bedre kjent med ham, så kan du jo uansett være hyggelig, gi ham hjemmebakte julekaker, en hjemmestrikket lue eller kjøp en liten ting du tror han kan bli glad for (en bok, en konfekteske, en blomst).  

Anonymkode: 70fc5...70b

[Anonym bruker]

For han er gaven at du bryr deg, tipper han har følt på at han ikke gir deg like mye tilbake og ville gi deg en oppmerksomhet for at du er der for han. Ikke overtenk dette, bare gjør det som er naturlig for deg, fortsett å bry deg 😊

Anonymkode: b25fe...e20