Gå til innhold

Hva er det som skjer med meg?


Anbefalte innlegg

Skal prøve å være kort. 
Kvinne, 42 år, alt på stell, ok jobb, barn, mann, hus, bil, båt, hest, trener for et lokalt barnehåndballag. 
Jeg har i det siste følt på en gryende tanke om at jeg er en maur i den store tua. Ikke verdt stort, en samling celler vandrende rundt på planeten. Jeg har ikke sagt dette til noen, men stått opp hver morgen og vært blid og hyggelig. Gjør alltid det jeg skal og er på tilbudssiden. Det forventes at jeg fikser og ordner det meste både hjemme og på jobb. Men jeg blir ikke respektert. Ikke hjemme av barna, ikke på jobben, og ikke ute. Folk ser meg ikke, sniker i kø på butikken, takker ikke for tjenester. Barna kaller meg tjukk og stygg, muligens på tøys, men dog. De sier det. På jobben blir jeg tidvis skreket til, ufortjent, for det er ikke min feil at ting ikke fungerer.

Jeg har et ønske om å rømme. Dra langt vekk. Sitte i mørket. Gråte i fred uten at noen skal mase. Og så tenker jeg at alle har det sånn, slutt å syt, ta deg sammen og gå på jobb. Så gjør jeg det. Tar på meg et påtatt smil og sier hei til de jeg møter mens jeg egentlig bare vil gråte.

Hva er det som skjer? (Ikke mas om overgangsalderen, for jeg er ikke der enda. Mamma var over 50, og jeg har ingen tegn på det.)

Anonymkode: 3b6f2...fc2

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144449928-hva-er-det-som-skjer-med-meg/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Midtlivskrise. Det høres sikkert banalt ut, men denne tiden oppleves ganske drastisk for flinke piker som endelig fikk nok. Midtlivskrise er ikke bare menn på sykkel. 
 

Dette er alderen flest er ulykkelig, du er ikke alene. Kan enten benytte denne gryende følelsen til å gjøre noen endringer eller la det gå sin vante gang. Det er i denne fasen av livet av kvinner tar et oppgjør med å bli tråkket på. Vet du, det er helt greit å stoppe opp og stille spørsmål tilbake når noen behandler deg dårlig. Hva mener du med det? Hvorfor sier du det? 

Anonymkode: c202b...814

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Midtlivskrise. Det høres sikkert banalt ut, men denne tiden oppleves ganske drastisk for flinke piker som endelig fikk nok. Midtlivskrise er ikke bare menn på sykkel. 
 

Dette er alderen flest er ulykkelig, du er ikke alene. Kan enten benytte denne gryende følelsen til å gjøre noen endringer eller la det gå sin vante gang. Det er i denne fasen av livet av kvinner tar et oppgjør med å bli tråkket på. Vet du, det er helt greit å stoppe opp og stille spørsmål tilbake når noen behandler deg dårlig. Hva mener du med det? Hvorfor sier du det? 

Anonymkode: c202b...814

Jeg syns det er vanskelig. Jeg gjør jo feil jeg og, men at folk skriker til meg liker jeg ikke. Hvorfor skriker de til meg når jeg gjør feil, men ikke til Anne eller Leif? Og hva skal jeg gjøre med det? Hvis jeg skal konfrontere dem begynner jeg bare å gråte og det skaper iallfall ikke respekt.
Ingen respekterer meg. Da jeg var yngre, var det greit å være ‘rekrutt.’ Men jeg stiger liksom aldri i gradene, jeg er fremdeles rekrutt. ‘Stå opp for deg selv,’ sa ei venninne. Men jeg vil ikke sloss meg fram overalt. Jeg vil ikke sloss i kassakø, jeg vil ikke sloss på jobben, jeg vil ikke sloss med barna mine. 
Jeg vil bare være i fred.

Hi

Anonymkode: 3b6f2...fc2

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg syns det er vanskelig. Jeg gjør jo feil jeg og, men at folk skriker til meg liker jeg ikke. Hvorfor skriker de til meg når jeg gjør feil, men ikke til Anne eller Leif? Og hva skal jeg gjøre med det? Hvis jeg skal konfrontere dem begynner jeg bare å gråte og det skaper iallfall ikke respekt.
Ingen respekterer meg. Da jeg var yngre, var det greit å være ‘rekrutt.’ Men jeg stiger liksom aldri i gradene, jeg er fremdeles rekrutt. ‘Stå opp for deg selv,’ sa ei venninne. Men jeg vil ikke sloss meg fram overalt. Jeg vil ikke sloss i kassakø, jeg vil ikke sloss på jobben, jeg vil ikke sloss med barna mine. 
Jeg vil bare være i fred.

Hi

Anonymkode: 3b6f2...fc2

Det forstår jeg veldig godt, ikke alle har det i seg. Men samtidig er det her det starter, respekt er noe du må sette. Ved å ta i mot vil det kun fortsette. 
 

Øv deg på en god venn. Du trenger ikke gå til angrep eller bli emosjonell (det er vanskelig, men det er dette du skal øve på) 

Stopp opp, se på vedkommende. Spør. Hvorfor kjefter du? Hva mener du med det? Ikke fortell hva de skal gjøre eller hvordan de bør oppføre seg, da blir det en diskusjon. Spør rett ut, hvorfor kjefter du? Hvorfor kaller du meg tjukk? Da legger du ansvaret over på den hvor det hører hjemme. 
 

Du må sikkert regne med at du vil bruke litt tid før du mestrer det, kanskje du vil tråkke litt feil. Men etterhvert vil du nok merke en endring. Blir det for ille, trekk deg unna. Vi kan prate om dette når du oppfører deg, og gå vekk. 

Anonymkode: c202b...814

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hvor gamle er barna dine? Du lar de få lov å snakke slikt til deg? Her er en fin mulighet til å snakke om hvordan man snakker til folk og hva det gjør med andre de snakker stygt til de.

Anonymkode: 8a23c...875

For der har hun hekt sikkert ikke gjort tenker du? 

Anonymkode: 310d5...a6a

Annonse

Jeg er 41 år og kan kjenne igjen mye av det du skriver. Jeg har "alltid" fått skylden og pirket på. Har fleipa med det de siste årene; om noe skjer, skyld på meg, for jeg er vant med å få skylda uansett.

Nå er jeg i 40-årskrise og lever mer etter "fuck it"-mentalitet. Jeg er ferdig å ta i mot, jeg sier ifra og svarer på tiltale. Rett og slett slipper opp på alle filtrene jeg har hatt på i alle år. 

Nylig fikk jeg et direkte, overraskende spørsmål om hvorfor jeg er så tynn. Jeg svarte; hvorfor er du tjukk? Det ble stille gitt.

Det er overraskende befriende å ikke ta imot alt lenger.

Anonymkode: 12afb...fc0

Midtlivskrise, garantert! Er 39 og føler på det samme. Jeg er så LEI folk, folk som ikke har noe vettugt å komme med. Folk som bare tapper meg for energi. Før skulle jeg please alle og være snill og grei. Nå er jeg visst ikke så veldig snill og grei lenger mot de som ikke fortjener det. Merker jeg blir passiv aggressiv når jeg snakker med folk, der jeg normalt sett ville jatta med og smilt. Har ikke skjønt hvordan andre før tør å si imot, stå opp for seg selv, si nei der de ikke har lyst osv. Men nå er jeg der selv. Har også ett ønske om å bare flytte. Flytte langt vekk, begynne på nytt, skape det livet jeg akkurat nå tror og tenker jeg ønsker meg :D

Anonymkode: edfc2...49f

Du er ikke i overgangsalderen enda, men hormonene er sakte men sikkert i endring mot overgangen 

Mye skjer i kropp og sinn, og midlivskrisen inntreffer.

Jeg er et par år eldre enn deg og kjenner meg igjen i mye, jeg er også en typisk flittig maur, litt konfliktsky og ofte tar imot litt for mye 

Ingen andre setter grenser for deg, du må gjøre det selv. Men det er ikke noe galt I å ta en pause heller. Barna er gjerne store nok til at du kan reise fra de en helg, la pappa styre hjemme og lån en hytte på fjellet. Si du trenger litt tid for deg selv.

Anonymkode: 596a3...5d8

Herregud, jenter. Takk! Selv om det ikke er bra for noen er det litt godt å vite at jeg ikke er alene. Jeg er så lei folk, krav og dritt.

Jeg satte faktisk foten ned overfor en dude på jobben i dag - for noe som typisk ikke var min feil, men hans egen - og det føltes deilig! Mer av dette! (Skal se nå at jeg kommer til å bli en besk kjerring. Haha)

Hi

Anonymkode: 3b6f2...fc2

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Herregud, jenter. Takk! Selv om det ikke er bra for noen er det litt godt å vite at jeg ikke er alene. Jeg er så lei folk, krav og dritt.

Jeg satte faktisk foten ned overfor en dude på jobben i dag - for noe som typisk ikke var min feil, men hans egen - og det føltes deilig! Mer av dette! (Skal se nå at jeg kommer til å bli en besk kjerring. Haha)

Hi

Anonymkode: 3b6f2...fc2

Velkommen i gjengen skal du være 💪🏻😃

Anonymkode: c202b...814

Hva slags jobb har du der folk skriker? Jeg har jobbet mange plasser og selvsagt både gjort feil og oppdaget feil hos andre, men har aldri opplevd at noen skriker eller roper når de er frustrerte. 
 

Hvordan reagerer du når du blir skreket til? Jeg hadde spurt hva som fikk de til å tro at det er grei oppførsel. 
 

Og barna må du oppdra, slik snakker man ikke til noen hverken hjemme eller borte. 
 

Jeg syns ellers du får gode råd og erfaringer i tråden, jeg har ikke kjent på den frustrasjonen selv så kan ikke gi spesifikke råd til det. 

Anonymkode: b622d...171

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...