Jeg har ingen autoritet. Null.

[Anonym bruker]

Jeg er ingen leder, men blir stadig satt i situasjoner der jeg må ta ansvar. Det gjør jeg, men fordi jeg ikke eier autoritet, er det heller ingen som lytter til meg. Jeg stiller krav og ber om tilbakemeldinger, men verken på jobben eller i rollen min som lagleder, er det noen som lytter. På jobben har vi flere utfordringer, men når jeg foreslår endinger eller ser løsninger, er det ingen som tar det til etterretning. Når «Per» foreslår det samme, klapper alle og sier at det var smart. Hvorfor har ingen tenkt på det? Sist gang det skjedde fikk jeg til og med kjeft av sjefen, mens da hans leder over der igjen foreslo det samme, ble det jubel.

Hvordan får jeg respekt? Må jeg skrike? Må jeg få et meltdown? Må jeg klikke?

Jeg gir snart opp. Jeg er usynlig. 

Anonymkode: f8a9f...a69

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (36 minutter siden):

Jeg er ingen leder, men blir stadig satt i situasjoner der jeg må ta ansvar. Det gjør jeg, men fordi jeg ikke eier autoritet, er det heller ingen som lytter til meg. Jeg stiller krav og ber om tilbakemeldinger, men verken på jobben eller i rollen min som lagleder, er det noen som lytter. På jobben har vi flere utfordringer, men når jeg foreslår endinger eller ser løsninger, er det ingen som tar det til etterretning. Når «Per» foreslår det samme, klapper alle og sier at det var smart. Hvorfor har ingen tenkt på det? Sist gang det skjedde fikk jeg til og med kjeft av sjefen, mens da hans leder over der igjen foreslo det samme, ble det jubel.

Hvordan får jeg respekt? Må jeg skrike? Må jeg få et meltdown? Må jeg klikke?

Jeg gir snart opp. Jeg er usynlig. 

Anonymkode: f8a9f...a69

En offerrolle gir ikke respekt og autoritet. Uten å vite noe om arbeidsplassen din, vil jeg tro det har noe med formidlingsevnen din. Ikke alle er naturlig autoritære. 

Anonymkode: 614da...07f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

 

Hvordan får jeg respekt? Må jeg skrike? Må jeg få et meltdown? Må jeg klikke?

 

Anonymkode: f8a9f...a69

Ingenting av dette hjelper ihverfall, å formidle som en trassig 3-åring får ikke frem noe som helst.

Men det har jo med formidlingsevnen din å gjøre, og hva som eksakt er feil er det vanskelig å si noe om uten å ha sett deg "i aksjon".

Har du noen på jobb du stoler på som du kan be om hjelp? Eller har du en leder e.l. du kan be om råd?

Ta konkrete eksempler, og spør hva du gjorde feil siden det ikke ble hørt fra din munn, men ble applaudert fra andre. Be om råd til hvordan du skal gå frem neste gang.

Anonymkode: e219f...e56

[Anonym bruker]

Du får ingen respekt, eller bli hørt av å skrike, få meltdown eller klikke.
De som får respekt på en normal arbeidsplass er de som snakker rolig, klart og ikke avbryter.

Når det er sagt så er det heller ikke normalt å klappe for alt mulig heller.
Det tyder nesten på en kultur hvor de som er populære blir hørt, og de mindre populære blir overhørt. De som klapper er de som ønsker å bli sett av de som er populære.
Hadde jeg jobbet på en slik arbeidsplass hadde jeg prøvd å finne meg en ny jobb.

Anonymkode: a3f23...71b

[Anonym bruker]

Noen småtriks kan hjelpe.

Kle deg litt formelt, gjerne litt mer formelt enn resten, men ikke mye.

Hvis du har langt hår så sett det opp ganske stramt.

Snakk med litt dypere stemme enn normalt.

Reis deg når du snakker. Hvis du må sitte så sørg for at stolen din er høy og rett ryggen.

Send inn forslagene dine på e-post til den du skal foreslå det for, med kopi til leder, fagforening eller hvem som er aktuelle. rett før du går til møtet.

Forbered deg slik at du forklarer godt og virker forberedt. Vær klar til å svare på spørsmål og motforestillinger.

Alier deg med en person som tar ordet rett etter deg og støtter forslaget.

Lykke til!

Anonymkode: 9049f...9ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Jeg er ingen leder, men blir stadig satt i situasjoner der jeg må ta ansvar. Det gjør jeg, men fordi jeg ikke eier autoritet, er det heller ingen som lytter til meg. Jeg stiller krav og ber om tilbakemeldinger, men verken på jobben eller i rollen min som lagleder, er det noen som lytter. På jobben har vi flere utfordringer, men når jeg foreslår endinger eller ser løsninger, er det ingen som tar det til etterretning. Når «Per» foreslår det samme, klapper alle og sier at det var smart. Hvorfor har ingen tenkt på det? Sist gang det skjedde fikk jeg til og med kjeft av sjefen, mens da hans leder over der igjen foreslo det samme, ble det jubel.

Hvordan får jeg respekt? Må jeg skrike? Må jeg få et meltdown? Må jeg klikke?

Jeg gir snart opp. Jeg er usynlig. 

Anonymkode: f8a9f...a69

Ikke tenk at dette er et problem som først og fremst handler om deg som person, det er mest sannsynlig et organisatorisk. Mange lytter kun når forslag kommer fra noen med formell makt (lederansvar). Dersom du er i en rolle som krever at du tar lederansvar, så behøver du å få formalisert dette. 

 

Anonymkode: eee2d...ee7

[Anonym bruker]

Ta det opp i pleum når dere har møter. Jeg foreslo noe til sjefen flere ganger, ikke snakk om. Men da en kollega foreslo samme var det toppers. Sjefen sitter da i møtet å hyllet denne kollegaen for å komme på noe så smart. Da rakk jeg opp hånda og ba om ordet. Sa noe slik som; Altså nå ble jeg faktisk litt kvalm! Dette har jeg foreslått til deg flere ganger, også i fellesskap, men da bare lo du av det, og plutselig nå når en mellomleder foreslår det samme som jeg har tatt opp med deg flere ganger, så skal hun hylles for så bra forslag? Sjefen ble rød som en tomat. Sa også at du sitter her å klager på lite engasjement fra ansatte, og snakker så varmt om at alle er like viktig? Så viser du stikk motsatt som sjef i praksis? Ikke rart mange har gitt opp og engasjerer seg mindre.. noe i den dur. Flere som støttet meg og sa at jeg hadde foreslått det flere ganger. Sjefen ble helt rar. Jeg sier sjelden fra, men å sitte å høre på dette gjorde meg rett og slett forbanna! Anbefaler deg å ta det opp på møte med alle tilstede 

Anonymkode: 601e0...5f5