Jentedrama (8år). Hvordan ..🫤

[Anonym bruker]

Ei jente i klassen til datteren min er veldig sjalu, kontrollerende, sladrer om alt og kommer i konflikt med alle hele tiden. Jeg vet at ingen barn alltid er uskyldig, men hun her er ekstrem. Hver gang det er noe er denne jenta innvolvert. Hver gang. Hun smålyver, slenger dritt og vil alltid bestemme og ødelegge vennskap og lek mellom andre. Får hun det ikke som hun vil er det urettferdig og gråt. 
 

Min datter har etter 2år forstått greia. Det har flere andre jenter også, de trekker seg unna. De orker ikke drama, kjeft på skolen fordi de blir dratt inn i konflikt med denne jenta. Hun har venner, men også mange hun vil være sammen med som ikke vil være med henne. Min datter f.eks. Hun har mobilnr til min datter, min datter svarer ikke på melding eller telefon noe vi støtter henne i. Den andre jenta lurer på hvorfor hun aldri tar tlf, å min datter sier enkelt at jeg hadde på lydløs, var opptatt osv. Min datter vil ikke være slem å si sannheten. Nå spør mor til den andre jenta både om min datter vil bli med hjem, hvorfor hun ikke tar tlf osv. Tidligere har jeg svart at det ikke passer, håpet at mor skulle ta hintet etter avvisning. Men neida. Jeg innser at jeg må si sannheten. «sannheten». Samtidig er ikke denne mammaen mottakelig for at hennes datter er ett stort problem, det er hun sterkt uenig i og har kommet på kant med andre foreldre pga negative tilbakeføringer om hennes datter. Jeg forstår nå hvor datteren har det fra. Jeg ønsker ikke å være endel av dramaet mellom foreldrene i klassen, syntes opplegget er tåpelig og jeg mener denne moren må se hvor slem og ufin hennes datter er mot andre barn. Men når mor ikke har selvinnsikt blir det vanskelig. Hvordan si det, men unngå å starte 3 verdenskrig? Mor her mener mange utestenger hennes barn, sannheten er at de er lei av dritten datteren holder på med å andre barn setter grenser for seg selv. Noe som er bra. Hun kommer neppe til å godta  ett enkelt svar her. Mor skal diskutere alt opp og ned.

Anonymkode: 71aba...485

[Anonym bruker]

Kan du snakke med lærer? Uholdbart at en skal herje klasserommet og det sosiale. Snakk med lærer, teamleder. Rektor, helsesykepleier. 

Etter at jeg sa ifra, har de brukt mye tid på trivselsregler osv i klassen. Hva man skal gjøre for å få et godt klassemiljø osv. 

Jeg har prøvd å hjelpe flere slike barn, men de forandrer seg aldri. Nok er nok. Du kan faktisk si til denne moren at barnet hennes er ikke noe grei. Rett ut. Selvom det ikke går inn. 

La barnet ditt være med andre. Det er faktisk ikke ditt ansvar. 

Som nevnt, jeg stod på alt jeg kunne, inviterte hjem, var til og med her på nyttårsaften og ferier. Angrer. 

Vern om din datter. 

Anonymkode: 30f2b...e01

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Kan du snakke med lærer? Uholdbart at en skal herje klasserommet og det sosiale. Snakk med lærer, teamleder. Rektor, helsesykepleier. 

Etter at jeg sa ifra, har de brukt mye tid på trivselsregler osv i klassen. Hva man skal gjøre for å få et godt klassemiljø osv. 

Jeg har prøvd å hjelpe flere slike barn, men de forandrer seg aldri. Nok er nok. Du kan faktisk si til denne moren at barnet hennes er ikke noe grei. Rett ut. Selvom det ikke går inn. 

La barnet ditt være med andre. Det er faktisk ikke ditt ansvar. 

Som nevnt, jeg stod på alt jeg kunne, inviterte hjem, var til og med her på nyttårsaften og ferier. Angrer. 

Vern om din datter. 

Anonymkode: 30f2b...e01

Lærer er informert, det er tiltak i klassen/på trinnet. De har hyppige samtaler med jentene. Flere foreldre og barn jeg prater med sier det samme om denne jenta. Å vi andre støtter våre barn. Jeg har brukt tid til å forklare midt barn «du leker med hvem du vil. Jeg /pappa ingen bestemmer hvem du skal leke med». Vi har snakket om hva en venn er. «Mamma har ingen venner som slår, er slemme mot meg eller som bare vil krangle. Mamma snakker pent om sine venner, og mine venner snakker pent om meg»+++. Det skjønner hun, og flere andre barn begynner også å forstå. Da blir det baluba fra den andre mammaen om utestenging for mor der vil at datteren skal være med alle jentene. Ikke bare de venninnene som holder ut med henne. Hun må være venn med min datter og alle andres som trekker seg unna. All ære til deg som orket det. Skulle ønske jeg var en så varm person som deg. En god egenskap, samtidig også sine ulemper. Du skal ha for at du forsøkte. Dette barnet har vært mye her å, men hun kan ikke leke med andre. Klarer kun to og to. Og det funker ikke. Min datter vil være med flere men det får hun ikke lov til, blir bare bråk å det er vi ferdige med. Gjemme oss for at hun vil leke med andre.

 

hi

Anonymkode: 71aba...485

[Anonym bruker]

Vi hadde et slikt barn (og mor) i klassen. Denne jenta var i tillegg veldig herskete. Hun elsket leker der hun var prinsesse og kommanderte de andre barna rundt (gjerne til ydmykende oppgaver). Det barna synes var skumlest var at mor til barnet så på og bifalte denne oppførselen. De ble rett og slett redd og ønsket ikke være med dette barnet hjem.

Hun hadde noen venner som holdt ut, men disse kvelte hun tilslutt da hun isolerte dem fra andre for å "eie" dem. Skolen jobbet mye med denne jenta for å lære henne sunne relasjoner. I lek på skolen gikk det innimellom fint for det var strenge regler for hvem som skulle få bestemme leken (det gikk på rundgang) og det var lekegrupper. Men etter som mor motarbeidet dette så kraftig med en virkelighetsoppfattelse som ikke lignet noe, så lærte aldri datteren å forholde seg til andre. Ettersom skolen var tett på ballen og forstod hva som foregikk, var de også flinke til å skjerme og støtte de andre barna i klassen.

Denne jenta hadde aldri problemer med å få seg venner, men klarer aldri å holde på dem. Hun er lik nå som ung voksen. I stedet for å holde på venner med å være en god venn, jobber hun i stedet for å ødelegge deres relasjoner med andre, isolere dem og dominere dem. Etter en stund rømmer de alle eller får hjelp av andre som ser hva som skjer til å trekke seg vekk. Jeg tror dessverre ikke denne jenta klarer å få en normal relasjon uten at hun ved et lykketreff treffer på en som er sterk og tålmodig nok og som har rette status hos henne, som kan avlære henne mønsteret og gi henne en realitetsorientering. 

Hos dere HI så tror jeg rett og slett skolen må være tettere på ballen. De må kanskje involvere helsesykepleier og de bør ha mer styrt lek der en voksen følger litt med. Det beste er jo om skolen klarer å hjelpe dette barnet til å forstå hva en sunn relasjon er. Dette er jo spesielt viktig når mor ikke bidrar og heller motarbeider. Jeg ville snakket med skolen og sett hvor de stod. I vårt tilfelle så skolen så tydelig hva som skjedde at når mor ville at datteren skulle leke med et barn eller klagde på utestegning så svarte bare foreldrene noe slikt som "Din datter er ikke snill med vårt barn. Vi foreslår at du tar en prat med skolen". 

Anonymkode: b28a2...eb6

[Anonym bruker]

HI, jeg vet det ikke er lett, men jeg om du klarer det så kunne du prøve å ta en skikkelig prat med denne moren.  Få henne foran deg og på en fin, men bestemt måte fortelle henne det du forteller her.  Gi henne en bestemt, men hyggelig beskjed om at viss hun vil hjelpe datteren sin, så MÅ hun høre på hva du har å si, selv om du vet at det kanskje ikke er enkelt.  Hun må lytte, ikke begynne å tenke fram motargument.  Når du er ferdig med å si det du har å si, så vil du har hun skal tenke gjennom det før hun sier noe.  Du har tid til å vente og du er gjerne med på å prøve å hjelpe henne videre, om hun er åpen for det, men da må hun være opptatt av løsninger, ikke motargumenter.  For det er ikke noe å argumentere bort, det må forandring til for at datteren skal få det bedre. 

Opplever du at hun er opprørt og full av motargumenter, gir du klar beskjed om det er sånn situasjonen er, uansett hvor mye hun fornekter det.  Skal det bli noe bedre, må hun og datteren forandre seg og det trenger hun kanskje hjelp til. For de andre barna vil ikke finne seg i at ..........   Skolen må selvfølgelig gjøre det samme, men kanskje det virker bedre når en av foreldrene, ikke en hel "truende" foreldregruppe,  En annen ting kan selvfølgelig være å snakke med jenta selv og på en hyggelig, men bestemt måte.  "Du er velkommen til å komme å leke med Hanna, men verken Hanna eller andre synes det er noe kjekt når du...   bla bla.  

Det er en vanskelig situasjon. 

Anonymkode: 51448...940

[Anonym bruker]

Datteren min er 15 år, siste året på ungdomsskolen, og klassens "master of the puppets" har ikke kommet en millimeter.

Her har skolen virkelig vært på, det er jobbet med klassemiljø, det er helsesøster og miljøterapeut, til og med bup har vært på banen nå i år. Men ingenting fungerer.

Å gjøre seg til uvenn med disse folka har ikke så mye for seg er min erfaring.

Bare jobb med klassemiljø i skoletiden, og hold fritiden utenfor. På skolen er de i samme klasse og må være hyggelig mot hverandre. Ingen liker alle like godt hverken i en klasse eller i et arbeidsmiljø, men vi må inkludere hverandre, smile, si hei og være hyggelig. Men når vi er ferdig der og skal hjem, da velger vi våre venner helt uavhenig av hvem vi deler klasserom eller arbeidsplass med.

Det er også et argument som kan brukes til denne familien. De går i samme klasse, selvfølgelig skal de være hyggelig mot hverandre på skolen, men siden kjemien ikke er den beste trenger de ikke være sammen på fritiden. Ferdig snakka. Ikke utdyp det noe mer, det kommer ingenting godt ut av det, for hverken mor eller datter er mottagelig.

Men de må jobbe med å oppdra denne jenta på skolen, prøve å lære henne opp i hvordan man er en god venn og får et godt klassemiljø.

Anonymkode: 22bbc...4d9