Venninner hvor begge har barn med diagnose(r)

[Anonym bruker]

For noen år siden når det ene barnet mitt gikk på barneskolen fikk hn 2 diagnoser.
Barnet hadde på det tidspunktet store problemer.
Snakket med min beste venninne om det, trengte noen å snakke med.

Hun kjente igjen mye av det jeg snakket om i sitt eget barn som fikk utregning, og en påfølgende diagnose.
Barnet hennes er noe eldre enn mitt, men på det tidspunktet hadde ikke det barnet like store problemer som mitt.

Nå har ting snudd.
Mitt barn klarer seg veldig bra med den hjelpen hn har fått, og har ikke lenger så veldig store problemer i hverdagen. Det er enkelte ting, ja, men ikke som vi ikke klarer å takle. Hn gjør det også bra på skole. Går nå på ungdomsskolen.

Min venninne sitt barn går på videregående og har dessverre enorme problemer med alt.

Vi snakker fremdeles en del om disse barna, erfaringer og slikt.

Jeg sliter en del med det,  har på en måte "dårlig samvittighet" for å prate om det da mitt barn klarer seg så bra mens hennes sliter så mye som det gjør. Syns det er vanskelig å være heldig ut fra hvordan situasjonen er samtidig som jeg har lyst på å være en støttespiller for min venninne.

Vet ikke helt hva jeg skal gjøre.

Noen med noen råd?

Anonymkode: 9d43b...c41

[Anonym bruker]

Du skal da ikke har dårlig samvittighet fordi ditt barn klarer seg bra nå. Jeg tenker du er en god venn å ha, ikke bare fordi du er der for henne, men også fordi du faktisk vet hva hun nå går igjennom. Du har vært der hun er nå, kjent på de samme følelsene, fortvilelsen, sorgen. Det er noe man ikke får hos andre venner som ikke har vært igjennom det samme. Tenker du bare skal forsette å være der for henne, gi henne trøst, råd og bare høre på når hun trenger det og vær en støttespiller for henne slik hun var for deg❤️

Anonymkode: f7be1...4e7

[Anonym bruker]

Ting kan snu seg fort for begge ungdommene. Støtt henne så mye som mulig og ikke sammenlign barna grunnet like diagnoser. Ikke dra ditt barn inn i samtalen når hun snakker om sitt barns utfordring.  Ungdomsskolen kan bære en roligere tid da de har kommet i puberteten og er mer stille og sjenert. Når de starter på vgs kan de være mer utagerende på både festing og sprenge grenser. 
ditt barn har vært utfordrende, så bedre perioder, så utfordrende igjen så bedre igjen. Råder deg til å smi mens hen er i en god periode nå. Motivere for gode valg, og bygg opp. Og sett for all del grenser. Det er fortvilt når barna sliter og man føler seg hjelpesløs 

Anonymkode: e3962...3c6