Hvordan kan jeg håndtere dette?

[Anonym bruker]

Min søster er gift med en snill og god mann. Jeg er også godt gift. Ved en tilfeldighet har jeg og mannen til min søster fått samme kroniske sykdom. Jeg har hatt den et par år lengre enn han, så han har mange spørsmål og når vi er sammen setter han seg gjerne ved siden av meg og så prater vi litt. Vi dominerer ikke samtalen rundt bordet, vi snakker heller ikke lenge om sykdom, medisiner ol, men noen få minutter her og der. Hver gang kommer min søster. Hun omtrent fotfølger mannen sin om jeg er i nærheten. Om vi går tur og hun går foran og han blir gående sammen med meg og prate, så snur hun og kommer for å gå sammen med oss. Om mannen f. eks. sier noen om  sykdommen, legen, medisinen, som ...det er akkurat sånn jeg opplevde det også, så er hun på med en gang og nærmest kjefter om at det ikke er det samme, at vi ikke har opplevd noe likt og at vi ikke kan sammenligne. Hun var aldri sånn før. Det har kommet etter sykdommen og det at vi da har noe til felles som hun ikke er en del av. Det er absolutt ingen ting annet enn hyggelig slektskap mellom meg og han, og om vi sitter mange sammen og prater om andre ting, så er det greit. Så fort han spør meg om jeg har prøvd ditten eller datten, så er hun på hugget. Noen tanker om hvorfor hun reagerer slik? Andre i familien har lagt merke til det og har begynt å kommentere at vi må da få lov å snakke om dette og at hun oppfører seg rart. Jeg vil ikke konfrontere henne, men vil gjerne forstå. 

Anonymkode: 2f310...843

[Anonym bruker]

Hun høres sjalu ut.

Anonymkode: 4cca2...547

[Anonym bruker]

Hun er vel redd for mannens helse og føler hun mister kontrollen. Så får det sånne utslag som det alltid gjør hos bittesmå mennesker.

Anonymkode: 77c95...719

[Anonym bruker]

Snakk med søsteren din.

Anonymkode: de66a...362

[Anonym bruker]

Hun har kanskje sine følelser rundt dette hun ikke helt har klart å bearbeide eller finne ut av. For oppførselen er jo urimelig. 
 

Men, du kan jo snakke med henne uten å konfrontere. Hva med å spørre henne om hvordan hun opplever det? Det kan jo være en innfallsvinkel. Det er lettere å forstå andre når de får prate ut sin versjon. 

Anonymkode: 829eb...c7c

[Anonym bruker]

Hmm, kan det være mulig at hun er uenig i din måte å takle sykdommen på, eller hvilke medisiner/behandlinger du har prøvd? Slik at hun ikke ønsker at du skal være «rådgiver» for mannen?

Anonymkode: 41395...f25

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Hmm, kan det være mulig at hun er uenig i din måte å takle sykdommen på, eller hvilke medisiner/behandlinger du har prøvd? Slik at hun ikke ønsker at du skal være «rådgiver» for mannen?

Anonymkode: 41395...f25

Det kan være, men det er i så fall litt rart at hun da også avbryter oss når vi snakker om ting som forskning og artikler vi har lest. Råd jeg har kommet med går på helt hverdagslige og praktiske ting som ikke påvirker behandling, men som gjør ting litt lettere og jeg gjør det bare etter at han har spurt. Jeg viste han en app en gang og da røsket hun nesten mobilen ut av hendene hans da han lastet den ned. Det er noe mer og noe som ikke er helt rasjonelt som ligger under, tror jeg. Jeg er bare redd for at om jeg tar det opp med henne så blir forholdet vårt bare verre. 

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Hun har kanskje sine følelser rundt dette hun ikke helt har klart å bearbeide eller finne ut av. For oppførselen er jo urimelig. 
 

Men, du kan jo snakke med henne uten å konfrontere. Hva med å spørre henne om hvordan hun opplever det? Det kan jo være en innfallsvinkel. Det er lettere å forstå andre når de får prate ut sin versjon. 

Anonymkode: 829eb...c7c

Det var en god måte å spørre på. Jeg er bare redd at forholdet mellom oss er såpass betent på det området at det vil gjøre ting verre. 

Anonymkode: 2f310...843

[Anonym bruker]

Prøv å ikke snakk om sykdom og diagnoser i det hele tatt. Snakk om alt annet, se om dette forandrer noe. Mest sannsynlig er hun bekymret og synes det er vanskelig, og vil kanskje prøve stoppe dere begge fra å snakke om det. Eller det kan være at hennes mann unngår å snakke med henne om det, men åpner seg mer til deg. 

Anonymkode: ab056...acd

[Anonym bruker]

Det høres ut som diagnose, symptomer, behandling osv dominerer ganske mye av tiden dere er sammen. Prøv å ikke snakke sykdom hver gang dere er sammen. 

Anonymkode: d0252...b26

[Anonym bruker]

Hun er redd fordi han er syk. Kanskje han ikke tar så lett til seg råd fra leger og oppfølging som gjelder hans form av sykdommen, men lener seg på «Lise sa at jeg skulle… sånn og sånn…» 

Tenk at hun er bekymret fordi han er syk, og er opptatt av hvilke råd han får, kanskje hun vil lære mer, men trenger at han er nyansert. Det er en prossess å akseptere sykdom, kanskje du burde prate med henne og høre hva hun tenker/bekymringer…

Anonymkode: 92906...434

[Fiskepudding]

Godt mulig at hun synes det er sårt fordi hun ønsker å være den mannen kan støtte seg på men så mangler hun kunnskapen du har som kommer fra egen erfaring. Har hun og mannen din utvekslet erfaringer som pårørende? Kan det være et behov?