2,5 åring som ikke klarer å holde fokus

[Anonym bruker]

Jeg er så sliten!

har vært hjemme på 3. dagen med 2-åringen og holder på å bli sprø.

Idag begynte jeg tenke over og faktisk ta tiden. Og barnet klarer ikke holde fokus mer enn 5 minutter, uansett hva vi gjør. Skulle rett og slett teste og følge barnets tempo og ønsker, og det ble totalt kaos.

- skulle leke med lekedeig. Leter frem alt av utstyr, kjevle, kvin, former osv. 3 minutt så er leken ferdig.

- vil perle. Henter dette, 4 minutter så videre.

- leke med duplo. Henter kassa, tipper den overende også løper videre. Jeg sitter å prøver bygge hus, lekebil, basseng for p bade osv. ungen blir illsint fordi jeg ikke kommer.

- må lage mat. Ungen får stå sammen, får eget brett og kniv. Legger tilrette for at det får åpne pålegg, smøre selv, men springer avgårde og river og røsker i meg fordi jeg ikke kan lese bok akkurat da. Avtaler at vi kan lese etter vi har spist.

- tar en bit av maten, vil løpe videre. Nekter å spise og nektet sitte med bordet. Er knallsulten, men nektet spise fordi det ikke får rosiner. Prøver unngå gå i Fella med belønning eller få mat «hele dagen». Ender opp med en dritsur unge som nekter spise og bare er grinete. Barnet har vilje av stål og har ingen problem med å sultestreike hvis vi ikke gjør som det vil. vet at Barnet Elsker maten som ble servert, men nektet spise pga det ikke var på barnets premisser. Har samme utfordring til middag og. 

og selvfølgelig preger sult og lavt blodsukker humøret. Men føler hele dagen har vært slik.

Gikk også ut. Da var også alt galt fordi vi ikke kunne kjøre t-bane, gå på kafé, dra på butikken å handle banan osv. 

prøvde desse, sandkasse, lekeplass og skogen. Bare grining oh sutring!

hva gjør jeg galt? Har sittet tilstede med ALLE aktiviteter. Mannen jobb er i hovesak å rydde, men jeg føler jeg konstant underholdet og et sammen med barnet. Er IKKE mangel på oppmerksomhet, kan ikke komme mer nært enn jeg er! 
 

Sover enda blund, vi bruker ikke tv oh prøvet roe ned med bøker. Men føler likevel vi gjør noe galt fordi barnet «aldri» blir tilfreds 😩

Anonymkode: 39253...0df

[Anonym bruker]

Er dette din første dag med småbarn?

Anonymkode: 072cd...f1b

[Anonym bruker]

Helt normalt!

Anonymkode: f2657...fbc

[Anonym bruker]

Helt normalt😀 

Anonymkode: 967a9...eba

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Er dette din første dag med småbarn?

Anonymkode: 072cd...f1b

Nei, men er mitt første barn.

Føler bare alle vi henger med som har barn i samme alder (og det er mange), har unger som sitter på rommet å leker alene, kan bygge med duplo i lang tid og blir helt i transe mår de får leke med noe det et en stund siden de har sett. 
og kommer de ut; ser man ikke snurten av dem før man skal inn!

 

ta

Anonymkode: 39253...0df

[Anonym bruker]

Du må justere forventningene dine sånn ca 10 hakk og la barnet få lov til å være seg selv. Ikke legg til rette for tusen ting, la det kjede seg og finne ut ting selv. Du beskriver en helt normal toåring, og du må ikke finne på å sykeliggjøre helt forventet oppførsel. Noe barn kan sitte og leke med samme ting lenge, men langt de fleste toåringer har rakett i rumpa og en enorm utforskertrang. Det ER slitsomt å har barn i den alderen og jeg vil tro at de fleste foreldre noen ganger kjenner på at det er deilig å levere i barnehagen etter en intens helg. Slapp av og prøv å ikke være tilgjengelig hele tiden, barnet må øve på å bli selvstendig også. 

Anonymkode: c8f9b...5f8

[Pobie]

Barn er gjerne slik at hvis de er vant til at du deltar i lek og varter dem opp med aktiviteter, er det ikke noe annet som er bra nok. De skal ha din udelte oppmerksomhet fordi det er det de er vant til. Sett deg til med egen aktivitet og overse barnet en stund så skal du se han finner på noe annet på egenhånd. Hvis barnet vil ha oppmerksomhet gir du han en klem og sier du skal sitte og lese ei bok/gjøre husarbeid en stund og han kan finne på noe på egenhånd. 

Barn som underholder seg selv er barn som er vant til dette. 

Jeg trodde også at hvis de fikk fylt "oppmerksomhetskvoten" sin så ville de kunne leke for seg selv en stund etter det, men oppdaget at det var motsatt. Jo mer oppmerksomhet de får, jo mer vil de ha. Så for oss er det bedre at jeg tilbringer kvalitetstid med dem en stund, og deretter setter jeg en grense om at "nå skal jeg gjøre x" og kan ikke leke/aktivisere. 

[Anonym bruker]

Det er den mest slitsomme tiden, men det er helt normalt.

Høres ut som du har lagt opp til å ha et barn som forventer voksenkontakt hele tiden da, og det går jo ikke. Barnet må læres til å leke selv også.

Det blir mye rot i huset av sånne virvelvinder av noen barn, men det er en fase som er sånn. 

Legg til rette for lek, uten å ta del i leken hele tiden. La han lære seg å også leke alene en periode.

"Nå skal mamma lese i boken sin, du kan leke med lekene dine."

Mine har kjørt lekebiler rundt og rundt på stuebordet, lekt med briotog og lego utover hele gulvet osv, men jeg har sittet med strikketøy, gjort husarbeid osv. De kan ikke ha vår oppmerksomhet hele tiden.

Det er noe morsomt og noe slitsomt med alle faser.

Anonymkode: 92111...f40

[Anonym bruker]

Sett grenser. Dere skal leke med Lego i 10 min. Ikke la han få velge alt selv. Barn i den alderen klarer ikke sitte lenge med en leke ad gangen. Han er ikke unormal. Slik er det 

Anonymkode: 82124...618