Når barna forsvarer pappas dumme oppførsel

[Anonym bruker]

Vi er på randen av skilsmisse, og det er nok dårlig stemning i huset. Mannen er en stor egoist og gjør mange ting som er skikkelig dumme, lite gjennomtenkte og rett og slett slemme mot meg og barna. Feks rydder han ut og selger lekene deres uten å spørre eller sifra fordi han har bestemt at de ikke bruker det mer. Barna blir lei seg når de ikke finner tingene sine. 

Det skjedde igjen, og da sa jeg fra til mannen der og da at det ikke var greit fordi jeg ble skikkelig forbanna  Barna var tilstede. Vanligvis tar jeg sånt med ham når vi er alene. Det som skjer i slike settinger er at barna da forsvarer faren sin; han mente det sikkert ikke, var sikkert ikke slemt ment osv. Selv om jeg vet de egentlig er lei seg. 

Hvorfor gjør de det? Hvorfor tør de ikke vise sine ekte følelser og være sint på ham som ville vært naturlig? Det skal sies at han er ofte sur og sint, så sint at de kan bli redde. Er de rett og slett redd ham? Eller likte de ikke at jeg snakket hardt til ham? Har lest et sted at barna ofte verner om den "svake" forelderen, kan det være det?

Det er litt slitsomt, mannen oppfører seg som en dust, og barna tar hans side, selv om jeg prøver sørge for at folk oppfører seg greit. Er jo jeg som må trøste dem når de savner lekene også. Så drt føles at jeg alltid blir skurken selv om det er jeg som er "den snille".

Hva gjør jeg?

Anonymkode: b95db...4dc

[Anonym bruker]

De prøver å unngå konflikt og krangel mellom deg og far, da det er det verste for barn. Og da velger de å gjøre slik, for å hindre at det blir krangling. De ofrer seg sel for å unngå dprlig stemning. Stakkars barn. 

Anonymkode: a9bcf...211

[Anonym bruker]

Veldig vanlig at barn tar på seg jobben som buffer mellom mor og far, de vil unngå konflikt mellom de voksne i familien

 

Anonymkode: fe176...027

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

De prøver å unngå konflikt og krangel mellom deg og far, da det er det verste for barn. Og da velger de å gjøre slik, for å hindre at det blir krangling. De ofrer seg sel for å unngå dprlig stemning. Stakkars barn. 

Anonymkode: a9bcf...211

Så de tenker at om de forsvarer ham så slutter konflikten og kranglingen. Hvis de hadde vist hva de mente og vært sinte/lei seg på ham så tenker de konflikten/kranglingen blir verre? 

Ja, dette er jo ikke bra, derfor må vi skilles. Men jeg er redd dette vil fortsette da også, mannen er jo som han er da også. 

Anonymkode: b95db...4dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Veldig vanlig at barn tar på seg jobben som buffer mellom mor og far, de vil unngå konflikt mellom de voksne i familien

 

Anonymkode: fe176...027

Ok, så de gjør det de tenker demper konflikten mest, de mener ikke nødvendigvis at far har rett og jeg "feil"? De viser bare at de vil ha slutt på "bråk"?

Anonymkode: b95db...4dc

[Anonym bruker]

Hvorfor fikk du barn med han? Kjærlighet gjør blind?

Anonymkode: 1b645...27b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Så de tenker at om de forsvarer ham så slutter konflikten og kranglingen. Hvis de hadde vist hva de mente og vært sinte/lei seg på ham så tenker de konflikten/kranglingen blir verre? 

Ja, dette er jo ikke bra, derfor må vi skilles. Men jeg er redd dette vil fortsette da også, mannen er jo som han er da også. 

Anonymkode: b95db...4dc

Ja, noe av det barn opplever som aller verst er når mor og far krangler, da forsvinner all tryggheten. De gjør derfor alt for å dempe konflikt, og ofrer seg selv for det. For barn er det nesten bedre om foreldrene retter sinnet sitt mot barna, enn mot hverandre, tro det eller ei. Det er alle foreldrers oppgave å ha et hjem som er trygt for barn og uten konflikt. 

Anonymkode: a9bcf...211

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ok, så de gjør det de tenker demper konflikten mest, de mener ikke nødvendigvis at far har rett og jeg "feil"? De viser bare at de vil ha slutt på "bråk"?

Anonymkode: b95db...4dc

Hvem som har rett og hvem som gjør feil blir borte for barna i krangelen, det viktigste for dem er at krangelen slutter.

Mannen min vokste opp i et hjem med mye krangel og bråk mellom foreldrene, han tok jobben som mekler. Han husker tilbake på ting som at han "forlangte" å få sove i sengen til mammaen fordi "han var redd", men det han var redd for var at foreldrene skulle begynne krangle etter at han hadde sovnet. Han valgte å være tilstede hele tiden for å hindre dem i å krangle.

Hvem som hadde skyld i kranglene var ikke viktig, bare at de ikke skjedde...

Anonymkode: fe176...027

[Anonym bruker]

Fordi barn er lojale mot foreldrene sine. Når en far får voksenkjeft tar de han i forsvar. Du bør slutte å krangle med din mann foran barna. 

Anonymkode: 19b1c...38c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Fordi barn er lojale mot foreldrene sine. Når en far får voksenkjeft tar de han i forsvar. Du bør slutte å krangle med din mann foran barna. 

Anonymkode: 19b1c...38c

I et velfungerende forhold bør foreldrene være trygge, enige og samstemte.  

Hvis faren oppfører seg ugreit (det er helt klart ikke greit å selge andres eiendeler uten at dette er avtalt) er det helt greit at far får beskjed om at dette ikke er lov.  Det er også helt greit at far får beskjed om han kjører for fort, har brutt en avtale osv. 

Man bør absolutt prøve å unngå krangling foran barna sine.  Men et godt forbilde kan godt vise at det ikke er greit å finne seg i å bli behandlet dårlig.  Det er lov å gi beskjed når noen har gjort noe galt.  Når far får beskjed om at han ikke har lov til å selge barnas leker kunne han oppført seg voksent, og f.eks. svart "Unnskyld, det var dårlig gjort.  Jeg synes det er dumt at vi har mange leker liggende som ingen bruker.  Jeg foreslår at dere plukker ut det dere ikke vil ha, vi selger det, og bruker pengene til kino/pizzakveld/noe hele familien ønsker seg."

 

Anonymkode: f1a1a...8e1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (29 minutter siden):

Hvorfor fikk du barn med han? Kjærlighet gjør blind?

Anonymkode: 1b645...27b

Ja, det også var han ikke riktig så ubrukelig før vi fikk barn, tror jeg da. Jeg vet sannelig ikke, greier ikke skjønne hvordan jeg kunne bli sammen med en sånn mann. Han må jo ha endret seg mye. 

Anonymkode: b95db...4dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Fordi barn er lojale mot foreldrene sine. Når en far får voksenkjeft tar de han i forsvar. Du bør slutte å krangle med din mann foran barna. 

Anonymkode: 19b1c...38c

Jeg pleier som sagt ikke det, men når han for nte gang gjør sånne dumme ting, så klarte jeg ikke la vær å si noe. Han er jo liksom voksen, men oppfører seg om en drittunge som kun tenker på seg selv. 

Jeg skal sørge for fortgang i skilsmissen hvertfall. Terapi er han ikke interessert i.

Anonymkode: b95db...4dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

I et velfungerende forhold bør foreldrene være trygge, enige og samstemte.  

Hvis faren oppfører seg ugreit (det er helt klart ikke greit å selge andres eiendeler uten at dette er avtalt) er det helt greit at far får beskjed om at dette ikke er lov.  Det er også helt greit at far får beskjed om han kjører for fort, har brutt en avtale osv. 

Man bør absolutt prøve å unngå krangling foran barna sine.  Men et godt forbilde kan godt vise at det ikke er greit å finne seg i å bli behandlet dårlig.  Det er lov å gi beskjed når noen har gjort noe galt.  Når far får beskjed om at han ikke har lov til å selge barnas leker kunne han oppført seg voksent, og f.eks. svart "Unnskyld, det var dårlig gjort.  Jeg synes det er dumt at vi har mange leker liggende som ingen bruker.  Jeg foreslår at dere plukker ut det dere ikke vil ha, vi selger det, og bruker pengene til kino/pizzakveld/noe hele familien ønsker seg."

 

Anonymkode: f1a1a...8e1

Ja, det er slik jeg har tenkt også. At mor må jo kunne sifra til far så barna hører det når han har gjort noe såpass ugreit. At det litt min jobb å vise dem gode verdier når far mangler dem. Feks når han gjentatte ganger kjører for fort og får fartsbot med barna i bilen, til tross for at ene barnet påpekte at han kjørte for fort før han ble stoppet. Han viser da at han gir blaffen i loven, og om jeg ikke sier noe tenker jeg at jeg viser at jeg heller ikke bryr meg. 

Sånn du skisserer han kunne svart tenker jeg også er normalt, istedenfor går han i strupen på meg og starter en krangel fordi gan mener ikke (skjønner ikke?) at han har gjort noe feil. Det har alltid vært slik med ham at det gjelder egne regler for ham, later det som han tror hvertfall. 

Anonymkode: b95db...4dc

[Anonym bruker]

Frykt og usikkerhet skyldes det. De er redd for hans dårlige humør, virker det som. Ikke bra

Men de er nok også redd for konflikt mellom dere, sikkert redd for at dere skal bli skilt.

Håper dere kan gå på Familievernkontoret og få hjelp til hvordan forholde dere til og kommunisere med barna

Anonymkode: ea8ed...590

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

I et velfungerende forhold bør foreldrene være trygge, enige og samstemte.  

Hvis faren oppfører seg ugreit (det er helt klart ikke greit å selge andres eiendeler uten at dette er avtalt) er det helt greit at far får beskjed om at dette ikke er lov.  Det er også helt greit at far får beskjed om han kjører for fort, har brutt en avtale osv. 

Man bør absolutt prøve å unngå krangling foran barna sine.  Men et godt forbilde kan godt vise at det ikke er greit å finne seg i å bli behandlet dårlig.  Det er lov å gi beskjed når noen har gjort noe galt.  Når far får beskjed om at han ikke har lov til å selge barnas leker kunne han oppført seg voksent, og f.eks. svart "Unnskyld, det var dårlig gjort.  Jeg synes det er dumt at vi har mange leker liggende som ingen bruker.  Jeg foreslår at dere plukker ut det dere ikke vil ha, vi selger det, og bruker pengene til kino/pizzakveld/noe hele familien ønsker seg."

 

Anonymkode: f1a1a...8e1

Ja, det er slik jeg har tenkt også at mor må kunne sifra til far foran barna når han bryter med verdier man bør holde seg til. At man da må gå foran som et godt forbilde og vise at dette er ikke greit. Når far mangler gode verdier må mor vise sine. 

Som når han gjentatte ganger kjører for fort med barna i bilen og får fartsbot, til tross for at et barn har sagt fra at han kjører for fort før han blir tatt. Da viser han jo at han driter i loven, og sier ikke jeg noe gjør jo jeg det samme. 

Slik du skisserer han kunne svart tenker jeg også er normal respons. I stedet velger han å gå i strupen på meg og starte en krangel. Det er alltid slik at egne regler gjelder for ham. Han gjør som han vil, jeg og barna må følge andre regler. Hadde jeg solgt hans ting hadde han blitt fly forbanna og krevd erstatning. Men han greier ikke se at det han gjorde var feil, for han ville jo bli kvitt disse tingene og sikkert få litt penger også. 

Anonymkode: b95db...4dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Frykt og usikkerhet skyldes det. De er redd for hans dårlige humør, virker det som. Ikke bra

Men de er nok også redd for konflikt mellom dere, sikkert redd for at dere skal bli skilt.

Håper dere kan gå på Familievernkontoret og få hjelp til hvordan forholde dere til og kommunisere med barna

Anonymkode: ea8ed...590

Han vil ikke dit, for det er jo ikke noe feil med ham. Men vi må jo dit for å kunne skilles så. 

Anonymkode: b95db...4dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (43 minutter siden):

I et velfungerende forhold bør foreldrene være trygge, enige og samstemte.  

Hvis faren oppfører seg ugreit (det er helt klart ikke greit å selge andres eiendeler uten at dette er avtalt) er det helt greit at far får beskjed om at dette ikke er lov.  Det er også helt greit at far får beskjed om han kjører for fort, har brutt en avtale osv. 

Man bør absolutt prøve å unngå krangling foran barna sine.  Men et godt forbilde kan godt vise at det ikke er greit å finne seg i å bli behandlet dårlig.  Det er lov å gi beskjed når noen har gjort noe galt.  Når far får beskjed om at han ikke har lov til å selge barnas leker kunne han oppført seg voksent, og f.eks. svart "Unnskyld, det var dårlig gjort.  Jeg synes det er dumt at vi har mange leker liggende som ingen bruker.  Jeg foreslår at dere plukker ut det dere ikke vil ha, vi selger det, og bruker pengene til kino/pizzakveld/noe hele familien ønsker seg."

 

Anonymkode: f1a1a...8e1

Ja, det er slik jeg har tenkt også. At mor må jo kunne sifra til far så barna hører det når han har gjort noe såpass ugreit. At det litt min jobb å vise dem gode verdier når far mangler dem. Feks når han gjentatte ganger kjører for fort og får fartsbot med barna i bilen, til tross for at ene barnet påpekte at han kjørte for fort før han ble stoppet. Han viser da at han gir blaffen i loven, og om jeg ikke sier noe tenker jeg at jeg viser at jeg heller ikke bryr meg. 

Sånn du skisserer han kunne svart tenker jeg også er normalt, istedenfor går han i strupen på meg og starter en krangel fordi gan mener ikke (skjønner ikke?) at han har gjort noe feil. Det har alltid vært slik med ham at det gjelder egne regler for ham, later det som han tror hvertfall. 

Anonymkode: b95db...4dc

[pele]

Eg trur det er fordi dei er redd han😳

[Anonym bruker]

Du må bare stå i det, dessverre. Husk at barn tar ut på den de stoler mest på. De tør ovenfor deg, fordi de vet hvor de har deg. Det er egentlig en tillitserklæring, selv om det selvfølgelig ikke oppleves slik for deg akkurat nå. 
 

Forsett å stå for det du mener er rett. En dag blir de store nok til å stå opp for seg selv, i mellomtiden trenger de en mamma som viser at man kan og hvordan. 

Anonymkode: 52d54...25b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Vi er på randen av skilsmisse, og det er nok dårlig stemning i huset. Mannen er en stor egoist og gjør mange ting som er skikkelig dumme, lite gjennomtenkte og rett og slett slemme mot meg og barna. Feks rydder han ut og selger lekene deres uten å spørre eller sifra fordi han har bestemt at de ikke bruker det mer. Barna blir lei seg når de ikke finner tingene sine. 

Det skjedde igjen, og da sa jeg fra til mannen der og da at det ikke var greit fordi jeg ble skikkelig forbanna  Barna var tilstede. Vanligvis tar jeg sånt med ham når vi er alene. Det som skjer i slike settinger er at barna da forsvarer faren sin; han mente det sikkert ikke, var sikkert ikke slemt ment osv. Selv om jeg vet de egentlig er lei seg. 

Hvorfor gjør de det? Hvorfor tør de ikke vise sine ekte følelser og være sint på ham som ville vært naturlig? Det skal sies at han er ofte sur og sint, så sint at de kan bli redde. Er de rett og slett redd ham? Eller likte de ikke at jeg snakket hardt til ham? Har lest et sted at barna ofte verner om den "svake" forelderen, kan det være det?

Det er litt slitsomt, mannen oppfører seg som en dust, og barna tar hans side, selv om jeg prøver sørge for at folk oppfører seg greit. Er jo jeg som må trøste dem når de savner lekene også. Så drt føles at jeg alltid blir skurken selv om det er jeg som er "den snille".

Hva gjør jeg?

Anonymkode: c145c...985

Det er fordi de er glade i ham også og ikke vil at han skal bli lei seg, og fordi de ikke vil at dere skal skilles

Anonymkode: 0ca53...d08

[Anonym bruker]

Fordi de er glade i ham også. 

Hvorfor har du behov for at barna skal være del av konflikten mellom dere voksne? 

Anonymkode: 9c672...d4d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Fordi de er glade i ham også. 

Hvorfor har du behov for at barna skal være del av konflikten mellom dere voksne? 

Anonymkode: 9c672...d4d

Jeg har jo ikke det, er han som begynner å høylytt krangle når jeg sa fra at det ikke er greit å selge andres ting uten å spørre. Det tenker jeg barn fint burde vite at ikke er greit. Jeg tenker at det heller ikke er bra om mamma også støtter pappa i at det er greit å bare ta andres ting? Eller kjøre for fort? De må jo på en måte lære hva som er grei oppførsel og det lærer de ikke av ham.

Han kunne fint bare svart, sorry jeg var så ivrig i ryddingen at jeg glemte å spørre eller noe liknende, istedenfor å gjøre meg til skurken fordi han ble oppdaget. 

Anonymkode: c145c...985

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 timer siden):

Jeg har jo ikke det, er han som begynner å høylytt krangle når jeg sa fra at det ikke er greit å selge andres ting uten å spørre. Det tenker jeg barn fint burde vite at ikke er greit. Jeg tenker at det heller ikke er bra om mamma også støtter pappa i at det er greit å bare ta andres ting? Eller kjøre for fort? De må jo på en måte lære hva som er grei oppførsel og det lærer de ikke av ham.

Han kunne fint bare svart, sorry jeg var så ivrig i ryddingen at jeg glemte å spørre eller noe liknende, istedenfor å gjøre meg til skurken fordi han ble oppdaget. 

Anonymkode: c145c...985

De vil bare ha sliutt på krangling og fiendtlighet. Jeg kjenner meg selv igjen i det.

Anonymkode: d742c...1b4

[Anonym bruker]

Jeg tror barna er redd for å si hva de mener fordi de er redd han. Barn utagerer ovenfor de de er trygge på. Forklaringen om at barna prøver å unngå krangel blir for tynn. 

Jeg og far til barna krangler aldri, derfor har de aldri behov for å hindre krangel. De sier tydelig ifra til meg, fordi vi har et veldig trygt og godt forhold. De sier aldri ifra til far, og de er gamle nok til å fortelle hvorfor. Årsak: han blir så sint. Ergo, de er ikke trygge på han. Hadde han vært en normal forelder så hadde de utagert og sagt meningen sin til han også.

Anonymkode: e5fff...56d

[Anonym bruker]

Barna er glad i faren sin. Ubetinget. Derfor forsvarer de han når du går til verbalt angrep

Anonymkode: e04f9...6c0