Søkende ungdomstid

[Anonym bruker]

jeg har en tenåring som er populær i sosiale settinger og som er blitt søkende i nye vennskap siste tiden. Sier selv at hen mangler tilhørigheten til æ være «bestevenn» og ønsker seg dette. Blitt fryktelig tenåringshormonell og mye opp og ned, vanskelig tid å være forelder i (håpløs svett smilefjes). Jeg ønsker jo ikke at hen dukker seg inni «feil folk», hvordan støtte best mulig? Har hatt mange lange samtaler om at vennskap går opp og ned, lov å krangle og være uenig, det er en del av livet. Men skjønner også ønske om å være bestevenn. Hvordan støtte best mulig? Gode tips? 

Anonymkode: 3f3ef...4fa

[Anonym bruker]

Min sønn var slik. Super-sosial, men holdt sjeldent lenge kontakt med de samme folkene. Det kunne bære 6 mnd her og 6 mnd der. Vi snakket MASSE sammen, han fikk ha kompisene sine her. Jeg fikk nr til foreldrene til kompisene hans. Jeg kjørte til kompiser (da viste jeg hvor de bodde) osv.

Desverre smalt det til da han var russ, og de ble det brukt bnaldt annet kokain. Han havnet med "feil folk" (ja, noen kan jo mene han var "feil folk" også) Heldigvis var denne epoken kortvarig, og de han rullet med har han ikke kontakt med i dag. 

Jeg vet ikke helt hvor jeg vil eller hva jeg vil råde deg til, annet enn å ha en god dialog med han. Vær åpne for at han kan feile uten at du "straffer" han for hadt. (Du VIL jo at han skal tørre å snakke med deg!) Han er en tenåring, og forhåpentligvis så snubler han ikke i fellene som ligger der ute. Men om han gjør det - så sørg for at han tør å snakke med deg om det! ❤️ 

 

Anonymkode: 9f20f...af1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 23.9.2024 den 11.07):

jeg har en tenåring som er populær i sosiale settinger og som er blitt søkende i nye vennskap siste tiden. Sier selv at hen mangler tilhørigheten til æ være «bestevenn» og ønsker seg dette. Blitt fryktelig tenåringshormonell og mye opp og ned, vanskelig tid å være forelder i (håpløs svett smilefjes). Jeg ønsker jo ikke at hen dukker seg inni «feil folk», hvordan støtte best mulig? Har hatt mange lange samtaler om at vennskap går opp og ned, lov å krangle og være uenig, det er en del av livet. Men skjønner også ønske om å være bestevenn. Hvordan støtte best mulig? Gode tips? 

Anonymkode: 3f3ef...4fa

Takk, ja vi har åpent for besøk og er klare for å hente/kjøre tidlig og seint og prøver å oppfordre til at vi heller vil vite om eventuelle feilsteg fra hen selv, enn å høre fra andre. Så har veldig åpen dialog per i dag, selv om det av og til kommer i opp og ned der også. Sv og til veldig delbar og av og til lukket. Så var der den tålmodigheten til mor og ikke minst tankene en gjør seg da…store barn, store bekymringer osv. takk for at du delte litt, håper det går bra med din i dag. For de fleste av oss som feiler/prøver/lykkes/repeat, gjør det jo nettopp det🤞🏼

HI

Anonymkode: 3f3ef...4fa