Flytte ut og inn til barna

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Vi har hatt den ordningen i halvannet år nå, og det fungerer veldig bra for oss, så vi har ingen umiddelbare planer om å endre, i alle fall. Alternativt ville vi måtte bo i to ganske små leiligheter, mens nå kan vi beholde huset og har god plass til tenåringene og deres venner. De uttrykker at de er veldig glad for å slippe å flytte fram og tilbake, og det skjønner jeg godt, for jeg er selv skilsmissebarn og har med meg stresset derfra. 
 

Vi har hvert vårt soverom i huset og spleiser på en mindre leilighet i tillegg, der ungene også er velkomne. Syns det er godt å tenke på at ungene er der i sitt/vårt hjem når det ikke er min uke. Alle er forskjellige, men jeg kan ikke helt skjønne at dette ikke velges av flere.
 

Jeg kunne ikke fortsatt å bo med min fraskilte mann, det gikk utover helsa, men vi er venner i den forstand at vi greier å dele på hus og bil og ansvar som følger med det. Fordi vi alle syns dette er en løsning det er verdt å få til. For oss. Klart det blir noen irritasjoner, men det syns jeg at jeg hører om fra fraskilte som bor i hvert sitt hus også: klær/ting som forsvinner mellom hjem, skeivfordeling i alle oppgaver som ikke kan deles 50/50, manglende fleksibilitet, brutte avtaler osv. 

Anonymkode: 23d80...c93

Så fint å høre en positiv erfaring, jeg skjønner heller ikke at nesten alle er negative. Selvfølgelig vil det være problematisk for mange, men tenker også at det bør funke for en del, i alle fall noen år. Jeg er svært lite sjalu av meg og veldig emosjonelt ferdig med eks, og hadde ikke hatt problemer med at ny kjæreste delte hus med sin eks og hadde god tone, så lenge han trygget meg på at det var vennskap og samarbeid, og at jeg var kjæresten osv. Dårlig samarbeid er større rødt flagg. Å si at da kan man heller være sammen er jo tull, forskjell på å dele hverdager enn en kaffe i ny og ne. Man trenger jo heller ikke møtes for å ha det slik. Være raus og snill, så kommer man langt. 

Anonymkode: 4528a...1dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 9.10.2024 den 9.22):

Det finnes ikke sammenlignbart, selv om mange er veldig glad i å dra den parallellen. 

For noen barn funker flere hjem elendig, for mange helt greit, for mange veldig bra. Man må nesten tilpasse sine.

Anonymkode: 14877...b98

Fra mitt perspektiv, er det sammenlignbart. Jeg har opplevd å flytte fram og tilbake som skilsmissebarn og nå som fraskilt voksen. Det ligner veldig, syns jeg. Litt mindre stress som voksen, vil jeg påstå, for min del. Slutten av uken er preget av mental omstilling og planlegging og pakking, mens starten av uken brukes til ny omstilling og å lande. Igjen og igjen, uke etter uke. Kjenner ofte på at jeg er så glad for at jeg tar denne belastningen selv, i stedet for ungene, og at det er verdt det.

Men skjønner selvsagt at det er noe annet om feks barna er små og blir forvirret (mine er selvstendige tenåringer), om konfliktnivået er høyt og stemningen sur, eller hvis det andre kjærester med i bildet som sikkert kan komplisere det hele. Har ingen problemer med å skjønne at andre velger annerledes av tusen ulike grunner og at det kan være bedre for dem og deres barn i deres situasjon. 

Her hos oss er det mye mer harmonisk hjemme nå enn det var de siste årene vi var sammen som kjernefamilie, ungdommene er stort sett glade og fornøyde med livet, og vi voksne har det også bra. Så da fortsetter vi med løsningen med at vi voksne flytter, så lenge det fungerer.

Anonymkode: 23d80...c93

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 9.10.2024 den 6.36):

Vi hår fra hverandre nå, og skal flytte ut og inn av huset der barna fortsatt skal bo. En uke hver i huset, en uke hver i en liten leilighet som vi leier. Vi samarbeider så langt godt. Noen som har erfaringer de vil dele, som kan hjelpe oss å få dette til å fungere? Vi vil begge gjerne at barna skal slippe å flytte mellom to hjem. 

Anonymkode: 302c2...c0e

Det kommer ikke til å fungere. 

Anonymkode: 6f22d...645

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Det kommer ikke til å fungere. 

Anonymkode: 6f22d...645

For oss har det fungert i halvannet år og blir bare lettere og lettere når rutiner og samarbeid setter seg. Kan selvsagt oppstå nye utfordringer som setter ordningen på prøve, men den tid den sorg, tenker jeg. 

Anonymkode: 23d80...c93

[Anonym bruker]

Uavhengig alle andres erfaring, hvorfor ikke bare forsøke? Hva er konsekvensen om det ikke fungere? Det er jo kun at det som er alternativet nå blir gjennomført, altså flytte fra hverandre. 

Anonymkode: af10d...540

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 timer siden):

Så fint å høre en positiv erfaring, jeg skjønner heller ikke at nesten alle er negative. Selvfølgelig vil det være problematisk for mange, men tenker også at det bør funke for en del, i alle fall noen år. Jeg er svært lite sjalu av meg og veldig emosjonelt ferdig med eks, og hadde ikke hatt problemer med at ny kjæreste delte hus med sin eks og hadde god tone, så lenge han trygget meg på at det var vennskap og samarbeid, og at jeg var kjæresten osv. Dårlig samarbeid er større rødt flagg. Å si at da kan man heller være sammen er jo tull, forskjell på å dele hverdager enn en kaffe i ny og ne. Man trenger jo heller ikke møtes for å ha det slik. Være raus og snill, så kommer man langt. 

Anonymkode: 4528a...1dc

Enig med deg, men jeg er da også følelsesmessig over eksen. Uansett tror jeg mange kunne fått det fint til, om de ga det en sjanse. Vi møtte på mye skepsis blant familie og venner i starten, men jeg tror de ser at det hele forløper relativt harmonisk (det er tross alt en skilsmisse som har utløst det), og de støtter oss nå. Det gir jo også mye større fleksibilitet økonomisk, i alle fall for oss, noe som er veldig godt de årene ungene bor hjemme. 
Hi spurte om råd for å få det til å funke, og for meg er det godt å ha et rom som bare er mitt i huset, der jeg kan ha en base og som ingen roter rundt i når jeg er borte. Og selvsagt gode økonomiske avtaler rundt hvem som dekker hvilke kostnader. Vi har beholdt en felleskonto for utgifter til klær/utstyr til ungene, bensin og forbruksting til hjemmet. Ellers er vi så rause som vi klarer (kan irritere meg innimellom…), og det som står i kjøleskapet kan spises av alle, liksom, med mindre noe annet er avklart. Og vi blander oss minst mulig opp i hvordan den andre gjør det den uken vi er borte, men er (nesten) enig om en omtrentlig standard på huset ved bytte. Tror aldri det har vært så reint her, hehe!

Anonymkode: 23d80...c93

[Anonym bruker]

Kjenner flere som har forsøkt det. I starten har det fungert, og som en overgang for ungene er det nok fint. Alle gav opp ganske raskt. Min venninne og eksen bor i samme gate, ikke slik at de kan se inn til hverandre men ungene kan gå trygt mellom husene. De virker alle fornøyd og de velger selv hvor de vil være. 
Jeg hadde nok ikke klart det, min mann er en rotekopp. Hadde det blitt slutt hadde jeg ikke vært interessert å ha noe mer med rotet hans å gjøre. 
 

Anonymkode: 9bb45...112

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 9.10.2024 den 6.36):

Vi hår fra hverandre nå, og skal flytte ut og inn av huset der barna fortsatt skal bo. En uke hver i huset, en uke hver i en liten leilighet som vi leier. Vi samarbeider så langt godt. Noen som har erfaringer de vil dele, som kan hjelpe oss å få dette til å fungere? Vi vil begge gjerne at barna skal slippe å flytte mellom to hjem. 

Anonymkode: 302c2...c0e

jeg syns det hørers utrolig tungvindt. jeg regner med at dere har sagt det til ungene at dere har gått fra hverandre, å leve på den måten der blir veldig forvirrende for dem

og hva gjør dere når en finner seg en nye en og flytter sammen den nye, da må dere uansett snakke om huset og leiligheten

jeg har ingen tror på at det der kommer til og gå bra

Anonymkode: a83b5...6bf