Vårt eldste barn ødelegger meg

[Anonym bruker]

Hun er ung voksen og flyttet ut men greier krangle på seg alle i familien. Hun er uvenner med både bror og søster, hun krangler med oss og skal kutte oss ut og aldri snakke med oss mer. Ofte er det bagateller som starter det og så eskalerer det noe veldig og da kommer gammel grums opp som at den og den har fått mer enn henne eller blitt med på noe hun ikke fikk. Jeg merker jeg blir helt ødelagt av dette og sover omtrent ikke. Faren blir bare forbanna og mener hun får seile sin egen sjø om hun ikke greie oppføre seg og på en måte skulle jeg ønske jeg kunne gi f i en periode men det er så vondt at jeg bruker store deler av dagene på å komme på måter å «blidgjøre» henne på. Har helt panikk for at hun gjør alvor av å glemme oss. Hva søren gjør jeg??’

Anonymkode: 93fa2...360

[Anonym bruker]

Dessverre er det ikke så mye å gjøre, hvis hun ikke vil ha kontakt så er det hennes valg og det er selvsagt trist men ikke noe du kan gjøre.

Men når hun kommer tilbake vær glad og hyggelig og ikke bær på nag☺️

Anonymkode: 89a6b...28b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Dessverre er det ikke så mye å gjøre, hvis hun ikke vil ha kontakt så er det hennes valg og det er selvsagt trist men ikke noe du kan gjøre.

Men når hun kommer tilbake vær glad og hyggelig og ikke bær på nag☺️

Anonymkode: 89a6b...28b

Klart det er mye å gjøre! 
Foreslår at du snakker med henne, la henne få komme ut med sitt. Lytt og prøv å forstå hva hun sier. De tingene dere har gjort feil - legg dere flat på det. Ting hun sier som dere har ukik opplevelse på? Lytt og respekter, samtidig som du kan si at du har en annen opplevelse av det. Her er det nok masse som koker i hodet hennes. Ved å benekte og virke perfekte og feilfri o erfaring henne gjør at du skyver henne mer bort. Prøv å vise interesse for hvordan hun har opplevd ting, gå inn i dere selv og reflekter rundt det. Møt henne med respekt. 
Samtidig sett grenser for henne

Anonymkode: 39569...155

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Klart det er mye å gjøre! 
Foreslår at du snakker med henne, la henne få komme ut med sitt. Lytt og prøv å forstå hva hun sier. De tingene dere har gjort feil - legg dere flat på det. Ting hun sier som dere har ukik opplevelse på? Lytt og respekter, samtidig som du kan si at du har en annen opplevelse av det. Her er det nok masse som koker i hodet hennes. Ved å benekte og virke perfekte og feilfri o erfaring henne gjør at du skyver henne mer bort. Prøv å vise interesse for hvordan hun har opplevd ting, gå inn i dere selv og reflekter rundt det. Møt henne med respekt. 
Samtidig sett grenser for henne

Anonymkode: 39569...155

Jeg har gjort alle de tingene. Jeg har beklaget og sagt at jada vi gjorde nok feil osv men hun lar det likevel ikke slippe. Hun tar det opp gang på gang hver gang hun blir sur. Ting som kanskje skjedde for mange år siden. At hun feks måtte ta buss til trening mens søsken ble kjørt selv om de ble kjørt fordi det enten ikke gikk buss eller fordi plutselig hadde vi bare et barn som bodde hjemme kontra fire stykker man skulle følge opp, hun får penger når hun trenger men glemmer det og er sur fordi hun mener de andre får mer, sur fordi jeg feks følger opp et hjemmeboende søsken men at jeg ikke var like mange ganger med henne på ting når det da var flere man skulle rekke over. Osv. 

Anonymkode: 93fa2...360

[Anonym bruker]

Det er lett å forskjellsbehandle.. vi er i ulike perioder, noen mer slitsommere enn andre. Ofte gjør man det som er lettest for seg selv for at det skal gå rundt. Kanskje hun var lett å be, som å sykle. Mens søsken var mer tverr. Samtidig sitter hun igjen med følelsen av at dere er mer glad i de andre enn henne. Gi henne noe nå som de andre ikke får. F eks ny sofa, en større ting hun trenger. Men det er måten du møter henne på med hele kroppsspråket som er avgjørende om du faktisk forstår det hun sier og tar henne på alvor. Hvis det er sånn.. jada, vi har gjort mye feil, vi er forferdelige.. med et stikk av å gi henne dårlig samvittighet. Da funker det ikke. Da setter du deg selv i offerrollen. Jeg kunne aldri kritisere min mor eller si noe om hvordan jeg har følt på ting. Da ble hun offer, og sa ofte: jaja, dette er takken for alt jeg har gjort for deg, og med det spilte på samvittigheten. Ingenting gjorde meg mer forbanna. 

Anonymkode: 39569...155

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det er lett å forskjellsbehandle.. vi er i ulike perioder, noen mer slitsommere enn andre. Ofte gjør man det som er lettest for seg selv for at det skal gå rundt. Kanskje hun var lett å be, som å sykle. Mens søsken var mer tverr. Samtidig sitter hun igjen med følelsen av at dere er mer glad i de andre enn henne. Gi henne noe nå som de andre ikke får. F eks ny sofa, en større ting hun trenger. Men det er måten du møter henne på med hele kroppsspråket som er avgjørende om du faktisk forstår det hun sier og tar henne på alvor. Hvis det er sånn.. jada, vi har gjort mye feil, vi er forferdelige.. med et stikk av å gi henne dårlig samvittighet. Da funker det ikke. Da setter du deg selv i offerrollen. Jeg kunne aldri kritisere min mor eller si noe om hvordan jeg har følt på ting. Da ble hun offer, og sa ofte: jaja, dette er takken for alt jeg har gjort for deg, og med det spilte på samvittigheten. Ingenting gjorde meg mer forbanna. 

Anonymkode: 39569...155

Nei det har jeg aldri sagt eller vist. Og mener heller ikke. Men man må virkelig gå på tå rundt henne for man vet liksom aldri hva som trigger. Hun har ikke bodd hjemme på noen år men kan bli sur og kommer med stygge stikk om jeg er med det ene søsken som bor hjemme på feks kamp - fordi jeg ikke var like mye med henne. Så prøver jeg å forklare at da hadde vi fire barn i barneskolealder som alle drev på med noe. Nå har vi en hjemme. Men det er som luft når jeg prøver. Hun og faren er helt i tottene på hverandre for begge er like sta. Så nå skal hun kutte oss alle ut for alltid. 

Anonymkode: 93fa2...360

[Anonym bruker]

Hun høres da ut som en primadonna og drama-queen av en annen verden. Hjelpes så selvsentrert hun er. Tviler på at dere får gjort så mye med det, hun kommer til å finne feil uansett. Hun bør gå i terapi eller noe.

Anonymkode: 0f5b8...228

[Anonym bruker]

Om jeg skal tippe har både far og datter ADHD?

Det er en forklaring, men ikke en unnskyldning. Jeg har også en mann, og en datter med ADHD, og jeg har full forståelse for at det koker i hodet på dem på en måte som det ikke gjør for oss som ikke har det. At de er mer impulsive i sin reaksjon, og kan gå opp som en rakett, men derfra må de faktisk lære seg å håndtere eget hode, egne reaksjoner osv.

Man er født med det hodet og den personligheten man har, og det er mer krevende for noen å tilpasse seg samfunnet rundt dem, menneskene rundt dem osv. Men de må gjøre det.

Det er ikke sånn at menneskene rundt må gå på tå hev hele tiden i frykt for reaksjonene deres, da blir de taperne sosialt sett for ingen orker etterhvert å være sammen med dem.

Jeg ville ikke gitt henne opp, men jeg ville snakket veldig tydelig til henne. Prøvd å forklare, samtidig som hun forsto at hun må akseptere at menneskene rundt henne ikke er perfekt i hennes øyne

Jeg har fire barn selv, og sier til dem at det er forskjell på likt og rettferdig. Man trenger forskjellig til forskjellig tid, og vi foreldre har også forskjellig kapasitet i forskjellige perioder av livet. Eldstemann vil bane litt vei og være litt prøvekanin, yngste vil nyte godt av det. Men yngste må kanskje finne seg i å være "babyen" og minstemann lenger enn eldste som man lot bli stor og selvstendig tidligere. Man prøver så godt man kan å oppdra barna likt, men barna er forskjellig, har forskjellige behov og vi foreldre blir eldre og mer erfarne, det blir aldri 100% likt, men vi bestreber å gjøre det rettferdig.

Anonymkode: 24ff4...781

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hun er ung voksen og flyttet ut men greier krangle på seg alle i familien. Hun er uvenner med både bror og søster, hun krangler med oss og skal kutte oss ut og aldri snakke med oss mer. Ofte er det bagateller som starter det og så eskalerer det noe veldig og da kommer gammel grums opp som at den og den har fått mer enn henne eller blitt med på noe hun ikke fikk. Jeg merker jeg blir helt ødelagt av dette og sover omtrent ikke. Faren blir bare forbanna og mener hun får seile sin egen sjø om hun ikke greie oppføre seg og på en måte skulle jeg ønske jeg kunne gi f i en periode men det er så vondt at jeg bruker store deler av dagene på å komme på måter å «blidgjøre» henne på. Har helt panikk for at hun gjør alvor av å glemme oss. Hva søren gjør jeg??’

Anonymkode: 93fa2...360

Gi henne rom og tid. Jeg er oppe i tilsvarende problemstilling med en som nærmer seg 17, så bor fortsatt hjemme. Gnålet om hvor forferdelig mor jeg er og mer glad enn andre begynte i den verste fjortis perioden..vi har nå kommet til nivå «unnskyld at jeg fødte deg» 😵‍💫🤷‍♀️..ingen argumenter, forklaringer eller unnskyldninger vurderes, alt blir avfeid - min far har oppsummert dette kort «bortskjemt unge, la henne leve litt så hun får litt perspektiv» 

Anonymkode: 0be57...2f5

[pele]

Ikkje gå inn i diskusjoner med ho.Gjenta deg sjølv til det kjedsommelige, at du er like glad i ho som de andre. Ikkje gå inn i diskusjon i det heile. Bare gjenta at du er glad i ho. Dersom det blir for intenst så berre seier du at du nå på do eller noe sånt og forlat rommet. Det du gjør bidrar til at ho opprettholder sin væremåte. Prøv å virke som om du ikkje tar det så inn over deg. Velger ho å kutte dere ut for ei stund kommer ho nok tilbake. Virker som dere har relasjon og da kommer ho tilbake. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Klart det er mye å gjøre! 
Foreslår at du snakker med henne, la henne få komme ut med sitt. Lytt og prøv å forstå hva hun sier. De tingene dere har gjort feil - legg dere flat på det. Ting hun sier som dere har ukik opplevelse på? Lytt og respekter, samtidig som du kan si at du har en annen opplevelse av det. Her er det nok masse som koker i hodet hennes. Ved å benekte og virke perfekte og feilfri o erfaring henne gjør at du skyver henne mer bort. Prøv å vise interesse for hvordan hun har opplevd ting, gå inn i dere selv og reflekter rundt det. Møt henne med respekt. 
Samtidig sett grenser for henne

Anonymkode: 39569...155

Dette. 

Prøv å være i møtekommenede.  Hennes opplevelse er riktig for henne. Sett dere sammen , og snakk ut. 

Anonymkode: 66b05...3f8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Om jeg skal tippe har både far og datter ADHD?

På hvilket grunnlag diagnostiserer du faren med ADHD?

Anonymkode: 285cb...787

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

På hvilket grunnlag diagnostiserer du faren med ADHD?

Anonymkode: 285cb...787

At mor skriver de er like steile og blir like sinna på hverandre.

Anonymkode: 24ff4...781

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

At mor skriver de er like steile og blir like sinna på hverandre.

Anonymkode: 24ff4...781

Nei, det skriver hun overhodet ikke. Hun skriver

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Faren blir bare forbanna og mener hun får seile sin egen sjø om hun ikke greie oppføre seg

Mener du at foreldre som blir sinte over voksne barns dårlige oppførsel har ADHD da?

Anonymkode: 285cb...787

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Nei, det skriver hun overhodet ikke. Hun skriver

Mener du at foreldre som blir sinte over voksne barns dårlige oppførsel har ADHD da?

Anonymkode: 285cb...787

Nei, nå må du slutte å tolke så fælt da 

Jeg påstår ingenting, jeg skrev jeg tippet, og adhd er arvelig og da høres det mer ut som hun har arvet det fra far enn fra mor 

Men det er slett ikke sikkert hun har adhd, det var ikke det tråden handlet om, og heller ikke svaret mitt. Det var en setning, og jeg skrev "jeg tipper".

Anonymkode: 24ff4...781

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hun er ung voksen og flyttet ut men greier krangle på seg alle i familien. Hun er uvenner med både bror og søster, hun krangler med oss og skal kutte oss ut og aldri snakke med oss mer. Ofte er det bagateller som starter det og så eskalerer det noe veldig og da kommer gammel grums opp som at den og den har fått mer enn henne eller blitt med på noe hun ikke fikk. Jeg merker jeg blir helt ødelagt av dette og sover omtrent ikke. Faren blir bare forbanna og mener hun får seile sin egen sjø om hun ikke greie oppføre seg og på en måte skulle jeg ønske jeg kunne gi f i en periode men det er så vondt at jeg bruker store deler av dagene på å komme på måter å «blidgjøre» henne på. Har helt panikk for at hun gjør alvor av å glemme oss. Hva søren gjør jeg??’

Anonymkode: 93fa2...360

Jeg er enig med far. Så lenge hun oppfører seg som drittsekk bør du også bare kutte henne ut. Det er vanskelig, men dette bare må du få til. Mulig pipa får en helt annen tone nå i jula om alle kutter henne helt ut, og ikke kjøper gaver, eller inviterer henne på noe. Gjør alvor ut av det. 

Anonymkode: f2da4...64e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg har gjort alle de tingene. Jeg har beklaget og sagt at jada vi gjorde nok feil osv men hun lar det likevel ikke slippe. Hun tar det opp gang på gang hver gang hun blir sur. Ting som kanskje skjedde for mange år siden. At hun feks måtte ta buss til trening mens søsken ble kjørt selv om de ble kjørt fordi det enten ikke gikk buss eller fordi plutselig hadde vi bare et barn som bodde hjemme kontra fire stykker man skulle følge opp, hun får penger når hun trenger men glemmer det og er sur fordi hun mener de andre får mer, sur fordi jeg feks følger opp et hjemmeboende søsken men at jeg ikke var like mange ganger med henne på ting når det da var flere man skulle rekke over. Osv. 

Anonymkode: 93fa2...360

Slutt å gi henne penger!!! 

Anonymkode: f2da4...64e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

På hvilket grunnlag diagnostiserer du faren med ADHD?

Anonymkode: 285cb...787

Det lurer jeg også på... Er jo helt idiotsk skrevet. 

Anonymkode: f2da4...64e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Nei, nå må du slutte å tolke så fælt da 

Jeg påstår ingenting, jeg skrev jeg tippet, og adhd er arvelig og da høres det mer ut som hun har arvet det fra far enn fra mor 

Men det er slett ikke sikkert hun har adhd, det var ikke det tråden handlet om, og heller ikke svaret mitt. Det var en setning, og jeg skrev "jeg tipper".

Anonymkode: 24ff4...781

Det er jo du som tolker og dikter, ikke meg.

Anonymkode: 285cb...787

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg er enig med far. Så lenge hun oppfører seg som drittsekk bør du også bare kutte henne ut. Det er vanskelig, men dette bare må du få til. Mulig pipa får en helt annen tone nå i jula om alle kutter henne helt ut, og ikke kjøper gaver, eller inviterer henne på noe. Gjør alvor ut av det. 

Anonymkode: f2da4...64e

Hvem kutter ut sine egne barn? Ikke kjøper julegaver eller invitere henne? Er du helt ute eller? Du forstår at det er mye følelser og historie mellom foreldre- barn? Tipper du selv ikke har barn 

Anonymkode: 39569...155

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Hvem kutter ut sine egne barn? Ikke kjøper julegaver eller invitere henne? Er du helt ute eller? Du forstår at det er mye følelser og historie mellom foreldre- barn? Tipper du selv ikke har barn 

Anonymkode: 39569...155

Jo, det har jeg. Men jeg skriver det jeg selv hadde gjort om jeg hadde hatt en slik datter eller sønn. Om ikke du er enig er det helt greit. Jeg er ikke ute, men det er min mening. Slutt å sitt og tipp. 

Anonymkode: f2da4...64e