Jeg liker ikke min svigerdatter..

[Anonym bruker]

Hun har sine gode sider også, men overall overskygger de mindre gode sidene mitt syn på henne. 
Vi har forsøkt, i hvertfall jeg. Mannen har ikke likt henne i lang tid. Vi har tatt henne med på fine ferier, jeg har tatt med på kafé, invitert henne på shopping, gitt henne penger, gir de begge penger til å gå ut og spise, ber på kveldsmat, baker og jeg forsøker.

Men, hun er frekk, langsint, og går ikke av veien for å slenge stygge bemerkninger til sønnen min. Hun går bare opp fra rommet hans og forsyner seg i skapene, da ofte uten å verken si noe eller spørre.

Så har hun dager hun er blid. Men, veldig ubehagelig de dagene hun er humørsyk. 
 

Sønnen min er god i idrett, «landslag» i sin alder. Ut i fra hva kameratene sier og slenger av meldinger har jeg skjønt at hun er veldig stolt av dette.

Nå er jeg livredd for at han skal ende opp med henne. Skrekk og gru om det blir hans fremtidige kone. 
Jeg liker de aller aller fleste mennesker, men jeg sliter med henne. 
 

Uff. Vanskelig å late som for ikke å såre noens følelser. 

Anonymkode: 5a0fc...84a

[Anonym bruker]

Hold ut. Han kommer til å gå lei. I mellomtiden får du bite tenna sammen og være raus. 

Anonymkode: 26b25...f7e

[Anonym bruker]

Svigerdatter? I nest siste avsnitt går det fram at de ikke er gift. Ergo ikke svigerdatter, men din sønns nåværende kjæreste. 

Er sønnen din godt oppdratt og normalt oppegående, så kan du nok slappe av, han går nok lei. 

 

Anonymkode: ef463...b05

[Anonym bruker]

Svigerdatter i mangel på bedre benevnelse. De har vært sammen i 4 år.

Han har vært lei flere ganger og har betrodd at han vil gjøre det slutt, men virker ikke til å gjennomføre. Han er av den konfliktskye sorten.

Anonymkode: 5a0fc...84a

[Anonym bruker]

når dem har vært sammen så lenge så er det sikkert også det en grunn for at han syns det er vanskelig og gjøre det slutt med henne

har du også snakket med foreldrene hennes om hvordan hun oppfører seg? og hvis hun ikke har tenkt til og endre oppførsel kan du jo si at hun ikke er velkommen hos deg lenger

Anonymkode: 892ee...238

[Anonym bruker]

Hun er ikke svigerdatteren din før de er gift, eller i det minste samboere. Frem til da er det kjæresten til sønnen din.

Og hvor gamle er de? 

Anonymkode: 30189...952

[Anonym bruker]

Ja, point taken, det var for å presisere relasjonen. 

De er 18 og 19 år. Foreldrene vet om oppførselen hennes, og moren bruker å ringe henne og si til henne at hun ikke skal skape drama eller være slem mot sønnen min. Nå er du snill, nå skaper ikke du noe drama, nå er du snill mot xxxx, er ting foreldrene ringer og sier til henne. 
Hun er veldig dominant og vant til å få det på sin måte. 
 

Har på en måte gått opp for meg at en også er prisgitt den svigerdatteren en får. Han har så mange nydelige venninner gjennom fotballen, med gode verdier, snille, støttende og takknemlige jenter. Det koster å svelge kameler i forhold til hans valg.. 

Anonymkode: 5a0fc...84a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

 

Nå er jeg livredd for at han skal ende opp med henne. Skrekk og gru om det blir hans fremtidige kone. 
Jeg liker de aller aller fleste mennesker, men jeg sliter med henne. 
 

Uff. Vanskelig å late som for ikke å såre noens følelser. 

Anonymkode: 5a0fc...84a

Hvorfor kaller du henne svigerdatter når hun ikke er det??

Anonymkode: 7dcaf...00f

[Iiiiik]

Forhåpentligvis skal de hvert sitt sted etter videregående, og så blir det slutt. Mine foreldre har ikke hatt stemmerett når jeg har valgt mine kjærester og menn, så det må nesten bety at barna mine også får velge selv. Jeg håper imidlertid at jeg har gitt dem nok ballast til at de velger bort kjærester som er slemme mot dem. Min eldste var sammen med en gutt i fire år, som påvirket henne ganske negativt. Det skjønte hun selv etter hvert. 

[Anonym bruker]

Hvis ikke han går lei, gjør hun det. Hvis hun behandler ham dårlig, er hun sikkert misfornøyd med ham (om enn ufortjent!). Men hvis han har sagt til deg at han ikke er så happy med forholdet, kan du jo råde ham til å gi henne endel mer motstand. I beste fall vil hun da trøtne raskere på ham og slå opp, i «verste» fall vil hun stramme seg opp. 

Anonymkode: 26b25...f7e

[Anonym bruker]

Jeg sto i det samme da sønnen min var på samme alder. Ikke at jeg ikke likte henne, men hun hadde så mange psyksiske utfordringer, bl.a bipolar og ptsd, og min sønn hadde overhodet ikke den psykiske styrken som kreves for å være partner med noen som sliter så mye. Istedenfor at han dro henne opp dro hun han ned.

Det var grusomt å se på, men han som sto midt i det så jo ikke det samme som oss rundt. De flyttet til og med sammen, og da blir terskelen for å gjøre det slutt enda høyere...

Men man må som mamma bare støtte og være der, ikke snakke ned kjæresten og risikere å støte de vekk.

Jeg sa til sønnen min at jeg så at han slet, at det var vanskelig, og at han måtte tenke godt gjennom valgene han tok. Men at jeg ville støtte han uansett og alltid være der om han trengte å komme hjem/bort litt. Eneste rådet jeg kunne gi han var at han måtte sette grenser for seg selv så de ikke dro hverandre ned, at han måtte si ifra når hun hadde sine ekstra tunge stunder at nå måtte hun oppsøke hjelp i helsevesenet for han kunne bare være partneren hennes og ikke psykologen hennes.

Det endte med at hun gjorde det slutt, for han klarte jo ikke å gi henne det hun trengte (heldigvis). Han gikk gjennom en skikkelig kjærlighetssorg, flyttet hjem til gutterommet og hadde det veldig vanskelig et halvt års tid. Men han fikk stablet seg på bena igjen, og nå har han funnet en kjempesøt kjæreste som jeg liker veldig godt. Han ser i ettertid hvor giftig det forholdet var, men der og da så han det ikke.

Som foreldre er man hjelpeløs, for om man blander seg for mye støter man dem vekk, man må bare sørge for å være der når de trenger det. De må aldri tvile på at vi er her og fanger dem etter beste evne om de går på trynet.

Anonymkode: 4461b...fa5

[Anonym bruker]

Usj. Hun er en bortskjemt unge. Og unger må oppdras, også om de ikke er dine. Har du ikke gjort det på fire år så må du begynne nå.

Anonymkode: c9e0e...583

[Himmel og hav]

Styrk sønnen din på at det ikke er akseptabelt å bli behandlet eller snakket til på den måten hun gjør enten det er av en kjæreste eller en fremmed på gata og at det ikke er noen unnskyldning for å si stygge ting til han. Du kan ikke mase på han om å gjøre det slutt, men du kan si at du reagerer på hvordan hun behandler han når dere er tilstede og at du derfor er urolig for  hvordan hun er mot han på tomannshånd. Så er det bare å håpe at han begynner å sette grenser for hva han finner seg i og at hun enten tar seg sammen eller at det blir slutt.