Gå til innhold

Er dette et greit svar på en invitasjon?


Anbefalte innlegg

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Det stemmer. De er ikke glad i meg eller bryr seg uansett hvordan det snues på. Om de tar kontakt er det ikke genuint og om de lar være stemmer det. 
 

Ærlig så går jeg med tårer i øynene så og si hele tiden. Nesten uten unntak. 
 

Skal ikke komme inn på det på nytt med den venninnen som droppet meg nylig. Var ute og luftet meg i går på ettermiddagen og så henne med en venninne. Jeg fikk heldigvis gjemt meg så jeg slapp å møte dem. Heldigvis. Dette knuste dagen min og i dag og helt sikkert i lang tid fremover. 

Anonymkode: 3d602...9c1

Du blir knust av å se en person som du har dumpet, sammen med en annen? Hva forventer du at hun skal gjøre etter å ha blitt angrepet av deg? Legge seg ned å dø?

Hun var vel ute på tur med venninnen sin, men turer er jo ikke godt nok for deg, så hvorfor ble du lei deg?

Anonymkode: 5fee8...e32

Fortsetter under...

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Du blir knust av å se en person som du har dumpet, sammen med en annen? Hva forventer du at hun skal gjøre etter å ha blitt angrepet av deg? Legge seg ned å dø?

Hun var vel ute på tur med venninnen sin, men turer er jo ikke godt nok for deg, så hvorfor ble du lei deg?

Anonymkode: 5fee8...e32

Ja, det ble jeg. Jeg har tenkt masse på henne og at hun ikke svarte på spm mitt selv om det og kan være et svar. Etter å kjent henne så lenge å bare bli utelat sånn. Dette er ca 3 mnd siden. Hun har vel ikke tenkt på meg.,

De gikk tur. Jeg ønsket en mat/vinkveld og at hun kontaktet meg av og til. Tur og er fint. Og nå er det ingenting og ja jeg er lei meg! 

Anonymkode: 3d602...9c1

Går du til psykolog? Er du utredet?

Jeg regner med du har en eller annen diagnose, uten å skulle sette diagnoser over nett så høres det ut som en eller annen personlighetsforstyrrelse?

Det betyr at du har lite selvinnsikt, og at det er vanskelig å omgås deg. Men det betyr ikke at ting ikke kan bli bedre.

For at du skal få noen gode relasjoner så må du ha litt selvinnsikt. Du må utdanne deg selv på egen sykdom, og forstå at andre som ikke har samme diagnose som deg har et raksjonsmønster og noen tanker som er annerledes enn dine.

Da kan du selv forstå hvorfor ting blir så vanskelig, og eie problemene på en annen måte. Det er ikke lett å være deg, men det er ikke lett å stå deg nær heller. Åpenhet kan gjøre ting lettere for begge sider.

Anonymkode: 77940...5c1

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Hvor vil du med dette? Hva vil du de evt skal svare? 
Du er invitert, enten går du eller så takker du nei til invitasjon, du er opptatt. 

Anonymkode: 9385c...e9f

Vet ikke. Bare at jeg kan glede dem med at jeg ikke kommer. Vet at de ikke vil ha meg dere. Kanskje jeg skal skrive til jubilanten at jeg ikke kan komme pga forholdene istedenfor? 

Anonymkode: 3d602...9c1

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Vet ikke. Bare at jeg kan glede dem med at jeg ikke kommer. Vet at de ikke vil ha meg dere. Kanskje jeg skal skrive til jubilanten at jeg ikke kan komme pga forholdene istedenfor? 

Anonymkode: 3d602...9c1

Hvorfor i alle dager ønsker du å mate konflikten? Gjøre ting verre?

Det er familien din!

Jeg aner ikke hvordan de er, kanskje er de slemme, men da må du bare trekke deg vekk. Å fore konflikten vil jo bare øke den og gjøre det verre.

Enten må du oppføre deg skikkelig og gå i den bursdagen, ikke lage noe drama rundt deg og din person, men smile og gi jubilanten en fin dag, eller holde deg borte uten mer drama.

Ønsker du å trekke deg vekk gjør du det uten å lage mer konflikt og uvennskap. Da takker du nei til innbydelsen uten noe mer om og men.

Er jubilanten et ok menneske som du ønsker videre kontakt med sender du en hyggelig melding og gratulerer med dagen, UTEN å nevne konflikten med et ord. En gratulasjon handler ikke om deg og din konflikt med andre.

Anonymkode: 77940...5c1

Annonse

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Vet ikke. Bare at jeg kan glede dem med at jeg ikke kommer. Vet at de ikke vil ha meg dere. Kanskje jeg skal skrive til jubilanten at jeg ikke kan komme pga forholdene istedenfor? 

Anonymkode: 3d602...9c1

Hvorfor vil du glede de hvis de bare sårer deg?

Anonymkode: e4118...59e

Nei, du svarer ikke slik. Du svarer "Tusen takk for innbydelsen. Jeg kommer gjerne. Er det noe jeg skal ta med eller hjelpe til med?"

Så kjøper du gave, pynter deg,  finner frem ditt beste smil og drar i selskap. Der fokuserer du på at jubilanten skal få en fin dag. Dette er jubilantens dag, ikke din. Det skal være fokuset ditt.

Etter selskapet ringer du eller sender en melding der du takker for selskapet og forteller at du koste deg (uansett om det varxsant eller ikke). Den meldingen skal du ikke vente svar på. Det er noe du gjør for å glede de som holdt selskapet, ikke for å taste noen eller få svar på om de bryr seg. Dette dreier seg ikke om deg. Det gir deg bare en mulighet til å gjøre noen andres dag litt bedre.

Anonymkode: 1653d...1a5

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Går du til psykolog? Er du utredet?

Jeg regner med du har en eller annen diagnose, uten å skulle sette diagnoser over nett så høres det ut som en eller annen personlighetsforstyrrelse?

Det betyr at du har lite selvinnsikt, og at det er vanskelig å omgås deg. Men det betyr ikke at ting ikke kan bli bedre.

For at du skal få noen gode relasjoner så må du ha litt selvinnsikt. Du må utdanne deg selv på egen sykdom, og forstå at andre som ikke har samme diagnose som deg har et raksjonsmønster og noen tanker som er annerledes enn dine.

Da kan du selv forstå hvorfor ting blir så vanskelig, og eie problemene på en annen måte. Det er ikke lett å være deg, men det er ikke lett å stå deg nær heller. Åpenhet kan gjøre ting lettere for begge sider.

Anonymkode: 77940...5c1

Nei, ikke psykolog og ikke utredet. Jeg har ikke råd og vet ikke om de ville hjulpet meg. Mistet troen på hjelpeapperatene. 

Jeg har ingen nære så er ikke belastning for noen andre. Ingen som er interessert i meg og hvordan jeg har det. Så trenher ikke bekymre deg for dem. 

Anonymkode: 3d602...9c1

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Nei, ikke psykolog og ikke utredet. Jeg har ikke råd og vet ikke om de ville hjulpet meg. Mistet troen på hjelpeapperatene. 

Jeg har ingen nære så er ikke belastning for noen andre. Ingen som er interessert i meg og hvordan jeg har det. Så trenher ikke bekymre deg for dem. 

Anonymkode: 3d602...9c1

Du har en sønn!

Anonymkode: 1653d...1a5

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja, men han er stor og lite hos meg. Skole, venner osv tar hans tid. 

Anonymkode: 3d602...9c1

Det er bra at han har et bettverk, men å påstå at du har ingen og at at du derfor ikke er en belastning for noen er dårlig gjort mot din sønn. Selv om han er stor trenger han at du er der for ham i mange år end. Du skal være den han bestandig kan komme til. Den som er klar til å hente når han har mistet siste buss, den som alltid er på hans side når gan har kranglet med venner osv.

Det er bra at han frigjør seg, men åbsi at du har ingen er direkte slemt. Du er mor. Det vil duvfortsatt være selv om han blir voksen.

Anonymkode: 1653d...1a5

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

Nei, du svarer ikke slik. Du svarer "Tusen takk for innbydelsen. Jeg kommer gjerne. Er det noe jeg skal ta med eller hjelpe til med?"

Så kjøper du gave, pynter deg,  finner frem ditt beste smil og drar i selskap. Der fokuserer du på at jubilanten skal få en fin dag. Dette er jubilantens dag, ikke din. Det skal være fokuset ditt.

Etter selskapet ringer du eller sender en melding der du takker for selskapet og forteller at du koste deg (uansett om det varxsant eller ikke). Den meldingen skal du ikke vente svar på. Det er noe du gjør for å glede de som holdt selskapet, ikke for å taste noen eller få svar på om de bryr seg. Dette dreier seg ikke om deg. Det gir deg bare en mulighet til å gjøre noen andres dag litt bedre.

Anonymkode: 1653d...1a5

Det kommer ikke til å fungere. Så jeg kan ikke gå. Jeg kjenner at det nyter ikke. Hadde ting være annerledes. Disse menneskene kan jeg ikke omgåes å få det bra eller være naturlig. Det dreier seg ikke om meg den dagen, men for meg er det best å ikke være det og det må gå foran. Jubilanten har sine der og jeg betyr ikke noe for vedkommende. Får gi gave og kanskje sønnen min går. 

Anonymkode: 3d602...9c1

Annonse

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Hvorfor i alle dager ønsker du å mate konflikten? Gjøre ting verre?

Det er familien din!

Jeg aner ikke hvordan de er, kanskje er de slemme, men da må du bare trekke deg vekk. Å fore konflikten vil jo bare øke den og gjøre det verre.

Enten må du oppføre deg skikkelig og gå i den bursdagen, ikke lage noe drama rundt deg og din person, men smile og gi jubilanten en fin dag, eller holde deg borte uten mer drama.

Ønsker du å trekke deg vekk gjør du det uten å lage mer konflikt og uvennskap. Da takker du nei til innbydelsen uten noe mer om og men.

Er jubilanten et ok menneske som du ønsker videre kontakt med sender du en hyggelig melding og gratulerer med dagen, UTEN å nevne konflikten med et ord. En gratulasjon handler ikke om deg og din konflikt med andre.

Anonymkode: 77940...5c1

Jeg skal ønske jubilanten en fin dag og fin feiring og ikke nevne dette. Så svarer jeg ikke de andre på dette. Da vet ihvetfall jubilanten at jeg ikke kommer. 

Anonymkode: 3d602...9c1

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Det er bra at han har et bettverk, men å påstå at du har ingen og at at du derfor ikke er en belastning for noen er dårlig gjort mot din sønn. Selv om han er stor trenger han at du er der for ham i mange år end. Du skal være den han bestandig kan komme til. Den som er klar til å hente når han har mistet siste buss, den som alltid er på hans side når gan har kranglet med venner osv.

Det er bra at han frigjør seg, men åbsi at du har ingen er direkte slemt. Du er mor. Det vil duvfortsatt være selv om han blir voksen.

Anonymkode: 1653d...1a5

Sannheten er at han er ikke der for meg. Derfor jeg sier det. Jeg skal være der for han. Og det gjør jeg så godt jeg kan. Så jeg har ingen er sannheten. Mine foreldre er ikke der for meg eller noen andre. 

Anonymkode: 3d602...9c1

Da har jeg ihvertfall en plan. Bare skrive til jubilanten lykke til med dagen og ønske god feiring og si jeg ikke kan komme. Det sies vel videre og får gave. Vinn vinn for dem. Får gave/penger og jeg ikke kommer og kanskje sønnen min som ble spesifiert som ønsket der om han vil da. 

Anonymkode: 3d602...9c1

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Da har jeg ihvertfall en plan. Bare skrive til jubilanten lykke til med dagen og ønske god feiring og si jeg ikke kan komme. Det sies vel videre og får gave. Vinn vinn for dem. Får gave/penger og jeg ikke kommer og kanskje sønnen min som ble spesifiert som ønsket der om han vil da. 

Anonymkode: 3d602...9c1

Den dagen blir nydelig for meg! 🥳🥳

Anonymkode: 3d602...9c1

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Sannheten er at han er ikke der for meg. Derfor jeg sier det. Jeg skal være der for han. Og det gjør jeg så godt jeg kan. Så jeg har ingen er sannheten. Mine foreldre er ikke der for meg eller noen andre. 

Anonymkode: 3d602...9c1

Ingen barn er "der for foreldrene" i den alderen. Ingen! Hva er det du forventer egentlig? Jeg blir helt sjokkert nå. Ingen ungdommer i slutten av tenårene er der for forekdrene. Det er foreldrene som utelukkende er der for barna i den alderen. 

Anonymkode: 5fee8...e32

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ingen barn er "der for foreldrene" i den alderen. Ingen! Hva er det du forventer egentlig? Jeg blir helt sjokkert nå. Ingen ungdommer i slutten av tenårene er der for forekdrene. Det er foreldrene som utelukkende er der for barna i den alderen. 

Anonymkode: 5fee8...e32

Ja, derfor har jeg ingen. For han er ikke der for meg. 

Anonymkode: 3d602...9c1

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Du har jo noen, men ikke på den måten du vil.

Anonymkode: ff235...f66

Jeg har ingen som er der for meg som støtte eller annet på godt og vondt. Alle trenger noen. Og hvor er min? 

Anonymkode: 3d602...9c1

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Det å si sånn om sønnen sin. Jeg har ikke ord.

Anonymkode: 5fee8...e32

Du sa det samme. Jeg skal være det for han og ikke han for meg. 
 

Hvorfor ikke jeg? 
 

Andre har mann, søsken, foreldre, familie, venner osv.

Anonymkode: 3d602...9c1

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det kommer ikke til å fungere. Så jeg kan ikke gå. Jeg kjenner at det nyter ikke. Hadde ting være annerledes. Disse menneskene kan jeg ikke omgåes å få det bra eller være naturlig. Det dreier seg ikke om meg den dagen, men for meg er det best å ikke være det og det må gå foran. Jubilanten har sine der og jeg betyr ikke noe for vedkommende. Får gi gave og kanskje sønnen min går. 

Anonymkode: 3d602...9c1

Poenget er at det ikke er så farlig om du ikke har det så bra eller klarer å være naturlig. Du skal være høflig og hyggelig og fokusere på jubilanten. Så kan du heller deppe når du kommer hjem.

Anonymkode: 1653d...1a5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...