Andre som har en mann som blir syk når du er syk?

[Anonym bruker]

Jeg er så lei av å aldri få være den som er sykest i huset. Et eksempel. Forrige uke/helg var mannen dårlig. På ekte. Han hadde feber, vondt i hodet, sår i halsen og slapp. Ikke slappere enn at han allikevel proklamerte at han var mye bedre og dro på fotballkamp på søndagen. Mens han var dårlig doblet jo jeg selvsagt innsatsen i hus og hjem. Jeg tok all kjøring og henting, handlet, laget maten og sto på. Spurte om det var noe han har lyst på til middag osv. Han dro på jobb som normalt på mandag. Da ble jeg syk og fikk det han hadde hatt på kvelden med feber osv. Da skulle man jo tro at han skulle trappet opp og trått til på samme måte som meg, men det gjør han ikke. Tvert i mot gjør han ikke engang det han pleier å gjøre. Når jeg ligger syk på sofaen så legger han seg til i den andre enden og orker ingen ting. Jeg må be han om hver minste ting, hvis ikke gjør han ikke noe, som i fullstendig ingen ting. Han er en mann som vanligvis tar halvparten av husarbeid og kjøring, men når jeg er syk blir han lamma. Det ender som det alltid gjør at jeg ikke orker å mase på han og heller kreker meg opp og lager mat, stapper i meg paracet og kjører unger og kommer hjem til en frisk mann som ligger på sofaen. Selv da jeg var nyoperert med smerter og ikke hadde noe som på noe vis kunne smitte han ble han "sengeliggende" etter jobb. Når vi snakker om dette "i fredstid" så ser han jo hvor dumt det er, men så fort jeg blir syk så skjer det igjen. Han går på jobb, kommer hjem og legger seg ned og jeg blir den som må ordne og han stønner og akker seg om jeg sier at han må gå ut med søppel eller hente ungene på trening.

Jeg er tom for både tålmodighet og løsninger. Noen som kjenner dette igjen og har noen råd? Jeg vil ikke at ungene skal ta etter denne adferden og jeg vil heller ikke at de skal tenke at det er naturlig at menn får stell når de er syke og at damer biter tennene sammen og aldri legger seg ned. Kan en psykolog hjelpe her?

Anonymkode: 3acdb...90f

[Anonym bruker]

Når dettte skjer hver gang du er syk, hvorfor varter du han fremdeles opp når han er syk?

Anonymkode: ff313...c04

[Anonym bruker]

Sånn er min og. Han drives av hva jeg gjør. Så hvis jeg begynner på husarbeid følger han etter. Skal sies han ytterst sjeldent initierer noe som helst selv. Er jeg sliten og setter meg ned så setter han seg. Er jeg syk, blir han apatisk. Har jeg vondt så har han vondt. Ekstremt slitsomt. 

Anonymkode: 5bacc...3a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Når dettte skjer hver gang du er syk, hvorfor varter du han fremdeles opp når han er syk?

Anonymkode: ff313...c04

Fordi jeg mener at det er normalen, og at det er det jeg ønsker at ungene skal ta med seg. Jeg gidder ikke starte en passiv aggressiv pissekonkurranse i hjemmet om hvem som kan være kjipest mot den andre. Jeg ser også at det nok er noen mekanismer i han som gjør dette. Han er ikke sånn for å være slem. 

Anonymkode: 3acdb...90f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Sånn er min og. Han drives av hva jeg gjør. Så hvis jeg begynner på husarbeid følger han etter. Skal sies han ytterst sjeldent initierer noe som helst selv. Er jeg sliten og setter meg ned så setter han seg. Er jeg syk, blir han apatisk. Har jeg vondt så har han vondt. Ekstremt slitsomt. 

Anonymkode: 5bacc...3a3

Dette ga meg en aha-opplevelse. Jeg har ikke tenkt over det før, men min gjør som din. Om jeg går på kjøkkenet for å starte på middag så følger han etter for å rydde ut av oppvaskmaskinen (noe som også har irritert meg at han må gjøre det akkurat når jeg trenger albuerom for å lage mat). Nesten godt å høre at det finnes flere av samme sorten, selv om det er irriterende. 

Anonymkode: 3acdb...90f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Dette ga meg en aha-opplevelse. Jeg har ikke tenkt over det før, men min gjør som din. Om jeg går på kjøkkenet for å starte på middag så følger han etter for å rydde ut av oppvaskmaskinen (noe som også har irritert meg at han må gjøre det akkurat når jeg trenger albuerom for å lage mat). Nesten godt å høre at det finnes flere av samme sorten, selv om det er irriterende. 

Anonymkode: 3acdb...90f

Jupp, nøyaktig det min gjør. Jeg pleier å drøye ting i det lengste for å sjekke, og akkurat når jeg begynner med noe kommer han etter. Selv da jeg var operert og trengte å bare ligge på sofaen tok han ikke i ett tak. Skal sies at han nå er under utredning for autisme og har så langt fått en diagnose, og venter på en utredning for en til. Sier ikke det er problemet hos din mann, men jeg ble lei av alle «sånn er mannfolk» kommentarene, fordi jeg kjenner flere menn som helt på eget initiativ klarer å drifte familien as 

Anonymkode: 5bacc...3a3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er så lei av å aldri få være den som er sykest i huset. Et eksempel. Forrige uke/helg var mannen dårlig. På ekte. Han hadde feber, vondt i hodet, sår i halsen og slapp. Ikke slappere enn at han allikevel proklamerte at han var mye bedre og dro på fotballkamp på søndagen. Mens han var dårlig doblet jo jeg selvsagt innsatsen i hus og hjem. Jeg tok all kjøring og henting, handlet, laget maten og sto på. Spurte om det var noe han har lyst på til middag osv. Han dro på jobb som normalt på mandag. Da ble jeg syk og fikk det han hadde hatt på kvelden med feber osv. Da skulle man jo tro at han skulle trappet opp og trått til på samme måte som meg, men det gjør han ikke. Tvert i mot gjør han ikke engang det han pleier å gjøre. Når jeg ligger syk på sofaen så legger han seg til i den andre enden og orker ingen ting. Jeg må be han om hver minste ting, hvis ikke gjør han ikke noe, som i fullstendig ingen ting. Han er en mann som vanligvis tar halvparten av husarbeid og kjøring, men når jeg er syk blir han lamma. Det ender som det alltid gjør at jeg ikke orker å mase på han og heller kreker meg opp og lager mat, stapper i meg paracet og kjører unger og kommer hjem til en frisk mann som ligger på sofaen. Selv da jeg var nyoperert med smerter og ikke hadde noe som på noe vis kunne smitte han ble han "sengeliggende" etter jobb. Når vi snakker om dette "i fredstid" så ser han jo hvor dumt det er, men så fort jeg blir syk så skjer det igjen. Han går på jobb, kommer hjem og legger seg ned og jeg blir den som må ordne og han stønner og akker seg om jeg sier at han må gå ut med søppel eller hente ungene på trening.

Jeg er tom for både tålmodighet og løsninger. Noen som kjenner dette igjen og har noen råd? Jeg vil ikke at ungene skal ta etter denne adferden og jeg vil heller ikke at de skal tenke at det er naturlig at menn får stell når de er syke og at damer biter tennene sammen og aldri legger seg ned. Kan en psykolog hjelpe her?

Anonymkode: 3acdb...90f

Samme her bortsett fra at min ikke gjør sin halvdel når vi begge er friske heller. Han er x nå.

Anonymkode: 45f5e...74d

[Anonym bruker]

Yes! Min mann er sympatisyk som fan. Det er jævlig (!) slitsomt. Heldigvis har han nok av andre hode egenskaper som veier opp for det, men man blir litt lei av det til tider. 

Anonymkode: 8ac29...481

[Anonym bruker]

Jeg lever med en mann som er kronisk syk, og uansett hvor syk jeg blir så kan det aldri sammenlignes med hva han lever med.. og det er faktisk litt slitsomt, for av og til er jeg dårlig og totalt utslitt også.. 

Anonymkode: a1e0f...b48