Gå til innhold

Tenker du noen ganger at andre har det bedre enn deg?


Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Hva er definisjon på å ha det bra? 
Jeg er godt gift, har barn, utdannelse og god jobb, bra økonomi, hus og hjem og alt på stell. Slank og et ok utseende. 
Utad kan folk tenke at jeg er heldig som har alt. 
Men ingen ser at jeg sliter med angst, har hatt et voldsomt traume, sliter med søvn, og mest sannsynlig har adhd som er udiagnotisert. 
Hva du ser utad eller på sosiale medier er det ytre. Det som faktisk betyr noe er om man har det godt inni seg og er glad. 
Husk at alle har sine plager og issue, du blir mer ulykkelig ved å se på alt andre har som du ikke har. 


 

Anonymkode: 42bfd...bd5

Nei. Jeg tror ikke at jeg har det i meg å være misunnelig.
 

Selv har jeg et lavtlønnsyrke, er ganske overvektig, kronisk syk og har ikke så mange venner, men jeg har barn jeg elsker, trives godt på jobb, har en hund som gjør at jeg kommer meg ut og ikke minst, jeg bor i et av verdens beste land. Det er så uendelig mange i verden som ikke har en brøkdel av dette og jeg er så takknemlig for livet mitt. 

Anonymkode: 01578...09b

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Nei. Jeg tror ikke at jeg har det i meg å være misunnelig.
 

Selv har jeg et lavtlønnsyrke, er ganske overvektig, kronisk syk og har ikke så mange venner, men jeg har barn jeg elsker, trives godt på jobb, har en hund som gjør at jeg kommer meg ut og ikke minst, jeg bor i et av verdens beste land. Det er så uendelig mange i verden som ikke har en brøkdel av dette og jeg er så takknemlig for livet mitt. 

Anonymkode: 01578...09b

Innstilling og holdning til livet betyr mye for hvordan man har det! 😊

Anonymkode: d25bb...918

Annonse

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Innstilling og holdning til livet betyr mye for hvordan man har det! 😊

Anonymkode: d25bb...918

Det betyr faktisk alt. Mange av oss er så inn i vår egen ræv. Det er bare å se seg litt rundt, så skjønner man at man har det ganske så bra 

 

Anonymkode: 42bfd...bd5

Absolutt, dessverre smyger den tanken seg inn ganske ofte for tiden. Jeg er ufør, og mye dårlig. Jeg har den siste tiden vært mye deprimert grunnet helsen. Det er helt forferdelig å sitte alene hjemme hver dag og føle seg ubrukelig for samfunnet. Det blir lange dager når man sjelden sover, og kroppen gjør vondt 24/7. 

Jeg har prøvd å tenke positivt. Forsøkt mindfullness, trening og yoga, men blir bare sykere dagene etterpå. Jeg har gått til psykolog uten at hun egentlig har forstått meg. Jeg har meldt meg som frivillig for diverse ting, som igjen ender med at jeg blir dårligere.

Så ja, jeg misunner de som har god helse og kan bidra i samfunnet som alle andre. Ikke være flau over egen livssituasjon, miste hele sin identitet da jobben forsvant, sorgen over at livet ikke ble som man ønsker/forventer. Takk og pris for at jeg bor i Norge, men når man sitter syk alene på åttende året lurer man litt på hva som er meningen med livet.

Anonymkode: e1420...e12

Jeg vet jo at mange har det bedre enn meg. Jeg er kronisk syk, ufør, har dårlig råd og er ganske ensom.

Men livet mitt blir ikke bedre av å være misunnelig. Bitterhet ligger ikke for meg.

Jeg er evig optimist og mener man må spille så godt man kan med kortere  man har fått utdelt, selv om de kan virke litt tilfeldig og urettferdig fordelt.

Ting er som de er, og jeg har tross alt et godt liv.

Anonymkode: b3e30...8b6

Jeg blir så å si aldri sjalu på andre for noe. Men tenker innimellom at det må være deilig å slippe å bekymre seg for økonomien. Ellers er jeg ganske takknemlig for det vi har i familien. Min mann og jeg har fikset alt selv, har ingen som kan hjelpes oss med noe økonomisk. Så stolt av oss, men fy f… det er bein tøft og ett slitt. Men prøver å se det positive i det.

Anonymkode: dc79a...0a5

Ja visst. Noen mennesker har det bedre enn meg. De har bedre helse, flere venner, større familie, mere tid til det de vil, bedre økonomi etc. etc.  
Oftere tenker jeg på hvor heldig jeg er som har familie, friske unger, god og stabil jobb, gode venner, hobbyer jeg liker, kjærlighet til litteratur, god økonomi og alle de andre små og store tingene som utgjør et liv. 
At noen helt sikkert har det bedre både her og der gjør jo ikke at mitt liv blir mindre bra! Alle har vi noe som er vondt og vanskelig- ingen har et problemfritt liv. 
Å bruke til på å tenke at alle andre har det bedre enn en selv er bortkastet. Du vet ikke hvordan andres liv er, og du glemmer å tenke på alt det du selv faktisk har.

Ja ofte, men det er pga klagingen til alle rundt meg. 

Jeg: 41 år, 2 barn på 11 og 13 år. Er ufør etter en ulykke og har derfor begrenset økonomi. Bor i en leilighet. Enslig. Kjører en gammel bil.

Mine venninner: Stort sett samboere/gift og har barn. Én er singel og barnløs. Samtlige har veldig god økonomi, enten fordi mannen tjener godt eller fordi begge har god inntekt. Store herskapelige eneboliger eller flotte nye funkishus. Flotte biler, hytte osv. 

Jeg: SÅ lykkelig og SÅ takknemlig. Jeg har verdens herligste barn hos meg 80% av tiden. Et par dager iblant er jeg helt alene og virkelig nyter "min tid". Pusler med husarbeid uten å klage, finner på ting med barna og setter pris på det. 

Venninner: Klager over både mann og barn. Ja såklart har de også verdens herligste barn, men som de klager. Mannen gjør for lite, de har for dårlig råd(for dårlig selvinnsikt til å se eget forbruk). Drar på hytta men klager fordi det er tiltak. Det er så mye å kjøpe evt fikse i huset. Aldri alenetid. 

Så ja, jeg tenker veldig mye på hvor heldig jeg er som har det livet jeg har. Jeg er ekstremt takknemlig. Jada, ufør er ikke noe å skryte av økonomisk, men siden jeg har et forbruk etter inntekt så føler jeg meg rikere enn venninnene. Jeg har ikke lån langt over evne. Har ikke billån, har ikke utgifter til hytte. Har ingen mann å irritere meg over. Jeg føler meg heldig, og det beviser så godt at de som ser rike og lykkelige utad ikke alltid er det. Mens jeg som stakkars ufør enslige forsørger som bare har en leilighet og en gammel bil, jeg er den rikeste av oss alle❤️

PS, dette er meg og min omgangskrets. Hvis noen føler seg truffet, krenket eller hva det måtte være så scroll videre. Jeg påstår ikke at alle single er lykkeligere, jeg påstår ikke at alle menn er irritasjonsmomenter som aldri bidrar hjemme, jeg påstår ikke at alle damer i forhold aldri har tid til seg selv. 

Anonymkode: d191d...8c1

Nei, dette er ikke noe jeg bruker tankekraft på. 

Jeg har alt jeg trenger, jeg har stått med ett bein i grava mer enn én gang, og kjenner i mye, mye større grad på takknemlighet over livet enn ønsket om mer penger, større hus, flere venner osv. 

Anonymkode: 883b2...080

Annonse

Ja, det tenker jeg ofte på. Er 56 år, sønn på 17, skilt, god jobb der jeg tjener over snittet, men sitter i forbruksgjeld over øra pga idiotiske valg. Aldri eid egen bolig, og kommer aldri til å gjøre det. Selv om andre sikkert tenker at jeg er en av "vinnerne", tenker jeg ofte på å bare avslutte alt. Kommer ikke til å gjøre det altså!!!

Anonymkode: 3d551...b0d

Det hender rett som det er at jeg tenker at andre har det bedre enn meg, de gangene jeg er lei og deprimert. Andre ganger er jeg sikkert en av de andre tror har det bedre enn dem. Vi har alle våre ups and downs.

Det beste er å lukke øyne og ører og fokusere på eget liv. Aviser og tv er eksperter til å framprovosere slike følelser av at ditt eget liv er stusselig sammenlignet med andres. Slapp heller av med bøker, bøker er venner.

Anonymkode: 9ea8a...65d

Nei, det tenker jeg ikke så mye på.

Jeg er velsignet med evig optimisme og har evnen til å se ganske lyst på livet. Jeg gråter lett, både av glede og sorg, men jeg spretter fort opp igjen.

Selv har jeg et lavstatusyrke med ikke spesielt god lønn, og jeg er gift med en mann som heller ikke tjener så voldsomt godt. Men vi har det vi trenger. Vi har mat og klær og husrom og biler, og vi jobber hardt og trenger ikke mye. Vi har et godt liv sammen, og barna våre har klart seg fint. Jeg liker jobben min og jeg har verdens beste kolleger. Jeg har noen gode venninner og en helt fantastisk bestevenninne som er hundre prosent pålitelig.

Jeg var i en ulykke for en del år siden hvor jeg var helt sikker på at jeg kom til å dø, og etter det så har livet vært verdifullt for meg.

Jeg tenker aldri på at noen har det bedre enn meg. 

Jeg har rent vann i springen, tak over hodet, råd til mat, barna er friske, ekteskapet går bra. Jeg er heldig. 

Jeg sliter veldig med helsa. Syk hver dag. Har ikke jobb eller venner. Er mest i senga. Ikke har jeg mye penger.

Det fins folk som har det mye bedre enn meg, det unner jeg dem.

Det fins folk som har det verre enn meg, de er det synd på.

Sjalusi og bitterhet er ikke noe for meg. Fører ikke noe godt med seg. 

Anonymkode: 1c56f...2e0

Nei, det tenker jeg veldig sjelden på. Det jeg derimot tenker en del på er hvor heldig jeg er som har det livet jeg har.  Til tross for helseplager så har jeg et godt liv. Jeg er skrudd sammen sånn at jeg lettere ser hva jeg kan glede meg over enn hva jeg kan gremme meg over og det er jeg så takknemlig for. Det gjør livet mitt lettere. 

Finnes millioner av mennesker som har det bedre enn meg. Det betyr jo ikke at jeg har det dårlig 

Jeg har masse traumer fra barndom, kroniske smerter, en ekstremt krevende hverdag. Men jeg har også 3 friske barn, tak ober hodet, råd til mat og alle nødvendigheter. Jeg har venner hvis jeg orker å bruke tid på de. Jeg har kollegaer som irriterer vettet av meg, men jeg har det og det tar jeg ikke for gitt. 
 

Det blir hva man gjør det til 

Anonymkode: e86e0...372

Selvfølgelig er det mange som har det bedre enn meg.
Tenker også på det en gang i blant, men sannheten er at det ser også ut som om jeg har et mye bedre liv enn det jeg egentlig har.
Sånn på papirer har jeg det egentlig helt for j****, men jeg er en fighter og klarer å se det positive i livet, og det er det folk ser.

Tenker at alle har spøkelser i skapet, også de som tilsynelatende har verdens beste liv.
Jeg er ingen fotomodell, snarere tvert i mot, men har ikke lyst til å gjøre noe med det rett og slett fordi når jeg ser meg selv i speilet er det meg selv som ser tilbake, gjør jeg noe med utseende vil det liksom ikke være meg lenger. Livet er litt av det samme, man har det livet man har, men den bagasjen man har og det blir ikke noe bedre av å klage over det, eller misunne de som tilsynelatende har det bedre. 
Skal man ha det bra må man rett og slett finne halmstråene av positivitet og lar de halmstråene vokse seg store til en hel åker.

Anonymkode: a2290...dc5

Takk for denne tråden! Svarene som har kommet inn her satt ting i perspektiv for meg og mitt liv. 

Jeg klikket meg inn for å svare at ja, "alle andre" har det bedre enn meg. Men hva vet jeg om hva andre sliter med? Alle har sitt. 

Selv er jeg psykisk syk med en diagnose jeg må leve med resten av livet. Så har sønnen min en fysisk diagnose. Det er til tider uutholdelig. Men vi har bein å gå på, mat på bordet, tak over hodet, gode klær og en familie som støtter oss. 

Anonymkode: 8a379...a70

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...