Angre på hund

[Anonym bruker]

Eller ikke direkte angre, men situasjonen i hjemmet har forandret seg og nå er hunden en diger logistikkutfordring. Vi hadde ordner oss med flere som kunne stille som hundevakt ved behov, men i løpet av de to årene vi har hatt hund har de falt fra, en etter en, av forskjellige grunner. Jeg har også fått en kronisk sykdom som gjør de daglige turene til en utfordring. 
 

Det gjør at hunden er for mye alene og vi kan ikke besøke slekt på andre siden av landet siden hunden ikke liker seg i bil og blir stresset av nye miljø. Vi kan heller ikke ta helgeturer. I sommer var den en uke på kennel og det kommer vi ikke til å gjøre igjen, stakkars lille hunden vår 💔

Omplassering sitter utrolig lang inne, både for hunden og barna sin del, men jeg slites i stykker av dårlig samvittighet og av å mekle med mannen som var sterkt mot å skaffe hund i utgangspunktet og derfor er til null hjelp og bare gnir det inn ved å si hva sa jeg. 
 

Bare et hjertesukk før jeg finner frem bånd og joggesko for å luffe rundt en time mens formen tillater det. 

Anonymkode: aca53...c62

[Anonym bruker]

Har det akkurat likt om det er noe trøst..

Har angret i 4 år på at vi skaffet oss hund og før dere sier noe, hunden har det veldig godt hos oss!

Jeg skal aldri ha hund igjen!

Anonymkode: 86372...683

[Anonym bruker]

Å skaffe hund når den ene ikke vil er helt hjernedødt.

 

Hadde omplassert. 

Anonymkode: a0ba9...515

[Anonym bruker]

Det er ikke fælt for en hund å bli ompassert, den kommer jo til noen som ønsker seg hund og vil gjøre det de kan for at hunden skal ha det bra.

Det er menneskene som gir den fra seg som har det fælt i en slik situasjon.

Jeg kjenner flere som har tatt til seg omplasseringshunder, og de hundene har jo fått det mye bedre enn de hadde det før de flyttet. De lider ikke av det overhodet.

Mamma tok til seg en 6 år gammel hund hvor eieren hadde fått to tette barn og ikke lenger klarte følge opp hunden på en god måte.

Naboen her tok til seg en 4 år gammel hund hvor tidligere eier hadde blitt skilt og eksen ikke ville ha noe med hunden å gjøre. Logistikken som enslig skiftarbeidende mor var vanskelig nok om ikke en hund også skulle ha omsorg i kaoset.

En venninne av svigermor tok også til seg en hund, hun var over 70 år og hadde alltid hatt hund, men følte seg for gammel til å starte med en valp da den forrige døde. Mener hun fikk hunden til en annen eldre person som kom på hjemmet og ikke lenger kunne ha den.

Det er mange som av forskjellige grunner ikke kan/vil ha valp, men heller en omplasseringshund. Så om hunden din ikke er syk eller aggresiv er det nok ikke noe problem å finne en ny god eier.

Anonymkode: 246e4...92b

[Anonym bruker]

Enig - for en hund kan omplassering til et hjem med tid og overskudd være positivt.

Og livet skjer, og endringer i egens livssituasjon er en ting man ikke alltid er herre over. 
 

Ja, det vil være trist for barna. Men sånn er livet. Hvis de får god informasjon om hvorfor, og hvordan, så får de bearbeidet sorgen underveis.

Vi overtok en en gang en to år gammel hund som hadde bodd i en småbarnsfamilie. Vi møtte familien et halvt år senere, fordi barna gjerne ville treffe den nye familien. Det var et fint møte for både familie og hund, men da vi skulle gå var det helt naturlig for alle at hunden skulle bli med oss. 

Anonymkode: ae140...f83