Jeg blir uvenn med alle

[Anonym bruker]

Noen som kjenner seg igjen? Har en del helseutfordringer, null tålmodighet og kort lunte. Var ikke slik før jeg ble syk, så vet jo at det er meg som er problemet. Hvordan ta grep?

Feks etter en diskusjon eller uenighet med noen så kutter jeg de ut. Gidder ikke forholde meg til de. Misliker folk SÅ lett.

Kan diskutere med en mamma i barnehagen, da barna har vært i konflikt. Orker ikke forholde meg til henne mer, og slutter å hilse. 

Hvis det har vært drama mellom jentene (7.trinn) og jeg blir kontaktet av en mor, og vi er uenige, så orker jeg ikke forholde meg mer til henne.

Hvis 7-åringen sier at vennen slo han, så vil jeg ikke at de skal leke sammen mer(gjør jo ikke noe ut av det).

Jeg er så nærtakende, og irritabel. Jeg tror jeg har kuttet ut 10 mennesker på 2 år. Ikke nære venner, men sluttet å snakke med andre mødre i barnehagen eller klassen feks.

Anonymkode: 780e7...ed6

[Anonym bruker]

Ja, det er jo ikke normalt. 

Har du et ønske om å endre noe?

Anonymkode: 3e155...c16

[Anonym bruker]

Du skjønner i det minste at det er du selv som er problemet. Ta en prat med legen. Kanskje det er mulig å gjøre noe med det. Ellers .må du bare lære å telle til ti og huske at det er du som er urimelig.

Anonymkode: e79df...f59

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Du skjønner i det minste at det er du selv som er problemet. Ta en prat med legen. Kanskje det er mulig å gjøre noe med det. Ellers .må du bare lære å telle til ti og huske at det er du som er urimelig.

Anonymkode: e79df...f59

Ang. å huske at en selv er urimelig: her er det hi som er urimelig, ja. Og det må jobbes med. For plutselig en dag finnes det noe som er grunnlag for å reagere, men hvis hi lærer seg til at det er hun som er urimelig, kan det gjøre saken tøffere. Ta kontakt med legen og få en hensvisning til psykolog. 

Anonymkode: d434c...3db

[Anonym bruker]

Vet du hva, du må rett og slett skjerpe deg, og det må du gjøre med én gang. Du kan ikke lære ungene dine at dette er en måte å omgåes konflikter og mennesker på. De lærer av deg og du er en skikkelig dårlig læremester i hvordan omgåes andre. 

Anonymkode: 49459...9ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, det er jo ikke normalt. 

Har du et ønske om å endre noe?

Anonymkode: 3e155...c16

Hvordan ta grep... så ja, vil virkelig endre på dette 😕

Anonymkode: 780e7...ed6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du skjønner i det minste at det er du selv som er problemet. Ta en prat med legen. Kanskje det er mulig å gjøre noe med det. Ellers .må du bare lære å telle til ti og huske at det er du som er urimelig.

Anonymkode: e79df...f59

Ja det skjønner jeg 100%. Som regel for sent, men angrer sjelden. Vil ikke ha det slik. 

Anonymkode: 780e7...ed6

[Anonym bruker]

Herlighet. Det er da bare til å ta seg sammen og begynne å hilse. Det er ingen diagnose som forklarer manglende høflighet, så sant man ikke er sprøyte gal, selvsagt. 
 

Selv om folk irriterer deg så hilser du og oppfører deg normalt. 

Anonymkode: e431d...d4f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ang. å huske at en selv er urimelig: her er det hi som er urimelig, ja. Og det må jobbes med. For plutselig en dag finnes det noe som er grunnlag for å reagere, men hvis hi lærer seg til at det er hun som er urimelig, kan det gjøre saken tøffere. Ta kontakt med legen og få en hensvisning til psykolog. 

Anonymkode: d434c...3db

Håper å kunne klare det uten å gå til psykolog. Konkrete tips? Bare det å telle til ti og svare på meldinger etter en tenkepause tror jeg kan være verdt et forsøk. Reaksjonen kommer der og da, og å svare på en melding i det sekundet den tikker inn er nok ikke lurt.

Anonymkode: 780e7...ed6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Vet du hva, du må rett og slett skjerpe deg, og det må du gjøre med én gang. Du kan ikke lære ungene dine at dette er en måte å omgåes konflikter og mennesker på. De lærer av deg og du er en skikkelig dårlig læremester i hvordan omgåes andre. 

Anonymkode: 49459...9ce

Barna mine har ingen ting med dette å gjøre. Som jeg skriver så gjør jeg ikke noe ut av det med tanke på barna. Hvordan jeg svarer på meldinger har ikke barna noe oversikt over. Det er som nevnt ikke nære venner, så om jeg hilser eller ikke legger ikke de merke til da det ikke er folk jeg omgås til vanlig.

Ellers enig i at jeg må skjerpe meg. 

Anonymkode: 780e7...ed6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Håper å kunne klare det uten å gå til psykolog. Konkrete tips? Bare det å telle til ti og svare på meldinger etter en tenkepause tror jeg kan være verdt et forsøk. Reaksjonen kommer der og da, og å svare på en melding i det sekundet den tikker inn er nok ikke lurt.

Anonymkode: 780e7...ed6

Det lurt å vente med reaksjonen, slik du beskriver. Men det vil ikke løse problemet, bare dempe det. Du har havnet i et tankespor som må brytes, og det gjøres best hos en psykolog. 

Anonymkode: d434c...3db

[Anonym bruker]

Høres ut som emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse. 

Anonymkode: 7cc1a...000

[Anonym bruker]

Hvordan var din egen barndom? Høres ut som det er mye som ligger i bunn her mer enn at du er syk nå. Har du fått mye kritikk som barn/ ung? Høres ut som det er noe som trigger deg, og du blir fryktelig såret og sint. Å få kritikk fra andre foreldre er vondt, og det er også fullstendig idioti å skape drama ut av en snøball eller konflikter mellom barna. Neste gang så svarer du noe ala; takk for beskjed, jeg skal snakke med barnet mitt og høre hva som har skjedd. Ikke noe mer enn det. Så kan du sende en sms / ta en tlf tilbake etter samtale med barnet og fortelle at ditt barn evt hadde en annen oppfatning av hva som har skjedd. Om det er noe som skjer i bhg så si fra til de ansatte!!! Foreldre skal ikke kontakte hverandre å klage på hverandres barn om det som skjer i bhg. Det er personalet som skal bli kontaktet da og va som skjer. 

Anonymkode: d6b19...bca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvordan var din egen barndom? Høres ut som det er mye som ligger i bunn her mer enn at du er syk nå. Har du fått mye kritikk som barn/ ung? Høres ut som det er noe som trigger deg, og du blir fryktelig såret og sint. Å få kritikk fra andre foreldre er vondt, og det er også fullstendig idioti å skape drama ut av en snøball eller konflikter mellom barna. Neste gang så svarer du noe ala; takk for beskjed, jeg skal snakke med barnet mitt og høre hva som har skjedd. Ikke noe mer enn det. Så kan du sende en sms / ta en tlf tilbake etter samtale med barnet og fortelle at ditt barn evt hadde en annen oppfatning av hva som har skjedd. Om det er noe som skjer i bhg så si fra til de ansatte!!! Foreldre skal ikke kontakte hverandre å klage på hverandres barn om det som skjer i bhg. Det er personalet som skal bli kontaktet da og va som skjer. 

Anonymkode: d6b19...bca

Takk for svar❤️

Anonymkode: 780e7...ed6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Noen som kjenner seg igjen? Har en del helseutfordringer, null tålmodighet og kort lunte. Var ikke slik før jeg ble syk, så vet jo at det er meg som er problemet. Hvordan ta grep?

Feks etter en diskusjon eller uenighet med noen så kutter jeg de ut. Gidder ikke forholde meg til de. Misliker folk SÅ lett.

Kan diskutere med en mamma i barnehagen, da barna har vært i konflikt. Orker ikke forholde meg til henne mer, og slutter å hilse. 

Hvis det har vært drama mellom jentene (7.trinn) og jeg blir kontaktet av en mor, og vi er uenige, så orker jeg ikke forholde meg mer til henne.

Hvis 7-åringen sier at vennen slo han, så vil jeg ikke at de skal leke sammen mer(gjør jo ikke noe ut av det).

Jeg er så nærtakende, og irritabel. Jeg tror jeg har kuttet ut 10 mennesker på 2 år. Ikke nære venner, men sluttet å snakke med andre mødre i barnehagen eller klassen feks.

Anonymkode: 780e7...ed6

Du er en av de, ja. Mennesker som deg er fryktelig irriterende. 

Anonymkode: 5f3d1...b48

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Du er en av de, ja. Mennesker som deg er fryktelig irriterende. 

Anonymkode: 5f3d1...b48

Folk som ikke greier å komme med konstruktive tilbakemeldinger er også utrolig irriterende, så det finnes flere typer av den sorten 🙂

Jeg har selvinnsikt, håper du går litt i deg selv du også 😐

Anonymkode: 780e7...ed6

[Anonym bruker]

Har du alltid vært sånn eller er det begynt den siste tiden? 
Kan det vært hormonene som spiller deg en puss? Perinrnopause, eller påbegynnende overgangsalder? 
 

Vet ikke hvor gammel du er, men du kan jo sjekke om du har noen andre symptomer og…
 

 

Anonymkode: c5b74...4e0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Du er en av de, ja. Mennesker som deg er fryktelig irriterende. 

Anonymkode: 5f3d1...b48

Kommer an på hvordan folk klager og mengden på klager. Jeg får selv piggene ute om jeg får kritikk mot mine. Det er helt normalt og alle føler på det. Fått sinte meldinger fra foreldre før jeg også, der f eks at mitt barn har vært slem mot hennes barn. Så kommer barnet mitt gråtende inn døren med avrevet knapp på den nye jakka der den andre gutten har fløyet på han og en helt annen historie. Da jeg fortalte dette til moren ble hun sint og sa at hennes barn aldri lyver. Altså, gå bare aldri inn i slike diskusjoner med andre foreldre, for begge har følelsene utenpå kroppen og vil forsvare sine egne 

Anonymkode: d6b19...bca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (27 minutter siden):

Har du alltid vært sånn eller er det begynt den siste tiden? 
Kan det vært hormonene som spiller deg en puss? Perinrnopause, eller påbegynnende overgangsalder? 
 

Vet ikke hvor gammel du er, men du kan jo sjekke om du har noen andre symptomer og…
 

 

Anonymkode: c5b74...4e0

Takk for tips. Kan godt være. Jeg blir 40 i mars. Ikke alltid vært sånn, heldigvis! Det er grusomt.

Anonymkode: 780e7...ed6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Kommer an på hvordan folk klager og mengden på klager. Jeg får selv piggene ute om jeg får kritikk mot mine. Det er helt normalt og alle føler på det. Fått sinte meldinger fra foreldre før jeg også, der f eks at mitt barn har vært slem mot hennes barn. Så kommer barnet mitt gråtende inn døren med avrevet knapp på den nye jakka der den andre gutten har fløyet på han og en helt annen historie. Da jeg fortalte dette til moren ble hun sint og sa at hennes barn aldri lyver. Altså, gå bare aldri inn i slike diskusjoner med andre foreldre, for begge har følelsene utenpå kroppen og vil forsvare sine egne 

Anonymkode: d6b19...bca

Takk for svar. Dette hjelper faktisk å høre, da jeg føler dette gjelder mange. Jeg VET at jeg er ekstrem, men jeg se rjo at andre har lignende reaksjoner selv om de ikke drar det like langt. 

Jeg tror ikke mine barn er feilfrie. Men jeg reagerer også sterkt hvis jeg føler de blir angrepet uten grunn. Feks måten de ordlegger seg på. Er de påståelig så blir jeg provosert med én gang. Hvis de ordlegger seg skikkelig så tar jeg det på en ok måte. Min sønn er veldig forsiktig, nesten så jeg skulle ønske han var mer bølle enn pyse. Så jeg vet ofte hva som er sant og ikke før jeg snakker med han. Når noen påstår at han har gjort noe fordi deres barn sier det, da klikker du for meg. Spør meg gjerne om jeg kan snakke med han og finne ut hva som har skjedd, men ikke angrip oss. 

Jeg ble fortalt at han hadde slått en klassekamerat på vei til skolen. Jeg ringt læreren og spurte om "pål" var lei seg da han kom på skolen fordi min sønn visstnok har slått han. Hun forteller da at MIN sønn var lei seg og hadde merke i ansiktet etter å ha blitt slått med en pinne på vei til skolen, både merke i ansiktet og medelever bekreftet dette. (Læreren skulle ringe etterpå, men de sluttet 12.00 denne dagen og jeg var litt kjappere enn henne). Da er jeg ferdig med denne mammaen for godt. Jeg reagerer ikke på ALT, men jeg blir skikkelig barnslig hvis noe er urettferdig.  Det er dette jeg ønsker å jobbe med. 

Men når noen skriver at "du bør lære datteren din  .... fordi min datter sier at hun gjør sånn og sånn...." da antar folk bare at deres barn kommer med fullstendig sannhet og skal videreformidle til meg hvordan jeg blr oppdra mitt barn. Fysj  jeg spyr!

Anonymkode: 780e7...ed6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Takk for tips. Kan godt være. Jeg blir 40 i mars. Ikke alltid vært sånn, heldigvis! Det er grusomt.

Anonymkode: 780e7...ed6

Kan det være at du har en begynnende førtiårskrise pga alt du står i med helseutfordringer osv? Jeg ble 40 i år og fikk en skikkelig knekk i månedene før. Jeg også sliter veldig med helsa og det å skulle bli 40 og føle seg «mislykket og syk» (sier ikke at du ER det, men jeg følte at jeg var det) gjorde noe med meg. Jeg reagerte plutselig annerledes på kommentarer jeg tidligere hadde ledd av, lot ting gå inn på meg på en helt annen måte og kunne overreagere til tusen på småting. Sov dårligere, stresset mer.. Revurderte livsvalgene mine og kritiserte meg selv noe voldsomt uten at jeg egentlig skjønte at det var det jeg gjorde før i etterkant. Jeg har sjekket at jeg ikke er i begynnende overgangsalder altså. Så for min del tror jeg det var den berømte førtiårskrisa. Flere av vennene mine som har sagt at de også slet. 

Anonymkode: df9f8...02d

[Anonym bruker]

Når jeg var deprimert etter lang periode med mye stress og sykdom, reagerte jeg også sånn. Ble fort sint og tenkte mye negativt, alt og alle var håpløse. Jeg orket rett og slett ikke å forholde meg til krevende situasjoner eller folk, hadde ikke energi og ga heller opp.

Er mye bedre nå, brukt antidepressiva og noen samtaler hos psykolog. Kan fortsatt bli raskt irritert på dårlige dager, men da vet jeg oftest at det går over. 

Anonymkode: 451c9...a05

[Anonym bruker]

Her er det jo ikke bare snakk om spontan irritasjon, men å bære såpass nag at man slutter å hilse. Det er det ingen diagnose for, bare ren uhøflighet og umoden oppførsel. Det er det faktisk bare å slutte med uten å skylde på sykdom, depresjon og fanden og hans oldemor. Ta ansvar for egen oppførsel, rett og slett. 

Anonymkode: e431d...d4f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Folk som ikke greier å komme med konstruktive tilbakemeldinger er også utrolig irriterende, så det finnes flere typer av den sorten 🙂

Jeg har selvinnsikt, håper du går litt i deg selv du også 😐

Anonymkode: 780e7...ed6

Nå gjør du det tydeligvis igjenn. Lær deg å "telle til ti" og tenke deg om før du svarer, både på nett og irl.  Tenk at de fleste har gode intensjoner og ikke sier ting for å skade deg. De gangene du ikke klarer å holde deg bør du ta deg selv i nakken etterpå og be om unnskyldning. Det er ikke gøy, men det hjelper.

Anonymkode: e79df...f59

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Folk som ikke greier å komme med konstruktive tilbakemeldinger er også utrolig irriterende, så det finnes flere typer av den sorten 🙂

Jeg har selvinnsikt, håper du går litt i deg selv du også 😐

Anonymkode: 780e7...ed6

Du er en fryd, ja, det er tydelig. Ser du ikke det selv er det ikke selvinnsikt du har mest av.

Anonymkode: 07192...84c