Når barna forsvarer pappas dumme oppførsel

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Barna er glad i faren sin. Ubetinget. Derfor forsvarer de han når du går til verbalt angrep

Anonymkode: e04f9...6c0

Verbalt angrep faktisk? Jeg sa bare ifra at det ikke var greit å gjøre det han hadde gjort. Ingen skriking eller ufint språk. 

Det henger jo ikke på greip at de synes det er verre at jeg sier fra til ham om dette, enn at han igjen har tatt lekene deres og kvittet seg med dem. Hadde en av mine foreldre gjort det mot meg når jeg var barn hadde jeg sagt tydelig fra hva jeg mente og vært kjempesint og lei meg. Hadde den andre forelderen støttet meg i det ville jeg vært takknemlig for det, og ville følt at noen faktisk hørte og så meg.

Føler det ligger mye bak denne handlingen fra barnas side. Tenker det ikke er normalt at de ikke viser sinne eller at de blir lei seg til han som faktisk har såret dem, men bare til meg når han ikke er der. 

Anonymkode: c145c...985

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Verbalt angrep faktisk? Jeg sa bare ifra at det ikke var greit å gjøre det han hadde gjort. Ingen skriking eller ufint språk. 

Det henger jo ikke på greip at de synes det er verre at jeg sier fra til ham om dette, enn at han igjen har tatt lekene deres og kvittet seg med dem. Hadde en av mine foreldre gjort det mot meg når jeg var barn hadde jeg sagt tydelig fra hva jeg mente og vært kjempesint og lei meg. Hadde den andre forelderen støttet meg i det ville jeg vært takknemlig for det, og ville følt at noen faktisk hørte og så meg.

Føler det ligger mye bak denne handlingen fra barnas side. Tenker det ikke er normalt at de ikke viser sinne eller at de blir lei seg til han som faktisk har såret dem, men bare til meg når han ikke er der. 

Anonymkode: c145c...985

De er jo livredd ham og redd for bråk. Så vanskelig å forstå kan det ikke være.

Anonymkode: 0bb1c...30c

[MissSaigon]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Verbalt angrep faktisk? Jeg sa bare ifra at det ikke var greit å gjøre det han hadde gjort. Ingen skriking eller ufint språk. 

Det henger jo ikke på greip at de synes det er verre at jeg sier fra til ham om dette, enn at han igjen har tatt lekene deres og kvittet seg med dem. Hadde en av mine foreldre gjort det mot meg når jeg var barn hadde jeg sagt tydelig fra hva jeg mente og vært kjempesint og lei meg. Hadde den andre forelderen støttet meg i det ville jeg vært takknemlig for det, og ville følt at noen faktisk hørte og så meg.

Føler det ligger mye bak denne handlingen fra barnas side. Tenker det ikke er normalt at de ikke viser sinne eller at de blir lei seg til han som faktisk har såret dem, men bare til meg når han ikke er der. 

Anonymkode: c145c...985

Det er jo svært bekymringsfullt at du har så lite innsikt i hvordan barn takler uro i hjemmet. Du sier selv at de er redd for far, da er det jo helt naturlig at de prøver å helle olje på opprørt hav for å slippe hans raseri. Din mening om hva du ville gjort da du var liten er trolig basert på at du hadde trygge voksne rundt deg, som tålte at barna var uenige og sinte? 

Jeg håper virkelig at du oppsøker hjelp for å få støtte og innsikt i hvordan du skal være der for barna dine. Dette er forstyrrende lesning, rett og slett!