Vårt eldste barn ødelegger meg

[Anonym bruker]

Har hun alltid vært slik? Så sterke ord og handlinger kommer ikke av seg selv om man har det bra med seg selv og har gode relasjoner. Har hun hatt en god oppvekst? Har hun opplevd noe traumatisk som hun ikke helt klarer å prosessere? Hvordan er forholdet hennes til andre mennesker?

Ettersom søsken har forskjellig alder og plass i søskenflokken så vil alles oppvekst være annerledes. De fleste foreldre klarer å balasere. Jeg kjenner også noen foreldre som ikke klarte det. Der har ene barnet nedskallert sin kontakt med sitt søsken og sine foreldre da det ble voksen og flyttet ut. Det ble ikke gjort dramatisk, men kontaken ble bare redusert. Foreldrene mener hardnakket at de behandlet barna likt, men vi som var i deres nærhet så jo at dette ikke stemmer. Kolliderte de to barna sine aktiviteter, ble alltid det ene barnet valgt. Kolliderte deres preferanser, ble alltid det det ene barnets ønsker valgt. Hadde begge barna lyst på det samme, fikk alltid det ene barnet originalen, mens det andre fikk erstatning. Foreldrene mente de ikke kunne være på to steder på en gang, at hadde barna ulike ønsker så måtte det jo velges og var det kun en ting så hadde de jo løst det fint med å kompensere/gi det ene barnet en erstatning. Jeg tror de føler at de løste foreldreskapet bra og at det er barnet som tar avstand som er utakknemlig og ikke forstår hva det vil si å være foreldre. De var jo med på dette barnets aktiviteter også og forstår ikke at det at de alltid prioriterte det andre barnets aktiviteter ved krasj er sårt. Det er som de ikke ser skogen for bare trær. Flere rundt fortalte dem at de behandlet barna urettferdig og vi advarte  om at dette barnet kunne komme til å ta avstand. De var overrasket da det skjedde for de mener selv de var gode foreldre og ikke hadde noen favoritt.... Dette barnet som har tatt avstand har fortsatt kontakt med resten av storfamilien og har gode relasjoner til venner, naboer og andre.  

Har barnet i HI hatt en god og vanlig oppvekst, der alle barna har blitt sett og opplevd å bli prioritert så ligger ikke forklaringen i oppveksten alene. Da vil jeg tro at barnet sliter med noe psykisk. Den sterke reaksjonen kan jo også tyde på det. Noen har forstyrrelser hele livet, mens andre kan få det i kaoset som oppstår i puberteten. Uansett årsak til dette høres det ut som datteren deres trenger hjelp utenfra. Spesielt om hun sliter med relasjoner til andre mennesker også. Da trenger hun noen som ikke er følelsesmessig engasjert, men såpass profesjonell at de ikke sluker hennes historie og bare forsterker hennes mønster uten å utfordre. Dere kan selvsagt fortsette å oppføre dere kjærlig når dere møtes, men med reparasjonen, leging, aksept og forsoning trenger hun nok hjelp fra andre. Har hun noen gode relasjoner med andre som er stødige voksne, så kan samtaler med dem hjelpe henne uten at hun tenker på dette som annet enn en samtale. 

Anonymkode: 64059...c5d

[Anonym bruker]

Familieterapi.

Jeg var «dritten i midten» som måtte klare meg selv. Mine foreldra hjalp meg aldri med flyttelass, de prioriterte aldri mine konserter/kamper, jeg måtte sykle frem og tilbake. Dette er ting mine foreldre gjorde med mine søsken, men «aldri» med meg. Idag har jeg bare kontakt pga barna mine elsker besteforeldrene sine. Jeg snakker aldri med foreldrene mine, men jeg er daglig i kontakt med flere av søskenene mine. I oppvekste veide de opp. De kom på konserter/kamper og kjørte meg hvis jeg hadde behov for det.

Du innrømmer selv at det nok har vært noe forskjellsbehanding, så det ligger jo noe i det hun sier. Jeg klandrer ikke mine foreldre, for som voksen ser jeg at de hadde for mye og klarte ikke å følge opp alle barna. Men jeg var den som måtte klare meg selv, og det sitter fortsatt i.

Gå i terapi, der dere kan ha en nøytral tredjeperson som kan veilede dere i å reparere forholdet. 

Anonymkode: 8db4e...cff

[Anonym bruker]

min søster er også sånn, utrolig slitsomt man må neste bare gi henne litt rom

hun har også en diagnose, så er jo noe som dere burde ha skjekket opp

Anonymkode: 7193c...8a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Har prøvd å være i dialog det siste døgnet men fått melding med at vi burde aldri være foreldre og hun er ferdig med oss for alltid. Vi har tydeligvis gjort alt feil og ødelagt henne. Hun kommer aldri til å ta kontakt mer. Hun har sendt så masse stygge meldinger som jeg aldri har sett før, de oser av hat. Må innrømme at jeg er sjokkert og skikkelig lei meg. Tror ikke jeg kommer til å trygle henne om å ha kontakt for dette vil bare dukke opp igjen. HI

Anonymkode: 93fa2...360

Nei, det er nettopp derfor du må være sterk. La henne være. Og for guds skyld, ikke send henne penger. 

Anonymkode: f2da4...64e

[Anonym bruker]

Om hun er eldst, kan du si at  hun fikk mye årene før de andre barna kom, både av alenetid med foreldre, utstyr og opplevelser og oppmerksomhet.

Det er faktisk virkeligheten jeg har fortalt til eldste her, fordi hun tenker når hun flytter ut blir det så bra for yngste som da får alt for seg selv. Det hadde jo du også har jeg sagt til henne, og det hadde hun faktisk ikke tenkt på.

Anonymkode: 3377f...798

[Anonym bruker]

Aksepterer at hun må gjøre egne feil og tar egne valg. Du kan ikke tvinge på noen hverken motivasjon eller mening. Hvis hun vil kutte dere ut, ok, da må dere akseptere det. Vær heller raus når hun innser hva det faktisk innebærer, av og til må det erfares. Ikke projiser egen usikker over her, hun ødelegger deg ikke, du lar henne ødelegge deg. Kjør litt tøff kjærlighet, men vær raus når det biter og ikke lemp egen usikkerhet på bordet. Du kan ikke mer enn å si at du er like glad i henne, hva hun velger å høre eller gjøre, må du bare la henne finne ut av. 
 

Blir nok en Berg-og dalbane, men kanskje hun lærer litt av det også. Hvis du hele tiden gir etter fordi hun truer, da kommer dere bare til å fortsette den veien dere allerede er på. 

Anonymkode: c719f...0b0

[Anonym bruker]

Pust med magen! Om hun vil krangle så hør på hva hun sier, men legg ned diskusjonen fort. Om hun blir sur; javel, hun kommer over det. Hun er voksen, men du kan ikke la henne styre livet ditt. Om hun tar avstand, så la henne gjøre det. Hun roer seg nok ned etterhvert. 

Anonymkode: 6c778...c70