Kjærlighetssorg

[Anonym bruker]

Hva kan jeg gjøre for å overleve når alt er som mørkest etter å ha funnet ut om utroskap? Jeg har dyp kjærlighetssorg, orker ikke spise og vil egentlig ta noe så jeg kan sovne for alltid 😭 eneste grunn til at jeg ikke gjør det er barna mine….  

Noen som har noen råd til meg? 

Anonymkode: b4e77...54f

[Anonym bruker]

Du får bare ha fokus på at du fant det ut og at du ikke bruker ett minutt til på en sånn taper av ett menneske som er utro.

Du er for bra til og bruke tid på sorg over ett sånt menneske 💪💪

Anonymkode: 2ac1e...f77

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Du får bare ha fokus på at du fant det ut og at du ikke bruker ett minutt til på en sånn taper av ett menneske som er utro.

Du er for bra til og bruke tid på sorg over ett sånt menneske 💪💪

Anonymkode: 2ac1e...f77

Takk, det er jo sant, men jeg kan ikke slutten grine over den mannen jeg var så forelsket i og som jeg likte så godt… Han har alltid sagt at det styggeste han visste var utroskap, og så er han det selv… Det kom som Lyn fra klar himmel og jeg er som i en sjokktilstand….

Anonymkode: b4e77...54f

[Anonym bruker]

Er han far til barna slik at du må forholde deg til han, eller kan du blokkere og få han helt ut av livet?

Jeg skjønner at det er pyton og forferdelig, men som med alle typer sorg så blir det bedre. Husk at for hver time som går så er du nærmere den dagen du kan tenke på han som den patetiske dritten han er. 
 

Klem til deg og de beste ønsker for dagene som kommer. 

Anonymkode: d16d1...0e1

[Anonym bruker]

Sorg er vondt, og nå sørger du over drømmen som brast. Du trodde han var noe han ikke var....

Men all sorg er mest vond i sjokkfasen, for hver time, hver dag, hver uke som går så blir det littegranne lettere.

Det er lov å sørge, men ikke dyrk sorgen. Gjør ting sammen med barna, møt venner, se en morsom film, gjør ting som får tankene dine vekk fra han.

Anonymkode: 6f771...4a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Er han far til barna slik at du må forholde deg til han, eller kan du blokkere og få han helt ut av livet?

Jeg skjønner at det er pyton og forferdelig, men som med alle typer sorg så blir det bedre. Husk at for hver time som går så er du nærmere den dagen du kan tenke på han som den patetiske dritten han er. 
 

Klem til deg og de beste ønsker for dagene som kommer. 

Anonymkode: d16d1...0e1

Takk ❤️ Nei, heldigvis… 

Anonymkode: b4e77...54f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Sorg er vondt, og nå sørger du over drømmen som brast. Du trodde han var noe han ikke var....

Men all sorg er mest vond i sjokkfasen, for hver time, hver dag, hver uke som går så blir det littegranne lettere.

Det er lov å sørge, men ikke dyrk sorgen. Gjør ting sammen med barna, møt venner, se en morsom film, gjør ting som får tankene dine vekk fra han.

Anonymkode: 6f771...4a3

Det er grusomt hvor vondt det gjør 🥲 Kan ikke dyrke sorgen for må på jobb og følge opp barn. Barnefri helger er grusomt, føler jeg ikke får nok oksygen - svelger og svelger en stor klump hele tiden… Gråter for alt alt jeg har (som ikke kan fjernes) som minner om han… Han gjennomsyrer alt rundt meg… åh….😭

Anonymkode: b4e77...54f

[Anonym bruker]

Noen som vet hvor lang tid det tar før det går over? 

Anonymkode: b4e77...54f

[Anonym bruker]

Tiden er din beste venn i denne prosessen. Rent rasjonelt så vet du at sorgen går over, men sorgen er for sterk nå til at det er noen trøst. 
Hvor banalt det enn høres så må du bare la dagene gå. En dag vil du våkne om morgenen og det vil overraske deg at tanken på ham ikke var det første som slo deg. Deretter vil det gå oppover.

Pust deg gjennom dagene. Vær snill mot deg selv. Ikke drikk alkohol, det forsterker bare de vonde følelsene. Prøv å finne tid til å tvinge deg ut på tur i naturen, eller en liten gåtur hver dag, det er fin medisin selv om det kan virke uoverkommelig.

Det går over, jeg lover.

Anonymkode: d68de...362

[Anonym bruker]

Takk for at dere svarer ❤️ Har tatt det første noen skrev og skrevet på en lapp som jeg ser på i stua…. , ellers har jeg ligger i hele dag og grint. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde elsket så sterkt. Da hadde det ikke gjort så vondt🥲

Det er ukontrollerbare fysiske ting ….Det verker i brystet, ligger en klump i halsen og tårene flommer over hele tida. Null matlyst. Føler meg stygg og ekkel. Tenker på om jeg kunne gjort noe annet. Ønsker jeg aldri hatt møtt ham. Har ingen lyst til å gjøre noe som helst annet enn å ligge sammenkrøpet i en ball og skrike. Har lyst til at en kjempesterk person skal gi han  rundjuling så han skal kjenne smertene han har påført meg…

Anonymkode: b4e77...54f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Noen som vet hvor lang tid det tar før det går over? 

Anonymkode: b4e77...54f

8-10 uker, av egen erfaring 😕 …

ta ungene og dra på en ukes ferie eller en lang weekend til Roma, Paris, Barcelona - fullt sceneskifte hjelper. Heller to lange weekend enn en uke. 
 

bestill spa med massasje eller andre behandlinger 1 gang annenhver uke. Hjelper å få stress ut av kroppen 

 

klem 

Anonymkode: 75460...bda

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Takk for at dere svarer ❤️ Har tatt det første noen skrev og skrevet på en lapp som jeg ser på i stua…. , ellers har jeg ligger i hele dag og grint. Jeg skulle ønske jeg ikke hadde elsket så sterkt. Da hadde det ikke gjort så vondt🥲

Det er ukontrollerbare fysiske ting ….Det verker i brystet, ligger en klump i halsen og tårene flommer over hele tida. Null matlyst. Føler meg stygg og ekkel. Tenker på om jeg kunne gjort noe annet. Ønsker jeg aldri hatt møtt ham. Har ingen lyst til å gjøre noe som helst annet enn å ligge sammenkrøpet i en ball og skrike. Har lyst til at en kjempesterk person skal gi han  rundjuling så han skal kjenne smertene han har påført meg…

Anonymkode: b4e77...54f

Sorg kan gjøre så vondt. Det er ikke noe annet å si enn at det går over. Det føles ikke sånn nå, men litt om litt vil det bli bedre. Pass på at du drikker selv om du ikke orker å spise i dag, og om du orker å spise så putt i deg litt av det, uansett hva det er. Prøv å gjøre noen ting som drar deg litt ut av gråt og rugging. Gå ut med søpla, se en episode med noe hyggelig, ring en venn... Etter hvert klarer du kanskje å bli litt sinna på han og ikke bare nitrist. Om bare noen dager har du det bedre. 

... og du, ikke begynn med hevn. Det hjelper ikke for noen ting. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Noen som vet hvor lang tid det tar før det går over? 

Anonymkode: b4e77...54f

Fem år gjør det vondt. Etterpå bare er det der.

Anonymkode: b7c4c...ffb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Fem år gjør det vondt. Etterpå bare er det der.

Anonymkode: b7c4c...ffb

Fem år????? Da vil jeg bare forsvinne nå….

Anonymkode: b4e77...54f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

Fem år????? Da vil jeg bare forsvinne nå….

Anonymkode: b4e77...54f

Det er ikke akutt vondt i 5 år. Det blir mye bedre etter bare noen uker.

Anonymkode: 7080d...915

[Anonym bruker]

😭

Anonymkode: b4e77...54f

[Anonym bruker]

Kom deg ut på en gåtur hver dag. Det gir kroppen næring å bevege seg og få lys og frisk luft.

Du overlever dette. Det er smertefullt, men du skal klare deg gjennom det Styrkeklemmer!

Anonymkode: 8fd87...f7f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Fem år gjør det vondt. Etterpå bare er det der.

Anonymkode: b7c4c...ffb

Uten å ha lest forskning på temaet vil jeg mene at det er unormalt å ha kjærlighetssorg i fem år… 

Anonymkode: d68de...362

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Kom deg ut på en gåtur hver dag. Det gir kroppen næring å bevege seg og få lys og frisk luft.

Du overlever dette. Det er smertefullt, men du skal klare deg gjennom det Styrkeklemmer!

Anonymkode: 8fd87...f7f

Takk ❤️ er blitt sykemeldt og enda verre å gå ut i tilfelle noen ser meg🙈

Anonymkode: b4e77...54f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Uten å ha lest forskning på temaet vil jeg mene at det er unormalt å ha kjærlighetssorg i fem år… 

Anonymkode: d68de...362

Er det? Jeg er på mitt fjerde år nå. Det gjør ikke intenst vondt lenger, men jeg savner han enormt og tenker på han minsts tjue ganger om dagen. Det er så fjernt, for jeg holdt på å rive familien i to for å få han, en fremmed som tilfeldigvis kom inn fra sidelinjen og blåste meg av banen. Mannen min, ungene, huset, alt, jeg var på vei ut døra til ham. Flaks for dem at han ikke følte det samme. De aner ingenting, men jeg er et krater innvendig.

Anonymkode: 0fc81...92a

[Anonym bruker]

Jeg stikker kniver i hjertet med å se på bilder av han og hun han var utro med🥲 Det er så vondt i brystet - klarer ikke trekke pusten helt ned og rolig, for holder hele tiden igjen …. tårene bare strømmer når jeg husker så fint vi har hatt det, jeg har aldri hatt det så bra og kommer aldri til å finne noen for all tillit til menn er borte og utvalget i menn er dårlig når man ikke lengre er i 20-årene 🥲🥲🥲 

Anonymkode: b4e77...54f

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Er det? Jeg er på mitt fjerde år nå. Det gjør ikke intenst vondt lenger, men jeg savner han enormt og tenker på han minsts tjue ganger om dagen. Det er så fjernt, for jeg holdt på å rive familien i to for å få han, en fremmed som tilfeldigvis kom inn fra sidelinjen og blåste meg av banen. Mannen min, ungene, huset, alt, jeg var på vei ut døra til ham. Flaks for dem at han ikke følte det samme. De aner ingenting, men jeg er et krater innvendig.

Anonymkode: 0fc81...92a

Ja, det er ganske unormalt å ha så sterk sorg så lenge. Men grunnen hos deg er kanskje at du aldri fikk bearbeidet følelsen den gangen det skjedde iom at du vel måtte holde alt skult for dem rundt deg. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jeg stikker kniver i hjertet med å se på bilder av han og hun han var utro med🥲 Det er så vondt i brystet - klarer ikke trekke pusten helt ned og rolig, for holder hele tiden igjen …. tårene bare strømmer når jeg husker så fint vi har hatt det, jeg har aldri hatt det så bra og kommer aldri til å finne noen for all tillit til menn er borte og utvalget i menn er dårlig når man ikke lengre er i 20-årene 🥲🥲🥲 

Anonymkode: b4e77...54f

Du har falt ned i et hull, og nå må du karre deg opp igjen.

Husker mamma slet veldig da hun opplevde det samme. Mannen hennes var utro og det ble slutt. Hun gikk helt i kjelleren, sluttet å spise, sørget så veldig. Endte som sykemeldt på næringdrikker fra apoteket fordi hun ble så mager.

Hun begynte hos en psykolog som også hadde opplevd å bli bedratt engang, og hadde såååååå mye empati med mamma. Hun gikk dit og fikk lesset av seg litt grums, gråt og raste, time etter time.

Til slutt klarte mamma selv å ta tak, skjønte at dette var veldig lite helsebringende. Hun kom seg overhodet ikke videre, bare surret rundt i det gamle grumset time etter time.

Hun avsluttet med den psykologen, og fikk time hos en annen isteden. Den nye psykologen drev med kognitiv terapi. Det går i hovedsag ut på at man skal anerkjenne det man har opplevd, akseptere at det har formet deg og gjort deg til den du er i dag, men morgendagen styrer du med din egen vilje.

Så han sa ganske klart at ja, du ble bedratt, det var noe dritt, men nå må du gå videre. Livet ditt er herfra og ut, du velger selv hvordan det skal bli...

Mamma begynte å jobbe igjen, møte noen venninner, rett og slett gå videre med livet.

Nå har hun det bra, mannen hun er sammen med nå var hun i 40 årene da hun møtte-

Du er kanskje ikke helt der at kognitiv terapi er greia, du er for dypt inn i egen sorg. Men å grave seg ned på sofaen kommer det ingenting godt ut av. Du må ut av huset. Ikke vær redd for å møte folk, ut i skogen med deg. Hør på fuglekvitter, vinden og naturen, du trenger frisk luft.

Du trenger også mennesker, barna dine, venninner, storfamilie, møt blikket til folk, smil til folk.

Ja, sorg er altoppslukende en periode, men livet går videre.

Anonymkode: 6f771...4a3

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (30 minutter siden):

Ja, det er ganske unormalt å ha så sterk sorg så lenge. Men grunnen hos deg er kanskje at du aldri fikk bearbeidet følelsen den gangen det skjedde iom at du vel måtte holde alt skult for dem rundt deg. 

Det kan det være. Jeg prøvde å snakke med ei venninne om det, men hun fnyste av følelsene mine og stormen jeg opplevde innvendig, sa han ALDRI kom til å elske meg, at han kun var ute etter sex (noe jeg forøvrig aldri gav ham) og regelrett blåste av det jeg forsøkte å formidle. Jeg fikk aldri snakket med noen, det var grusomt. Så nå sitter jeg her, fire år etter, med et krater i hjertet og ikke aner hva som egentlig skjedde mens mannen og ungene lever videre som om ingenting har skjedd. 
Beklager, hi. Ikke meningen å kuppe tråden, ville bare fortelle deg at du ikke er alene og at slikt kan ta laaaaaang tid å komme over.

Anonymkode: 0fc81...92a

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg. HI. Det er rett og slett helt forjæ....ig!

Jeg sitter også med kjærlighetssorg nå og har det som deg.

Stor klem til deg- vi klarer dette, det vil bare ta tid. 

Anonymkode: 85c33...17b