Gå til innhold

Hva vis mannen/partneren din fant ut at han er far til et barn?


Anbefalte innlegg

Hvordan ville du følt deg? 
Om din partner/mann fikk vite at han er far til F.eks 1-2 år gammelt barn? Fra F.eks one night stand eller tidligere ex. 
 

Ville du gjort det slutt med han?

Hadde du akseptert rollen som ste mor?

hvordan hadde du tenkt over saken?

 

Anonymkode: 155ed...2db

Fortsetter under...

Det er vanskelig å si. Jeg må være i situasjonen selv. Jeg elsker mannen min veldig høyt. Tror jeg hadde klart å oversett ett sidesprang. Han måtte ta seg av barnet selvfølgelig. 

Anonymkode: f4acb...0bd

Annonse

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det hadde jeg tatt på strak arm. Det er ikke barnets feil og har jeg ikke merket noe på mannen før så har det ikke gjort noen skade.

Anonymkode: 76231...1eb

Dette. Jeg bryter ikke opp familien for å pleie mitt sårede ego. Han er en super mann og far og eventuelle feilsteg kan ikke ødelegge det. Vi hadde innlemmet barnet i familien.

Jeg har faktisk venner som opplevde akkurat dette, og nå er barna voksne og anser seg selv om søsken selv om halvsøster både har eldre og yngre søsken hos far og stemor. 

Jeg vet selv at etter å ha oppfostret 2 barn som snart er ute av rede er jeg ikke mentalt der. Jeg vil ikke ha flere barn, så der hadde nok jeg gått så mannen kunne tatt seg av ungen. Med tungt hjerte, men det vil og si at han hadde hatt ei på si. Det er kroken på døra for meg. 

Anonymkode: fd9af...7c9

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Jeg vet selv at etter å ha oppfostret 2 barn som snart er ute av rede er jeg ikke mentalt der. Jeg vil ikke ha flere barn, så der hadde nok jeg gått så mannen kunne tatt seg av ungen. Med tungt hjerte, men det vil og si at han hadde hatt ei på si. Det er kroken på døra for meg. 

Anonymkode: fd9af...7c9

Dette klarer jeg ikke å skjønne. Du vil bryte et forhold med en mann du elsker pga såret stolthet? Da tenker jeg at forholdet deres er ganske skjørt i utgangspunktet. 

MissSaigon skrev (27 minutter siden):

Dette klarer jeg ikke å skjønne. Du vil bryte et forhold med en mann du elsker pga såret stolthet? Da tenker jeg at forholdet deres er ganske skjørt i utgangspunktet. 

Hvorfor reduserer du en persons følelser og fremtidsønsker til «såret stolthet»? Har der slått deg at det kan ligge andre følelser og ønsker bak?

Anonymkode: 5a48f...cfc

MissSaigon skrev (33 minutter siden):

Dette klarer jeg ikke å skjønne. Du vil bryte et forhold med en mann du elsker pga såret stolthet? Da tenker jeg at forholdet deres er ganske skjørt i utgangspunktet. 

Forholdet er jo ikke særlig sterkt om mannen er utro og elskerinnen blir gravid heller, det kan du jo ikke legge på henne...

Jeg kunne også latt et lite sidesprang fare, men å måtte fortsette å forholde meg til kvinnen han bedro meg med i 18 år fremover hadde ikke vært så aktuelt altså. Så hadde sidespranget hans ført til et barn, så hadde han måtte ta ansvar for det barnet uten at jeg ville være noe stemor. Vi hadde flyttet fra hverandre.

Anonymkode: 8f2a5...b22

MissSaigon skrev (40 minutter siden):

Dette klarer jeg ikke å skjønne. Du vil bryte et forhold med en mann du elsker pga såret stolthet? Da tenker jeg at forholdet deres er ganske skjørt i utgangspunktet. 

Jeg skjønner det godt. Jeg er ferdig med små barn. Jeg skal ikke inn i en ny hverdag med henting i barnehage og barn som ikke sover på natten.

Vårt forhold er godt det. Om mannen min hadde hatt et forhold på si hadde det vel ikke vært så stas i det forholdet eller? Skal man forvente at koner alltid godtar sidesprang?

Anonymkode: e4d5b...0b2

Annonse

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg skjønner det godt. Jeg er ferdig med små barn. Jeg skal ikke inn i en ny hverdag med henting i barnehage og barn som ikke sover på natten.

Vårt forhold er godt det. Om mannen min hadde hatt et forhold på si hadde det vel ikke vært så stas i det forholdet eller? Skal man forvente at koner alltid godtar sidesprang?

Anonymkode: e4d5b...0b2

Man forventer selvsagt av konemor at hun tilgir mannens sidesprang, og oppdrar hans og elskerinnens barn med glede. Hvis ikke elsker hun jo ikke mannen sin, må vite, og LITT må man da akseptere 🥰

En mann som blir hos en konemor som er blitt smelt på tjukka av en annen mann oppnår riktignok null respekt. Sånt skal ikke en mann måte tåle.

Anonymkode: 5a48f...cfc

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Man forventer selvsagt av konemor at hun tilgir mannens sidesprang, og oppdrar hans og elskerinnens barn med glede. Hvis ikke elsker hun jo ikke mannen sin, må vite, og LITT må man da akseptere 🥰

En mann som blir hos en konemor som er blitt smelt på tjukka av en annen mann oppnår riktignok null respekt. Sånt skal ikke en mann måte tåle.

Anonymkode: 5a48f...cfc

Du må ikke gå i fellen ved å tro at alle tenker som deg. 
 

Utroskap kan skje de beste, og om det var engangs så hadde jeg ikke brutt opp familien. Det handler ikke om at jeg godtar hva det skulle være, men utroskap hadde ikke vært nok til å gå fra mannen min. Jeg vil bli gammel med han, og da må vi svelge kameler begge to. Sex er bare sex, så så lenge det ikke var et forhold over tid med løgnene det medfører så hadde jeg godtatt situasjonen. Og barnet er uansett helt uten skyld. 

Anonymkode: 3d412...3b1

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Du må ikke gå i fellen ved å tro at alle tenker som deg. 
 

Utroskap kan skje de beste, og om det var engangs så hadde jeg ikke brutt opp familien. Det handler ikke om at jeg godtar hva det skulle være, men utroskap hadde ikke vært nok til å gå fra mannen min. Jeg vil bli gammel med han, og da må vi svelge kameler begge to. Sex er bare sex, så så lenge det ikke var et forhold over tid med løgnene det medfører så hadde jeg godtatt situasjonen. Og barnet er uansett helt uten skyld. 

Anonymkode: 3d412...3b1

Jeg tror ikke alle tenker som meg. Du må heller ikke tro at alle tenker som deg. At du og mannen din hadde tilgitt utroskap er helt greit, veldig mange gjør jo det. Men verken jeg eller mannen min hadde blitt i forholdet dersom en av oss ikke bare hadde vært utro, men i tillegg hatt ubeskyttet sex med andre, med den risikoen for graviditet og kjønnssykdommer som det innebærer. Det hadde vært et enormt tillitsbrudd, og ingen av oss to hadde akseptert å bli bundet av en annens barn de neste 18 årene. Til det har vi for mange planer. Det handler altså noe langt mer enn «såret stolthet», det har å gjøre med store deler av de nesten 18 årene.

Men - nettopp fordi vi elsker hverandre, respekterer hverandre og har et solid ekteskap så er heldigvis dette et ikke-problem for oss. For oss er det ikke et stort offer å overholde løftet om å være trofaste mot hverandre.

Anonymkode: 5a48f...cfc

MissSaigon skrev (3 timer siden):

Dette. Jeg bryter ikke opp familien for å pleie mitt sårede ego. Han er en super mann og far og eventuelle feilsteg kan ikke ødelegge det. Vi hadde innlemmet barnet i familien.

Jeg har faktisk venner som opplevde akkurat dette, og nå er barna voksne og anser seg selv om søsken selv om halvsøster både har eldre og yngre søsken hos far og stemor. 

Så om mannen har hatt ett forhold eller ligg på si, så er det kun såret stolthet og dumskap fra kona om dette får noen konsekvenser for ham? Menn må få knulle rundt som de vil i fred? Uten at kona skal la sitt sårede ego komne i veien? Trodde denne typen dørmatte mentalitet døde ut da damer begynte å tjene penger og kunne klare seg selv? Tydeligvis ikke ..  ikke vanskelig å skjønne hvorfor så mange er utro da, siden de jo får lov...

Anonymkode: 798f3...a1f

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Hvordan ville du følt deg? 
Om din partner/mann fikk vite at han er far til F.eks 1-2 år gammelt barn? Fra F.eks one night stand eller tidligere ex. 
 

Ville du gjort det slutt med han?

Hadde du akseptert rollen som ste mor?

hvordan hadde du tenkt over saken?

 

Anonymkode: 155ed...2db

Hvis det var et barn som hadde blitt unnfanget før vi ble sammen så hadde det i hvertfall vært veldig mye greiere enn hvis han hadde gjort noen gravid mens vi var sammen. Det hadde sikkert vært en stor overraskelse og vanskelig situasjon, prøvelse for forholdet, men hvis det gjaldt et barn unnfanget før vi ble sammen så hadde jeg tenkt at det må vi få til å fungere og at barnet hans må bli en del av vår familie også. Hvis det dukket opp et barn fordi han har vært utro er jeg mer usikker på hvordan jeg ville reagert, om jeg hadde ønsket/klart å fortsette forholdet. 

Anonymkode: 8d538...c9b

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg tror ikke alle tenker som meg. Du må heller ikke tro at alle tenker som deg. At du og mannen din hadde tilgitt utroskap er helt greit, veldig mange gjør jo det. Men verken jeg eller mannen min hadde blitt i forholdet dersom en av oss ikke bare hadde vært utro, men i tillegg hatt ubeskyttet sex med andre, med den risikoen for graviditet og kjønnssykdommer som det innebærer. Det hadde vært et enormt tillitsbrudd, og ingen av oss to hadde akseptert å bli bundet av en annens barn de neste 18 årene. Til det har vi for mange planer. Det handler altså noe langt mer enn «såret stolthet», det har å gjøre med store deler av de nesten 18 årene.

Men - nettopp fordi vi elsker hverandre, respekterer hverandre og har et solid ekteskap så er heldigvis dette et ikke-problem for oss. For oss er det ikke et stort offer å overholde løftet om å være trofaste mot hverandre.

Anonymkode: 5a48f...cfc

Det var du som ordla deg som du snakket for alle. 
 

De konene som er rørende sikre på at deres mann aldri ville brutt tilliten er nok dessverre ganske mange. Man kan kun være sikker på seg selv, den andre part i et forhold må man bare velge å stole på. 
 

Jeg har lyst å tilbringe de neste 18 årene også sammen med mannen, nesten uansett hva, så et feilsteg hadde ikke ødelagt vår fremtid. Vi har også barn som hadde blitt svært berørt av et brudd, så å utsette dem for det hadde ikke vært aktuelt. Alle barna er uskyldige i situasjonen, og om de måtte takle et brudd i tillegg til et nytt søsken hadde det nok skadet dem for livet. 

Anonymkode: 3d412...3b1

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Det var du som ordla deg som du snakket for alle. 
 

De konene som er rørende sikre på at deres mann aldri ville brutt tilliten er nok dessverre ganske mange. Man kan kun være sikker på seg selv, den andre part i et forhold må man bare velge å stole på. 
 

Jeg har lyst å tilbringe de neste 18 årene også sammen med mannen, nesten uansett hva, så et feilsteg hadde ikke ødelagt vår fremtid. Vi har også barn som hadde blitt svært berørt av et brudd, så å utsette dem for det hadde ikke vært aktuelt. Alle barna er uskyldige i situasjonen, og om de måtte takle et brudd i tillegg til et nytt søsken hadde det nok skadet dem for livet. 

Anonymkode: 3d412...3b1

Forsto du virkelig ikke at jeg var ironisk i innlegget du viser til? Det var jo åpenbart ironisk, jeg mener da ikke at alle kvinner skal akseptere utroskap, men menn ikke.

Det stemmer at man kun kan stole på seg selv til syvende og sist, man har ingen garantier for at partneren ikke er utro. Man har heller ingen garantier for at mannen/kona ikke går fra en. Heldigvis har mannen min og jeg aldri gitt hverandre en grunn til å ikke kunne stole på hverandre.

Jeg forstår ikke hvorfor du har behov for å fortelle meg at du ønsker å være gift med mannen din de neste 18 årene? Det tar jeg jo for gitt, jeg regner jo med at folk som er gift planlegger en fremtid sammen. Det gjør mannen min og jeg også, hvis det er relevant på noe vis…? Eller tenker du at fordi vi ikke hadde akseptert om den andre fikk barn med en annen, så ønsker vi ikke å fortsette å være gift…? Det gjør vi altså. Derfor lar vi være å ha ubeskytta sex med andre. Det er veldig, veldig enkelt 🙂

Anonymkode: 5a48f...cfc

Um.. 

jeg hadde bedt han ta dna test først. Og deretter er jeg veldig usikker.. jeg vet ikke om jeg hadde klart å sett min elskende samboer som jeg har vert sammen med i snart 5 år oppdra et barn med en kvinne som ikke er meg.. nå snakker jeg ikke om utroskap her men om det er snakk om han gjorde en annen gravid før vi ble sammen og plutselig fikk han en pling eller ring om denne informasjonen. Jeg hadde nok ønsket han var der for barnet men vet ikke om forholde våres hadde overlevd dette her. Jeg ønsker å være den han får første barn med..

Anonymkode: e3844...056

MissSaigon skrev (3 timer siden):

Dette klarer jeg ikke å skjønne. Du vil bryte et forhold med en mann du elsker pga såret stolthet? Da tenker jeg at forholdet deres er ganske skjørt i utgangspunktet. 

Har ingenting med såret stolthet å gjøre, skjønner ikke hvordan du klarte å tolke det?? Hun skriver hun er ferdig med barn og har barn som er på vei ut av redet, og hadde ikke orker og begynt på nytt igjen med små barn. 

Anonymkode: 3c999...a4e

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Forsto du virkelig ikke at jeg var ironisk i innlegget du viser til? Det var jo åpenbart ironisk, jeg mener da ikke at alle kvinner skal akseptere utroskap, men menn ikke.

Det stemmer at man kun kan stole på seg selv til syvende og sist, man har ingen garantier for at partneren ikke er utro. Man har heller ingen garantier for at mannen/kona ikke går fra en. Heldigvis har mannen min og jeg aldri gitt hverandre en grunn til å ikke kunne stole på hverandre.

Jeg forstår ikke hvorfor du har behov for å fortelle meg at du ønsker å være gift med mannen din de neste 18 årene? Det tar jeg jo for gitt, jeg regner jo med at folk som er gift planlegger en fremtid sammen. Det gjør mannen min og jeg også, hvis det er relevant på noe vis…? Eller tenker du at fordi vi ikke hadde akseptert om den andre fikk barn med en annen, så ønsker vi ikke å fortsette å være gift…? Det gjør vi altså. Derfor lar vi være å ha ubeskytta sex med andre. Det er veldig, veldig enkelt 🙂

Anonymkode: 5a48f...cfc

Men OM mannen hadde brutt denne tilliten - det er det min kommentar går ut på. Men det ble visst litt skummelt å ta inn. 

Anonymkode: 3d412...3b1

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Men OM mannen hadde brutt denne tilliten - det er det min kommentar går ut på. Men det ble visst litt skummelt å ta inn. 

Anonymkode: 3d412...3b1

Jeg skjønner ikke hva du mener, helt seriøst. Spør du meg om hva jeg ville gjort hvis mannen brøt tilliten ved å gjøre en annen kvinne gravid? Det trodde jeg at jeg hadde vært ganske tydelig på?

Og hva mener du med «det ble visst litt skummelt å ta inn»? Hvorfor ilegger du meg følelser jeg aldri har gitt uttrykk for? Selv om du og jeg hadde agert forskjellig om mennene våre hadde smelt en annen kvinne på tjukka, så går det vel an å holde en noen lunde oppegående diskusjon?

Jeg skal være HELT tydelig med deg. Hvis mannen min hadde gjort en annen kvinne gravid, så hadde jeg avsluttet ekteskapet. Det er ikke skummelt å ta inn i det hele tatt. Er det ok for deg, eller provoserer dette faktum deg så mye at du må fortsette å insinuere at jeg liksom ikke elsker mannen min høyt nok, eller at standpunkter mitt kun handler om «såret stolthet»?

Anonymkode: 5a48f...cfc

Hadde barnet vært resultat av utroskap, så hadde jeg gått. Hadde barnet vært resultat av noe som skjedde før meg, så hadde barnet vært hjertelig velkommen. 

Det er noe jeg har pratet med min mann om, at hvis han skulle være utro, så må han fortelle meg det med en gang, hvis det skulle være noe mulighet for at jeg skulle tilgi han. Men det sviket og være utro, og holde det skjult etterpå, da hadde all tillitt vært ødelagt, og da kan jeg ikke være sammen med han lenger. 

Anonymkode: f3c67...0ec

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...