Fordeling av husarbeid når den ene er ufør

[Anonym bruker]

Dere som er ufør og kan bidra litt (altså ikke har ME f.eks) - hvordan fordeler dere husarbeid og det tredje skiftet? Stort sett alle de jeg kjenner i en slik situasjon er det kvinnen som gjør det meste og er sliten. Det uavhengig av om det er kvinnen som er syke eller den som er pårørende. 

For en stund siden traff jeg på et par. Mannen var ufør. Kvinnen var helt utslitt og han kjempetrent og ved god helse forholdene tatt i betraktning. Det var virkelig stor kontrast mellom dem på hvor sunn de så ut. Han fortalte at det gikk greit som ufør. Han trente flere timer hver dag fordi han anså sin jobb som å holde kroppen i best mulig form/helse. Han lagde så middag til familien før det var tomt for dagens krefter og han satte seg til å se på TV eller game. Alt annet med hus, barn, logistikk, husarbeid, syke/eldre foreldre/svigerforeldre tok konen seg av. Hun var synlig sliten og i følge de andre hadde hun sett slik ut lenge. 

Så finnes det jo selvsagt egoister innimellom og mennesker som kun ser seg selv. Men det som overrasket meg var at alle som var der (mest menn) synes dette var helt greit. At mannen fikk mulighet til å trene og holde kroppen ved like var slik det skulle være. Han kunne jo ikke lastes for at det var mye å gjøre hjemme med oppfølging av barn og eldre. Han måtte konsentrere seg om det som var viktig for han - og det var hans helse. Det var ikke hans jobb å avlaste sin kone. Hun var jo frisk. Det var heller synd på mannen som hadde en kone som så sliten ut... Jeg var den neste som mente at han godt kunne avlaste sin kone. At han for eksempel kunne bytte ut litt trening med husarbeid hjemme. Om han hadde handlet med sine foreldre en dag fremfor å trene, hadde jo ikke dette ødelagt hans helse, men det hadde nok betydd mye for hans kone.

Hvordan tenker dere om arbeidsfordelingen når en er kronisk syk? Og hvorfor i alle dager er det alltid kvinnen som ender opp med alle oppgavene (eller opplever dere det ikke slik)? 

Anonymkode: 13a5a...9fa

[Anonym bruker]

Jeg er ufør, og mannen min jobber heller overtid et par dager i måneden og bruker pengene han tjener på det til å lønne en vaskehjelp. Det gjorde han før jeg ble syk også da.

Han velger rett og slett å betale seg fri fra husarbeid.

Han tar mye av oppfølgingen av barna på fritidsaktiviteter, kjøring og henting, mens jeg tar resten. Følge med på timeplaner, sørge for at lekser er gjort og alt er på stell til turdager o.l. er det jeg som tar ansvaret for.

Når det kommer til rydding, vasking av klær osv er det jeg som tar det meste. Men da jeg ble syk hadde vi en skikkelig gjennomgang av huset og kastet/ga bort veldig mye "rot". Nå har vi færre ting, det er faste plasser til ting osv så det ser egentlig aldri rotete ut her lenger. Vi har valgt praktiske løsninger som en stor kommode ved siden av spisebordet som inneholder alt av ungenes ting, tegnesaker, modelleire, perler osv, så det er enkelt å rydde bort etter bruk og det ser ryddig ut. Kanskje ikke det interiørmessige fineste, men fungerer for oss.

Når det kommer til gamle foreldre følger han opp sine og jeg mine egentlig. Det har fungert greit så langt.

Anonymkode: a5eef...28f

[Anonym bruker]

Her er det jeg/damen som er syk. Og mannen som tar det meste. Jeg vasker klær, handler, rydder hjemme og bidrar der/når jeg har kapasitet til det. Utfordringen her er at jeg tåler dårlig å overstrekke meg, hvis jeg gjør det blir jeg ute av drift lenger enn hvis jeg kan styre kreftene mine.

Han tar mest med barn, henting og levering, egentlig det meste som krever energi og at det må gjøres der og da. Jeg gjør en del fra sofaen, dvs holder øye med avtaler og passer kalenderen, handler klær og gaver, den slags. Opplever oss som et partnerskap, og vi kommuniserer tett om hva den andre trenger.

Jeg har desverre begrenset kapasitet, og det må vi leve rundt, men på en måte som gjør at vi alle har det best mulig. Så her vil jeg si at det tredje skiftet deles på, slik det skal være.

Anonymkode: 1be38...36f

[Anonym bruker]

Hvis begge ender opp med omtrent like mye fritid, overskudd og penger synes jeg det er rettferdig.

Anonymkode: 0c039...342

[Anonym bruker]

Deles uansett på den som har overskudd, ingen regel her i huset!
Klesvasken skal jo bare settes på og henges opp, matlaging deles på( ikke nødvendig å lage skikkelig middag hver dag), støvsuging/ støvtørking osv, tas innimellom( har ikke fast dag, går etter energinivået) osv osv

De som jobber blir og slitne og har dårlig med energi etter jobb, så er dårlig å mene at den som jobber , skal ta mest eller og omvendt! 
Dere må snakke om dette hjemme isteden for å spør her…

Anonymkode: 0e791...15b

[Anonym bruker]

Her var det ikke noen forskjell på om jeg var syk eller frisk. Det var jeg som leverte og hentet barn, jeg som tok meg av alt husarbeid og jeg som leverte og hentet hans barn som var hos oss annenhver helg.

Anonymkode: d006e...223

[Anonym bruker]

Man bør dele på husarbeid uansett. Hva hvis en plutselig blir alene? Må man da ha hjemmehjelp? Å lempe alt over på partner er ikke greit. Man er ufør fra arbeidslivet, og ikke fra å følge opp barna sine, og holde hjemmet i orden 

Anonymkode: 42950...b4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Dere som er ufør og kan bidra litt (altså ikke har ME f.eks) - hvordan fordeler dere husarbeid og det tredje skiftet? Stort sett alle de jeg kjenner i en slik situasjon er det kvinnen som gjør det meste og er sliten. Det uavhengig av om det er kvinnen som er syke eller den som er pårørende. 

For en stund siden traff jeg på et par. Mannen var ufør. Kvinnen var helt utslitt og han kjempetrent og ved god helse forholdene tatt i betraktning. Det var virkelig stor kontrast mellom dem på hvor sunn de så ut. Han fortalte at det gikk greit som ufør. Han trente flere timer hver dag fordi han anså sin jobb som å holde kroppen i best mulig form/helse. Han lagde så middag til familien før det var tomt for dagens krefter og han satte seg til å se på TV eller game. Alt annet med hus, barn, logistikk, husarbeid, syke/eldre foreldre/svigerforeldre tok konen seg av. Hun var synlig sliten og i følge de andre hadde hun sett slik ut lenge. 

Så finnes det jo selvsagt egoister innimellom og mennesker som kun ser seg selv. Men det som overrasket meg var at alle som var der (mest menn) synes dette var helt greit. At mannen fikk mulighet til å trene og holde kroppen ved like var slik det skulle være. Han kunne jo ikke lastes for at det var mye å gjøre hjemme med oppfølging av barn og eldre. Han måtte konsentrere seg om det som var viktig for han - og det var hans helse. Det var ikke hans jobb å avlaste sin kone. Hun var jo frisk. Det var heller synd på mannen som hadde en kone som så sliten ut... Jeg var den neste som mente at han godt kunne avlaste sin kone. At han for eksempel kunne bytte ut litt trening med husarbeid hjemme. Om han hadde handlet med sine foreldre en dag fremfor å trene, hadde jo ikke dette ødelagt hans helse, men det hadde nok betydd mye for hans kone.

Hvordan tenker dere om arbeidsfordelingen når en er kronisk syk? Og hvorfor i alle dager er det alltid kvinnen som ender opp med alle oppgavene (eller opplever dere det ikke slik)? 

Anonymkode: 13a5a...9fa

Det er vel kvinner som oftest ender opp med det meste fordi menn flest er udugelige. Rett og slett.

Jeg er ufør, ikke ME men utmattelsesbasert med følgeproblematikk. Jeg ble gradvis sykere, over 6-7 år, og ettersom jeg var hjemme mer og mer pga sykdom fikk jeg også gradvis mer og mer av husarbeid og generell oppfølging. Ikke at han gjorde så mye i utgangspunktet, men det føltes da som vi delte på det og var to om alt i starten, så ble det etterhvert at han "hjalp" meg -om jeg krevde det. 

Han mener at jeg er jo bare hjemme så da må jeg ta det som er hjemme, når han kommer hjem fra jobb er jo han sliten og må hvile. Han ser visst ikke at jeg også måtte gjøre mer enn halvparten hjemme når jeg også var 100 % borte på jobb. At han nå skal ta 50% hjemme er helt utenkelig for ham. Og i realiteten burde han hvertfall i perioder ta mer enn det også for å avlaste meg i mine tyngste dager. 

Er han bittelitt forkjøla gjør han ikke noe, legger seg ned og er syk. Det privilegiet har jeg aldri, for jeg er jo bare hjemme... 

Han ser aldri hva som må gjøres, gjør ikke noe uoppfordret og setteri kke pris på eller ser hva og hvor mye jeg gjør. Helt håpløst. Jeg er så sliten at jeg ikke skjønner hvordan jeg skal komne gjennom dagen innimellom. De dagene er selvfølgelig han ekstra sliten🙄

Nå blir han en ex, orker det ikke mer. Hadde gått den veien uansett, men at jeg ble ufør gjør jo at jeg raskt skjønte at han ikke er noe å samle på. Blir mye lettere å leve uten å dra på den dødvekta der.

Anonymkode: 0b8bf...4b6

[Anonym bruker]

Jeg hadde ME, gikk på AAP, men var på vei mot ufør. Og gradvis i forholdet vårt, så gjorde han mindre og mindre. Samtidig som jeg gikk fra frisk, til gradvis dårligere og dårligere. Så han gjorde overhodet ingenting til slutt. Jeg gikk fra han, og gradvis ble jeg bedre. Selv om jeg ble alene med 2 barn. Han hadde de når det passet han, noe som ikke var ofte.

Anonymkode: 8eb2b...1b8

[Anonym bruker]

Jeg gjør alt bortsett fra snømåking og vaske bil.......

Ikke greit i det hele tatt. Vi føler at vi må gjøre mere. 

Anonymkode: b915a...bf4