Barn vs svigermor, jul

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

De har vært hos oss to ganger, i 2022 og 2020, alle andre annenhver julaftener har vi vært hos dem. Det er også, så vidt jeg vet, de eneste gangene svigermor ikke har feiret julaften hjemme hos seg selv siden de selv var nygifte og fikk barn, så det handler absolutt ikke om at hun ikke har fått fylt sine behov. Senest i fjor var hun hjemme hos seg selv. De siste to-tre gangene vi har vært hos dem, har vi endt opp med at jeg har måttet reise hjem relativt tidlig på kvelden med disse to barna, som da har vært helt utmattet og oppløst i tårer, mens mannen har kommet hjem senere med de to andre.

Og for å understreke det nok en gang. Jeg liker faktisk svigermor. På alle andre områder enn at hun ikke er verdens mest engasjerte bestemor, er hun både hyggelig, morsom og et generøst vesen. Jeg liker også resten av svigerfamilien min, og har vært på flere ferieturer med hele gjengen. Så dette handler absolutt ikke om en motvilje overfor dem, men at jeg ikke ønsker at julaften skal bli en kjip dag for de to som absolutt har det best hjemme akkurat denne kvelden. 

HI

Anonymkode: 098c3...77e

Det er helt riktig å ta hensyn til barna. Har du prøvd å forklare hvor slitsomt det er for barnebarna? Om hun er så oppegående så  vil hun vel skjønne det, og ønske at barnebarna skal få en fin feiring. Hun har jo sett hva som skjer når de blir overstimulerte.

Så jeg heier på deg, stå på ditt her.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Jeg er litt oppgitt her. Annenhvert år feirer vi med hans side, og annenhvert med min side. I starten reiste vi til foreldre, men etter hvert har vi oftere feiret hjemme. Vi har to barn, ungdommer, som har asperger/høytfungerende autisme, og to uten. De to med har begge gitt beskjed om at de ønsker å feire julaften hjemme hos oss, slik at de kan ta seg litt pauser hvis de blir veldig slitne og overveldet, slik de har gjort de siste årene når vi har vært hjemme. 

Problemet er at svigermor veldig gjerne vil feire julaften hjemme hos seg, fordi hun liker å pynte og gjøre i stand, og nå mener mannen at det er vi som må vike på vårt "krav" om å feire hjemme og heller reise til svigers på julaften. Han argumenterer med at ungdommene bare kan bruke gjesterommet hvis de blir slitne, men jeg vet at de ikke klarer å slappe av der slik de klarer hjemme og derfor vil ende opp med å grue seg til julaften i stedet for å glede seg. Dette sier de imidlertid ikke til faren sin, for de ønsker ikke å være vanskelige, men de har sagt det til meg. 

Jeg mener at behovet til barna våre lett trumfer svigermor sitt behov, og at det får bli slik at vi inviterer, og så er det opp til svigers om de ønsker å komme eller ikke. Mine foreldre skjønner dette med barna og ser på det som en selvfølge at de flytter på seg på julaften, så der er det aldri et problem. Men hver gang jeg tar opp jul og feiring, blir det nå bare sur stemning og vi får ikke noen avklaring. Det er så rart, for alltid ellers ville ikke mannen min blunket en gang for å sikre at barnas beste kommer før alt annet, men jul hos svigermor er visst et veldig sårt punkt. Noen tips? Innspill?

Anonymkode: 098c3...77e

Hvis de er ungdommer kan det jo være en fin anledning til å trene på at de ikke kommer til å få det helt slik de helst kunne ønske videre i livet. Hvis det legges til rette for at de kan trekke seg tilbake på et rom ved behov, og at alle er inneforstått med det så kan det vel være greit å imøtekomme andres ønsker? 
 

 

Anonymkode: e792b...5e9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hvis de er ungdommer kan det jo være en fin anledning til å trene på at de ikke kommer til å få det helt slik de helst kunne ønske videre i livet. Hvis det legges til rette for at de kan trekke seg tilbake på et rom ved behov, og at alle er inneforstått med det så kan det vel være greit å imøtekomme andres ønsker? 
 

 

Anonymkode: e792b...5e9

Ser forøvrig dine argumenter altså, og hadde selv opplevd dette som et dilemma. Men din mann tenker tydeligvis annerledes om hva som blir riktig, så forsøkte å se det fra den andre siden 🙂

Anonymkode: e792b...5e9

[Anonym bruker]

Nå er det enkelt for meg å si, for i vår familie, både på min og mannens side, har det vært automatisk vært sånn at etter hvert som vi "barna" har blitt voksne og fått barn har vi feiret jul hjemme hos oss selv og foreldre og ev. besteforeldre har rullert mellom oss "barna".  En helt naturlig utvikling.  Og så kommer det muligens en jul hvor den eldre generasjonen av helsemessige årsaker har det mye bedre uten å måtte reise.  Da er det vår tur til å dra til dem igjen, med eller uten julematen i bagasjen. I år drar vi til svigermor fordi hun har har vært igjennom en stor operasjon, så vi drar dit og lager jul der. 

Voksne, friske folk må tåle å gjøre annet enn det de selv har lyst til, selv på julaften.  En annen ting de må tåle er at generasjonen under må få lage sine egne tradisjoner - akkurat som de selv også har gjort en gang. Så lenge det ikke er noen annen grunn enn "jeg vil ha det sånn som jeg vil ha det", så hadde jeg ikke tatt hensyn. 

Anonymkode: 5825d...d03

[Anonym bruker]

Som mor til tenåring med Asperger/autisme så ville jeg hørt på behovet til barnet mitt. Noe annet ville heller ikke gitt et godt resultat. Uansett hva andre måtte mene. Det er ofte utfordringen med autisme - at ting er vanskelig som man «burde» klare. Og det handler ikke om vilje i de situasjonene hvor funksjonshemmingen kommer til uttrykk. Jeg pleier å sammenligne det med at man ikke ville forventet at en i rullestol skal gå opp en trapp fordi det kan de fleste. Usynlige funksjonshemminger er vanskelig, men ikke mindre virkelige. 

Du kjenner ungdommene dine best. Personer med autisme er også ulike. Jeg vet bare hvordan det ville blitt her om behovene ble satt til side. 

Når det gjelder trening, så gjør personer med autisme det hele året, så det tenker jeg ikke er et argument på julaften. 

Anonymkode: 510cb...ca0

[MissSaigon]

Så veldig rart at så mange tenker at barna med diagnose bare kan ta seg sammen? Tenker dere likt om diabetes og epilepsi også? 

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (1 time siden):

Så veldig rart at så mange tenker at barna med diagnose bare kan ta seg sammen? Tenker dere likt om diabetes og epilepsi også? 

Jeg tror nok at mange ikke helt forstår hva slike diagnoser innebærer, og da er det sikkert lett for å heller gi råd utfra et utenfraperspektiv der man ikke har opplevd utmattelsen, angsten og fortvilelsen disse ungdommene ofte står i hvert eneste dag. Det er også derfor jeg er litt oppgitt, og egentlig forundret, over mannen min. Han som ellers er som en løvepappa de lux og like godt som meg ser hvor mye slike ting krever av dem, slår liksom av en slags bryter hver gang det kommer til akkurat jul og julefeiringen. Jeg har forsøkt å snakke med ham om dette, men igjen der vi ellers snakker sammen om alt mulig, er dette tydeligvis et ømt punkt og ikke-tema. Han blir enten bare sur eller skifter tema.

HI

Anonymkode: 098c3...77e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (42 minutter siden):

Jeg tror nok at mange ikke helt forstår hva slike diagnoser innebærer, og da er det sikkert lett for å heller gi råd utfra et utenfraperspektiv der man ikke har opplevd utmattelsen, angsten og fortvilelsen disse ungdommene ofte står i hvert eneste dag. Det er også derfor jeg er litt oppgitt, og egentlig forundret, over mannen min. Han som ellers er som en løvepappa de lux og like godt som meg ser hvor mye slike ting krever av dem, slår liksom av en slags bryter hver gang det kommer til akkurat jul og julefeiringen. Jeg har forsøkt å snakke med ham om dette, men igjen der vi ellers snakker sammen om alt mulig, er dette tydeligvis et ømt punkt og ikke-tema. Han blir enten bare sur eller skifter tema.

HI

Anonymkode: 098c3...77e

Ja, det var mannen din sin håndtering som gjorde at jeg ikke tenkte at det kanskje ikke var så utfordrende for ungdommen. Han kjenner jo barna sine.

Det er jo veldig mange variasjoner når man er på autismespekteeet- så derfor svarte jeg ut fra fars perspektiv her. Dersom det medfører så stor belastning for ungdommen å feire jul hos besteforeldre så hadde jeg insistert på å bli hjemme - og jeg ville tatt en god prat med mannen om hans opplevelse av ungdommens behov. 

Anonymkode: e792b...5e9

[Anonym bruker]

Problemet her er jo egentlig mannen din... Hadde han vært på din og barnas side hadde dette vært et ikke-problem.

Men om dere bor bare 10 min kjøring fra hverandre, og barna har de utfordringene de har, så trenger dere jo ikke reise på et så langt besøk.

Si til mannen og svigermor at du skjønner at hun vil invitere til jul, men at barna ikke er i stand til så lange besøk, det har dere jo erfart tidligere.

Så skal dere spise middag der, så må dere komme kl 16, og dra hjem kl 19. Så barna har klare klokkeslett å forholde seg til. De kan kose seg hjemme i ro og fred, reise og spise middag hos besteforeldrene og åpne noen pakker der, f.eks bare pakkene fra de som er tilstede, også reise hjem og roe ned igjen. Det er det beste de og du kan gjøre, så enten må dere feire hos dere, eller ha en kortere feiring hos henne.

Da vil ikke ungene bli så utslitt, for det er bare snakk om noen timer, og de er gamle nok til å skjønne at kl 19 skal vi hjem, og takle det hele greit.

Anonymkode: 203b0...5ae