Manglende løsrivelse fra voksne og å ta fullferdig voksenrolle

[Anonym bruker]

Jeg leste en artikkel om løsrivelse og det gikk et lite lys opp for meg. "Mange av oss har kanskje ikke fullført løsrivelsen vi skulle hatt i ungdomstiden og har fortsatt en forventning om at mamma og pappa skal stille opp med hjelp når vi ønsker det. Og kanskje mener vi til og med at de er forpliktet til det." og "Å være den sterkeste eller den som er mest voksen, kan være både ensomt og skremmende. Det kan være fristende å forbli i barne-posisjonen.". https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/Jb71vX/hvilke-plikter-har-besteforeldre-overfor-barn-og-barnebarn-psykologen-svarer

Jeg har en venninne som har eldre foreldre som ikke lenger har så god helse. Hun støttet seg mye på dem før og har i de siste årene byttet dem ut med meg på et vis. Hun ringer meg og forventer gode råd på alt hun måtte lure på. Hun avtaler det hun måtte ønske og forventer at jeg er der og redder/ordner logistikken når det ikke går opp. 

Jeg har synes dette opplegget har vært veldig spesielt og det har vært et økende irritasjonsmoment. Også her er det som om hun har laget seg en historie der jeg er forpliktet til å stille opp. Det er som om hun er en tenåring som kan velge det hun ønsker og forvente at andre tar forpliktelsene eller ordner opp i logistikken for henne. Det er som om hun selv ikke føler ansvar for å ta beslutninger eller få hverdagen sin til å gå opp. Hun er ikke ansvarløs og suser rundt på fest, men synes beslutninger er vanskelig og synes det er vanskelig å velge bort ting som er kjekt (spesielt om det er noe barna har lyst til). Så da overlater hun det på et vis til meg.  

Har en venninne som nettopp skilte seg fra mannen. Hun oppfattet han som en umoden tenåring. Slik jeg kjenner han så hadde han nok byttet ut foreldrene med konen. Da kunne han slippe å måtte gruble på vanskelige avgjørelser (spesielt når det hjalt barna) og slapp å bidra i familiens logistikk. Han overlot alt dette til kona. Om det var guttetur en plass så meldte han seg på uten å sjekke kalenderen. Så var det konen som måtte fortelle at det ikke gikk fordi det var andre planer.  

Noen andre som har slike mennesker i sin omgangskrets (familie, venner, bekjente), som outsourcer ansvar, forpliktelser og overordnet styring til andre? Det er jo forpliktelsene og ansvaret som er det vanskeligste med å være voksen. Det må jo være herlig å slippe dette og fortsette å oppføre seg som en tenåring som det tilrettelegges for av andre.  

Anonymkode: 8967e...d1c

[oslofrk]

Gjenkjennelig.

Min ene venninne klager alltid over vekta. Hver. Gang. Vi. Treffes. Jeg har også vært stor og så ble enige om å bruke vektklubben og gå ned sammen. Hver uke har hun sprukket. Jeg har gått ned og hun har stått på stedet hvil, eller mistet 100g. Hun innrømmer at hun dropper å loggføre kos og godteri og da går det jo ikke så bra.  Det kan skje og jeg prøver å støtte, men kom til et punkt der jeg innså at hun vil ha trøst og hun vil ikke ta ansvar for egne handlinger. Den jobben vil ikke jeg ha. Jeg sa ifra i går og er spent på fortsettelsen…

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det..

Mannen min er rå på logistikk. Jeg er elendig. Vi planla sammen og han sa «da må vi dra senest 14.20». Vi kom alltid presis. Fikk meg noen overraskelser da det ble slutt 🙄

Anonymkode: 5e7fa...db1

[Anonym bruker]

Ja min svigermor er sånn. Hun har hele livet i sammen hus som sine foreldre eller som nå i nabohuset som er tett i tett. Når hennes mor døde var hun helt i sjokk( hun var 90 år og hatt dårlig helse.) vi andre så det mere som naturlig, men nå satt hennes far igjen og da forventet hun at han skulle stille opp på samme måte. Alt fra økonomi til logistikk. Far er også i dårlig helse og 95 år. Så nå begynner hun og skal ha sine sønner til og stille opp . Med måking av snø og gress klipping o.l. Hun er selv frisk og ingen ting fysisk galt , hun bare forstår ikke at det må hun faktisk stå for selv.

Anonymkode: 4dcc0...dc8

[Optatium]

Jeg bruker mamma til mye, rådfører meg gjerne og setter stor pris på all hjelp. Samtidig har jeg vasket leilighet, ryddet og flyttet, malt og handlet for henne de gangene helsen har sviktet. Vi er familie og er gjensidig avhengig av hverandre. 
når det er sagt tror jeg du har et godt poeng lm at mange ikke har løsrevet deg tilstrekkelig. De tør ikke ta ansvar for egne avgjørelser og vil særlig gjerne ha en syndebukk dersom ting går galt. 

[Anonym bruker]

Optatium skrev (54 minutter siden):

Jeg bruker mamma til mye, rådfører meg gjerne og setter stor pris på all hjelp. Samtidig har jeg vasket leilighet, ryddet og flyttet, malt og handlet for henne de gangene helsen har sviktet. Vi er familie og er gjensidig avhengig av hverandre. 
når det er sagt tror jeg du har et godt poeng lm at mange ikke har løsrevet deg tilstrekkelig. De tør ikke ta ansvar for egne avgjørelser og vil særlig gjerne ha en syndebukk dersom ting går galt. 

Dere er gjensidig avhengige av hverandre? Det er jo ikke normalt. Man kan sette pris på hverandre og hjelpe hverandre, men man pleier ikke være avhengig av foreldre når man er voksen, og heller ikke foreldre være avhengig av voksne barn. 

Anonymkode: 665a3...d27

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Dere er gjensidig avhengige av hverandre? Det er jo ikke normalt. Man kan sette pris på hverandre og hjelpe hverandre, men man pleier ikke være avhengig av foreldre når man er voksen, og heller ikke foreldre være avhengig av voksne barn. 

Anonymkode: 665a3...d27

Jeg tolket uttrykket mer som en ressurs for hverandre i den settingen som nevnes her, altså ikke avhengig i den form at man ikke er i stand til å ivareta seg selv uten, men et enklere liv avhenger av den andres bidrag. Akkurat det er vel ikke feil? Vi mennesker er ment å fungere som samfunn, ikke ensomme ulver. 

Anonymkode: 99395...ecc

[Optatium]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Dere er gjensidig avhengige av hverandre? Det er jo ikke normalt. Man kan sette pris på hverandre og hjelpe hverandre, men man pleier ikke være avhengig av foreldre når man er voksen, og heller ikke foreldre være avhengig av voksne barn. 

Anonymkode: 665a3...d27

Du tolket meg i verste mening. Du må gjerne mene at et godt forhold og samarbeid med mamma er unormalt, men da syns jeg det er bedre. Jeg er ikke ensom, det er ikke hun heller, og vi får begge muligheten til å sparre med hverandre. 

[Anonym bruker]

Optatium skrev (11 minutter siden):

Du tolket meg i verste mening. Du må gjerne mene at et godt forhold og samarbeid med mamma er unormalt, men da syns jeg det er bedre. Jeg er ikke ensom, det er ikke hun heller, og vi får begge muligheten til å sparre med hverandre. 

Vanligvis har man jo andre til å unngå ensomhet og til å sparre med. Og foreldre mister man jo plutselig når man bikker 40 så da risikerer man jo å ikke ha noen lengre.

Anonymkode: 665a3...d27

[Optatium]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Vanligvis har man jo andre til å unngå ensomhet og til å sparre med. Og foreldre mister man jo plutselig når man bikker 40 så da risikerer man jo å ikke ha noen lengre.

Anonymkode: 665a3...d27

Jeg har andre også. Men du ønsker å tolke det i verste mening, og det kan jeg ikke styre. Nå var det konkret snakk om foreldre her, det har jeg svart på.