Når barna trenger noe på natt

[Anonym bruker]

Når barna våkner på natt og trenger noe, hvem går de til? Bytter de på eller går de alltid til den ene forelderen? 

Er det "normalt" at barn ikke tør vekke en av foreldrene på natt? Grunnen de gir er at de får mindre kos og "omsorg" fra denne, men jeg vet at de også er redde forelderen skal bli sur og sint, og ikke er så lett å vekke heller. 

Anonymkode: dfc07...9aa

[Anonym bruker]

Jeg hører barna før mannen, men de går like gjerne til han som til meg. Barn skal ikke være redde for foreldrene i noen situasjon. 

Anonymkode: 8cb87...3f8

[Anonym bruker]

Ungene vekker oss om det er noe. Hvem de vekker avhenger av hva de trenger. Er det ett glass vann eller noe de kan ordne selv gjør de det, de har vel aldri vekt oss for slike ting ifra de har klart det selv. 
 

Nå har det vært slutt på å vekke meg i mange år, men nå har det skjedd igjen. Fulle og ikke finner ting de trenger, da er det å vekke mamma. (Og ja, jeg legger meg til å sove og sover som en stein nå. De henter hverandre på fest, så nå har ett tungt sovehjerte kommet tilbake igjen. La meg aldri til å sove før når jeg henta de eller de gikk hjem)

Anonymkode: d1723...d57

[Anonym bruker]

Her har de alltid vekket meg. De var ikke redd for å vekke sin far, men han blir sur om han ikke mener det var god nok grunn eller kan bli sur dagen etter om han ble vekket og ikke fikk sove igjen på en stund. Dessuten vokner jeg når de kommer inn i rommet så det er naturlig at det er meg de går til. 
Jeg har venner der det er mor som er veldig var på nok og riktig søvn og som blir gretten om ikke. Her går barna til far. 

Anonymkode: df704...398

[Anonym bruker]

De går til meg. Jeg våkner lett, er tålmodig og klarer å yte omsorg også på natten. Far sover tungt og viser tydelig oppgitthet hvis han vekkes for det han mener er bagateller. Men ungene er ikke redd han, altså. Han er bare ikke førstevalget på natta så lenge jeg er der😆 

Anonymkode: 9f4db...93a

[Anonym bruker]

Her går de nesten kun til far, og han våkner før meg også. Det vært slik fra de var 1-2 år gamle. Som babyer tok jeg dem og våknet først av hver minste lyd, men så snudde det. Jeg er nok mer gretten og irritabel om natten, det må jeg innrømme, men på ingen måte slik at de er eller har vært redde for meg heller, de bare har lært at pappaen reagerer fortere og er mer tålmodig om natten. På dagtid kommer de mest til meg.

Anonymkode: e61fc...e58

[Pobie]

Her byttes det på sånn generelt, men jenta velger oftest far og guttene velger oftest meg. Alle tre velger meg hvis de er syke (f eks de har kastet opp).

Ingen av barna er redde for å vekke noen av oss, og vi klarer begge å være tålmodige med dem midt på natta. Hvis det er et problem at de vekker oss veldig ofte eller ikke god nok grunn til at vi skal få nattesøvnen ødelagt, tar vi den praten neste dag og forklarer hvorfor det er viktig at vi også får sove og hvordan vi kan løse problemet.