Mannen klager, men ser ikke seg selv

[Anonym bruker]

Mannen går rundt og klager på ting. At barna ikke rydder etter seg feks. Men han rydder heller ikke etter seg selv, men sine ting ser han ikke. Han skjønner heller ikke at vi voksne har ansvar å få barna til å rydde etter seg selv, kan ikke forvente at de bare gjør det av seg selv, spesielt ikke når de ser at pappa ikke rydder etter seg selv heller. "Det er ikke hans ansvar å rydde etter barna" sier han.

Nå var siste klaging på gangen, at det var for mye sko og jakker der så det var så fult når man kom inn. Ja, vi er 5 i huset. Og hvis man ser på det som er der av sko og jakker har barna kanskje ett til to par sko hver stående framme, og en jakke hver. Resten er i garderobeskapet. Jeg setter altid mitt inn der. Men, mannen har 6 par sko, ett par crocs og 5 jakker pluss ett sett arbeidstøy stående/hengende framme i gangen, i tillegg til masse skrot på hattehylla, men det ser han ikke. Så mer enn halvparten av det som står der er hans. Hadde han også satt det som ikke brukes daglig inn der hadde gangen blitt mye ryddigere. Men han greier bare ikke se at han og hans ting noensinne er en del av "problemet". Hvordan går det an? Han er sånn på alt. Egne regler gjelder liksom han, og han kan tydeligvis gjøre det han vil, men det kan ikke vi andre.

Er han en gigantisk egoist? Narsisist eller hva? 

Anonymkode: 3f45e...21d

[Anonym bruker]

Jeg tror at jeg ville ha kjørt en sånn "nå gjør vi en innsats alle sammen, og så tar vi det som er vårt. 

Dere ((barna) plukker opp skoene deres, og denne her, den er vel din, mannen? Osv. Kanskje blir det synlig at mye av rotet er hans. Gjør det hver gang han klager, så kanskje han i hvert fall slutter å klage, om han ikke slutter å rote, akkurat. 

Anonymkode: 58c71...14b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror at jeg ville ha kjørt en sånn "nå gjør vi en innsats alle sammen, og så tar vi det som er vårt. 

Dere ((barna) plukker opp skoene deres, og denne her, den er vel din, mannen? Osv. Kanskje blir det synlig at mye av rotet er hans. Gjør det hver gang han klager, så kanskje han i hvert fall slutter å klage, om han ikke slutter å rote, akkurat. 

Anonymkode: 58c71...14b

Tror ikke det hjelper heller. Har ofte ryddet etter meg og barna og sagt til ham at det som står igjen av rot er hans, og spurt om han kunne ta sitt. Men da skjer det ikke noe. For i hans øyne er jo rotet da borte. Han vil jo nemlig ha sine ting stående lettvint til så gan slipper lukke opp garderobeskapet for å hente ting.

Har også prøvd å tydeliggjøre det ved å si til alle at nå har jeg ryddet vasken på badet og satt alle sine ting inn i skapet igjen. Da må man hente deo og hårvoks der når man skal bruke det og sette det inn igjen etterpå. Da kommer han med at disse bruker han hver dag så det er så tungvint å måtte hente dem i skapet, derfor vil han ha dem på vasken. Prøvde da å si at hvordan tenker du vasken hadde sett ut om alle 5 skulle hatt alt de bruker daglig stående der? Likevel skjønner han det ikke, for HAN vil ha sitt der, (men vil ikke se våre andres rot der). Det eneste han ser er sitt behov; ha ting lettvint tilgjengelig og slippe å se andres rot, og andres behov; slippe å se hans rot og også andre kunne tenkt seg å slippe å gå i skapet vil jeg tro, de skjønner han ikke. Akkurat som oppe i hodet hans mener han fasit på alt er, så alt som ikke passer inn der er feil. Uansett hva andre måtte si, mene, ønske eller gjøre. Han mangler kanskje empati?

Jeg blir gal av brukte glass og kopper stående strategisk til for han skal bruke dem igjen (kanskje, i løpet av uka engang), hauger med klær i en stol i sofaen eller i trappa, han skal bruke dem igjen etter skiftet sitt på jobb. Osv.

Anonymkode: 3f45e...21d

[Anonym bruker]

jeg hadde sagt at nå tar du dine ting eller så blir det kastet

Anonymkode: 13bdf...d3a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

jeg hadde sagt at nå tar du dine ting eller så blir det kastet

Anonymkode: 13bdf...d3a

Det som skjer da er trolig at hvis han innimellom finner noen av mine ting på "feil" plass, så hiver han det. For det var jo det som var sagt. Det mest slitsomme oppi alt dette er nemlig at om jeg sier fra til ham at jeg ikke liker at hans ting står på vasken feks, og han så finner en av mine ting der en dag, så får jeg gjennomgå. For jeg har jo klaget på at han setter ting der, og nå har jeg gjort det selv (en gang). Så hva gjelder? 

Han er så umoden og nærmest trassig. Jeg kan ikke si til ham at jeg synes han kan legge bort mobilen ved middagsbordet, for om jeg da får en viktig mail/melding eller telefon nettopp når vi spiser en gang måneder senere, så får jeg huden full for å bryte mine egne regler.

 

Anonymkode: 3f45e...21d

[Anonym bruker]

"Hvorfor velger du å bo sammen med en familie når du ikke tåler å se spor av dem?"

Jeg sa det til mannen noen ganger, han har sluttet å klage. Han har aldri vært så ekstrem som din da, men han kunne f.eks klage over at skapet var så fullt av matbokser. Jeg svarte at når man har fire barn så blir det mange matbokser!

Han kunne også klage over rot i gangen og da ble jeg irritert og sa at han fikk flytte for seg selv om han ikke tålte at det var spor av andre mennesker her. For en familie på 6 gjør at det blir mange jakker i gangen, men de fleste av oss andre eier 1 eller 2 jakker hver mens du eier 4, så om du ikke ønsker andre jakker enn dine egne i gangen får du bo alene.

Han har ikke sagt noe siden.

 

Anonymkode: 5b473...fad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

"Hvorfor velger du å bo sammen med en familie når du ikke tåler å se spor av dem?"

Jeg sa det til mannen noen ganger, han har sluttet å klage. Han har aldri vært så ekstrem som din da, men han kunne f.eks klage over at skapet var så fullt av matbokser. Jeg svarte at når man har fire barn så blir det mange matbokser!

Han kunne også klage over rot i gangen og da ble jeg irritert og sa at han fikk flytte for seg selv om han ikke tålte at det var spor av andre mennesker her. For en familie på 6 gjør at det blir mange jakker i gangen, men de fleste av oss andre eier 1 eller 2 jakker hver mens du eier 4, så om du ikke ønsker andre jakker enn dine egne i gangen får du bo alene.

Han har ikke sagt noe siden.

 

Anonymkode: 5b473...fad

Kan prøve dette ja, takk. Akkurat samme her med matbokser, og leker og ting. Vi har alltid for mye av alt. Mens han stuper oppi containere og søppelbøtter og plukker ting fra bakken som han drar med hjem🤢 Det meste er jo skittent og ødelagt, men en skatt for ham. Selv om vi ikke trenger enda en av det han måtte finne. Også legges drt igjen på stuebordet eller i en haug i gangen, til senere. 

Garasjen er et eget kapittel, jeg nekter å gå inn der. 

Anonymkode: 3f45e...21d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Mannen går rundt og klager på ting. At barna ikke rydder etter seg feks. Men han rydder heller ikke etter seg selv, men sine ting ser han ikke. Han skjønner heller ikke at vi voksne har ansvar å få barna til å rydde etter seg selv, kan ikke forvente at de bare gjør det av seg selv, spesielt ikke når de ser at pappa ikke rydder etter seg selv heller. "Det er ikke hans ansvar å rydde etter barna" sier han.

Nå var siste klaging på gangen, at det var for mye sko og jakker der så det var så fult når man kom inn. Ja, vi er 5 i huset. Og hvis man ser på det som er der av sko og jakker har barna kanskje ett til to par sko hver stående framme, og en jakke hver. Resten er i garderobeskapet. Jeg setter altid mitt inn der. Men, mannen har 6 par sko, ett par crocs og 5 jakker pluss ett sett arbeidstøy stående/hengende framme i gangen, i tillegg til masse skrot på hattehylla, men det ser han ikke. Så mer enn halvparten av det som står der er hans. Hadde han også satt det som ikke brukes daglig inn der hadde gangen blitt mye ryddigere. Men han greier bare ikke se at han og hans ting noensinne er en del av "problemet". Hvordan går det an? Han er sånn på alt. Egne regler gjelder liksom han, og han kan tydeligvis gjøre det han vil, men det kan ikke vi andre.

Er han en gigantisk egoist? Narsisist eller hva? 

Anonymkode: 3f45e...21d

Kjenner meg igjen. Jeg hadde aldri i livet gått inn i et forhold på nytt om det hadde blitt slutt med mannen min. Da hadde jeg levd alene og datet. Det er så forbaska irriterende å leve med folk som ikke ser seg selv, og det kommer jo ofte ikke til syne før en stund ut i forholdet. Mannen min blir bare verre og verre og verre.. 

Anonymkode: 0626e...7be

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Kjenner meg igjen. Jeg hadde aldri i livet gått inn i et forhold på nytt om det hadde blitt slutt med mannen min. Da hadde jeg levd alene og datet. Det er så forbaska irriterende å leve med folk som ikke ser seg selv, og det kommer jo ofte ikke til syne før en stund ut i forholdet. Mannen min blir bare verre og verre og verre.. 

Anonymkode: 0626e...7be

Ja, han var jo ikke sånn i begynnelsen. Begynner å bli bekymret for at alle menn bare er slik, eller blir slik? Jeg orker snart ikke mer. Veier jeg positive ting opp mot negative vinner det negative soleklart, akkurat nå er den positive delen av vektskålen nesten tom. Eneste jeg greier komme på er at han kan flytte på ting som er for tunge for meg. Men man må nesten skrive og sende inn søknad for å få det gjort, og det er laaaaang ventetid. Og det er ingen automatikk i at det flyttes tilbake uten tilsvarende prosess, selv om han vet jeg bare skulle vaske bak skapet. 

Anonymkode: 3f45e...21d

[Anonym bruker]

Gå. Sånne selvsentrerte, egoistiske og empatiløse idioter som han der kommer sakte men sikkert til å drepe den livsgnisten du eventuelt har igjen.

Anonymkode: b3b51...748

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Ja, han var jo ikke sånn i begynnelsen. Begynner å bli bekymret for at alle menn bare er slik, eller blir slik? Jeg orker snart ikke mer. Veier jeg positive ting opp mot negative vinner det negative soleklart, akkurat nå er den positive delen av vektskålen nesten tom. Eneste jeg greier komme på er at han kan flytte på ting som er for tunge for meg. Men man må nesten skrive og sende inn søknad for å få det gjort, og det er laaaaang ventetid. Og det er ingen automatikk i at det flyttes tilbake uten tilsvarende prosess, selv om han vet jeg bare skulle vaske bak skapet. 

Anonymkode: 3f45e...21d

Problemet ditt er jo ikke nødvendigvis at mannen har tenkt disse tingene, men at han ikke er mulig å snakke med?

Jeg tror mange, både menn og kvinner, kan bli overrasket over hva det vil si å få barn og bli en familie. Hvordan huset endrer seg, hvor mye plass det tar, hvor mye tid det tar osv. Men vi tilpasser oss, og om vi tenker noe så kan vi rettledes på at nå tenkte du helt feil.

Jeg skrev i stad om mannen min som når ungene var mindre kunne komme med noen slike kommentarer han også, og at jeg til slutt ble irritert og sa at han enten måtte tilpasse seg å bo i et hus med mange mennesker og innse at det tok plass, eller flytte ut. At 5 andre ikke kan være usynlig i huset fordi han synes det ser rotete ut med så mange ting.

Han tok jo det til seg, han har hjulpet til å finne løsninger for oppbevaring, han hjelper til med å rydde og holde orden, og han sier aldri sånne ting igjen.

Din man er ikke der er han vel? Han tar ikke til seg det du sier, men du skal ta til deg det han sier?

Da blir det vanskelig...

Anonymkode: 5b473...fad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Gå. Sånne selvsentrerte, egoistiske og empatiløse idioter som han der kommer sakte men sikkert til å drepe den livsgnisten du eventuelt har igjen.

Anonymkode: b3b51...748

Der satte du ord på det. Han dreper faktisk livsgnisten min. Jeg føler meg helt tom og utslitt og veldig veldig ensom midt oppi dette. 

Det er ikke håp for at slike folk endrer på seg, er det?

Anonymkode: 3f45e...21d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Der satte du ord på det. Han dreper faktisk livsgnisten min. Jeg føler meg helt tom og utslitt og veldig veldig ensom midt oppi dette. 

Det er ikke håp for at slike folk endrer på seg, er det?

Anonymkode: 3f45e...21d

Nei, han kommer bare til å bli verre. Er en grunn til at uttrykket «gretne, gamle gubber» eksisterer.

Anonymkode: b3b51...748

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Problemet ditt er jo ikke nødvendigvis at mannen har tenkt disse tingene, men at han ikke er mulig å snakke med?

Jeg tror mange, både menn og kvinner, kan bli overrasket over hva det vil si å få barn og bli en familie. Hvordan huset endrer seg, hvor mye plass det tar, hvor mye tid det tar osv. Men vi tilpasser oss, og om vi tenker noe så kan vi rettledes på at nå tenkte du helt feil.

Jeg skrev i stad om mannen min som når ungene var mindre kunne komme med noen slike kommentarer han også, og at jeg til slutt ble irritert og sa at han enten måtte tilpasse seg å bo i et hus med mange mennesker og innse at det tok plass, eller flytte ut. At 5 andre ikke kan være usynlig i huset fordi han synes det ser rotete ut med så mange ting.

Han tok jo det til seg, han har hjulpet til å finne løsninger for oppbevaring, han hjelper til med å rydde og holde orden, og han sier aldri sånne ting igjen.

Din man er ikke der er han vel? Han tar ikke til seg det du sier, men du skal ta til deg det han sier?

Da blir det vanskelig...

Anonymkode: 5b473...fad

Ja, du har helt rett. Han tar det ikke til seg, og ofte starter han en stor krangel rundt det som alltid ender i at han forteller meg hvor håpløs, hysterisk, unormal eller overreagerende jeg er. Vi konkluderer eller diskuterer aldri saken det gjelder, det han vil si noe om er alltid at jeg reagerer eller oppfører meg feil. Og ja, han forventer jo at jeg skal ta til meg det han sier og la hans rot stå i fred, for det er jo slik han vil ha det. 

Kanskje det ikke er håp for denne mannen, har tenkt der før. Men frykten min er jo da å skulle la barna bo halve tiden hos ham, hvordan skal det gå.

Anonymkode: 3f45e...21d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det som skjer da er trolig at hvis han innimellom finner noen av mine ting på "feil" plass, så hiver han det. For det var jo det som var sagt. Det mest slitsomme oppi alt dette er nemlig at om jeg sier fra til ham at jeg ikke liker at hans ting står på vasken feks, og han så finner en av mine ting der en dag, så får jeg gjennomgå. For jeg har jo klaget på at han setter ting der, og nå har jeg gjort det selv (en gang). Så hva gjelder? 

Han er så umoden og nærmest trassig. Jeg kan ikke si til ham at jeg synes han kan legge bort mobilen ved middagsbordet, for om jeg da får en viktig mail/melding eller telefon nettopp når vi spiser en gang måneder senere, så får jeg huden full for å bryte mine egne regler.

 

Anonymkode: 3f45e...21d

jeg ville aldrei valgt og få barn med en person som er så umoden

jeg tror at dere trenger terapi hvis dere skal kunne klarer og leve sammen

Anonymkode: 13bdf...d3a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Der satte du ord på det. Han dreper faktisk livsgnisten min. Jeg føler meg helt tom og utslitt og veldig veldig ensom midt oppi dette. 

Det er ikke håp for at slike folk endrer på seg, er det?

Anonymkode: 3f45e...21d

Tviler på det, mtp hvordan har reagerer på slikt nå. 

Anonymkode: 8c11c...6c1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

jeg ville aldrei valgt og få barn med en person som er så umoden

jeg tror at dere trenger terapi hvis dere skal kunne klarer og leve sammen

Anonymkode: 13bdf...d3a

Han var ikke, eller det var ikke merkbart at han var sånn før vi fikk barn. Ellers hadde jeg da virkelig ikke fått barn med ham heller. 

Terapi er foreslått og det ble stemt ned. Han trenger ikke endre seg, sa han. 

Anonymkode: 3f45e...21d

[Anonym bruker]

Dette er som å lese om min eksmann. Klage, klage, klage - og den aller verste er han selv. Jeg orka ikke mer! Han flytta, og jeg og barna (som nå er store/voksne) lever herrens glade dager i fred og fordragelighet. Mens han bor i eget hus som ser ut som en svinest 😆

Anonymkode: d546f...62c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, han var jo ikke sånn i begynnelsen. Begynner å bli bekymret for at alle menn bare er slik, eller blir slik? Jeg orker snart ikke mer. Veier jeg positive ting opp mot negative vinner det negative soleklart, akkurat nå er den positive delen av vektskålen nesten tom. Eneste jeg greier komme på er at han kan flytte på ting som er for tunge for meg. Men man må nesten skrive og sende inn søknad for å få det gjort, og det er laaaaang ventetid. Og det er ingen automatikk i at det flyttes tilbake uten tilsvarende prosess, selv om han vet jeg bare skulle vaske bak skapet. 

Anonymkode: 3f45e...21d

Det mest provoserende når jeg har ventet og ventet og ventet, og kanskje gjort det selv til slutt, også finner han noe å klage på at jeg ikke har gjort. Det er alltid meg. Uten unntak. 

Anonymkode: 0626e...7be

[Anonym bruker]

Mannen min klaget ikke så mye, men han lot vær å rydde selv om vi var enige om det. Jeg tok alt hans rot, nåde pen-skjorta, kaffekoppen, blader, møkkete sko og jobb-ting, og la det på senga hans. Det hjalp i noen uker. Nå er vi skilt så jeg slipper problemet.

Anonymkode: c7356...d93

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, du har helt rett. Han tar det ikke til seg, og ofte starter han en stor krangel rundt det som alltid ender i at han forteller meg hvor håpløs, hysterisk, unormal eller overreagerende jeg er. Vi konkluderer eller diskuterer aldri saken det gjelder, det han vil si noe om er alltid at jeg reagerer eller oppfører meg feil. Og ja, han forventer jo at jeg skal ta til meg det han sier og la hans rot stå i fred, for det er jo slik han vil ha det. 

Kanskje det ikke er håp for denne mannen, har tenkt der før. Men frykten min er jo da å skulle la barna bo halve tiden hos ham, hvordan skal det gå.

Anonymkode: 3f45e...21d

Jeg tror seriøst barn har bedre av å bo halve tiden i et normaltfungerende hus og halve tiden ikke et ikkefungerende hus, og kunne ta sine valg for voksenlivet ut fra det, enn å bo 100% av tiden i et hjem hvor den ene forelderen ikke virker og den andre jobber 24/7 for å dekke over, glatte til og overkompansere for det.

Min erfaring er at slike menn heller ikke orker å ha ungene halve tiden selv om de sier det til å begynne med. De evner ikke å følge opp skole, fritidsaktiviteter, bursdager, vennebesøk osv, og når klagene begynner å komme fra andre steder enn ekskona så gir de fra seg ansvar for barna.

Anonymkode: 5b473...fad

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Det mest provoserende når jeg har ventet og ventet og ventet, og kanskje gjort det selv til slutt, også finner han noe å klage på at jeg ikke har gjort. Det er alltid meg. Uten unntak. 

Anonymkode: 0626e...7be

Haha, ja🥴 Man venter og gir opp og gjør det selv. DA tropper han alltid straks opp og klager på at man ba ham om noe uten å trenge det likevel. "Hvorfor mase på meg da?" Greier ikke koble det at det er 3 uker siden jeg spurte, og at det måtte gjøres så jeg måtte ta det selv. Altså...

Anonymkode: 3f45e...21d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Jeg tror seriøst barn har bedre av å bo halve tiden i et normaltfungerende hus og halve tiden ikke et ikkefungerende hus, og kunne ta sine valg for voksenlivet ut fra det, enn å bo 100% av tiden i et hjem hvor den ene forelderen ikke virker og den andre jobber 24/7 for å dekke over, glatte til og overkompansere for det.

Min erfaring er at slike menn heller ikke orker å ha ungene halve tiden selv om de sier det til å begynne med. De evner ikke å følge opp skole, fritidsaktiviteter, bursdager, vennebesøk osv, og når klagene begynner å komme fra andre steder enn ekskona så gir de fra seg ansvar for barna.

Anonymkode: 5b473...fad

Ja, dette tror jeg nok stemmer godt. 

Anonymkode: 3f45e...21d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Han var ikke, eller det var ikke merkbart at han var sånn før vi fikk barn. Ellers hadde jeg da virkelig ikke fått barn med ham heller. 

Terapi er foreslått og det ble stemt ned. Han trenger ikke endre seg, sa han. 

Anonymkode: 3f45e...21d

det var ikke overaskende at han ikke vil det, da får man bare si at enten blir det terapi eller skilsmisse

Anonymkode: 13bdf...d3a