Annenhver unge har diagnoser!

[Anonym bruker]

Hva skjer? Annenhver unger har jo en eller flere diagnoser om dagen! Er det annvsars fraskrivelse fra skole og/eller foreldre som gjør dette?

Anonymkode: a0f06...046

[Anonym bruker]

Det er vel bare sånn samfunnet har blitt?

Alt skal forklares og forstås. For alle skal mestre skole og arbeid, passe inn i den A4 boksen vi har laget for menneskene. Passer du ikke helt inn, eller ikke har like stor kapasitet, så må det forklares på en måte.

Du trenger ikke gå mange generasjonene tilbake før det også var plass til alle sammen. Alt fra den urolige gutten som dro "til sjøs" som 15-16 åring til den "svakelige tante Turid" som bodde på barnerommet på loftet.

I dag skal alle ha utdanning og full jobb, men de menneskene som av en eller annen grunn ikke makter det må ha en diagnose.

Anonymkode: 4f952...144

[Anonym bruker]

Har tenkt det samme. Alle lurer på hvorfor ikke akkurat deres barn får all verdens tilpasninger og hjelp fra ulike instanser, men hvordan i alle dager skal man klare å ta unna når «behov for tilrettelegging og hjelp fra helsetjenesten» er den nye normalen.

Anonymkode: bcfdf...41a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Det er vel bare sånn samfunnet har blitt?

Alt skal forklares og forstås. For alle skal mestre skole og arbeid, passe inn i den A4 boksen vi har laget for menneskene. Passer du ikke helt inn, eller ikke har like stor kapasitet, så må det forklares på en måte.

Du trenger ikke gå mange generasjonene tilbake før det også var plass til alle sammen. Alt fra den urolige gutten som dro "til sjøs" som 15-16 åring til den "svakelige tante Turid" som bodde på barnerommet på loftet.

I dag skal alle ha utdanning og full jobb, men de menneskene som av en eller annen grunn ikke makter det må ha en diagnose.

Anonymkode: 4f952...144

10% enig. 
Vi sier vi er blitt et mer inkluderende og sjenerøst samfunn samtidig som A4-boksen er blitt mindre og mindre. Snart har ingen plass lenger. Paradoks. 

Anonymkode: 421b6...186

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

10% enig. 
Vi sier vi er blitt et mer inkluderende og sjenerøst samfunn samtidig som A4-boksen er blitt mindre og mindre. Snart har ingen plass lenger. Paradoks. 

Anonymkode: 421b6...186

Haha, 100% enig, ikke bare 10 😅

Anonymkode: 421b6...186

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

10% enig. 
Vi sier vi er blitt et mer inkluderende og sjenerøst samfunn samtidig som A4-boksen er blitt mindre og mindre. Snart har ingen plass lenger. Paradoks. 

Anonymkode: 421b6...186

!00 % enig med deg. Boksene blir trangere og trangere, derfor må nye bokser finnes på. Det er ikke rom for å ikke passe inn i a4 linjene i de enkelte boksene, Inkluderende og sjenerøst er vel noe av det siste jeg vil kalle utvilingen. Det er en trist utvikling. 15 år gamle meg ville nok slitt veldig med å passe inn sånn som det er nå, mens det var overhodet ingen problem når jeg vokste opp. Ingen brydde seg om at jeg hadde kort hår, helst ville spille fotball i friminuttene, ikke brukte sminke, så mer ut som en gutt enn som en jente osv.

Anonymkode: fd328...447

[Anonym bruker]

Nei, det bare virker slik på grunn av alle oppslagene i media. Hvis du går inn og ser på tallene, vil du se at økningen er svært liten, og da i hovedsak for jenter, og spesielt jenter i ungdomsalderen. Dette kommer av at all forskning tidligere ble gjort på guttebarn, og kravene til diagnose ble deretter, mens det nå har kommet en bedre forståelse for at det sannsynligvis er like mange jenter som gutter som har ADHD og autisme, og derfor blir oppdaget nå. Antall barn som blir diagnostisert med ADHD, er egentlig ganske stabil, og det er ikke snakk om annenhver (selv om jeg skjønner at du overdriver for å lage et poeng), men rundt 4 %. 

Anonymkode: c6a7c...4a1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Nei, det bare virker slik på grunn av alle oppslagene i media. Hvis du går inn og ser på tallene, vil du se at økningen er svært liten, og da i hovedsak for jenter, og spesielt jenter i ungdomsalderen. Dette kommer av at all forskning tidligere ble gjort på guttebarn, og kravene til diagnose ble deretter, mens det nå har kommet en bedre forståelse for at det sannsynligvis er like mange jenter som gutter som har ADHD og autisme, og derfor blir oppdaget nå. Antall barn som blir diagnostisert med ADHD, er egentlig ganske stabil, og det er ikke snakk om annenhver (selv om jeg skjønner at du overdriver for å lage et poeng), men rundt 4 %. 

Anonymkode: c6a7c...4a1

Nå sier vel ikke hi at hun kun mener adhd eller autisme? Slik jeg tolket henne, mente hun alle diagnoser. 
 

Anonymkode: 421b6...186

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Nei, det bare virker slik på grunn av alle oppslagene i media. Hvis du går inn og ser på tallene, vil du se at økningen er svært liten, og da i hovedsak for jenter, og spesielt jenter i ungdomsalderen. Dette kommer av at all forskning tidligere ble gjort på guttebarn, og kravene til diagnose ble deretter, mens det nå har kommet en bedre forståelse for at det sannsynligvis er like mange jenter som gutter som har ADHD og autisme, og derfor blir oppdaget nå. Antall barn som blir diagnostisert med ADHD, er egentlig ganske stabil, og det er ikke snakk om annenhver (selv om jeg skjønner at du overdriver for å lage et poeng), men rundt 4 %. 

Anonymkode: c6a7c...4a1

Dette kan ikke stemme! Når jeg gikk i skolen var det 1-2 stakkars som hadde diagnoser. Disse barn visste man godt hvem var, til trass for at man ikke gikk i samme klasse engang. Nå er det mange elever per klasse som har diagnoser og foreldrene hyler om spesialundervisning og tiltak for deres barn. Det er bitesmykker, egne undervisningsrom, egne ansatte, spesialtilpasset mat, noen spiser ikke i publikum, noen har angst for skole , noen dusjer ikke, noen har pga kultur egne feriedager, kan ikke synge den og den sangen….+++.
 

Hvordan skal det gå når disse elevene en dag skal jobbe?

Anonymkode: 7743a...274

[Anonym bruker]

Lisa Aisato sier det i maleriene sine ❤️

https://www.aisato.no

Anonymkode: 421b6...186

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Nå sier vel ikke hi at hun kun mener adhd eller autisme? Slik jeg tolket henne, mente hun alle diagnoser. 
 

Anonymkode: 421b6...186

HI her. Det stemmer jeg mente alle diagnoser

Anonymkode: a0f06...046

[Anonym bruker]

Det er nok ikke så stor økning i antall personer med diagnoser, men en økning i diagnoser som blir oppdaget og satt. Jeg har i en alder av 36 fått en personligjetsforstyrrelse. Jeg har fått diagnosen nå, men burde nok fått satt den i ungdommen. Det er en større øking og mindre tabu rundt det å ha en diagnose. Søsteren min er en «Tante Turid på loftet», og kunne levd fint med det, men nå har hun en diagnose som hjelper henne å forstå hvorfor hun er en «Tante Turid». 

Anonymkode: 5ac40...884

[Anonym bruker]

Jeg tror det var like mange diagnoser før i tiden, men de var ikke så synlige. Skoledagene var annerledes, det var mer fysisk arbeid. Man måtte ikke gå MINST 10 års skolegang. Som skrevet over her, gutter dro til sjøs allerede som 14åringer. Barn og unge måtte jobbe på gården. 

Urolige gutter og jenter ble satt i arbeid. Engstelige gutter og jenter fikk en annen type arbeid. Lærte man ikke å lese/skrive, fikk man erbeid som ikke krevde den kunnskapen.

Man ble ikke målt på samme måte som barn blir i dag. Det betyr ikke at det er mer diagnoser og utfordringer nå enn før. Men at samfunnet presser disse barna opp til overflaten.

Anonymkode: b438b...132

[Anonym bruker]

Det er jo mer og flere verktøy for å kunne kartlegge og gi diagnose. 
Om disse diagnosene er nødvendige er et annet spørsmål. 
Der en diagnose må på plass før tilrettelegging kan gis blir det vanskelig. Samfunnet er blitt firkantet. Bare å se på egne barn, eldste er en uoppmerksom sosekopp. Skolen mistenkte adhd. Hun er flink på skolen men er altså så sløv. Ingen behov for diagnose i min verden. Ikke ennå. 
Yngste var det litt bekymring fordi hun ikke klarte å hoppe eller å motta ball på helsestasjonen. Altså, må det skrives ned at en treåring ikke kan hoppe eller kaste ball. Nå er hun ti og er aktiv i turn. Alle må passe inn i en liten boks.

Sykeliggjøring av at barn utvikles i forskjellig tempo. Selvsagt skal man hjelpe de som trenger hjelp, men når rammene er så trange som de har blitt så er det en naturlig konsekvens at diagnoser man ikke trenger settes. 

Anonymkode: ddf31...4e6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Dette kan ikke stemme! Når jeg gikk i skolen var det 1-2 stakkars som hadde diagnoser. Disse barn visste man godt hvem var, til trass for at man ikke gikk i samme klasse engang. Nå er det mange elever per klasse som har diagnoser og foreldrene hyler om spesialundervisning og tiltak for deres barn. Det er bitesmykker, egne undervisningsrom, egne ansatte, spesialtilpasset mat, noen spiser ikke i publikum, noen har angst for skole , noen dusjer ikke, noen har pga kultur egne feriedager, kan ikke synge den og den sangen….+++.
 

Hvordan skal det gå når disse elevene en dag skal jobbe?

Anonymkode: 7743a...274

Og det tror du foreldrene ikke er bekymret over også? Hva med å erstatte irritasjonen din, eller hva det nå er, med empati? 

Det stemmer nok at det ikke var flere som hadde fått en diagnose på det tidspunktet, men det stemmer ikke at det var færre som hadde dem. Forskjellen er at nå er kunnskapen større, både spesialhelsetjenesten, skolen og foresatte mer bevisst rundt hva de skal se etter og dermed blir flere oppdaget i tide. For det er faktisk viktig. 

Hvordan det skal gå med dem? Vel, forskning og statistikk viser at det i hvert fall ikke går bra uten at vanskene oppdages og blir behandlet. Mennesker med nevroutviklingsforstyrrelser, og spesielt da ADHD, er overrepresentert i dystre områder som innsatte i fengsel, bilulykker, rusavhengighet og overdose, spiseforstyrrelser og selvmord. Mennesker som også hadde vansker da du og jeg gikk på skolen sammen med dem, men som ikke ble oppdaget og ikke fikk tilrettelegging og hjelp. Kanskje dem vi husker som enten dem som festet hardest, skulket mye, var uvanlig ofte syk, ble ledd av fordi hun aldri fikk med seg hva læreren hadde spurt om osv. De var der. Jeg var der. Så vil framtiden vise om det er mulig å snu bildet. Det er ikke alltid så mye tilrettelegging som skal til for å lykkes, også i arbeidslivet og privat, og det må det nå virkelig være verdt for alle dersom det innebærer mindre forbrytelser, rus, spiseforstyrrelser osv.?

Anonymkode: c6a7c...4a1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Nå sier vel ikke hi at hun kun mener adhd eller autisme? Slik jeg tolket henne, mente hun alle diagnoser. 
 

Anonymkode: 421b6...186

 

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

HI her. Det stemmer jeg mente alle diagnoser

Anonymkode: a0f06...046

I så fall tar du ikke hardt nok i. Diagnoser er jo bare et ord som dekker noe som kan klassifiseres som en form for "avvik". I så fall må en ta med alle med dårlig syn, diverse andre fysiske vansker som plattfothet, allergi, astma osv. Da tror jeg fort at du er på langt over halvparten, altså. 

Anonymkode: c6a7c...4a1

[Anonym bruker]

Annet hvert barn har diagnoser? Har du belegg for den påstanden? Og hva legger du i begrepet diagnose?

Diagnosene fantes jo selvsagt før også, man visste bare ikke hva det var. Min onkel var en rabagast som barn, han veltet, knuste, slåss og skadet seg. Mellom skole og middag måtte han løpe rundt på jordet for å få ut energi og han satt aldri i ro. Han dumpet på skolen og havnet til slutt i klassen til lillesøster, min mor, noe som var superflaut for begge. Han klarte knapt å fullføre skolen og fikk jobb på en fabrikk som sekstenåring. Han klarte aldri å ta sertifikat da lesing var vanskelig for han. Men han hørte på radio og så på faktaprogram på tv da det kom, så han var opplyst og intelligent. Han døde uten noen form for diagnose, men man trenger ikke å være Einstein for å skjønne at han hadde adhd og dysleksi. Tenk hvor mye bedre barndom han hadde fått om man visste hvordan man skulle møte han! Tenk all skammen og all kjeften (og juling) han hadde sluppet om det var forståelse for at han ikke var slem og dum!

Innlegg som hi og flere av svarene viser hvor kunnskapsløse og lite empatiske folk kan være. Dere kommer ikke bra ut av denne tråden. 

Anonymkode: 83fbb...1df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Annet hvert barn har diagnoser? Har du belegg for den påstanden? Og hva legger du i begrepet diagnose?

Diagnosene fantes jo selvsagt før også, man visste bare ikke hva det var. Min onkel var en rabagast som barn, han veltet, knuste, slåss og skadet seg. Mellom skole og middag måtte han løpe rundt på jordet for å få ut energi og han satt aldri i ro. Han dumpet på skolen og havnet til slutt i klassen til lillesøster, min mor, noe som var superflaut for begge. Han klarte knapt å fullføre skolen og fikk jobb på en fabrikk som sekstenåring. Han klarte aldri å ta sertifikat da lesing var vanskelig for han. Men han hørte på radio og så på faktaprogram på tv da det kom, så han var opplyst og intelligent. Han døde uten noen form for diagnose, men man trenger ikke å være Einstein for å skjønne at han hadde adhd og dysleksi. Tenk hvor mye bedre barndom han hadde fått om man visste hvordan man skulle møte han! Tenk all skammen og all kjeften (og juling) han hadde sluppet om det var forståelse for at han ikke var slem og dum!

Innlegg som hi og flere av svarene viser hvor kunnskapsløse og lite empatiske folk kan være. Dere kommer ikke bra ut av denne tråden. 

Anonymkode: 83fbb...1df

Nettopp! Og i tillegg bidrar slike holdninger til å opprettholde et stigma overfor barn og unge som allerede fra før har det vanskelig, og mye oftere enn andre opplever å mislykkes, få kjeft, bli ledd av og føler seg annerledes og utenfor fra før. 

Anonymkode: c6a7c...4a1

[Anonym bruker]

Nå vet jeg ikke hvilke diagnoser du te ler på, men jeg har barn med diagnoser i gen av dem handler om ansvarsfraskrivelse. Greie og flinke barn. For du må huske at det ikke bare er «pøbler» som kan ha en diagnose. Den rolige gutten bakerst i klasserommet kan også ha en diagnose.

Jeg tror vi er blitt flinkere til å oppdage diagnoser, og derfor er det fler av dem. Akkurat som barn med briller. De var det ekstremt få av. Tror det bare var et par stykker på hele skolen min, og nå… bare i klassene til barna bruker minst 25% av dem lesebriller eller briller. I tillegg oppdager vi flere tilfeller av kreft enn for 30 år siden.

Når kunnskapen i medisin øker, så øker naturlig nok tilfellene med diverse diagnoser i telt med det. Psykologisk har det eksplodert de siste 15 årene, og etter at foreldre «måtte» tilbringe mer tid med barna under korona kom det en liten bølge med henvisninger til BUP også.

Jeg tror ikke det er flere barn med diagnoser nå enn før, men det er veldig mange flere diagnoser å velge i, og barn blir tatt mer på alvor når noe skurrer heller enn å bli utstøtt som drittinge eller «pøbel». Og det bør vi bære glade for i stedet for å klage

Anonymkode: c0eb7...d6e

[Anonym bruker]

På 80-tallet het det å være renslig. I dag heter det noe med OCD. På 80-tallet het det å ha nerver. I dag heter det tilbaketrukken personlighetsforstyrrelse. På 80-tallet het det å være nervøs. I dag heter det å ha angst. Vi har gjort alt som var normalt før til diagnoser.

Anonymkode: 2abec...b30

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

På 80-tallet het det å være renslig. I dag heter det noe med OCD. På 80-tallet het det å ha nerver. I dag heter det tilbaketrukken personlighetsforstyrrelse. På 80-tallet het det å være nervøs. I dag heter det å ha angst. Vi har gjort alt som var normalt før til diagnoser.

Anonymkode: 2abec...b30

Det blir jo ikke diagnoser før det bikker over fra normalen. Du kan ikke være så enkel at du tror ting er så svart/hvitt som du beskriver her?

OCD er jo langt forbi å være renslig og ‘bare nerver’ ble samlesekken for alle psykiske utfordringer. 

Anonymkode: 83fbb...1df

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Det blir jo ikke diagnoser før det bikker over fra normalen. Du kan ikke være så enkel at du tror ting er så svart/hvitt som du beskriver her?

OCD er jo langt forbi å være renslig og ‘bare nerver’ ble samlesekken for alle psykiske utfordringer. 

Anonymkode: 83fbb...1df

De jeg har pratet med har fortalt meg det i alle fall. Det høres ut som det stemmer med tanke på at alle har en eller annen sykdom eller lidelse i dag.

Anonymkode: 2abec...b30

[amandine]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

På 80-tallet het det å være renslig. I dag heter det noe med OCD. På 80-tallet het det å ha nerver. I dag heter det tilbaketrukken personlighetsforstyrrelse. På 80-tallet het det å være nervøs. I dag heter det å ha angst. Vi har gjort alt som var normalt før til diagnoser.

Anonymkode: 2abec...b30

Tull, dette er jo i beste fall flåsete. «Renslighet» som beskrives som OCD i dsg har aldri vært normal renslighet. Å være nervøs har aldri vært det samme som å ha angst, du vanner ut begrep, du bidrar til å øke et stigma og du fremstår som tabloid i argumentene dine. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

10% enig. 
Vi sier vi er blitt et mer inkluderende og sjenerøst samfunn samtidig som A4-boksen er blitt mindre og mindre. Snart har ingen plass lenger. Paradoks. 

Anonymkode: 421b6...186

Hvis vi slenger på en null hos deg og trekker fra en hos HI, da blir det riktig 😅😆 

Men dessverre er vi som samfunn i ferd med å skape tapere, det er ikke plass til de med lavt arbeidsminne og impulsiv adferd. Du er til bry på skolen, må ha tilpasning og diagnose (les, finn en feil) for å dyttes gjennom de 10 årene med mye teori. Å søke en jobb i dag som ung voksen uten utdannelse, da snakker jeg om fast stilling du kan leve av, er et mindre nåløye enn for meg som har spesifikk utdanning. Hva skjedde med militæret? Den gikk fra alle skal delta til nok en arena hvor man ekskluderes etter manglende ferdigheter. Hvordan skal unge finne et indre driv og hensikt når de hele tiden blir målt som ikke god nok? 
 

Men vi kan klappe oss på skulderen over å preppe en gjeng unge for kriminelle nettverk. Vær så god, her kommer de ferdig eksludert og frustrert, bare å plukke de opp og ta de inn i varmen, så gjør de alt du ber om. Ikke produktive og føyelige nok for oss. 

Anonymkode: 6cb79...102

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

På 80-tallet het det å være renslig. I dag heter det noe med OCD. På 80-tallet het det å ha nerver. I dag heter det tilbaketrukken personlighetsforstyrrelse. På 80-tallet het det å være nervøs. I dag heter det å ha angst. Vi har gjort alt som var normalt før til diagnoser.

Anonymkode: 2abec...b30

Nei, altså. Mange har tendenser som minner om f eks tvangslidelse, men det er ikke en lidelse før det er gjennomgripende. Jeg har tendenser, men overhodet ikke gjennomgripende, hvilket gjør det til en mer fornøyelig raritet. Må jo starte med å skille mellom trekk og tendenser kontra gjennomgripende tvangshandlinger som hindrer deg i å fungere normalt i dagliglivet. Det er ikke så mange som får diagnosen, snakker 2 % eller noe. 

Anonymkode: 6cb79...102