Overveldende oppmerksomhet

[Anonym bruker]

Hvordan takler dere oppmerksomhet og mye støy i en kritisk situasjon? En person i vår familie døde, og det var overskrifter i alle landes store aviser, på tv og i mediene. I tillegg til et voldsomt strøm av meldinger og oppmerksomhet i lokalsamfunnet. Samme dagen som hendelsen lå det ute i alle aviser og hver gang jeg gikk inn på tlf min så sto det om dette. Det var ekstremt overveldende og jeg måtte ha mobilfri tid store deler av dagen. Hver gang jeg skrudde på tlf igjen raste det inn med meldinger og kondolanser. Dette i en sjokktilstand der du ikke forstår hva som har skjedd og ikke klarer å ta det inn. Voldsomt trykk i noen uker, så ble det stille. Bare å gå på butikken var tøft, da mange ville klemme og snakke. Hvordan opplever dere den type oppmerksomhet? Det er mye omsorg og kjærlighet samtidig overveldende 

Anonymkode: 84845...96a

[Anonym bruker]

Ingen?? 

Anonymkode: 84845...96a

[Anonym bruker]

Gæli blir det uansett.

Anonymkode: 8b085...e03

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Gæli blir det uansett.

Anonymkode: 8b085...e03

Jeg spør hvordan andre har opplevd lignende? Noen føler mye mye oppmerksomhet er godt i en slik tid, mens andre overveldende. Det kommer jo an på reaksjonen. Ingenting er feil i en slik tid, sett i ettertid er jeg glad for all omtanke, der og da var det for mye 

Anonymkode: 84845...96a

[Suppehue]

De færreste av oss opplever vel dødsfall som plastres utover alle landets aviser så kanskje derfor du får lite svar. 

[Anonym bruker]

Suppehue skrev (2 minutter siden):

De færreste av oss opplever vel dødsfall som plastres utover alle landets aviser så kanskje derfor du får lite svar. 

Ja, men mange opplever vel en form for oppmerksomhet av folk i lokalsamfunnet. Er det noen som synes det var positivt eller overveldende? 

Anonymkode: 84845...96a

[Anonym bruker]

Kondolerer.  

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men jeg er introvert og privat.  Min mor døde plutselig og uventet i midten av 50-årene.  Altså langt før sin tid, hun var syk, men ikke dødssyk.  

Dødsfallet kom brått på både meg og andre, men for mange av de andre var hun en tidligere kollega, tremenning, nabo...  For dem var det trist og uventet at hun døde.  For meg var det en overveldende og uhåndterbar sorg.  Jeg var utmattet og hadde på en måte ikke kapasitet til å håndtere andre sin sorg på toppen av min egen.  Jeg regner jo med at de fleste som snakket til meg ønsket å vise omsorg, men jeg klarte ikke å ta imot.  Jeg har heldigvis noen få veldig gode venner som jeg klarte å forholde meg til på det verste.  

Kanskje kan det være til hjelp for deg å øve på å si noe sånt som "Dette er så vanskelig at jeg ikke klarer å snakke om det foreløpig".  

Anonymkode: d6516...078

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Kondolerer.  

Jeg har ikke vært i samme situasjon, men jeg er introvert og privat.  Min mor døde plutselig og uventet i midten av 50-årene.  Altså langt før sin tid, hun var syk, men ikke dødssyk.  

Dødsfallet kom brått på både meg og andre, men for mange av de andre var hun en tidligere kollega, tremenning, nabo...  For dem var det trist og uventet at hun døde.  For meg var det en overveldende og uhåndterbar sorg.  Jeg var utmattet og hadde på en måte ikke kapasitet til å håndtere andre sin sorg på toppen av min egen.  Jeg regner jo med at de fleste som snakket til meg ønsket å vise omsorg, men jeg klarte ikke å ta imot.  Jeg har heldigvis noen få veldig gode venner som jeg klarte å forholde meg til på det verste.  

Kanskje kan det være til hjelp for deg å øve på å si noe sånt som "Dette er så vanskelig at jeg ikke klarer å snakke om det foreløpig".  

Anonymkode: d6516...078

Takk, og kondolerer til deg også ❤️ har sagt fra flere ganger at jeg ikke vil snakke om det, men dette i ettertid. Når man står i det klarer man ikke ta inn alt. Ble ofte med er hjerte til ake for å vise at jeg har lest melding og takk for omtanken. Når man er i sjokk og har en uhåndterlig sorg så klarer man ikke forholde seg til andre

Anonymkode: 84845...96a

[Anonym bruker]

Jeg opplevde dette for 20 år siden. En veldig nær døde brått og det stod i alle aviser. Heldigvis var dette før SoMe, så trykket på telefonen var ikke så ille. Jeg endte med å isolere meg selv en liten periode, til jeg hadde fått bearbeidet det verste. Når det kom litt på avstand, var det til tider en fordel at folk visste hva som var skjedd, for da hadde de større forståelse for hva jeg strevde med. På den andre siden var det ekstremt frustrerende å se PR-kåte uttale seg i media, som nære, når de knapt var bekjente.

Stor klem til deg for det du står i. Du må rett og slett bare ta de pausene du trenger, og ellers sette grenser for de som tar uønsket kontakt. Dette blir bedre, og i den store sammenhengen er det bare for en kort periode. 

Anonymkode: 32d45...515

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Jeg opplevde dette for 20 år siden. En veldig nær døde brått og det stod i alle aviser. Heldigvis var dette før SoMe, så trykket på telefonen var ikke så ille. Jeg endte med å isolere meg selv en liten periode, til jeg hadde fått bearbeidet det verste. Når det kom litt på avstand, var det til tider en fordel at folk visste hva som var skjedd, for da hadde de større forståelse for hva jeg strevde med. På den andre siden var det ekstremt frustrerende å se PR-kåte uttale seg i media, som nære, når de knapt var bekjente.

Stor klem til deg for det du står i. Du må rett og slett bare ta de pausene du trenger, og ellers sette grenser for de som tar uønsket kontakt. Dette blir bedre, og i den store sammenhengen er det bare for en kort periode. 

Anonymkode: 32d45...515

Skjønner ikke folk som plutselig dukker opp og er nære når slike ting skjer. Oppmerksomhet? Ting er jo ikke nok fra før om en ikke skal gjøre seg til nær. Det er ikke måte på hvor mange som er bestevenn med vedkommende 

Anonymkode: 84845...96a