Nytt forhold, små barn hos han

[Anonym bruker]

Vi har vært sammen i 8 måneder og i begynnelsen var det at han hadde veldig små barn (1 og 6) en grunn til at jeg ikke ville involvere meg. Men forholdet utviklet seg og vi hadde det så fint at jeg lente mer mot å tenke at barn uansett er veldig hyggelig, selv om jeg selv har tre voksne barn og er liksom ferdig med småbarnstiden.

Han har også sagt at hans eks var veldig bestemt på å ikke vil ha noen som "passer hennes barn" dersom det skulle bli slutt mellom dem.

Jeg merker at vi begynner å planlegge litt mer hvor forholdet går videre og mine tanker er som følger: 

For meg så er dette HANS barn og HANS ansvar. Jeg har vært alene med barn i mange år og nå når de endelig har blitt voksne, så har jeg virkelig lyst til å gjøre mine ting og tenke mer på meg selv. 
Det er selvfølgelig ikke sånn at jeg ikke vil ha noe med hans barn å gjøre, og for meg er det kjempeviktig at han bruker tid på de, men at det nødvendigvis MÅ inkludere meg, det er jeg ikke så sikker på. Jeg kan gjerne hjelpe til dersom det trengs, men jeg vil at han skal ta det hele og fulle ansvaret for de når de er der, så kan jeg dilte litt etter. Og dersom jeg vil gjøre noe annet og han har barna den uka, så vil jeg kunne gjøre det uten dårlig samvittighet. Hvis jeg vil gjøre mine aktiviteter en dag, så vil jeg kunne bestemme det selv, og så får han gjøre noe med barna. Men selvfølgelig ønsker jeg å gjøre ting sammen med han OG barna også, det må bli en balanse i det hele.

Jeg er redd for at han tenker at jeg skal bli en reservemor og oppføre meg som det, men jeg har ikke lyst på den rollen der, og dersom situasjonen hadde vært omvendt, så hadde jeg ikke hatt noe problemer med at han ønsket det for seg - skulle bare mangle. 

Hvordan kommuniserer jeg dette så klart og tydelig så det ikke hersker noen tvil, uten at jeg virker hard og veldig urimelig ?

Anonymkode: 1eaac...1cf

[Anonym bruker]

Med så små barn funker ikke opplegget du ønsker. Hvis dere flytter sammen, er dere én familie når barna er hos han.

Takler du ikke det, er det mest ryddig å avslutte forholdet. 

Anonymkode: 3802d...c13

[Anonym bruker]

Dere er på veldig forskjellig plasser i livet. Om du ikke ønsker barna hans og det ansvaret så får du evt være en helga kjæreste når han ikke har barna. Regner med han ønsker og ha noen å dele jobben med.

Anonymkode: 6183b...e0c

[Anonym bruker]

Jeg tenker at når man er på så forskjellig sted i livet kan man ikke bli samboere, man må rett og slett være særboende kjærester.

Ikke noe galt i det, mange velger den boformen i dag.

Helt umulig å flytte sammen med barn på 1 og 6 år uten å ta ansvar for dem. Du er voksen og de er små barn.

Anonymkode: 29d6e...d05

[Anonym bruker]

Dere kan fint være særboere😀 Min kjæreste har yngre barn. De var 3 og 5 år da vi ble sammen. Nå er barna 7 og 9 år. Jeg kjenner dem, men er verken bonus eller stemor. Vi er særboere. Mine barn er store og jeg ønsker virkelig ikke bo med småbarn igjen. For oss fungerer det perfekt😊 

Anonymkode: 1211e...b4b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Med så små barn funker ikke opplegget du ønsker. Hvis dere flytter sammen, er dere én familie når barna er hos han.

Takler du ikke det, er det mest ryddig å avslutte forholdet. 

Anonymkode: 3802d...c13

Selvfølgelig funker det, det er jo sånn 99% av alle stefedre gjør det. Det er bare stemødre som finner seg i å bli en ekstramamma som gjerne påtar seg alt ansvar når barna er hos far. Ja, mange stemødre ønsker det til og med, for å posisjonere seg.

Hi skriver at hun vil hjelpe til og delta, men at faren bør og skal ta hovedansvaret. Og det er jo helt riktig. Barna ER mor og fars ansvar.

Hi, veldig mange menn overlater med glede hovedansvaret for egne barn til nydama, men du kan jo håpe på at mannen du har valgt er mer oppegående og ønsker å ta ansvar for barna sine selv. Jeg tenker det er viktig at du et helt tydelig på hva du mener skal være din rolle ovenfor barna, og hva som er hans (åpenbare) rolle. 

Anonymkode: a8d03...e2c

[Anonym bruker]

Dere bør absolutt ikke flytte sammen. Alle barn fortjener å bo sammen med mennesker som ser dem og prioriterer dem. 
 

At du skal kunne gjøre dine egne ting iblant er jo en selvfølge, det gjør jo vi som bor sammen med barnas far også, men at du skal være en voksenperson litt på siden som kan hjelpe til høres ikke sunt ut. 

Anonymkode: e0100...84d