Pleiepenger og ut av huset

[Anonym bruker]

Jeg har en periode fått pleiepenger for å ta meg av 16-åringen min som er psykisk syk på toppen av en del andre funksjonsnedsettelser. Dagene hans er svært varierende. Noen dager må han ha hjelp til nesten alt av ting som å lage seg mat, huske å spise den, bli minnet om alt rundt personlig hygiene, ha selskap for å unngå store angstanfall som i verste fall kan trigge psykotiske episoder osv., og spesielt om kvelden, noe som innebærer at klokken kan bli 2-3 om natten før jeg kan legge meg. Andre dager er han nesten som en helt normal tenåring og klarer seg selv på de fleste områder, inkludert å ta buss til en venn og være der noen timer. De fleste dagene er en lett miks, siden det kan svinge ganske fort. Han har tidligere gått på skolen, men med stort fravær, men nå klarer han ikke det i det hele tatt. Han har noen få timer i uken med undervisning en til en utenfor skolen, og må kjøres til og fra disse.

Det jeg synes er vanskelig, utover selve situasjonen, er hvordan jeg selv skal leve mitt liv. De som kjenner oss, ville aldri ha gjettet at sønnen min har de fleste av de utfordringene han har, fordi han er smart og ekstremt flink til å maskere vanskene sammen med andre. Overfor arbeidsgiver og mine nærmeste kollegaer/venner, har jeg vært åpen og ærlig, men jeg bor på et sted der det er vanskelig å gå turer, handle osv. uten å risikere å møte på andre som kjenner meg. Og jeg kan jo gjøre nettopp disse tingene når det er en god dag, eller en god periode på dagen. Greien er mer at jeg hele tiden må være i beredskap. Klar til å slippe alt og styrte hjem. Eller at jeg har laget frokost og vasket håret hans, noe som gjerne har tatt to-tre timer totalt bare fordi mat og vann i håret er veldig vanskelig for ham,men så er han rolig, i godt humør og "normal", slik at jeg er trygg på at det burde gå bra om jeg går en tur med hunden eller kjører bort på kjøpesenteret og handler noen julegaver eller litt mat. Men dette vet jo ikke f.eks. Morten eller Siri fra jobben, som jeg kjenner litt, men ikke så godt, og bare vet at jeg er hjemme fra jobb for tiden. Og det føles ubehagelig. 

Hva tenker dere? Hva hadde dere tenkt dersom dere møtte noen dere visste at enten var hjemme med pleiepenger med en ungdom, eller antok var sykemeldt, på tur med hunden eller på julegaveshopping? Jeg føler meg så uglesett, men kanskje uten grunn?

Anonymkode: 0a1f7...8a6

[Anonym bruker]

Helt uten grunn!

Det er veldig få som mener man skal holde seg inne bak lukka gardiner fordi man av ulike grunner må være hjemme fra jobb altså, da blir du jo selv psykisk syk i tillegg til alt annet.

Kom deg ut av huset med god samvittighet, null problem.

Anonymkode: b5c1b...204

[amandine]

Hva de perifere Siri eller Morten fra jobben måtte tenke om det tenker jeg du bare ikke skal bry deg om. Det er viktig for deg å få noen pauser i den grad det er mulig, så grip sjansene dine med begge hender og trekk pusten når du kan. 

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke så mange tenker så mye på det. Om noen sier noe er det jo bare å forklare.

Anonymkode: d6388...b50

[Anonym bruker]

Jeg er selv hjemme i pleiepenger med barnet mitt. Når det klarer å være på skolen, er jeg mye ute på tur med hunden. Har aldri tenkt på at det er noe galt i det. Jeg må ta vare po min egen psykiske helse, og da lever jeg livet slik som er best for oss. 

Anonymkode: d35a6...0fb

[Anonym bruker]

Du trenger ikke fortelle folk om at du har pleiepenger eller hva dere står i, det har ingenting med andre å gjøre. Dette er en sak mellom dere og helse 

Anonymkode: a5170...543

[Anonym bruker]

Jeg er i samme situasjon med et litt yngre barn. Har vært veldig åpen med både arbeidsgiver og kolleger, har ikke inntrykk av at noen "tenker sitt" selv om jeg f.eks kan sende en snap av at jeg lunsjer med en annen,  sykemeldt kollega eller går tur med kollega som er i fødselspermisjon. 

Skulle noen lure, så får de nå det. Jeg har ikke hatt et normalt sosialt liv siden barnet ble født, og har absolutt ingen dårlig samvittighet for å utnytte det som finnes av luker med egentid. De er livsnødvendige. 

Anonymkode: b7697...814