Foreldre om lar 1 åringen bestemme alt

[Anonym bruker]

Jeg er dagmamma til ett barn som blir 1 år i neste uke å jeg trives veldig med å passe han. Men syns det er litt vanskelig å forholde meg til foreldrene ettersom vi har veldig ulik måte å oppdra barn på. Flere dager i uken er begge foreldrene hjemme ettersom mor er høygravid å er mye dårlig, å far har hjemmekontor. Jeg tenkte at dette ikke ble noe problem for min del ettersom de har to etasjer å jeg regnet med at de til å være oppe når jeg passet barnet. Men begge kommer ofte ned for å være litt med barnet å det er jo kjekt for sønnen,problemet er jo at hver gang de skal gå igjen så hylskriker barnet. Han roer seg fort med trøst og avledning men jeg tenker jo at det er unødvendig når barnet blir så lei seg hver gang de skal gå igjen. Så jeg begynte å være mye ute for å unngå dette,men mor kommer ofte ut der vi pleier å leke,er med oss en liten stund,før hun går inn igjen,å da skriker sønnen igjen å vil til mor. Som sagt så klarer jeg fint å roe han,men syns det er så unødvendig når han blir så lei seg hver gang mor går igjen.

Neste problem er at barnet er vant til å få viljen med å skrike. Er jeg alene med han så er det aldri ett problem å skifte bleie,da ligger han i ro å er i godt humør mens jeg tuller med han eller synger for han. Det er heller ikke noe problem å ta på uteklær,enten har vi med en gøy leke mens jeg kler på han,ellers så snakker jeg engasjert om hva vi skal gjøre ute. Da er han rolig og tolmodig,så det er aldri ett problem å kle på han. Men når foreldrene er hjemme noe de stortsett er,så skriker han når vi skifter bleie,skriker når jeg skal kle på han,skriker når han skal sitte i vogn osv. For det som skjer hver gang han skriker, er jo at foreldrene kommer å overtar. Å de mener at vil han ikke skifte bleie nå så får vi skifte bleie litt senare. Vil han ikke kle på seg for å gå ut,så får vi prøve igjen senare. De får eller ikke 1 åringen til å sove på dagtid selv om han er stuptrøtt,for de tåler overhodet ikke at han skriker litt i vognen før han sovner. Da tar de han opp med gang å sier at vi får prøve igjen senare. Prøvde en dag å gå ut med han i vognen en god stund før han pleier å være trøtt,men han hylskriker når jeg tar han oppi vognen,å da kommer foreldrene å tar han opp å sier at han vil tydligvis ikke sitte i vognen så jeg kan heller gå ut å leke med han på lekeplassen. Jeg blir så oppgitt av at de lar en 1 åring bestemme alt,resultatet er en grinete unge resten av dagen som vil bæres på hele tiden. 

Hadde dere sagt noe om hva du mener til foreldrene? Til nå har jeg bare gjort som de har bedt om å ikke sagt noe om hva jeg mener. Men vet ikke hvor lenge jeg orker denne jobben sånn som det er nå.

Anonymkode: 73f81...b54

[Anonym bruker]

Du fortjener premie for å være dagmamma hjemme hos folk som er hjemme selv, jeg hadde blitt sprø av å ha de hengende rundt og sjekke hva jeg gjør.

Anonymkode: 79ec9...792

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Du fortjener premie for å være dagmamma hjemme hos folk som er hjemme selv, jeg hadde blitt sprø av å ha de hengende rundt og sjekke hva jeg gjør.

Anonymkode: 79ec9...792

Jeg har hatt flere dagmammajobber der foreldrene har vært hjemme men selv om de har bodd i små leiligheter med bare en etasje,så har de holdt seg på rommet der de har hjemmekontor å ikke blandet seg i hverdagen vår. Når barnet skriker så har de hatt full tillit til at det klarer jeg å håndtere helt fint selv. Å de hørte jo også at det gikk veldig fort over. Så før har det aldri vært ett problem å passe barn selv om foreldrene er hjemme. Men der jeg jobber nå er det veldig frustrende å jobbe. Jeg skjønner selvfølgelig at det et fælt å høre at barnet deres skriker,men jeg vil tørre å påstå at de bare gjør det verre for seg selv med å gi han viljen hver gang han skriker. Istedenfor å lære han at enkelte ting kan ikke en ettåring få bestemme,foreldre må få bestemme når barnet trenger en ny bleie,når barnet trenger søvn,når det passer å gå ut å leke osv. Det kommer til å bli en bratt kurve for foreldrene når han skal begynne i barnehage,der kommer ikke barnet til å få viljen sin hver gang han skriker.

Anonymkode: 73f81...b54

[Anonym bruker]

Å foreldrene har sagt at de er kjempe fornøyd med meg å at de ser tydlig at barnet deres liker meg godt. Han lyser opp når jeg kommer,å vil at jeg skal være med overalt selv om foreldrene er der. Når han dunket hodet sitt så tok mor han opp om for å trøste,men da strekker han hender mot meg å viser at han vil til meg. Så de ser jo tydlig at barnet har det bra når jeg passer han,men likevel blander de seg opp i alt mulig.

Anonymkode: 73f81...b54

[Anonym bruker]

At mor har behov for å henge litt med han ika dagen er hennes behov, ikke barnet sitt. Hun river han opp hver gang hun går. 
Jeg jobber i barnehage, og ingen foreldre får lov å stikke innom Ila dagen for å si hei til barna sine. Om de kommer innom må de hente. Dette fordi det river opp barna. 
du kan absolutt si at du vil passe han alene da han blir veldig vanskelig å roe ned etter hun går. 
Barn skal ikke bestemme. Foreldre nå i dag er så livredde for å få motstand fra barna sine at de ikke evner å stille krav. Skal barnet ha ny bleie, eller pusse tenner er ikke det er spørsmål. 

Anonymkode: e4c75...3fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

At mor har behov for å henge litt med han ika dagen er hennes behov, ikke barnet sitt. Hun river han opp hver gang hun går. 
Jeg jobber i barnehage, og ingen foreldre får lov å stikke innom Ila dagen for å si hei til barna sine. Om de kommer innom må de hente. Dette fordi det river opp barna. 
du kan absolutt si at du vil passe han alene da han blir veldig vanskelig å roe ned etter hun går. 
Barn skal ikke bestemme. Foreldre nå i dag er så livredde for å få motstand fra barna sine at de ikke evner å stille krav. Skal barnet ha ny bleie, eller pusse tenner er ikke det er spørsmål. 

Anonymkode: e4c75...3fb

Det var godt å høre en som forstår godt hvordan dette er,de gjør jo hverdagen til barnet mye vanskeligere enn det hadde trengt å være. Han er blid, å er lett å ha med å gjøre når han ikke ser foreldrene,men når de stadig kommer for å leke med han eller for å blande seg så blir hverdagen vanskelig for barnet.Har prøvd litt forsiktig å si at når jeg er alene med han så går det fint å skifte bleie og å kle på seg uteklær uten protester,men når han vet at foreldrene er hjemme så skriker han med bleieskift og klesskift. Men det hintet tok de tydligvis ikke. Må vel kanskje sette meg ned med foreldrene å være mer tydlig på at dette ikke fungerer. Måten de velger å gjøre dette på er helt tydlig ikke til barnets beste.

Anonymkode: 73f81...b54

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er dagmamma til ett barn som blir 1 år i neste uke å jeg trives veldig med å passe han. Men syns det er litt vanskelig å forholde meg til foreldrene ettersom vi har veldig ulik måte å oppdra barn på. Flere dager i uken er begge foreldrene hjemme ettersom mor er høygravid å er mye dårlig, å far har hjemmekontor. Jeg tenkte at dette ikke ble noe problem for min del ettersom de har to etasjer å jeg regnet med at de til å være oppe når jeg passet barnet. Men begge kommer ofte ned for å være litt med barnet å det er jo kjekt for sønnen,problemet er jo at hver gang de skal gå igjen så hylskriker barnet. Han roer seg fort med trøst og avledning men jeg tenker jo at det er unødvendig når barnet blir så lei seg hver gang de skal gå igjen. Så jeg begynte å være mye ute for å unngå dette,men mor kommer ofte ut der vi pleier å leke,er med oss en liten stund,før hun går inn igjen,å da skriker sønnen igjen å vil til mor. Som sagt så klarer jeg fint å roe han,men syns det er så unødvendig når han blir så lei seg hver gang mor går igjen.

Neste problem er at barnet er vant til å få viljen med å skrike. Er jeg alene med han så er det aldri ett problem å skifte bleie,da ligger han i ro å er i godt humør mens jeg tuller med han eller synger for han. Det er heller ikke noe problem å ta på uteklær,enten har vi med en gøy leke mens jeg kler på han,ellers så snakker jeg engasjert om hva vi skal gjøre ute. Da er han rolig og tolmodig,så det er aldri ett problem å kle på han. Men når foreldrene er hjemme noe de stortsett er,så skriker han når vi skifter bleie,skriker når jeg skal kle på han,skriker når han skal sitte i vogn osv. For det som skjer hver gang han skriker, er jo at foreldrene kommer å overtar. Å de mener at vil han ikke skifte bleie nå så får vi skifte bleie litt senare. Vil han ikke kle på seg for å gå ut,så får vi prøve igjen senare. De får eller ikke 1 åringen til å sove på dagtid selv om han er stuptrøtt,for de tåler overhodet ikke at han skriker litt i vognen før han sovner. Da tar de han opp med gang å sier at vi får prøve igjen senare. Prøvde en dag å gå ut med han i vognen en god stund før han pleier å være trøtt,men han hylskriker når jeg tar han oppi vognen,å da kommer foreldrene å tar han opp å sier at han vil tydligvis ikke sitte i vognen så jeg kan heller gå ut å leke med han på lekeplassen. Jeg blir så oppgitt av at de lar en 1 åring bestemme alt,resultatet er en grinete unge resten av dagen som vil bæres på hele tiden. 

Hadde dere sagt noe om hva du mener til foreldrene? Til nå har jeg bare gjort som de har bedt om å ikke sagt noe om hva jeg mener. Men vet ikke hvor lenge jeg orker denne jobben sånn som det er nå.

Anonymkode: 73f81...b54

Det er mange udugelige foreldre i dag, og her inne finner du de fleste. De mest udugelige foreldre/mødrene her tar heller ikke i mot råd. De venter bare på at noen er enig med dem(Hi). Det du skriver er dessverre en klassisk feil. Hadde ikke orket å arbeide for en familie som åpenbart ikke kan oppdra barna sine. 

Anonymkode: d9820...fe1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Det er mange udugelige foreldre i dag, og her inne finner du de fleste. De mest udugelige foreldre/mødrene her tar heller ikke i mot råd. De venter bare på at noen er enig med dem(Hi). Det du skriver er dessverre en klassisk feil. Hadde ikke orket å arbeide for en familie som åpenbart ikke kan oppdra barna sine. 

Anonymkode: d9820...fe1

Samtidig så er det vanskelig for meg å si opp nå,når hun er så nærmt fødsel å virkelig trenger avlastning. Er ikke så lett situasjon.

Anonymkode: 73f81...b54

[Anonym bruker]

Trøst deg med at de vil få et annet fokus når neste barn kommer og da blir du enda viktigere.

Anonymkode: 2265f...0ba

[Anonym bruker]

Jeg hadde sluttet. 

Anonymkode: 5cc11...9c7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Jeg hadde sluttet. 

Anonymkode: 5cc11...9c7

Det frister veldig. Jeg storkoser meg med å passe sønnen deres,men alt det andre gjør at jeg ønsker å slutte.

Anonymkode: 73f81...b54

[Anonym bruker]

Jeg hadde snakket med foreldrene om dette. Dersom de ikke er villige til å endre seg, ville jeg avsluttet arbeidsforholdet. 

PS: Dette er en avsporing, men jeg må bare. Du skriver ganske godt, men bruker konsekvent "å", og det er litt merkelig når du ellers ikke virker til å streve med språkferdigheter. For noen er det enkelt å oversette til engelsk. Det blir ikke alltid riktig, men ofte: å = to, og = and. Hvis du oversetter setningene dine vil du se at du har ekstremt mange feil. 

 

Anonymkode: e312d...dcb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg hadde snakket med foreldrene om dette. Dersom de ikke er villige til å endre seg, ville jeg avsluttet arbeidsforholdet. 

PS: Dette er en avsporing, men jeg må bare. Du skriver ganske godt, men bruker konsekvent "å", og det er litt merkelig når du ellers ikke virker til å streve med språkferdigheter. For noen er det enkelt å oversette til engelsk. Det blir ikke alltid riktig, men ofte: å = to, og = and. Hvis du oversetter setningene dine vil du se at du har ekstremt mange feil. 

 

Anonymkode: e312d...dcb

Ja jeg må vel bare ta den vanskelige samtalen.

Anonymkode: 73f81...b54

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 25.10.2024 den 21.22):

Trøst deg med at de vil få et annet fokus når neste barn kommer og da blir du enda viktigere.

Anonymkode: 2265f...0ba

Å da har hun kanskje ikke like mye tid til å følge etter oss

Anonymkode: 73f81...b54

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Ja jeg må vel bare ta den vanskelige samtalen.

Anonymkode: 73f81...b54

Fortell oss gjerne hvordan det går. 

Anonymkode: d9820...fe1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Fortell oss gjerne hvordan det går. 

Anonymkode: d9820...fe1

Det skal jeg

Anonymkode: 73f81...b54

[Anonym bruker]

Det ble hvertfall ikke bedre etter hun fikk ett barn til,det ble heller verre. Kommer til å si opp jobben imorgen for det orker jeg bare ikke lenger. Spent på hvordan de reagerer på det.

Anonymkode: 73f81...b54

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Det ble hvertfall ikke bedre etter hun fikk ett barn til,det ble heller verre. Kommer til å si opp jobben imorgen for det orker jeg bare ikke lenger. Spent på hvordan de reagerer på det.

Anonymkode: 73f81...b54

Hvordan da? 

Anonymkode: cb776...0ec