Hjelpes! Datteren min er gravid og ber meg om råd…

[Anonym bruker]

Hun er 8 uker på vei, og er usikker på abort eller ikke. Så spør hun meg om råd. Jeg har nektet å gi henne råd, men jeg har hjulpet henne med å sortere tankene.

Jeg vil nemlig at hun skal ta abort. Og jeg vil ikke være den som senere i livet hennes får skylden for at hun har «et barn for lite» eller hva det skulle være. Jeg ser bare ikke at det er et godt valg å beholde barnet i hennes situasjon. 

Hadde dere gjort som meg, eller ville dere sagt deres mening?

Anonymkode: bde3c...1e8

[Anonym bruker]

Jeg hadde nok gjort som deg.

Sagt at valget er hennes alene, og jeg vil støtte henne uansett, men om hun velger å beholde skal jeg være bestemor og ikke ekstra-mamma.

Anonymkode: 3cfb2...63d

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun?

Ta en lang og god prat med henne. Sett opp pluss og minus-liste og forhåpentligvis kommer hun fram til ei løsning selv.

De fleste som tar abort lever veldig fint med det senere.

Anonymkode: 3d3df...eb2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Hun er 8 uker på vei, og er usikker på abort eller ikke. Så spør hun meg om råd. Jeg har nektet å gi henne råd, men jeg har hjulpet henne med å sortere tankene.

Jeg vil nemlig at hun skal ta abort. Og jeg vil ikke være den som senere i livet hennes får skylden for at hun har «et barn for lite» eller hva det skulle være. Jeg ser bare ikke at det er et godt valg å beholde barnet i hennes situasjon. 

Hadde dere gjort som meg, eller ville dere sagt deres mening?

Anonymkode: bde3c...1e8

jeg syns det er veldig feil av deg og ikke kunne gi henne råd når hun er usikker, redd og føler seg kanskje alene

det er et veldig stort og vanskelig valg for henne

man kan ikke gjøre noe annet enn og støtte og være der for henne uansett hva hun velger

og ikke glem barne faren har jo også noe og si på hva han tenker

Anonymkode: 95792...c15

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært ærlig og sagt det jeg mente. Det er faktisk et barn som skal komme til verden og som vil trenge god omsorg, utviklingsstøtte, gode leve- og oppvekstvilkår, og alt det barn trenger både fysisk, psykisk, emosjonelt og materielt. 

Anonymkode: bda18...af0

[Anonym bruker]

Hvor gammel er hun? Livssituasjon? Evner? Partner? Mye som spiller inn her. Har du mulighet til å være medmor i mange år fremover? 

Anonymkode: c4758...022

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde vært ærlig og sagt det jeg mente. Det er faktisk et barn som skal komme til verden og som vil trenge god omsorg, utviklingsstøtte, gode leve- og oppvekstvilkår, og alt det barn trenger både fysisk, psykisk, emosjonelt og materielt. 

Anonymkode: bda18...af0

unge mødre klarer den oppgven som regel bra men det kommer jo også litt ann på hvor gammel den personen er, om den får noe støtte fra familien\venner og om hun er moden nok til det

 

Anonymkode: 95792...c15

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (59 minutter siden):

Hvor gammel er hun?

Ta en lang og god prat med henne. Sett opp pluss og minus-liste og forhåpentligvis kommer hun fram til ei løsning selv.

De fleste som tar abort lever veldig fint med det senere.

Anonymkode: 3d3df...eb2

Hun er 26. Men hun har aspergers og adhd, så det meste i livet hennes har tatt litt tid.

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

jeg syns det er veldig feil av deg og ikke kunne gi henne råd når hun er usikker, redd og føler seg kanskje alene

det er et veldig stort og vanskelig valg for henne

man kan ikke gjøre noe annet enn og støtte og være der for henne uansett hva hun velger

og ikke glem barne faren har jo også noe og si på hva han tenker

Anonymkode: 95792...c15

Jeg støtter henne i valget så klart. Og jeg har lovet å være med på legetimer og på sykehuset. Men jeg vil ikke råde henne så hun heller mot min mening, kun svare på hva hun spør om for/mot. Ellers ikke si noe annet enn at det er hennes valg

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde vært ærlig og sagt det jeg mente. Det er faktisk et barn som skal komme til verden og som vil trenge god omsorg, utviklingsstøtte, gode leve- og oppvekstvilkår, og alt det barn trenger både fysisk, psykisk, emosjonelt og materielt. 

Anonymkode: bda18...af0

Jeg tror ikke barnet ville fått det dårlig. Jeg bare synes det er feil tid

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gammel er hun? Livssituasjon? Evner? Partner? Mye som spiller inn her. Har du mulighet til å være medmor i mange år fremover? 

Anonymkode: c4758...022

Hun er 26, hatt kjæresten i 3 år, helt ok evner, men nylig begynt på læretid i nytt fag da hun ble syk i det gamle og måtte ta omvalg. Kjæresten bor i Danmark på universitetet der, er to år yngre enn henne, og de er bare sammen i ferier. Det lengste de har vært sammen i et strekk er 4 uker. De bor ikke sammen, har ikke snakket om hvilket land de skal bo i, er begge i utdanningsløp, dårlig økonomi, ingen fast fulltidsjobb, ingen plan. Han får ikke delta på noen av legetimene, ultralyd og kanskje ikke en gang fødsel da det er midt i eksamen og skoleslutt for ham. De har tidligere vært helt enige om at de ikke skal ha barn. Det passer ikke inn akkurat nå

Anonymkode: bde3c...1e8

[Anonym bruker]

jeg har sett flere lignede innlegg her og da har resposnen vært noe helt annen, hvor dem har vært mye mer støttende til den personen som er gravid så da skjønner jeg ikke hvorfor man ikke kan være det her selv om bestemoren ikke er det

kanskje se tv serien unge mødre så ser man hvor sterke dem er

Anonymkode: 95792...c15

[Anonym bruker]

Ville ikke anbefalt en asperger å få barn

Har selv barn med en asperger. Angrer bittert hver dag. Arvelig er det og. 

Anonymkode: e7856...4de

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ville ikke anbefalt en asperger å få barn

Har selv barn med en asperger. Angrer bittert hver dag. Arvelig er det og. 

Anonymkode: e7856...4de

«En aspberger»? Tror du det er en person? De er jo ikke like på noen måte. Hun her er nesten normal. Hun bare tenker litt annerledes. Jeg angrer ikke på at hun er til. Og hun elsker å være til.

Anonymkode: bde3c...1e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

«En aspberger»? Tror du det er en person? De er jo ikke like på noen måte. Hun her er nesten normal. Hun bare tenker litt annerledes. Jeg angrer ikke på at hun er til. Og hun elsker å være til.

Anonymkode: bde3c...1e8

Hun er annerledes nok til å ha brukt lang tid på å bli  voksen. Det sier du selv. Det er ikke gener å videreføre eller materiale for å bli en god forelder.

Anonymkode: e2556...10d

[Anonym bruker]

Du skriver veldig gjenkennelig om datteren og dette vil kunne identifiseres av folk som kjenner dere. Jeg ville fått slettet tråden. 

Anonymkode: 84a01...7c3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Hun er annerledes nok til å ha brukt lang tid på å bli  voksen. Det sier du selv. Det er ikke gener å videreføre eller materiale for å bli en god forelder.

Anonymkode: e2556...10d

Nei, det skrev jeg ikke. Jeg  skrev at det meste i livet hennes hat tatt lang tid. Ikke at hun har brukt lang tid på å bli voksen. Der var hun nok heller tidlig ute.

 

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Du skriver veldig gjenkennelig om datteren og dette vil kunne identifiseres av folk som kjenner dere. Jeg ville fått slettet tråden. 

Anonymkode: 84a01...7c3

Nei, det gjør jeg ikke. Selv om det ser sånn ut

Anonymkode: bde3c...1e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Hun er 8 uker på vei, og er usikker på abort eller ikke. Så spør hun meg om råd. Jeg har nektet å gi henne råd, men jeg har hjulpet henne med å sortere tankene.

Jeg vil nemlig at hun skal ta abort. Og jeg vil ikke være den som senere i livet hennes får skylden for at hun har «et barn for lite» eller hva det skulle være. Jeg ser bare ikke at det er et godt valg å beholde barnet i hennes situasjon. 

Hadde dere gjort som meg, eller ville dere sagt deres mening?

Anonymkode: bde3c...1e8

Synest du er et godt reflektert menneske som gir gode råd til datteren din. Vet om ei som er bitter på sin far som tvang henne til å  abort.

Anonymkode: 7f942...d63

[Anonym bruker]

Jeg var 20 år da jeg ble gravid, og tok abort. " Hater" fortsatt pappa som sa :" Stikk opp på sykehuset og fiks det." Mamma var gravid samtidig med meg, med ny mann. Fikk lite støtte i å ta abort , hun håpet på en trillevenn.

Men jeg klarte å tenke på fosteret.  Ville jeg la det vokse opp med meg akkurat nå? Psyken var ikke på det beste, ingen jobb, hadde flyttet hjem pga brudd med han jeg delte leilighet i 3 år. Ville jeg at dette barnet skulle vokse opp med en mor uten bolig, penger, jeg var for ung, en barnefar jeg ikke var sammen med? Nei.

Et tungt valg, men et riktig valg. Og det kom fra meg. 

Dette er et valg som påvirker hele fremtiden og livet. Brutalt akkurat nå, men man har 70 år igjen. 

I dag har jeg vært gift i 20 år, to barn, hus, alright økonomi. Det livet jeg har drømt om. Det viktigste... Barna mangler ikke på noe. 

Du gir rett i la henne velge, og du er flink til å støtte. 

Anonymkode: 928d8...201

[Anonym bruker]

Jeg har som prinsipp å aldri gi råd om abort. Det er et personlig valg. 
Da jeg var ung fikk jeg en god venninne på jobb. Fortsatt venner. Hun ble gravid da hun var 22/23. Spurte meg om råd, jeg sa at jeg hadde tatt abort. Hadde mange samtaler og hun var fortvilet og usikker. Hun tok abort. Hun slet nok med det valget. Og jeg angret på at jeg sa min mening. 
Da hun 10 år senere forsøkte å få barn så slet hun med å bli gravid og måtte bruke ivf. Jeg hadde da lenge tenkt at det var feil å si min mening. Et slikt valg skal tas uten «påvirkning». Nå sier jeg aldri min mening rundt abort, selv om det er åpenbart at noen burde ta valget så bør man komme frem til det selv. 
Din datter er voksen, å tilby samtaler der man hjelper å sortere tanker osv er godt nok. Valget tar man alene, og så støtter man der valget. 
 

Anonymkode: e2ef8...256

[Anonym bruker]

Jeg har vært i samme situasjonen. Min datter var endel yngre da. Gjennom samtaler med henne og kjæresten ble det klart for dem at de ønsker abort. Det var det jeg tenkte også, så kanskje påvirket jeg henne mer gjennom samtalene enn jeg mente å gjøre. Men det er helt innafor å gi råd, det betyr ikke at det er du som bestemmer. 

Anonymkode: 2a028...78c

[Pobie]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Ville ikke anbefalt en asperger å få barn

Har selv barn med en asperger. Angrer bittert hver dag. Arvelig er det og. 

Anonymkode: e7856...4de

Tull, folk med autisme, asperger, og ADHD kan være supre foreldre som alle andre. Jeg kjenner flere, og de er over gjennomsnittlig involvert i barnas liv. At mannen din ikke er god forelder og partner har ikke noe med diagnosen å gjøre. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Jeg var 20 år da jeg ble gravid, og tok abort. " Hater" fortsatt pappa som sa :" Stikk opp på sykehuset og fiks det." Mamma var gravid samtidig med meg, med ny mann. Fikk lite støtte i å ta abort , hun håpet på en trillevenn.

Men jeg klarte å tenke på fosteret.  Ville jeg la det vokse opp med meg akkurat nå? Psyken var ikke på det beste, ingen jobb, hadde flyttet hjem pga brudd med han jeg delte leilighet i 3 år. Ville jeg at dette barnet skulle vokse opp med en mor uten bolig, penger, jeg var for ung, en barnefar jeg ikke var sammen med? Nei.

Et tungt valg, men et riktig valg. Og det kom fra meg. 

Dette er et valg som påvirker hele fremtiden og livet. Brutalt akkurat nå, men man har 70 år igjen. 

I dag har jeg vært gift i 20 år, to barn, hus, alright økonomi. Det livet jeg har drømt om. Det viktigste... Barna mangler ikke på noe. 

Du gir rett i la henne velge, og du er flink til å støtte. 

Anonymkode: 928d8...201

Hvorfor hater du faren din for å ha gitt deg råd om å ta et valg du selv falt på? 

Anonymkode: 8bbdf...47d

[Anonym bruker]

Skal hun beholde er hun veldig avhengig av at du er med- mamma første årene. Hennes gener kan føres videre på barnet, og man må være en ganske sterk og oppegående mor for å håndtere barn med utfordringer og vansker. Dette kan bli vanskelig for henne når hun sliter med seg selv. Det verste som kan skje er at hun kan miste omsorgen for barnet sitt om hun ikke klarer det. Og det vil kanskje bli langt verre for henne. 
 

Anonymkode: c4758...022

[Anonym bruker]

Jeg synes du gjør helt riktig. Den situasjonen datteren din er i er veldig sårbar og hvordan hun møtes kan ha stor innvirkning videre i livet. Å hjelpe med å sortere, tenke over det praktiske, er helt riktig. Men å ta valget, det må komme fra henne. 
 

Anbefaler varmt å snakke med Amathea. Jeg ble gravid da jeg var 21, lutfattig student. For meg, men spesielt for mannen, var dette en veldig fin samtale. Gode råd uten mening og holding. 

Anonymkode: 7d65e...e42

[Anonym bruker]

Jeg synes også du gjør det rette valget, men jeg hadde presisert, som en av de anonyme ovenfor skriver, at du ikke kan være medmor. Jeg synes også at du skal råde henne til en prat med Amathea.

Anonymkode: fc180...378

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Hun er 26. Men hun har aspergers og adhd, så det meste i livet hennes har tatt litt tid.

Jeg støtter henne i valget så klart. Og jeg har lovet å være med på legetimer og på sykehuset. Men jeg vil ikke råde henne så hun heller mot min mening, kun svare på hva hun spør om for/mot. Ellers ikke si noe annet enn at det er hennes valg

Jeg tror ikke barnet ville fått det dårlig. Jeg bare synes det er feil tid

Hun er 26, hatt kjæresten i 3 år, helt ok evner, men nylig begynt på læretid i nytt fag da hun ble syk i det gamle og måtte ta omvalg. Kjæresten bor i Danmark på universitetet der, er to år yngre enn henne, og de er bare sammen i ferier. Det lengste de har vært sammen i et strekk er 4 uker. De bor ikke sammen, har ikke snakket om hvilket land de skal bo i, er begge i utdanningsløp, dårlig økonomi, ingen fast fulltidsjobb, ingen plan. Han får ikke delta på noen av legetimene, ultralyd og kanskje ikke en gang fødsel da det er midt i eksamen og skoleslutt for ham. De har tidligere vært helt enige om at de ikke skal ha barn. Det passer ikke inn akkurat nå

Anonymkode: bde3c...1e8

Hva sier kjæresten om det da, kommer han til å stille opp hvis hun beholder? Tenkte med tanke på at de har vært enige om å ikke få barn.

Anonymkode: d045d...192

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Skal hun beholde er hun veldig avhengig av at du er med- mamma første årene. Hennes gener kan føres videre på barnet, og man må være en ganske sterk og oppegående mor for å håndtere barn med utfordringer og vansker. Dette kan bli vanskelig for henne når hun sliter med seg selv. Det verste som kan skje er at hun kan miste omsorgen for barnet sitt om hun ikke klarer det. Og det vil kanskje bli langt verre for henne. 
 

Anonymkode: c4758...022

Ja. Kan godt bli omsorgsovertakelse. 

Anonymkode: e7856...4de