Hjelp meg kjære dere! Hva skal jeg gjøre framover?

[Anonym bruker]

Min mann fortalte meg i sommer at han ikke hadde noen følelser igjen for meg. Begrunnelsen var så vag, at jeg ikke skjønner noen ting. Jeg får det ikke til å stemme. Han mener jeg har vært så sur og grinete i lang tid, og det kan forsåvidt godt stemme. Men jeg har har vært veldig mye syk, og har strukket meg veldig for å få jobb, familie og alt sammen til å gå opp. Han er en humørsyk mann, så det er virkelig ikke bare jeg som har vært grinete. 

Vi har gått i terapi, og terapeuten sliter med å få noe konkret ut av ham. Han sier ikke noe særlig i det hele tatt, har ingen forklaring å komme med. Terapeuten spurte om han hadde truffet noen andre, og da nektet han plent. Jeg må si at jeg også har tenkt på det, og jeg har skjønt at andre også har lurt på det samme. Det er hovedsaklig fordi de har truffet han på byen med en singel kompis, der han har "hengt" på yngre damer. Ingen har sett at han har gjort noe konkret, men de som har fortalt meg dette, har reagert på det. 

Jeg har spurt om han vil ha en liten pause og flytte ut litt, men det vil han ikke. Så vi går på hverandre, og jeg merker han er lite hjemme. Han gjør seg veldig opptatt. Det er nok for å unngå meg. Nå har det snart gått et halvt år, og jeg har fortsatt ikke fått noen forklaring eller avgjørelse på hva han ønsker. Han sier han trenger tid. Jeg holder på å bli gal! Jeg orker ikke å ha det slik, men det er liksom bare hans følelser og behov som står i sentrum. Vi har to barn som er klar over situasjonen, og det tærer på dem også. 

Er det noen som har gode råd til hva jeg kan gjøre, eller hvordan man kan ta dette videre? Dette tærer veldig på familien. 

Anonymkode: 7ffbb...ec9

[Anonym bruker]

Jeg synes du bør gå inn for skilsmisse. 

Da finner du ut om det er dette han ønsker, eller om han da begynner å mobilisere for å redde forholdet.

Hvis han egentlig ønsker skilsmisse, er det ingenting du kan gjøre. Du får det antagelig mye bedre alene enn med en mann som ikke vil ha deg. 

Skjønner det er vanskelig, men du har ingenting å tjene på å bli i denne situasjonen.

Anonymkode: 36cf9...c2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes du bør gå inn for skilsmisse. 

Da finner du ut om det er dette han ønsker, eller om han da begynner å mobilisere for å redde forholdet.

Hvis han egentlig ønsker skilsmisse, er det ingenting du kan gjøre. Du får det antagelig mye bedre alene enn med en mann som ikke vil ha deg. 

Skjønner det er vanskelig, men du har ingenting å tjene på å bli i denne situasjonen.

Anonymkode: 36cf9...c2f

Det jeg er litt redd for, er at grunnen til at han trenerer dette er fordi at han da kan si at han har prøvd. Hvis det er jeg som vil skilles, så vil han bruke det imot meg. Han er veldig opptatt av hva andre synes, og han vil ikke være den "skyldige" hvis du skjønner. Jeg har ikke lyst til at folk skal tro at det er jeg som ønsker å skilles, han vil nok si at jeg ikke var villig til å gi han tid. Så får han skylda over på meg. 

Anonymkode: 7ffbb...ec9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det jeg er litt redd for, er at grunnen til at han trenerer dette er fordi at han da kan si at han har prøvd. Hvis det er jeg som vil skilles, så vil han bruke det imot meg. Han er veldig opptatt av hva andre synes, og han vil ikke være den "skyldige" hvis du skjønner. Jeg har ikke lyst til at folk skal tro at det er jeg som ønsker å skilles, han vil nok si at jeg ikke var villig til å gi han tid. Så får han skylda over på meg. 

Anonymkode: 7ffbb...ec9

Han er en sånn en, ja. Alltid trivelig med mennesker som passivt legger avgjørelser på andre. 
 

Du må bare rette ryggen og ta avgjørelsen som er best for deg og barna. Når det allerede tærer på dere slik det gjør nå. De vet og du vet. Hva verden rundt tror og hva han sier har du dessverre ingen kontroll på. Det eneste du kan er å opptre redelig og håpe at de som kjenner deg forstår. Mange gjør det, selv om ikke de nødvendigvis sier det så høyt. 

Anonymkode: ab4cd...d41

[Oppgitt321]

Kjedelig situasjon du er i, vet det ikke er lett, men riv av plasteret og foreslå skilsmisse.  Du vil ikke ha en mann som ikke vil ha deg. Fortell dine nærmeste hvordan han er/har vært den siste tida. Da får du støtte hos dem og blås i hva alle andre mer perifere mener og tror. Jeg synes ikke det er noe dårligere rolle å være den som ber om skilsmisse, kanskje like kjipt å sitte igjen som den stakkars forlatte. 
I beste fall kan det bli en vekker for han, han kan faktisk miste deg, og følelsene hans blusser opp igjen. Synes det er viktig du viser du ikke finner deg i alt, f.eks. Intim flørting på byen. Det er ikke greit, finn motet i deg. Lykke til!

Endret 25. november av Oppgitt321
…

[Anonym bruker]

Vanskelig situasjon. Jeg ville nok ha sagt at han ikke bare kan ta uendelig med tid, fordi det sliter på alle andre enn ham. Ville kanskje foreslått at han hadde to uker på seg på å bestemme om han ville jobbe for forholdet eller ta ut separasjon. På den måten tvinger du ham til å ta aktiv del i det som skjer.
Hvis han vil jobb for forholdet består det i å åpne seg hos terapeut, ta råd og følge dem. Prøve på ordentlig. Hvis han ikke er klar for det, får han si at han ikke vil. Vil han ha «mer tid», får han ta ut separasjon så han får tenke. Det er ikke urimelig av deg å kreve at han enten prøver eller går. Det er ko heller ikke gitt at ekteskapet kan reddes uansett, men da har han i hvert fall tatt en del av ansvaret. 

Anonymkode: c704a...70d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Min mann fortalte meg i sommer at han ikke hadde noen følelser igjen for meg. Begrunnelsen var så vag, at jeg ikke skjønner noen ting. Jeg får det ikke til å stemme. Han mener jeg har vært så sur og grinete i lang tid, og det kan forsåvidt godt stemme. Men jeg har har vært veldig mye syk, og har strukket meg veldig for å få jobb, familie og alt sammen til å gå opp. Han er en humørsyk mann, så det er virkelig ikke bare jeg som har vært grinete. 

Vi har gått i terapi, og terapeuten sliter med å få noe konkret ut av ham. Han sier ikke noe særlig i det hele tatt, har ingen forklaring å komme med. Terapeuten spurte om han hadde truffet noen andre, og da nektet han plent. Jeg må si at jeg også har tenkt på det, og jeg har skjønt at andre også har lurt på det samme. Det er hovedsaklig fordi de har truffet han på byen med en singel kompis, der han har "hengt" på yngre damer. Ingen har sett at han har gjort noe konkret, men de som har fortalt meg dette, har reagert på det. 

Jeg har spurt om han vil ha en liten pause og flytte ut litt, men det vil han ikke. Så vi går på hverandre, og jeg merker han er lite hjemme. Han gjør seg veldig opptatt. Det er nok for å unngå meg. Nå har det snart gått et halvt år, og jeg har fortsatt ikke fått noen forklaring eller avgjørelse på hva han ønsker. Han sier han trenger tid. Jeg holder på å bli gal! Jeg orker ikke å ha det slik, men det er liksom bare hans følelser og behov som står i sentrum. Vi har to barn som er klar over situasjonen, og det tærer på dem også. 

Er det noen som har gode råd til hva jeg kan gjøre, eller hvordan man kan ta dette videre? Dette tærer veldig på familien. 

Anonymkode: 7ffbb...ec9

Hvorfor vil du leve sammen med en som ikke vil ha deg i livet sitt? Årsak her er irrelevant, han har gitt uttrykk at han ikke vil - vink farvel og gå videre, du lever kun en gang. 
min ex har prøvd hardt for å legge all skylda for skilsmisse på meg, og lyktes delvis - det eldste barnet synes fortsatt at  «mamma kasta pappa ut» og er slem. Det andre barnet har den motsatte oppfatning 🤷‍♀️

Det er 5 år siden skilsmisse nå, og vet du hva- det betyr faktisk ingenting hvem synes hva, alle har sine versjoner av fortida, men det er nåtiden som gjelder, og jeg har det så mye bedre som singel som aldri 😉

Anonymkode: 0fd9c...02c

[Anonym bruker]

Jeg var han for to år siden. Jeg hadde truffet en annen. Beklager. 

Anonymkode: bb684...6ac

[Anonym bruker]

Det der hadde jeg ikke blitt værende i.

Anonymkode: f9b24...9fd

[Anonym bruker]

Hvorfor vil du bli hos en mann som sier han ikke har følelser for deg??

Det å dra det sånn ut i tid er ikke bra for verken deg eller barna.

Separasjon next!!

Anonymkode: a6d9d...73f

[the amazing spidermamma]

Det er faktisk ikke bare han som bestemmer over forholdet deres. Jeg er vanligvis ikke fan av å sette ultimatum, men du bør tenke over hva du vil selv og ikke overlate all kontroll til ham. 

Hvis han "trenger tid" - gi ham en tidsfrist. Eller si at du ikke kan ha det sånn, og han må enten satse på dere to, hvis ikke, får han ta ansvar og forlate forholdet. 

Det er vondt å gå sånn og vente. 

[Himmel og hav]

Sånn kan jo ikke du og ungene gå og lure og vente. Han har hatt god tid på seg siden i sommer uten å bestemme seg for hva han vil. Nå er det din tur til å bestemme at du ikke kan bo i hus med en mann som oppfører seg som han gjør og lar tre andre mennesker gå og grue seg for hva som skal skje mens han graver i egen navle. Gi han en frist til å pakke sakene og flytte ut, og så kan han tenke så mye han vil på hybelen sin og dere som er igjen kan starte med å stable den nye hverdagen på beina. Det han ikke kan er å leve livet som ungkar og allikevel komme hjem til kone og barn. 

[Anonym bruker]

Han har både fordelene med å være skilt og fordelene med å være i et forhold.  

Han er singel, og samtidig har han en kone som sørger for å holde hus, hjem og barn flytende.  

Glem ham.  Tenk på barna og deg selv.  

Mitt liv ble betydelig bedre da jeg ble skilt.  Da jeg ble skilt trengte jeg bare ta meg av to barn, jeg slapp å ta meg av en sur, voksen drittunge i tillegg.  

Mannen din har sagt at han ikke har følelser for deg.  Har du følelser for mannen?  Eller kjenner du bare på sorg over fremtiden som ikke ble som den skulle?  Livet ditt har uansett ikke blitt som du trodde.  Skap din egen fremtid, med plass til lykke.  

Lykke til!

Anonymkode: b91da...dd9

[Anonym bruker]

Hadde gitt beskjed om at jeg startet separasjonsprosessen over nyttår. Så får han forholde seg til det, enten det er å skjerpe seg eller å flytte ut. Sånn kan du ikke ha det. Ikke ungene heller.

Anonymkode: 7ded1...946

[Sommerkroppen 2029]

Det som egentlig er det store spørsmålet her, hva føler DU? Hadde min mann kommet hjem og sagt noe sånt til meg, så ville jeg nok etter så lang tid omstilt meg veldig for en ny tilværelse. Mine følelser hadde heller ikke vært de samme for mannen etter noe sånt. Noe skjer jo med en når det går så lang tid. Tror mannen din at du blir værende uansett? 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 25.11.2024 den 22.38):

Jeg var han for to år siden. Jeg hadde truffet en annen. Beklager. 

Anonymkode: bb684...6ac

Du trenger da ikke å beklager ovenfor oss. 

Anonymkode: b6b95...e60

[Admin]

Tråden er ryddet for spekulasjoner.

Admin

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 25.11.2024 den 22.38):

Jeg var han for to år siden. Jeg hadde truffet en annen. Beklager. 

Anonymkode: bb684...6ac

Fortalte du mannen din det? 

HI

Anonymkode: 7ffbb...ec9