Flytte ut og inn til barna

[Anonym bruker]

Vi hår fra hverandre nå, og skal flytte ut og inn av huset der barna fortsatt skal bo. En uke hver i huset, en uke hver i en liten leilighet som vi leier. Vi samarbeider så langt godt. Noen som har erfaringer de vil dele, som kan hjelpe oss å få dette til å fungere? Vi vil begge gjerne at barna skal slippe å flytte mellom to hjem. 

Anonymkode: 302c2...c0e

[Anonym bruker]

*går fra hverandre*

Anonymkode: 302c2...c0e

[Anonym bruker]

Jeg kjenner noen som har prøvd, men ingen som har klart det over tid. Det har veldig raskt blitt irritasjon over ting som at den ene tømmer kjøleskapet i sin uke og den andre handler mye mer, en har glemt å ta inn ved og gå ut med søpla, en har startet en klesvask som den andre må ta seg av osv.

Det jeg derimot har kjennskap til er to sett foreldre som som bor i samme hus. To bor i blokk i hver sin etasje der ungene har tilgang til begge leilighetene. To bor i et ganske stort hus der foreldrene bor i hver sin del og ungene har noen rom i midten der begge foreldrene har adgang.

Anonymkode: 2c605...77c

[Anonym bruker]

Kjenner to par som har prøvd, begge gav opp etter en stund fordi det ble så slitsomt.....

Ene paret ble sammen igjen faktisk, og en av grunnene var at de ikke kunne tvinge  barna til å flytte frem og tilbake når de ikke orket det selv.

Andre paret hadde mye krangel og konflikt, hvor ryddig og rent det skulle være i boligen de forlot, hvem som skulle spise mat den andre hadde kjøpt inn osv. De mente det var lettere for barna å flytte frem og tilbake som ikke hadde sånne konflikter. 

Anonymkode: cf3c5...554

[Anonym bruker]

Min erfaring er at dette ikke fungerer. Vet flere sier dette er det beste for barna, da slipper de å flytte hele tiden, men jeg er uenig. 

Ofte er det misnøye mtp husarbeid mellom partnere, dette blir såklart ikke bedre og det kan skape mye misnøye. Mlt slutten av forholdet er mange misfornøyde og går og hakker på hverandre, og mange lar humøret gå utover barna uten at de engang merker der. Skal en part komme hjem sin uke så har den andre latt være å rydde, vaske, skifte sengetøy osv? Skittentøyet flyter over osv.

Et hjem skal være en trygghet, det skal være forutsigbart. At barna blir "forlatt" hver søndag kveld er ikke noe bedre enn at de "besøker pappa" som de kaller det her. De besøker venner, de besøker besteforeldre og de er på farten. Skal sies at bi bor relativt nærme hverandre, og de pakker aldri bagen som mange sier når det gjelder samvær. De bor ikke i en koffert, de bor hos meg, og er hos pappaen sin noen dager (vi har ikke 50/50). De pakker ikke, de har alt de trenger i begge hjem. 

De hater å reise fra meg, ja. Men de hadde hatet at jeg reiste fra de også. Ikke mine ord, barna mine begynner å bli store og yngste er straks 10 år. De argumenterer godt for hvordan de ønsker det og hvordan ting fungerer for de. Dette hadde ikke fungert for oss.

Anonymkode: 24e69...2d4

[Anonym bruker]

Jeg har aldri hørt om noen dette har fungert for over tid.  
 

Det er klart at det er stress og en sorg for barna å ha to hjem, det er det vel få som nekter for, men man kan ikke sammenligne barn og voksne her. De voksne har selvsagt andre ansvarsområder enn barna og det å få et hushold til å fungere med en man ikke bor med er nesten et umulig prosjekt uansett hvor gode intensjonen og samarbeidet er.  
 

Man har forskjellige meninger om hva som er viktig å prioritere og det som går bra når man bor sammen og samarbeider om oppgavene kan bli kimen til stor konflikt. Mannen min og jeg har et ganske likestilt liv når det kommer til oppgaver i huset, men vi har forskjellig standard på ting. Han er for eksempel supernøye på at gressplenen skal være nyklippet og perfekt til enhver tid og bruker mye tid på hagen i sommerhalvåret. Jeg syns ikke det er så viktig så lenge den er noenlunde velstelt, så der er det en kime til konflikt hos oss om vi skulle hatt ansvar annenhver uke. Jeg får neller av rotete vaskerom og klarer ikke å ha hauger med klær liggende mens han er skippertaktypen og godt kan samle opp slik at han må vaske klær en hel helg. Osv osv osv. Dette er ting barn ikke trenger å ta stilling til, så selv om det kan være utfordrende og trist å ha to hjem kan man aldri sammenligne det med voksne som pendler. 

Anonymkode: a4d07...817

[Gemini77/]

Vi gjorde det i 4 mnd men fungerte ikke. Ikke pga oss voksne men barna. Barna var 4 og 6 år og 4-åringen bare gråt og ville ikke legge seg om kvelden uten at den voksne lå ved siden av. Hun ble klengete i huset og lot den voksne ut av syne. Hun ga uttrykk for at hun var redd vi skulle dra, at den ene ble borte og den andre kom mens hun sov, lekte i et annet rom etc. 

Mannen kjøpte en leilighet i nærheten og jeg beholdt huset. Barna flyttet mellom og datteren våres snudde helt tilbake til «normalen». Hun følte seg trygg og visste hvilken forelder som tilhørte hvilket hus. 
 

Det skulle uansett kun være en overgangsperiode for oss men ble avsluttet tidligere da barna følte seg utrygge i sitt eget hus. Ble rett og slett for varierende i noe vi trodde skulle være mer stabilt. 

[Anonym bruker]

Bosett dere heller veldig nær hverandre. To hjem behøver ikke være noen stor belastning når det ikke innebærer skifte av nærmiljø, lang vei til venner osv. 

Anonymkode: 14877...b98

[Anonym bruker]

Takk for erfaringer, selv om de ikke er gode for noen. Dette er ment som en overgangsløsning for oss også, men vi håper vel at det skal fungere over noen år. Jeg ser at jeg kanskje må være innstilt på at vi må selge huset tidligere, dessverre har ingen av oss råd til å overta det. 

Vi har en skriftlig avtale om hva som skal være gjort i hus og leilighet før man drar, og vi har tydelige rammer for økonomi. Barna er store, og det gjør det muligens lettere for dem å flytte frem og tilbake - men kanskje også lettere for dem at vi flytter ut og inn? Vi har også snakket en del om at vi må ha noe som er bare ens eget både i hus og leilighet. I leiligheten kommer vi til å ha egne soverom. Jeg er også innstilt på at eventuell ny partner i fremtiden vil skape behov for en annen boløsning.

Anonymkode: 302c2...c0e

[Anonym bruker]

Det hadde funka strålende for oss da vi gjorde det om ikke mannen ble helt insane sjalu og koko, og tolka absolutt alt som at jeg hadde funnet meg en ny mann. Helt absurde ting, så det ble for mye for meg. Men det funka bra for ungene 

Anonymkode: c4998...3ff

[Anonym bruker]

Rart med det der. For voksne blir det for slitsomt og for vanskelig. Så la oss skyve det over på barna og så kan heller barna flytte frem og tilbake. 

Anonymkode: 75701...186

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Rart med det der. For voksne blir det for slitsomt og for vanskelig. Så la oss skyve det over på barna og så kan heller barna flytte frem og tilbake. 

Anonymkode: 75701...186

Du skjønner ikke at en voksen har mer ansvar og oppgaver i et hjem som kan gjøre det utfordrende å samarbeide? Det blir jo brudd for en grunn, så å legge opp til enda mer konflikt er sjelden en god oppskrift for et godt miljø for barna. 

Anonymkode: a4d07...817

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Rart med det der. For voksne blir det for slitsomt og for vanskelig. Så la oss skyve det over på barna og så kan heller barna flytte frem og tilbake. 

Anonymkode: 75701...186

Det finnes ikke sammenlignbart, selv om mange er veldig glad i å dra den parallellen. 

For noen barn funker flere hjem elendig, for mange helt greit, for mange veldig bra. Man må nesten tilpasse sine.

Anonymkode: 14877...b98

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

 

For noen barn funker flere hjem elendig, for mange helt greit, for mange veldig bra. Man må nesten tilpasse sine.

Anonymkode: 14877...b98

Det har jo ikke noe annet valg enn å tilpasse seg..

Anonymkode: 6d744...c43

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Vi hår fra hverandre nå, og skal flytte ut og inn av huset der barna fortsatt skal bo. En uke hver i huset, en uke hver i en liten leilighet som vi leier. Vi samarbeider så langt godt. Noen som har erfaringer de vil dele, som kan hjelpe oss å få dette til å fungere? Vi vil begge gjerne at barna skal slippe å flytte mellom to hjem. 

Anonymkode: 302c2...c0e

Har dessverre ingen suksess historier her. Ingen jeg kjenner har fått til dette. For meg høres det ut som et mareritt da de samme tingene som irriterte oss når vi bodde sammen vil fortsette. At jeg må gjøre alt husarbeid, rydde og handle. Å skulle komme til et hus hvor faren har bodd ei uke og så rydde etter ham for så å måtte gjøre det samme i leiligheten uken etter ville vært uaktuelt. 

Vår løsning ble at ene bodde igjen i huset og den andre kjøpte noe veldig nære. Da fikk de beholde barndomshjemmet og kan gå mellom husene på 5 minutter. Funker veldig bra! 

Anonymkode: 11e77...6e0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 9.10.2024 den 13.06):

Har dessverre ingen suksess historier her. Ingen jeg kjenner har fått til dette. For meg høres det ut som et mareritt da de samme tingene som irriterte oss når vi bodde sammen vil fortsette. At jeg må gjøre alt husarbeid, rydde og handle. Å skulle komme til et hus hvor faren har bodd ei uke og så rydde etter ham for så å måtte gjøre det samme i leiligheten uken etter ville vært uaktuelt. 

Vår løsning ble at ene bodde igjen i huset og den andre kjøpte noe veldig nære. Da fikk de beholde barndomshjemmet og kan gå mellom husene på 5 minutter. Funker veldig bra! 

Anonymkode: 11e77...6e0

Vi krangler ikke så mye om husarbeid, men strever voldsomt med kommunikasjon. Det kan jo gi liknende utfordringer. Ingen av oss har råd til å beholde huset alene, dessverre. 

Anonymkode: 302c2...c0e

[Anonym bruker]

All kred til de som klarer dette. Men man kommer seg kanskje ikke videre etter bruddet selv når man fortsatt deler på to boliger annenhver uke. Men i en overgang er jo dette en god løsning for barnas del om man får det til å funke. Spesielt om bruddet er litt på pause, og det er mulig ting ordner seg etterhvert 

Anonymkode: 9c755...244

[Anonym bruker]

Man må jo bare prøve, tenker jeg, men ha et tidsperspektiv og en evaluering på det, samt en plan B. Folk er forskjellige, brudd er forskjellige og nye partnere er forskjellige. Vi har et svært udramatisk brudd hvor vi begge har involvert oss mef andre, men å bytte hus annenhver uke er uproblematisk for oss og for nye partnere (som for øvrig kjører samme opplegg). Vi er rause meg hverandre, har felleskonto til mat og ting til barna og tåler at barnas hus ikke er strøkent til en hver tid. Vi fortsetter som før i forhold til barna og spiser innimellom middag eller henger med dem også sammen. Null stress. 

Anonymkode: 4528a...1dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Man må jo bare prøve, tenker jeg, men ha et tidsperspektiv og en evaluering på det, samt en plan B. Folk er forskjellige, brudd er forskjellige og nye partnere er forskjellige. Vi har et svært udramatisk brudd hvor vi begge har involvert oss mef andre, men å bytte hus annenhver uke er uproblematisk for oss og for nye partnere (som for øvrig kjører samme opplegg). Vi er rause meg hverandre, har felleskonto til mat og ting til barna og tåler at barnas hus ikke er strøkent til en hver tid. Vi fortsetter som før i forhold til barna og spiser innimellom middag eller henger med dem også sammen. Null stress. 

Anonymkode: 4528a...1dc

Dere har nye partnere begge to allerede? Wow.

 

Anonymkode: 29202...1f6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Man må jo bare prøve, tenker jeg, men ha et tidsperspektiv og en evaluering på det, samt en plan B. Folk er forskjellige, brudd er forskjellige og nye partnere er forskjellige. Vi har et svært udramatisk brudd hvor vi begge har involvert oss mef andre, men å bytte hus annenhver uke er uproblematisk for oss og for nye partnere (som for øvrig kjører samme opplegg). Vi er rause meg hverandre, har felleskonto til mat og ting til barna og tåler at barnas hus ikke er strøkent til en hver tid. Vi fortsetter som før i forhold til barna og spiser innimellom middag eller henger med dem også sammen. Null stress. 

Anonymkode: 4528a...1dc

Blir ikke barna veldig forvirret av dette? Det hadde jeg blitt om mor og far hadde flyttet ut og inn og hadde nye kjærester i det andre huset de bodde i. Høres skikkelig stress ut for alle synes jeg. 

Anonymkode: 11e77...6e0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Dere har nye partnere begge to allerede? Wow.

 

Anonymkode: 29202...1f6

Allerede? Sier jo ikke noe om hvor lenge det er siden bruddet. Barna vet om kjærester, men er ikke involvert (vært sammen 1 år, skal nok hilse på etterhvert). Vi ønsker ikke samboerskap, i alle fall ikke med barna.  Vi snakker mye med dem og er klare på at vi ikke er kjærester, men viser dem at vi fungerer godt som venner. Det er forskjell på å spise en middag eller to og ta en kaffe eller en tur enn å skulle fungere sammen i hverdagen og dele seng og intimitet. Det får vi ikke til. Barna er fra 9 år og oppover og kan snakkes med og jeg opplever vi har glade og lykkelige barn. Skjønner ikke de som mener dette er en dårligere løsning enn noe annet. Men alle må finne sin vei. 

Anonymkode: 4528a...1dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Allerede? Sier jo ikke noe om hvor lenge det er siden bruddet. Barna vet om kjærester, men er ikke involvert (vært sammen 1 år, skal nok hilse på etterhvert). Vi ønsker ikke samboerskap, i alle fall ikke med barna.  Vi snakker mye med dem og er klare på at vi ikke er kjærester, men viser dem at vi fungerer godt som venner. Det er forskjell på å spise en middag eller to og ta en kaffe eller en tur enn å skulle fungere sammen i hverdagen og dele seng og intimitet. Det får vi ikke til. Barna er fra 9 år og oppover og kan snakkes med og jeg opplever vi har glade og lykkelige barn. Skjønner ikke de som mener dette er en dårligere løsning enn noe annet. Men alle må finne sin vei. 

Anonymkode: 4528a...1dc

De fleste som går fra hverandre fungerer vel ikke som venner heller, da hadde de jo kunne blitt i forholdet for barnas del. Jeg vil slippe å ha noe mer å gjøre med min ex enn absolutt minimum. 

Anonymkode: 11e77...6e0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

De fleste som går fra hverandre fungerer vel ikke som venner heller, da hadde de jo kunne blitt i forholdet for barnas del. Jeg vil slippe å ha noe mer å gjøre med min ex enn absolutt minimum. 

Anonymkode: 11e77...6e0

Som jeg sier, folk er forskjellige. Jeg fortsatte i mange år for barnas del, men til slutt når man et punkt hvor nok er nok og jeg ble nesten syk av det. Likevel har ikke JEG noe problem med litt kontakt for nettopp barnas del, noe de setter pris på. Jeg skjønner at det ikke er slik for alle, men skjønner heller ikke motstanden mot at noen får det til og synes det er ok. 

Anonymkode: 4528a...1dc

[Iiiiik]

Jeg vet ikke om noen som har fått det til å fungere. For et vennepar ble det vanskelig for henne å alltid måtte skifte sengetøy i den lille leiligheten når han hadde vært der med den nye dama mens hun var i huset. For et annet vennepar var det rydding og mat i kjøleskapet som ble krangletema. Et av barna sa «jeg tror mamma og pappa tror de har en vellykka skilsmisse, men det er slitsomt for barn uansett når foreldre blir skilt, og de legger liksom opp til å gjøre det to ganger». 

[Anonym bruker]

Vi har hatt den ordningen i halvannet år nå, og det fungerer veldig bra for oss, så vi har ingen umiddelbare planer om å endre, i alle fall. Alternativt ville vi måtte bo i to ganske små leiligheter, mens nå kan vi beholde huset og har god plass til tenåringene og deres venner. De uttrykker at de er veldig glad for å slippe å flytte fram og tilbake, og det skjønner jeg godt, for jeg er selv skilsmissebarn og har med meg stresset derfra. 
 

Vi har hvert vårt soverom i huset og spleiser på en mindre leilighet i tillegg, der ungene også er velkomne. Syns det er godt å tenke på at ungene er der i sitt/vårt hjem når det ikke er min uke. Alle er forskjellige, men jeg kan ikke helt skjønne at dette ikke velges av flere.
 

Jeg kunne ikke fortsatt å bo med min fraskilte mann, det gikk utover helsa, men vi er venner i den forstand at vi greier å dele på hus og bil og ansvar som følger med det. Fordi vi alle syns dette er en løsning det er verdt å få til. For oss. Klart det blir noen irritasjoner, men det syns jeg at jeg hører om fra fraskilte som bor i hvert sitt hus også: klær/ting som forsvinner mellom hjem, skeivfordeling i alle oppgaver som ikke kan deles 50/50, manglende fleksibilitet, brutte avtaler osv. 

Anonymkode: 23d80...c93