Hvor mye tid bruker dere på store barn?

[Anonym bruker]

Ja, det er meg og vil ta opp et tema med store barn. 
 

Jeg får stadig høre her at jeg har barn. Jeg skjønner ikke den kommentaren?
Ja, det har jeg og det er jeg glad for og betyr alt for meg. Blir snart 18 år og er stor. Bruker tid på venner, skole, gaming osv. Mor er ikke interresant i det hele tatt. Er og bare halve tiden her. 

Jeg har mye tid der jeg er alene og ikke har barn. Så selvom jeg har barn så er det minimalt vi er sammen.

Hvor mye er dere med store barn og bor de fult hos dere? 

 

 

Anonymkode: d0557...868

[Anonym bruker]

Mitt barn er 20. Flyttet ut, men er i stor grad en del av hverdagen. 
Er i full gang med voksenlivet, og jeg tenker at hun har godt av å se meg sterk og positiv. Når livet røyner på skal hun ihvertfall slippe å bekymre seg for om JEG har det bra. Jeg ønsker fortsatt å være en stødig klippe hun kan komme innom hver dag. Og det gjør hun. 

Anonymkode: 404c4...b98

[Anonym bruker]

Har store barn, tre av fire har flyttet ut. Jeg ser dem mye likevel og vi har stort sett daglig kontakt. Jeg ønsker jo veldig å få være i livene deres! De er så fine unge voksne, jeg er så stolt av dem og ikke minst har de blitt skikkelig fine folk. 

Anonymkode: e292e...ec8

[Anonym bruker]

jeg tror at dem vil heller være med venner, gjøre sine ting i den alderen, dem får selv bestemme hvor mye tind dem ønsker med di voksene

og når dem blir ordelig voksene blir det mer fokus på familie tenker jeg

nå er det jo også stor forskjell på min femilie og svigers femilien

når jeg besøker foreldrene mine så er det sjeldent siden dem tar alderi insjativ til det men når deet kommer til samboers familie så inviterer dem støtt og stadig så jeg ser dem mer enn min egen familie

Anonymkode: ec4c3...2e6

[Anonym bruker]

Det er ingen som forventer at man skal bruke mye tid sammen med store barn, men når du gnåler om at ingen bryr seg om deg og at ingen vil savne deg om du blir borte så blir man jo forbanna. Du fremstår som det mest selvsentrerte og egoistiske menneske man kan finne.  
 

Jeg har en datter på 25 år som studerer i en annen by. Hun har det tungt for tiden og vi sender meldinger gjennom hele døgnet og snakkes på FaceTime hver kveld. Hun trenger meg, og jeg trenger å vite at hun er trygg på at hun kan komme til meg når det måtte være. 

Anonymkode: 21575...474

[Anonym bruker]

Jeg har en på 15 og en på 18 år. De bor med meg (og min mann som er deres far) hele tiden. Vi bruker en del tid på ungdommene våre. Det er kjøring til trening (kollektivtransport er ikke mulig), hjelp til lekser/prøver, felles middager osv.

Vi har alltid hatt lørdagspizza foran TV-en. Selv nå i ungdomstiden er det noe de vil ha med seg. Så selv om venner er viktige så opplever jeg at vi fortsatt er ganske viktige.

Anonymkode: 8722c...0a6

[Anonym bruker]

Eldste er 25, har flyttet ut, og ringer eller sender meldinger nesten daglig. Sa snakker vi for en halvtime. I tillegg besøker hun oss hver helg.

Mellomste er 16, bor 50/50 og ringer meg nesten daglig når hun er hos far, og når hun er her, så skravler vi mels vi ordner oss på morgenen, når vi lager og spiser middag og så hender det vi ser litt på serier sammen på kveldene om hun ikke er ute med venner eller kjæreste.

Minste er 15. Vi er mye sammen. Han er ikke så sosial type, så han er heller hjemme med meg enn ute med venner, trener 3-4 dager i uken, er på skolen og dekker sitt sosiale behov der. Vi prøver å se filmer sammen, men det er umulig, så det blir mye brettspill og yatzy på oss.

 

Anonymkode: 80674...70b

[Anonym bruker]

Takk til dere som har delt! Høres ut som dere har det fint med ungdommene deres. 

Anonymkode: d0557...868

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er ingen som forventer at man skal bruke mye tid sammen med store barn, men når du gnåler om at ingen bryr seg om deg og at ingen vil savne deg om du blir borte så blir man jo forbanna. Du fremstår som det mest selvsentrerte og egoistiske menneske man kan finne.  
 

Jeg har en datter på 25 år som studerer i en annen by. Hun har det tungt for tiden og vi sender meldinger gjennom hele døgnet og snakkes på FaceTime hver kveld. Hun trenger meg, og jeg trenger å vite at hun er trygg på at hun kan komme til meg når det måtte være. 

Anonymkode: 21575...474

Det er det jeg føler/tenker. Ikke så hyggelig å høre og at jeg fremstår sånn. 

Anonymkode: d0557...868

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Det er det jeg føler/tenker. Ikke så hyggelig å høre og at jeg fremstår sånn. 

Anonymkode: d0557...868

Det er ikke særlig hyggelig av deg å være sånn heller. 

Anonymkode: 21575...474

[Anonym bruker]

Mine barn er 10 og 12, merker allerede stor forskjell fra de var små. Da handlet alt om barna og vi var sammen "døgnet rundt". Nå er venner veldig viktig, og 12-åringen tar buss til svømmehallen og til fotballtrening. Jeg kan kjøre de, men de liker å klare seg og være selvstendig, så de får ta buss når det passer. 

Er fortsatt en del med 10-åringen, selv om venner og fotball er bedre enn å henge med mamma😅

Så kan bare tenke meg utviklingen, vil tro at jeg nærmest ikke får mer enn 5 min samtaler med barna fra de er 15 og til de flytter ut 🙈

Anonymkode: 86961...082

[mamma til adhd gutt<3]

Er masse sammen med ungdommene. Begge blir godt fulgt opp av oss begge og vi er ofte sammen med dem med tanke på håndballen. Minste ser gjerne alt av sport på tv sammen med oss og eldste er veldig glad i å lage mat med meg. De er på skolen og får hjelp rundt det når de vil ha hjelp og vi har mange gode diskusjoner faglig. Vi elsker også reiser og det vil gutta fortsatt gjerne være med på. Minste har blitt veldig i historie og vil gjerne se museum, utgravinger, gamle borger/kirker osv og da gjør vi sånt sammen. Veldig glad for tiden vi får sammen med gutta.

[Anonym bruker]

Våre to har flyttet ut. Tomt og stille her hjemme, men en naturlig utvikling. 

Er så godt som alltid tilgjengelig for dem når de ringer, og det fører til at de føler seg trygge på at de kan ringe når det er noe de lurer på, stort eller smått. Prøver å ikke "mase" på dem, så det er slett ikke hver dag det er kontakt. Begge bor i  slik avstand at det passer fint å møtes "på midten" for lunsj to-tre ganger i måneden. 

Anonymkode: 82799...7a4

[Anonym bruker]

Det varierer veldig, og det er jo tid sammen på en annen måte enn med små barn. Nå er vi mer likestilte i den forstand at de voksne barna og ungdommene kan se samme filmer og tv-serier som oss, gå samme turer i samme tempo, kan spille andre typer spill og generelt kan føre samtaler på en annen måte om andre temaer. Før var det mer lek, brettspill av typen stigespill, lese aldersadekvate bøker for dem, gå på lekeplassen, og generelt mer både tilsyn og ren oppdragelse. Nå bærer tiden vi tilbringer sammen mye mer preg av det jeg nevnte over her, og spesielt da å snakke sammen. Noen ganger kan det bli flere dager, eller til og med uker, der vi knapt ser hverandre på grunn av krasj med timeplaner, turnuser, fritidssysler osv., andre ganger kan vi prate i timesvis, kanskje gå turer sammen osv. Det er også forskjell på dem også, på hvor mye de ønsker å prate og være med oss foreldre, men generelt har vi heldigvis et nært forhold til alle barna våre.

 

Anonymkode: 73273...f3e

[Suppehue]

Her er to av tre flyttet ut. Ene bor i annen by men er hjemme ca annenhver helg. Har daglig kontakt. Andre bor i samme by men i kollektiv. Inviterer henne hjem på middag jevnlig og feks på kafe eller med på tur eller handling. Blir litt hva man legger opp til selv. Sistemann bor hjemme og er snart 18. Hun er vi da mye med. Hun er veldig aktiv innen idrett så blir mye kjøring. Elsker å være med ungene. 
 

Og til deg HI - det er det stadige gnålet om at du har ingen og slikt som provoserer som f når du har barn. 

[Anonym bruker]

Takk til dere som deler! 

Anonymkode: d0557...868

[Anonym bruker]

Suppehue skrev (4 timer siden):

Her er to av tre flyttet ut. Ene bor i annen by men er hjemme ca annenhver helg. Har daglig kontakt. Andre bor i samme by men i kollektiv. Inviterer henne hjem på middag jevnlig og feks på kafe eller med på tur eller handling. Blir litt hva man legger opp til selv. Sistemann bor hjemme og er snart 18. Hun er vi da mye med. Hun er veldig aktiv innen idrett så blir mye kjøring. Elsker å være med ungene. 
 

Og til deg HI - det er det stadige gnålet om at du har ingen og slikt som provoserer som f når du har barn. 

Kan jeg spørre om hvorfor det? Jeg forklarer at jeg har et stort barn og at store deler av tiden er jeg uten og alene. Og når han er her er han med andre og er ute osv. 

Når jeg sier jeg har ingen så mener jeg å snakke om alt med som en venn eller kjæreste. Som en støtte i livet. Barnet mitt er ikke det om du skjønner. Det er jo motsatt. Jeg er der for han. 

Anonymkode: d0557...868

[Anonym bruker]

Har 2 store barn og bruker mye tid på de. Eldste har flyttet på hybel, og yngste bor hjemme. Bruker ekstremt med tid på yngste da hen sliter. Det kommer helt an på hvordan barna er, og venner / aktiviteter i forhold til hvor mye man er sammen med de. Hva ungdommen er komfortabel med også. 

Anonymkode: fd66f...2e0

[Anonym bruker]

Jeg har ikke store barn, men jeg har alltid tilbragt mye tid med mine foreldre, også da jeg var ung voksen. Nå er jeg godt over 30 og snakker med foreldrene mine flere ganger hver dag. Ser dem 5-7 ganger i uken også. Min ene bror snakker også med dem flere ganger daglig, men sees som oftest kun en gang i uken da han ikke bor like nærme dem som jeg gjør. Min andre bror snakker med dem et par ganger i uken og ser dem en eller to ganger i uken. Det er ikke unikt å ha tett kontakt med foreldrene sine selv om man er stor. 

Anonymkode: e0c13...705

[Anonym bruker]

Kan det si at vi har dårlig kontakt/forhold siden vi ikke gjør dette? 

Anonymkode: d0557...868

[Anonym bruker]

De to som fortsatt bor hjemme har jeg jo i samme hus. Vi snakker sammen når de kommer fra skolen, vi spiser middag sammen, de forteller meg hvor de skal eller hvem som kommer hit osv

Vi gjør ikke så mye sammen i hverdagen, i deres liv er selvfølgelig venner, kjæreste og skole viktigst, men siden vi bor sammen har vi ganske mye kontakt likevel.

Akkurat nå er 15 åringen på rommet sitt og gamer sammen med venner via nett, mens 17 åringen er i kjellerstua og har 5 stykker på besøk der. 

Men vi har spist middag sammen og snakket sammen mange ganger i dag. 15 åringen hadde jeg med på kjøpesenteret i formiddag og kjøpte vintersko.

Anonymkode: a9c34...9d4

[Anonym bruker]

Ungdommen skal jo løsrive seg i den alderen. Å ha god kontakt og være tilgjengelig for ungdommen er det viktigste vi kan gjøre. De er ikke så keen på å henge med foreldrene sine. 

Anonymkode: fd66f...2e0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Kan jeg spørre om hvorfor det? Jeg forklarer at jeg har et stort barn og at store deler av tiden er jeg uten og alene. Og når han er her er han med andre og er ute osv. 

Når jeg sier jeg har ingen så mener jeg å snakke om alt med som en venn eller kjæreste. Som en støtte i livet. Barnet mitt er ikke det om du skjønner. Det er jo motsatt. Jeg er der for han. 

Anonymkode: d0557...868

Selvfølgelig er du der for ham! Foreldre er tilstede for sine barn, enten de er små, store eller voksne.

Det er først nå, når jeg selv er i femtiårene, at jeg gir tilbake til foreldrene mine. Nå er de gamle og trenger støtte. 

Anonymkode: 82799...7a4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Jeg har ikke store barn, men jeg har alltid tilbragt mye tid med mine foreldre, også da jeg var ung voksen. Nå er jeg godt over 30 og snakker med foreldrene mine flere ganger hver dag. Ser dem 5-7 ganger i uken også. Min ene bror snakker også med dem flere ganger daglig, men sees som oftest kun en gang i uken da han ikke bor like nærme dem som jeg gjør. Min andre bror snakker med dem et par ganger i uken og ser dem en eller to ganger i uken. Det er ikke unikt å ha tett kontakt med foreldrene sine selv om man er stor. 

Anonymkode: e0c13...705

Det var veldig mye kontakt. Er det du eller foreldrene som har dette behovet for å snakkes flere ganger hver dag? Jeg tror jeg hadde klikket hvis jeg måtte ringe noen/bli ringt så mye. Treffes omtrent hver dag i tillegg? Altfor mye for meg. Mine barn er ikke så needy enda de er unge voksne.

Anonymkode: d6ed4...ceb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Jeg har ikke store barn, men jeg har alltid tilbragt mye tid med mine foreldre, også da jeg var ung voksen. Nå er jeg godt over 30 og snakker med foreldrene mine flere ganger hver dag. Ser dem 5-7 ganger i uken også. Min ene bror snakker også med dem flere ganger daglig, men sees som oftest kun en gang i uken da han ikke bor like nærme dem som jeg gjør. Min andre bror snakker med dem et par ganger i uken og ser dem en eller to ganger i uken. Det er ikke unikt å ha tett kontakt med foreldrene sine selv om man er stor. 

Anonymkode: e0c13...705

Spesielt. Bor dere vegg i vegg eller noe sånt? 

Anonymkode: 404c4...b98