I rike Norge får ikke ungdommer helsehjelp

[Anonym bruker]

Jeg er så sint og frustrert at jeg føler at jeg knapt får puste. 14-åringen min er syk. Psykisk syk. Som barn hadde hun, som så mange andre barn, sine runder med ørebetennelse, omgangssyke, diverse knall og fall osv. Hun ble undersøkt samme dag vi kontaktet helsevesenet, gjerne innen få timer, fikk nødvendig hjelp, vi foreldre fikk nødvendig veiledning og alltid beskjed om å bare ringe hvis det var noe.

Det viser seg at man på ingen måte kan forvente samme helsehjelp ved psykisk sykdom. Jeg har lenge vært bekymret. Snakket med fastlegen, BUP, helsesøster og diverse lavterskeltilbud. Alle er enige om at datteren min ER syk, men ingen vil gi henne behandling og hjelp.

Da ting eskalerte ytterligere og jeg på nytt tok kontakt fordi hun har ganske alvorlige symptomer, som at hun hører stemmer som ikke er der, ikke tør å gå til skolen fordi hun føler seg forfulgt ol., fikk vi komme til - etter fire dagers ventetid, vel å merke. Det ble konkludert med prepsykose og korte psykotiske episoder med vekt på paranoia, med beskjed om at hun med sin sårbarhet lett kan bikke over i full psykose. Sånn på toppen av angst og depresjon. Jaha, og hva med hjelp da?

Nei, det finnes ikke. Hun har fått resept på sovemedisin og vi har fått vite at det er viktig med mye søvn, regelmessige måltider og hvile. Så ingen skole på en stund. Hvor lenge? Ingen vet. Vi er i full jobb og datteren vår er for syk til å orke å lage seg mat på dagtid selv, hvem skal passe på henne? Ingen vet. Kan vi få pleiepenger, slik at en kan være hjemme med henne? Det må diskuteres, all den tid hun tross alt ikke er suicidal eller i full psykose. De skal ta det opp på neste møte. Om en uke. Ok, hva skal vi gjøre i mellomtiden da? Nei, det må vi finne ut av selv. Greit. Hva med behandling? Nei, hun er ikke syk nok til at det haster og kan prioriteres hos BUP. Hva med lavterskeltilbudene? Vel, de nekter. Hun er altfor alvorlig syk til at de vil røre saken, dessuten er vi jo i kontakt med BUP?

Herregud for en mølje!!! I rike Norge får man rett og slett ikke hjelp hvis det er snakk om psykisk sykdom. Det er helt utrolig! Det er sånn at jeg nesten (men bare nesten) har lyst til å instruere datteren min om å si at hun vil ta livet av seg, bare for at det ser ut for å være det eneste som er god nok grunn til en eller annen form for behandling, i hvert fall innen en ukes tid eller så. Sånn. Dagens hjertesukk.

Anonymkode: 2a712...c77

[Anonym bruker]

Jeg har to ungdommer som trenger medisinsk oppfølging og som har mye skolefravær av helt ulike grunner. Begge får nei på behandlingene som har dokumentert effekt fordi det ikke er nok at livet og utdannelsen blir ødelagt. De må være så syke at de ikke kommer seg ut av senga noen gang for å kvalifisere.

Å lage strenge regler for hvem som kan få hjelp er måten en sparer penger og korter ned køer på kort sikt i Norge.

Masse medfølelse, dere må antagelig svartmale og «lyve».

Anonymkode: 1f24e...07d

[Anonym bruker]

Norge er ikke så rikt lenger, det går ganske dårlig med oss faktisk. Kronekursen er krise, vi har ingen plan etter oljen, kostnadene til velferdsstaten er altfor høye. Flere og flere kommuner havner på robeklisten, og det snakkes om kutt i sykelønn. Vi står overfor tøffe tider, og må innrette oss.

I gamle dager, før velferdsstaten, var det familiens oppgave å ta seg av sine egne. Kanskje går vi litt tilbake i den retningen. Mitt forslag til deg er at den av dere foreldre som tjener minst tar ubetalt permisjon fra jobb og er hjemme med datteren deres. Skrap sammen penger til privat behandling, og sørg for å ha helseforsikring. 

Anonymkode: c9c30...4c5

[Anonym bruker]

❤️ All medfølelse til dere. 
 

Jeg har vært der du er nå, ingen hjelp å få selv om alle rundt er skjønt enige at dette er alvorlig. Har heldigvis et nettverk rundt meg og vi var to om det. I dag går det bra, jeg håper du også kan skrive det samme en dag 🙏🏻 Jeg tror ingen kan forstå hvor redd, fortvilet og sliten man blir i en slik situasjon uten å oppleve det selv. 

Anonymkode: d5835...ae2

[Anonym bruker]

Veldig enig med deg, du ser jo folk i psykoser ta livet av folk og gang på gang så vises det til at i akkurat den saken så har systemet sviktet. Hovedproblemet er at systemet ikke fungerer for så alt for mange psykisk psykiske. 

Klag inn til statsforvalteren fordi hun ikke får et fullverdig helsetilbud. Flere må rett og slett klage, psykisk sykdom blir tiet i hjel. 

Har samme erfaring men da med en bror som er psykisk syk. De var veldig raske til å sette han på medisiner, medisiner som gjorde han verre. Ingen ordentlig og seriøs oppfølging bare kasteball i et system som ikke fungerer. Ødelegger hele ungdomstiden og tiden som ung voksen. Får mye støtte i NAV det skal de ha, de er helt utrolig forståelsesfulle og kommer med løsninger slik at min bror skal komme seg videre i livet. 

Mye lidelse hadde blitt spart om tidlig innsats hadde blitt satt igang hos psykisk syke mennesker. Da ville de fått et puff når de var tidligere i sykdomsforløpet slik at man kanskje hadde unngått den negative spiralen mange mange år. 

Mitt råd til deg er sett deg inn i ernæring i forhold til psykisk sykdom. Det er så lite forstått i Norge, men flere mangler av diverse vitaminer og mineraler kan gi symptomer på flere psykiske lidelser. Disse vitaminene og mineralene kan også lindre. Har er det så mye litteratur at jeg kan ikke gå inn på alt men mange går rundt med uoppdagede mangler i kroppen. Skader jo ikke å sjekke litt opp. 

Så har vi meditasjon og mindfulness, ikke rart dette har slått ann i Norge. Selv legen min anbefaler det. Silva metoden har et kurs for ungdom så kan kanskje være noe. 

Ellers klag til statsforvalteren men ikke forvent for mye hjelp fra systemet. Finn heller alternative måter å hjelpe henne på. Om hun får hjelp så medisineres det ofte over en lav sko så ikke sikkert det er en god langsiktig løsning det heller. 

 

Anonymkode: 331bc...993

[Anonym bruker]

Takk for svar, alle sammen! Foreløpig løser vi dette ved hjelp av forståelsesfulle sjefer som gir hjemmekontor/fleksitid der det er mulig å få til, samt at eldstemann på 22 år trår til ved å ta senvakter slik at han er hjemme om morgenen. Dette fungerer på kort sikt, men ikke over tid. 

Så lenge begge er i jobb, har vi råd til privat hjelp, så det blir nok til at vi går den veien, men det burde absolutt ikke være slik at privatøkonomien skal avgjøre om man kan gi et barn god nok helsehjelp. 

HI

Anonymkode: 2a712...c77

[Anonym bruker]

Bup har her et akutt-team. Vi fikk time der dagen etter ved selvskading og selvmordstanker. Mulig det går an å få presset henne inn der hvis du etterspør akutt-teamet og fokuserer på hvilke alvorlige konsekvenser en psykose kan ha. Man får ingenting uten å spørre direkte etter akkurat det, har jeg lært. Ingen opplyser deg om hvilke muligheter som finnes.

Klem til deg og lykke til! ❤️

Anonymkode: eae5f...e24

[Anonym bruker]

Først av alt - en stor varm klem fra meg! Jeg har vært der du er nå og det er tøft å stå i. Mitt barn/ungdom fikk en alvorlig depresjon og med enkelte psykotiske symptomer.

Vårt barn/ungdom ville ikke snakke med noen behandlere. Så det var vi foreldre som stod for alt. Vi fikk heldigvis hjelp og støtte fra behandlere, men det var 1 time annenhver uke. Vi stod i det 24/7. Jeg gikk hjemme lenge med pleiepenger (ungdommen var ikke på skolen og om en av oss ikke var hjemme ble det ikke mat eller opp av sengen før vi kom hjem, knapt nok da. Noe som igjen ødela døgnrytme og søvn. Ikke hadde jeg noe på jobb å gjøre - jeg klarte ikke konsentrere meg og var helt utslitt av omsorgsoppgavene på hjemmebane).

Nå høres det ut som det er en litt annen problematikk hos ditt barn, men for meg er det innlysende at dere skal ha pleiepenger. Om søvn er vanskelig - vårt barn fikk hjelp av melatonin (evt om det er andre medisiner som kan hjelpe).

Etter å ha sett BUP og hjelp (snarere mangel på hjelp) psykisk syke ungdommer får, må jeg si jeg er smått rystet. Det er ikke de som jobber i feltet sin skyld - de er helter som er overbelastet. Jeg har dessverre ikke mange råd å komme med (også siden jeg ikke vet hvor dere holder til og hvilke tilbud som finnes der).

Da vi stod midt i det skjønte jeg ikke hvordan det noen gang kunne bli bedre. Det var så mørkt og tungt. Derfor vil jeg avslutte med å si at vår ungdom har det bra nå. Det tok ca. 3 år før hverdagen ble noenlunde normal igjen. Og enda ett år før jeg ikke var aktivert og i alarmberedskap hele døgnet.

Jeg håper dere og jenta deres får hjelpen dere trenger raskt!

Klem fra anonym

 

Anonymkode: d8d5d...f9b

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg ts. Det som gjør slike situasjoner så fryktelig bittert er at vi betaler alle enorme summer inn til det offentlige for å være sikret nettopp denne typen hjelp. Det finnes utallige eksempler, også innen eldreomsorg hvor pengene ikke strekker til for å gi mennesker et anstendig tilbud om hjelp.

Når myndighetene samtidig bruker hundrevis av milliarder på klima og innvandring blir jeg rett og slett kvalm. Snakk om å prioritere ufattelig feil! For meg er dette det største svik mot Norges innbyggere. Det er en skam å snakke om å ikke ha nok penger til barn, eldre og syke, så lenge det finnes milliarder av kroner til andre ting. Det jeg nevner er prioritet nr 1 foran absolutt alt annet. Ikke en eneste vindmølle, eller andre tvilsomme klimatiltak, bør få penger før barn, eldre og syke har et anstendig tilbud i dette landet.

Anonymkode: f989c...ecc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg føler med deg ts. Det som gjør slike situasjoner så fryktelig bittert er at vi betaler alle enorme summer inn til det offentlige for å være sikret nettopp denne typen hjelp. Det finnes utallige eksempler, også innen eldreomsorg hvor pengene ikke strekker til for å gi mennesker et anstendig tilbud om hjelp.

Når myndighetene samtidig bruker hundrevis av milliarder på klima og innvandring blir jeg rett og slett kvalm. Snakk om å prioritere ufattelig feil! For meg er dette det største svik mot Norges innbyggere. Det er en skam å snakke om å ikke ha nok penger til barn, eldre og syke, så lenge det finnes milliarder av kroner til andre ting. Det jeg nevner er prioritet nr 1 foran absolutt alt annet. Ikke en eneste vindmølle, eller andre tvilsomme klimatiltak, bør få penger før barn, eldre og syke har et anstendig tilbud i dette landet.

Anonymkode: f989c...ecc

Alle som bor i Norge tar ut mer fra velferdsstaten enn vi betaler inn i løpet av et helt liv. 

Anonymkode: c9c30...4c5

[Anonym bruker]

Ta kontakt med fastlegen til barnet, og be om en ansvarsgruppe. Det er kun fastlege som har myndighet til å sette sammen ei slik gruppe. I denne gruppen er lege, bup, helsesøster og de barnet har kontakt med / de som skal følge opp jenta. Da får de ulike instansene sammen med foreldre snakket sammen, lagt en plan og bli enig i hvem gjør hva. I tillegg kan du be om en koordinator som holder flyten i gang. Du skal ikke stå alene å skrape på 17 ulike dører å be om hjelp. Start med fastlegen og be om at han kaller inn til ansvarsgruppe asap. Det som du beskriver nå er at din datter er en kasteball i systemet der de fleste tenker at bup er de rette som skal hjelpe, mens bup ikke hjelper og skyver det tilbake til kommunen. 

Anonymkode: 2d4c4...625

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Alle som bor i Norge tar ut mer fra velferdsstaten enn vi betaler inn i løpet av et helt liv. 

Anonymkode: c9c30...4c5

Hva har det med saken å gjøre? Noen går gjennom livet uten mye helsehjelp, mens andre trenger mye. Dette er en felles spleis for samfunnet vårt 

Anonymkode: 2d4c4...625

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg føler med deg ts. Det som gjør slike situasjoner så fryktelig bittert er at vi betaler alle enorme summer inn til det offentlige for å være sikret nettopp denne typen hjelp. Det finnes utallige eksempler, også innen eldreomsorg hvor pengene ikke strekker til for å gi mennesker et anstendig tilbud om hjelp.

Når myndighetene samtidig bruker hundrevis av milliarder på klima og innvandring blir jeg rett og slett kvalm. Snakk om å prioritere ufattelig feil! For meg er dette det største svik mot Norges innbyggere. Det er en skam å snakke om å ikke ha nok penger til barn, eldre og syke, så lenge det finnes milliarder av kroner til andre ting. Det jeg nevner er prioritet nr 1 foran absolutt alt annet. Ikke en eneste vindmølle, eller andre tvilsomme klimatiltak, bør få penger før barn, eldre og syke har et anstendig tilbud i dette landet.

Anonymkode: f989c...ecc

Hver og en forelder må slå hånda i bordet og kreve! Det nytter ikke å være ydmyk og forsiktig og forstå at andre i køen er viktigere enn egne barn. Jeg driter i om naboen har det verre, trenger jeg helsehjelp er det mitt ansvar å be om det. Om fastlegen f eks synes jeg er kravstor? Javel, da får han tenke det. Men jeg skal ha den hjelpen vi skal ha når vi trenger det. Man kommer ingen vei ved å se at familiemedlemmer går til grunne. Det er vår plikt å sørge for hjelp. Hjelpen skjer ikke av seg selv hvis en ikke krever det 

Anonymkode: 2d4c4...625

[Anonym bruker]

Ta kontakt med kommunens barnekoordinator. Han/hun skal kunne hjelpe dere inn i ulike instanser og koordinere dette 

https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/samarbeid-om-tjenester-til-barn-unge-og-deres-familier/barnekoordinator

 

Anonymkode: b35cd...581

[Iiiiik]

Jeg tenker dere må klage, først til ABUP, og så til Statsforvalteren. Innsøkingen til BUP er høyere enn kapasiteten, og det er viktig at problemet synliggjøres. I vårt område tror jeg dessverre at klager nesten alltid fører til at behandling iverksettes, det betyr at de som ikke klager må vente enda lenger. 

Barnekoordinator og ansvarsgruppe tar jo også tid dessverre, tid det ikke virker som dere har. 

[Anonym bruker]

Iiiiik skrev (11 minutter siden):

Jeg tenker dere må klage, først til ABUP, og så til Statsforvalteren. Innsøkingen til BUP er høyere enn kapasiteten, og det er viktig at problemet synliggjøres. I vårt område tror jeg dessverre at klager nesten alltid fører til at behandling iverksettes, det betyr at de som ikke klager må vente enda lenger. 

Barnekoordinator og ansvarsgruppe tar jo også tid dessverre, tid det ikke virker som dere har. 

Først må hi kontakte barnekoordinator og pushe på der. Så spørs det om hi som er en utslitt og belastet mor skal bruke kreftene sine på å klage eller på å skaffe riktig hjelp. Å klage er en lag prosess, og det har hun ikke tid til. Det er ikke viktig å finne en syndebukk her, det som er viktig er at barnet får adekvat hjelp 

Anonymkode: 2d4c4...625

[Anonym bruker]

I mange sammenhenger må en være frisk for å være syk i norge. Har hatt en kamp med eldstedatter her i huset også. Hun ble nektet hjelp av fastlegen (mente hun var hypokonder og jeg ble kastet ut av legekontoret for jeg stilte spm til legen) Amk nektet å komme da hun ble enda dårligere. Legevakta ble forbannet da vi kom på legevakta, for hun var for syk til å komme, men amk kom heller ikke når de ringte. Dette var to dager etter hun var innlagt tre dager på sykehuset. Så flaks det var noen gode leger der som fikk stablet henne på beina og en kompis som jobber i amk som var på visitt her flee ganger omdagen. 
Ting har løst seg, det ble skifte av lege og saken har virkelig skutt fart. Første legen er ikke lege lengre. Vi startet klageprossesen på han, men å holde på med det byrokratiet mens en har en syk unge hjemme gikk ikke. Så heldigvis fikk den nye fastlegen virkelig røsket tak, samt mange andre som klaget.

På min jobb får vi og de vi bor sammen med gratis psykiater. Første time er over nett og vi får det på dagen om vi bestiller før ett visst klokkeslett. Neste time er hos en fysisk psykiater. Dette ble testet ut første gang forrige uke og det gikk veldig enkelt. Hun ringte og fikk time over nett fire timer etterpå. Samme dag fikk hun også time hos en psykiater. Den timen var nesten en uke etterpå. Hvilken psykiater hun fikk bestemte den hun snakket med på nett, det var en kartlegging for å finne ut hva som trengtes. (Hun som trengte dette har vært veldig åpen og spurt oss på jobb om råd. Samlivsbrudd, dødsfall, bo alene, litt problemer iforhold til barnefordeling,sykdom  gjorde at ting ble vanskelig og vi fant da ut hvor bra opplegg jobben faktisk har. Satt i møte en uke før dette som sjefen sa hvor dyrt dette var, selv om ingen hadde benyttet seg av det enda. Skal sies han håper folk benytter seg av det, han vil heller bruke penger på dette enn sykemeldinger. Vi har fysioterapi, lege, samlivsterapi og noe mer tror jeg inne i dette. )

Så det kan være lurt å sjekke ut om jobben har noe lignende. Avonova heter det vi har. 

Anonymkode: 7f930...b5f

[Anonym bruker]

INGEN får psykisk helsehjelp når de trenger det? 
Jævlig navlebeskuende å trekke frem hvor fælt ungdommen DIN har det når psykisk helse lider på alle arenaer.
Fire dager er ingenting. Ungdommer tar selvmord mens de venter på time de fikk om tre måneder. Du måtte vente FIRE dager!!!! Sjokkerende. 
Psykisk helsetilbud er langt under pari PUNKTUM.  

Anonymkode: 7959a...cd7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

INGEN får psykisk helsehjelp når de trenger det? 
Jævlig navlebeskuende å trekke frem hvor fælt ungdommen DIN har det når psykisk helse lider på alle arenaer.
Fire dager er ingenting. Ungdommer tar selvmord mens de venter på time de fikk om tre måneder. Du måtte vente FIRE dager!!!! Sjokkerende. 
Psykisk helsetilbud er langt under pari PUNKTUM.  

Anonymkode: 7959a...cd7

Når ungdom trenger det er det med en gang. Helst samme dag. Det er stor forskjell på noen som er lett nedstemt men fungerer, og en ungdom som er sucidal. Brekker man en fot vil man ha behandling samme dag, ikke vente i 4 dager 

Anonymkode: 2d4c4...625

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Hver og en forelder må slå hånda i bordet og kreve! Det nytter ikke å være ydmyk og forsiktig og forstå at andre i køen er viktigere enn egne barn. Jeg driter i om naboen har det verre, trenger jeg helsehjelp er det mitt ansvar å be om det. Om fastlegen f eks synes jeg er kravstor? Javel, da får han tenke det. Men jeg skal ha den hjelpen vi skal ha når vi trenger det. Man kommer ingen vei ved å se at familiemedlemmer går til grunne. Det er vår plikt å sørge for hjelp. Hjelpen skjer ikke av seg selv hvis en ikke krever det 

Anonymkode: 2d4c4...625

Ja. Foreldrene må KJEMPE! KJEMPE KJEMPE ! Eneste mulighet.

Jeg kjempet for mitt barn, alene i 3,5 år. Først da fikk han riktig diagnose 

Anonymkode: 3ac28...daa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Ja. Foreldrene må KJEMPE! KJEMPE KJEMPE ! Eneste mulighet.

Jeg kjempet for mitt barn, alene i 3,5 år. Først da fikk han riktig diagnose 

Anonymkode: 3ac28...daa

Helt sykt! Det er bare å lese seg opp på helseloven og barnekonvensjonen og slå det i bordet. Vi fikk avslag på bup 3 ganger, da ringte jeg og leste opp helseloven til de. Fikk time uka etter. Bare å vise til lovverket. Man må kjempe for seg og sine da ingen andre gjør det. 

Anonymkode: 2d4c4...625

[Anonym bruker]

Har du barneforsikring? Barneforsikringen vi har gir gratis lege og psykologhjelp via Dr Dropin. 

Anonymkode: 99131...33d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Har du barneforsikring? Barneforsikringen vi har gir gratis lege og psykologhjelp via Dr Dropin. 

Anonymkode: 99131...33d

Dette er ei jente som trenger skikkelig hjelp. Ikke en dr drop in samtale på nett. 

Anonymkode: 2d4c4...625

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Helt sykt! Det er bare å lese seg opp på helseloven og barnekonvensjonen og slå det i bordet. Vi fikk avslag på bup 3 ganger, da ringte jeg og leste opp helseloven til de. Fikk time uka etter. Bare å vise til lovverket. Man må kjempe for seg og sine da ingen andre gjør det. 

Anonymkode: 2d4c4...625

Jeg tror folk undervurderer hvor kjørt man er i en slik situasjon. For egen del, sov vel i snitt en time i døgnet, konstant i beredskap. Det er ikke bare å lese seg opp på ditt og datt, klage osv når du er der. 
 

Har man noen i nettverket som kan hjelpe er det nå man ber om hjelp. Jeg har selv hjulpet noen i en vanskelig situasjon, er godt kjent med både skjemaer og hvordan man formulerer når det er nødvendig. Men når dritten traff vifta hjemme hos oss klarte jeg knapt å handle inn en vanlig middag. Som nevnt her allerede, du skal være frisk for å være syk, hvis du havner som kasteball i dette systemet. 

Anonymkode: d5835...ae2

[Anonym bruker]

Problemet er jo at ressursene ikke står i forhold til behovet. Du kan ha alle de rettighetene du vil, men det hjelper jo ikke når det ikke eksisterer kvalifiserte folk med kapasitet til å hjelpe. Vi er for mange som både er syke og «syke», annenhver unge har jo snart en diagnose og reelt eller innbilt behov for hjelp, voksne mener de må få hjelp av noen bare fordi de krangler litt med mannen eller er litt nedbrutt….  Dette funker jo ikke i lengden. Helsevesenet bør bli flinkere til å prioritere, og nordmenn generelt bør bli flinkere til å ta vare på egen mentale helse.

Anonymkode: dc756...d17