Kontrollerende oppførsel

[Anonym bruker]

Jeg er i et forhold med en mann som jeg tror er veldig redd for at forholdet tar slutt. Vi ser hverandre omtrent hver dag siden jeg studerer hjemme og han jobber i området, stikker innom til lunsj ofte og jobber inn pausen fra dagen på slutten av dagen. 

Han er veldig opptatt av hva jeg gjør og følger endel med på når jeg er på instagram eller andre sosiale medier, og kommenterer det hele tiden (hvorfor er jeg på insta nå, si fra når du spiser middag, hvorfor er du forsinket - vi skulle jo ringes kl 17....osv)
Jeg bruker endel timer av dagen min på han, vi sees + telefon, noe jeg føler er riktig og veldig hyggelig i begynnelsen av et forhold, men jeg føler noen ganger at han trenger fryktelig mye oppmerksomhet, tilbakemeldinger og små meldinger i løpet av dagen - da føler han seg sett.

Når kommentarene blir for mange så blir jeg sliten og orker ikke mer, blir sur og lei og har ikke lyst til å hverken snakke eller se. Det skal sies at jeg har vært singel i 6 år og er lite vant til å måtte ta hensyn til andre, rett og slett. Jeg gjør fremskritt, men det er veldig tydelig at jeg har mye mindre behov for kontakt enn han har.
Dette minner veldig om en kontrollerende oppførsel men siden han har ADHD så forklarer også det en del av denne måten å være "ON" på, uten stopp.
Vi har snakket utallige ganger om dette og han ser problemet men har altså vanskelig å ta ordentlig tak i det, han sier at når det begynner å ta av så er tankekjøret i gang og han prøver å stoppe det men det går ikke.

Jeg føler at jeg kveles litt etter litt og blir mer og mer sliten av dette (vi har en lang diskusjon omtrent en gang i uka), selv om vi har det veldig fint "innimellom slagene". 
Jeg har lyst til å stille et ultimatum men det er fryktelig vanskelig da jeg virkelig føler at han ønsker å endre seg men vet absolutt ikke hvordan han skal begynne.

Dette er jo ikke bra i lengden, men hvordan gjøre noe med det ?

Anonymkode: 37e1a...d0f

[Anonym bruker]

Han må få behandling for sin angst. Dette er en form for angst, som gjør at han trenger betryggelse hele tiden og får tankekjør. Det er imidlertid ikke ditt ansvar å behandle hans angst. Jeg hadde ikke orket det der. 

Anonymkode: 61da3...e1c

[Anonym bruker]

TS

Jeg er ganske sikker på at han ikke vil vurdere terapi, men hvordan kan han jobbe med seg selv ? Hvordan kan jeg evt hjelpe han ?

Anonymkode: 37e1a...d0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

TS

Jeg er ganske sikker på at han ikke vil vurdere terapi, men hvordan kan han jobbe med seg selv ? Hvordan kan jeg evt hjelpe han ?

Anonymkode: 37e1a...d0f

Du sier at enten får han hjelp for dette eller så er det over og ut. 

Anonymkode: 61da3...e1c

[Anonym bruker]

han virker veldig sjalu, kontrollerende og stoler jo ikke på deg

det er jo et veldig usunt forhold bedre og gjøre det slutt tenker jeg

Anonymkode: 0ea0a...5dd

[Anonym bruker]

Hadde fått helt hetta av et slikt forhold, for du må regne med at dette ikke blir bedre, heller verre...

Du vil aldri igjen kunne bevege deg "fritt" uten å måtte forklare og bortforklare, man kan ikke leve sånn, jeg kan ihvertfall ikke leve sånn.

Anonymkode: 5f65e...508

[Anonym bruker]

Røm.

Anonymkode: 047be...183

[Anonym bruker]

Du må gjøre det slutt, hi. Det blir ikke noe bedre, uansett hva. Tilslutt har du slitt deg fullstendig ut, til ingen nytte. Det tror jeg du ikke har spesielt lyst til. 

Anonymkode: bce36...43f

[Anonym bruker]

Usj, jeg ser det så tydelig men det er vanskelig når det er så fryktelig mye som er bra, veldig, veldig bra.
Jeg blir nesten nødt til å sette ned foten og rokkere på alt det vi (han) har satt på plass. Jeg føler likevel at han ikke gjør det for å kontrollere meg på en syk måte, men det er tydeligvis endel usikkerheter som ligger til grunn. 
Han har to lange forhold bak seg på 16 og 10 år, og jeg kan ikke fatte eller begripe hvordan han har klart det med dem, og at jeg etter 8 måneder er sliten av alt styret.

Anonymkode: 37e1a...d0f

[Pobie]

Følsomhet for avvisning er en del av ADHD. Han må i terapi og evt medisineres, for dette blir ikke noe bedre uten profesjonell hjelp. 

[oslofrk]

Røde flagg lyser her.

Jeg hadde en kjæreste med lignende oppførsel. Det snek seg inn over tid og jeg tenkte at det var litt hyggelig. Så ble det utrolig slitsomt og han tok det ikke pent når jeg «valgte andre» fremfor ham..

Adhd er krevende (jeg har det selv), men også litt lett for en del av oss å skylde på. Det er forskjell på kontrollbehov og dårlig impulskontroll. Tankekjør og manglende impulskontroll kan man få hjelp med å håndtere bedre…

Endret 22. oktober av oslofrk

[Anonym bruker]

Jeg tenker at dere begge bør jobbe litt med dere selv her. Her må han gjøre noe, men ikke bare han. Du må også gjøre noe. Hvis du var like mye «på» i starten som det han er, og så har det dabbet av, så kan jeg greit se hans side også. 

Anonymkode: f8119...67c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Jeg tenker at dere begge bør jobbe litt med dere selv her. Her må han gjøre noe, men ikke bare han. Du må også gjøre noe. Hvis du var like mye «på» i starten som det han er, og så har det dabbet av, så kan jeg greit se hans side også. 

Anonymkode: f8119...67c

Hva, sånn helt konkret, mener du hi skal gjøre med hans kontrollerende oppførsel?

Anonymkode: 6cc29...8ea

[Anonym bruker]

HI

Han er veldig på og trenger mye bekreftelser og innblikk i min hverdag, livstegn og bilder, jeg trenger litt men er nok litt roligere på den fronten og skulle han ikke ha tid eller være opptatt med noen andre så er det greit for meg.

Det jeg forsøker på nå er å få han til å møte meg på halvveien, jeg trenger mye mer tid for meg selv mens han trenger at jeg gir all tiden min til han. Vi ringes om morgenen når han drar på jobb, så ringer han en eller to ganger frem til lunsj, kommer hit og spiser til lunsj, ringer en gang til på ettermiddagen og igjen når han drar hjem fra jobb. Innimellom der tekster vi hverandre. På kvelden er det litt roligere da vi har barn på hver vår kant men jeg legger meg når han legger seg og så tekster vi halvannen time, evt ringes. 

Jeg har lagt alle mine gjøremål på hylla de siste 6 månedene, og det skal sies at vi har funnet på mye gøy i helgene. Men mine ting får jeg ikke gjort, hverken å lese bøker, strikke eller bare slappe av. 

For han er det veldig negativt og han føler han mister meg dersom vi har mindre kontakt, og jeg har ennå ikke våget å fortelle ham at han mister meg nok hvis vi fortsetter i denne rytmen her. 
Han er omtenksom og en handyman uten like som elsker å hjelpe så han har utrolig mange kvaliteter. Men likeså så kommer han med kommentarer om at jeg ikke skriver nok, ikke liker fort nok det han sender til meg, og mange andre ting....og jeg får virkelig nok noen ganger. 

I tillegg så sier han at aldri noen har reagert sånn på han som jeg gjør, men jeg blåser vel egentlig i om tidligere partnere har vært mer medgjørlige enn meg !! Når han sier slikt så har jeg bare lyst til å si at da får han finne seg noen som er sånn da, men da sier han bare at han uansett vil ha meg. 

Ughhh.....det var virkelig en grunn til at jeg var singel tidligere

Anonymkode: 37e1a...d0f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg er i et forhold med en mann som jeg tror er veldig redd for at forholdet tar slutt. Vi ser hverandre omtrent hver dag siden jeg studerer hjemme og han jobber i området, stikker innom til lunsj ofte og jobber inn pausen fra dagen på slutten av dagen. 

Han er veldig opptatt av hva jeg gjør og følger endel med på når jeg er på instagram eller andre sosiale medier, og kommenterer det hele tiden (hvorfor er jeg på insta nå, si fra når du spiser middag, hvorfor er du forsinket - vi skulle jo ringes kl 17....osv)
Jeg bruker endel timer av dagen min på han, vi sees + telefon, noe jeg føler er riktig og veldig hyggelig i begynnelsen av et forhold, men jeg føler noen ganger at han trenger fryktelig mye oppmerksomhet, tilbakemeldinger og små meldinger i løpet av dagen - da føler han seg sett.

Når kommentarene blir for mange så blir jeg sliten og orker ikke mer, blir sur og lei og har ikke lyst til å hverken snakke eller se. Det skal sies at jeg har vært singel i 6 år og er lite vant til å måtte ta hensyn til andre, rett og slett. Jeg gjør fremskritt, men det er veldig tydelig at jeg har mye mindre behov for kontakt enn han har.
Dette minner veldig om en kontrollerende oppførsel men siden han har ADHD så forklarer også det en del av denne måten å være "ON" på, uten stopp.
Vi har snakket utallige ganger om dette og han ser problemet men har altså vanskelig å ta ordentlig tak i det, han sier at når det begynner å ta av så er tankekjøret i gang og han prøver å stoppe det men det går ikke.

Jeg føler at jeg kveles litt etter litt og blir mer og mer sliten av dette (vi har en lang diskusjon omtrent en gang i uka), selv om vi har det veldig fint "innimellom slagene". 
Jeg har lyst til å stille et ultimatum men det er fryktelig vanskelig da jeg virkelig føler at han ønsker å endre seg men vet absolutt ikke hvordan han skal begynne.

Dette er jo ikke bra i lengden, men hvordan gjøre noe med det ?

Anonymkode: 37e1a...d0f

Ulemper ved dette veier over fordelene. Kjærlighet kan ikke være ubehagelig - det du beskriver er ubehagelig for deg. Og verre vil det bli.. Finn en annen ))

Anonymkode: 4311c...bc2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

HI

Han er veldig på og trenger mye bekreftelser og innblikk i min hverdag, livstegn og bilder, jeg trenger litt men er nok litt roligere på den fronten og skulle han ikke ha tid eller være opptatt med noen andre så er det greit for meg.

Det jeg forsøker på nå er å få han til å møte meg på halvveien, jeg trenger mye mer tid for meg selv mens han trenger at jeg gir all tiden min til han. Vi ringes om morgenen når han drar på jobb, så ringer han en eller to ganger frem til lunsj, kommer hit og spiser til lunsj, ringer en gang til på ettermiddagen og igjen når han drar hjem fra jobb. Innimellom der tekster vi hverandre. På kvelden er det litt roligere da vi har barn på hver vår kant men jeg legger meg når han legger seg og så tekster vi halvannen time, evt ringes. 

Jeg har lagt alle mine gjøremål på hylla de siste 6 månedene, og det skal sies at vi har funnet på mye gøy i helgene. Men mine ting får jeg ikke gjort, hverken å lese bøker, strikke eller bare slappe av. 

For han er det veldig negativt og han føler han mister meg dersom vi har mindre kontakt, og jeg har ennå ikke våget å fortelle ham at han mister meg nok hvis vi fortsetter i denne rytmen her. 
Han er omtenksom og en handyman uten like som elsker å hjelpe så han har utrolig mange kvaliteter. Men likeså så kommer han med kommentarer om at jeg ikke skriver nok, ikke liker fort nok det han sender til meg, og mange andre ting....og jeg får virkelig nok noen ganger. 

I tillegg så sier han at aldri noen har reagert sånn på han som jeg gjør, men jeg blåser vel egentlig i om tidligere partnere har vært mer medgjørlige enn meg !! Når han sier slikt så har jeg bare lyst til å si at da får han finne seg noen som er sånn da, men da sier han bare at han uansett vil ha meg. 

Ughhh.....det var virkelig en grunn til at jeg var singel tidligere

Anonymkode: 37e1a...d0f

Bare bekreftelse på det jeg mente- verre vil det bli..

Bedre å være singel enn sammen med hvem som helst 

Anonymkode: 4311c...bc2

[Anonym bruker]

Hva snakker dere om 5-6-7 ganger pr dag - pluss meldinger?

Om du skal klare å fortsette dette forholdet er du nødt til å sette grenser. Si at dere kan snakkes én gang pr arbeidsdag, inkludert lunsjen, sende god morgen melding og så litt på kvelden. Det er sunt å kjenne litt på savn, men slik som dere har det nå får dere jo knapt trukket pusten mellom alle møtene. 

Anonymkode: b45a1...f79

[Anonym bruker]

Jeg var sammen med en slik mann for mange år siden. Det ble bare verre og verre. Han hadde alltid en grunn til hvorfor han ville ha så mye kontakt ila dagene, han var jo så glad i meg, savnet meg så, og ble jo så lei seg når jeg ikke ville prate med ham (hvis jeg f.eks. var opptatt). Hadde jeg hatt en avtale (han visste hva jeg skulle, hvem jeg var sammen med osv.), så ringte og ringte og ringte han på det tidspunktet han trodde jeg skulle være hjemme igjen. Sjalusien og kontrollbehovet var ikke tydelig de første månedene, men det kom gradvis frem. Var sammen i tre år, burde slått opp før det var gått et år.

Du kan ikke gjøre noe som helst for å endre ham, Ts, dette er en del av den han er. Som du selv sier, han ønsker heller ikke behandling/terapi for hva enn det er som gjør ham slik. Du kan ikke endre en som ikke ønsker å endre seg. Og selv om han ev. sier at han skal endre seg, så vil det mest trolig bare være et blaff (fordi han mener ingen andre har følt dette var et problem, ergo sier han underforstått at det er du som er problemet, ikke ham selv..) for å berolige deg, og så kommer det tilbake igjen med full styrke.

Ikke kast bort mer tid på en slik mann! Du har tatt det opp med ham, om han ønsket å endre seg, så hadde han allerede gjort det. Ikke pisk en død hest...

Anonymkode: ddafc...02f

[Pobie]

Jeg synes det blir feil å kalle dette "kontrollerende adferd" og "hvis han hadde hatt lyst til å endre seg hadde han gjort det". Som jeg nevnte over er følsomhet for avvisning en del av ADHD. Google "rejection sensitive dysphoria". Det er ekstrem angst som ligger til grunn, ikke ønske om å kontrollere. 

Datteren min har ADHD og det første symptomet som gjorde at vi mistenkte ADHD var RSD. Det er også det mest utfordrende symptomet hennes, og til tross for terapi med veldig flink psykolog sliter hun veldig med dette. Hun trenger konstant påminnelse om at folk er glad i henne og at komplimenter til andre betyr ikke at vi rakker ned på henne eller ikke er glad i henne lenger. 

Det er selvfølgelig opptil hver enkelt om man mener man kan leve med dette, men virker som de fleste her ikke er klar over at dette er et veldig vanlig symptom for de med ADHD. 

[Anonym bruker]

Du kan gi har klar beskjed om at du vil være sammen med han, men om han ikke respekterer din «space» så kveles du. Hvis han maser på melding og «sjekker» kan du si at du da ikke kommer til å svare på meldingene hans- og gjennomfør det. Da skjønner han at han må roe ned eller så er det kjørt. Jeg har vært sammen med mannen min i over 20 år. Jeg er den som trenger alenetid, dette respekterer han. Vi sender kun meld til hverandre om det er noe spes. ellers snakker vi på tlf. om det er noe viktig. Vi bor jo sammen, og hadde han sjekket og mast hele tiden hadde jeg klikket. 

Anonymkode: a4863...3d8