Dramatiske hendelser som ikke oppleves dramatisk grunnet mindre kunnskap

[Anonym bruker]

Hører en del på fødsels poder. Dagens fødende virker mye mer engstelig og er mye mer oppdatert på alt som kan gå galt, de har googlet seg opp og har så mye mer kunnskap enn da jeg fødte første gang for 20 år siden. Da jeg fødte hadde vi ikke internett slik som nå, vi fikk en bok med jordmor der det sto fra uke til uke, og generell info. Jeg la kontrollen i helsevesenets hender, de hadde kontroll. Jeg fikk både svangerskapsforgiftning,  ble igangsatt. Epiduralen ble satt for langt inn så det rant ut spinalvæske, som igjen førte til at jeg måtte tappe blod fra armen og sette inn i ryggen igjen. I podcastene hører jeg flere har opplevd dette og har følt det traumatisk. Jeg for min del hadde aldri hørt om det engang, og visste ikke hva det var. Legene bestemte hva som skulle gjøres og jeg bare hang med. Ikke før flere år etter så hørte jeg andre som hadde opplevd samme og fortalte hva det er. Jeg hadde ikke peiling. Jeg tror til mer man vet om farer og ting som kan skje jo mer redd blir man. Jeg ble også klipt, men det visste jeg ikke før på samtalen før jeg skulle dra hjem noen dager etter. I dag så googler vi det meste, og kan dra på oss helseangst og bekymringer. Tror googling og internett har gjort vondt verre for mange. Jeg selv googler hvis jeg kjenner på noe, og ender som oftes opp enda mer bekymret. Vi ønsker å vite mest mulig og på den måten ha kontroll. Men jeg opplevde det mer trygt å ikke vite alt og legge kontrollen i jordmors hender. Det kan skje dramatiske ting under fødsel, men om man selv ikke opplever situasjon som truende eller dramatisk så får man heller ikke noe plager med det. Slik tror jeg det er med mye. 
bare tanker ut i natten 

Anonymkode: a5b49...44f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Hører en del på fødsels poder. Dagens fødende virker mye mer engstelig og er mye mer oppdatert på alt som kan gå galt, de har googlet seg opp og har så mye mer kunnskap enn da jeg fødte første gang for 20 år siden. Da jeg fødte hadde vi ikke internett slik som nå, vi fikk en bok med jordmor der det sto fra uke til uke, og generell info. Jeg la kontrollen i helsevesenets hender, de hadde kontroll. Jeg fikk både svangerskapsforgiftning,  ble igangsatt. Epiduralen ble satt for langt inn så det rant ut spinalvæske, som igjen førte til at jeg måtte tappe blod fra armen og sette inn i ryggen igjen. I podcastene hører jeg flere har opplevd dette og har følt det traumatisk. Jeg for min del hadde aldri hørt om det engang, og visste ikke hva det var. Legene bestemte hva som skulle gjøres og jeg bare hang med. Ikke før flere år etter så hørte jeg andre som hadde opplevd samme og fortalte hva det er. Jeg hadde ikke peiling. Jeg tror til mer man vet om farer og ting som kan skje jo mer redd blir man. Jeg ble også klipt, men det visste jeg ikke før på samtalen før jeg skulle dra hjem noen dager etter. I dag så googler vi det meste, og kan dra på oss helseangst og bekymringer. Tror googling og internett har gjort vondt verre for mange. Jeg selv googler hvis jeg kjenner på noe, og ender som oftes opp enda mer bekymret. Vi ønsker å vite mest mulig og på den måten ha kontroll. Men jeg opplevde det mer trygt å ikke vite alt og legge kontrollen i jordmors hender. Det kan skje dramatiske ting under fødsel, men om man selv ikke opplever situasjon som truende eller dramatisk så får man heller ikke noe plager med det. Slik tror jeg det er med mye. 
bare tanker ut i natten 

Anonymkode: a5b49...44f

Flere nattugler her! 

Jeg tror at du i all hovedsak tror helt riktig. I dag leser vi noen linjer her og der på nett, hører en podkast eller fire, leser en blogg  - og vips, så "vet og kan" vi "alt". Hva skal man med 6, 7, 8 og 9 års utdanning når man kan Google en liten halvtime, liksom?

Anonymkode: 77dcc...61f

[Anonym bruker]

Hadde Internett for 20 år siden, altså. Jeg var flittig bruker og leste meg opp om alt. 😃😃

Anonymkode: b7fcf...e4c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Hører en del på fødsels poder. Dagens fødende virker mye mer engstelig og er mye mer oppdatert på alt som kan gå galt, de har googlet seg opp og har så mye mer kunnskap enn da jeg fødte første gang for 20 år siden. Da jeg fødte hadde vi ikke internett slik som nå, vi fikk en bok med jordmor der det sto fra uke til uke, og generell info. Jeg la kontrollen i helsevesenets hender, de hadde kontroll. Jeg fikk både svangerskapsforgiftning,  ble igangsatt. Epiduralen ble satt for langt inn så det rant ut spinalvæske, som igjen førte til at jeg måtte tappe blod fra armen og sette inn i ryggen igjen. I podcastene hører jeg flere har opplevd dette og har følt det traumatisk. Jeg for min del hadde aldri hørt om det engang, og visste ikke hva det var. Legene bestemte hva som skulle gjøres og jeg bare hang med. Ikke før flere år etter så hørte jeg andre som hadde opplevd samme og fortalte hva det er. Jeg hadde ikke peiling. Jeg tror til mer man vet om farer og ting som kan skje jo mer redd blir man. Jeg ble også klipt, men det visste jeg ikke før på samtalen før jeg skulle dra hjem noen dager etter. I dag så googler vi det meste, og kan dra på oss helseangst og bekymringer. Tror googling og internett har gjort vondt verre for mange. Jeg selv googler hvis jeg kjenner på noe, og ender som oftes opp enda mer bekymret. Vi ønsker å vite mest mulig og på den måten ha kontroll. Men jeg opplevde det mer trygt å ikke vite alt og legge kontrollen i jordmors hender. Det kan skje dramatiske ting under fødsel, men om man selv ikke opplever situasjon som truende eller dramatisk så får man heller ikke noe plager med det. Slik tror jeg det er med mye. 
bare tanker ut i natten 

Anonymkode: a5b49...44f

Ja, i dag har man tilgang til all informasjon, og enig i at det er en uting at man kan google symptomer på nett.  Eller, det kan gå begge veier. Det kan jo faktisk redde liv også. 

Tviler på at det handler om kontroll. Man vil finne ut av hva som feiler en. Fordi man kan. 

Nå har jeg nesten dødd under to fødsler. Ikke jeg som sier det, men de legene som behandlet meg.

Begge gangene med alvorlig preklampsi/ alvorlig svangerskapsforgiftning. Begge barna er født i uke 31 og 32. 

Ene døde nesten av hjernehinnebetennelse på sykehuset 3 uker gammel. 

Var i en alvorlig trafikkulykke, store uutholdelige smerter døgnet rundt i mange år.  

Så jeg overlevde trailer front mot front. Helt sikker på at jeg skulle dø. 

Barn som ble mobbet av lærer, forferdelige 4 år der. 

Har vært igjennom store traumer, har hele veien hatt hodet over vannet, som andre kanskje hadde bukket under av.

Så er det andre som føler det veldig traumatisk å ha en vanlig fødsel. 

Men!! Dette er IKKE en konkurranse HI. 

Man er bygd veldig forskjellig. Handler ikke om hvilket år man er født i, hvor mye man er på Internett.  

At du, og jeg, klarte å stå i det, betyr ikke at vi er bedre.  Skjønner ikke helt hvorfor du skrev innlegget. 

Anonymkode: 1c0ca...daf

[Anonym bruker]

Ignorans is bliss, som amerikanerne sier.

Anonymkode: a40aa...873

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Ja, i dag har man tilgang til all informasjon, og enig i at det er en uting at man kan google symptomer på nett.  Eller, det kan gå begge veier. Det kan jo faktisk redde liv også. 

Tviler på at det handler om kontroll. Man vil finne ut av hva som feiler en. Fordi man kan. 

Nå har jeg nesten dødd under to fødsler. Ikke jeg som sier det, men de legene som behandlet meg.

Begge gangene med alvorlig preklampsi/ alvorlig svangerskapsforgiftning. Begge barna er født i uke 31 og 32. 

Ene døde nesten av hjernehinnebetennelse på sykehuset 3 uker gammel. 

Var i en alvorlig trafikkulykke, store uutholdelige smerter døgnet rundt i mange år.  

Så jeg overlevde trailer front mot front. Helt sikker på at jeg skulle dø. 

Barn som ble mobbet av lærer, forferdelige 4 år der. 

Har vært igjennom store traumer, har hele veien hatt hodet over vannet, som andre kanskje hadde bukket under av.

Så er det andre som føler det veldig traumatisk å ha en vanlig fødsel. 

Men!! Dette er IKKE en konkurranse HI. 

Man er bygd veldig forskjellig. Handler ikke om hvilket år man er født i, hvor mye man er på Internett.  

At du, og jeg, klarte å stå i det, betyr ikke at vi er bedre.  Skjønner ikke helt hvorfor du skrev innlegget. 

Anonymkode: 1c0ca...daf

Du visste ikke da at du holdt på å dø under fødsel, der var noe du ble fortalt i ettertid. Da opplevde du kanskje ikke situasjonen som livstruende? Nei, tenker ikke at jeg er bedre, poenget er at jeg opplevde/ forsto ikke alvoret. Da utvikler man heller ikke traumer. Tror du misoppfatter innlegget mitt. Men som jeg skrev har jeg googlet meg til mye jeg har blitt unødvendig engstelig for. For min del er Google en fiende når det gjelder å Google symptomer. 
Høres ut som du har vært gjennom veldig tøffe tak, og du har kanskje bare måtte stått i det og overlevd. Man reagerer veldig forskjellig når man opplever traumer. Mange faktorer som spiller inn. 
Jeg har alltid tenkt at jeg er godt rustet til å håndtere ting, men for et år siden opplevde jeg et stort traume/ tap. Første uka var preget av sjokk, så falt jeg rett i kjelleren. Følte kroppen hang i fritt fall lenge og måtte ha profesjonell hjelp av psykolog. Var sykmeldt i 8 måneder. Tiden er den beste hjelpen føler jeg. Så nei, jeg skriver ikke at jeg er sterkere og bedre enn andre. Lagt i fra. Poenget er at når man leser seg opp for mye så kan man bli mer redd om det skjer noe under fødsel. Mitt hode fungerer slik, for andre kan det være motsatt 

Anonymkode: a5b49...44f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hadde Internett for 20 år siden, altså. Jeg var flittig bruker og leste meg opp om alt. 😃😃

Anonymkode: b7fcf...e4c

Jeg hadde en datamaskin med analog system. Veldig treigt og var ikke vant til å bruke Google slik som i dag. 

Anonymkode: a5b49...44f

[Anonym bruker]

Vi tålte mer før. Nå får man traumer, angst og depresjoner nærmest av hver minste lille ting

Anonymkode: 14e16...20e

[Anonym bruker]

Av og til er det godt en ikke vet alt. Jeg fikk min første for 20 år siden, det ble ganske akutt pga hellp. Jeg ante ikke hva som foregikk før etterpå, selv om jeg leste uke for uke, men ung som jeg var, hoppet jeg glatt over kapittelet om komplikasjoner. 

Det var egentlig like greit. Hele den situasjonen ville ikke vært noe enklere å oppleve med den kunnskapen. Jeg ville jo bare vært mer redd, i en slik situasjon er nok det neppe positivt. 
 

Men, følges gravide opp like hyppig nå som den gang? Har liksom inntrykk av at det ikke er så ofte oppfølging nå. Noen som vet? Da er en jo litt mer overlatt til seg selv, forståelig effekt at man blir mer bevisst egen helse, hvis det er tilfelle. 

Anonymkode: e65d6...8d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg hadde en datamaskin med analog system. Veldig treigt og var ikke vant til å bruke Google slik som i dag. 

Anonymkode: a5b49...44f

Skulle man bruke det som kilde, gikk hele dagen bare til å laste nettsiden ned 😅

Anonymkode: e65d6...8d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Vi tålte mer før. Nå får man traumer, angst og depresjoner nærmest av hver minste lille ting

Anonymkode: 14e16...20e

Jada, tøffa, det sa sikker generasjonen før oss om oss også 🙄

Anonymkode: e65d6...8d6

[Anonym bruker]

Det er en grunn til at leger sier, ikke Google dette. 
Noe vi selvsagt da gjør. 
Min yngste ble født med et handikapp. Det hadde et navn, fikk beskjed om å ikke Google. Det gjorde jeg. 
Skikkelig skremselspropaganda. Med dette handikappet kan det følge med masse tilleggsdiagnoser. Har lært at hvert barn egentlig er helt unike mtp diagnosen. De verste tilfellene er skremmende, mitt barn har «bare» det ene handikappet. Men når du har en nyfødt og du leser om hjertefeil, nyreproblemer, ledd og muskler og også at de kan forekomme når man har det eller det syndromet så blir man nesten hysterisk. 
Det var masse undersøkelser og alle hadde null funn, men de tre månedene var tunge, bare fordi jeg googlet og fikk kunnskap. 
Er det ikke et ordtak som sier «Uvitenhet er en velsignelse»?

Du har helt rett, vi har for mye kunnskap i dag. Selvsagt er mye av det bra, men for mye er ikke det, eller kunnskap vi ikke helt forstår. Vi skjønner essensen av det medisinske vi leser oss opp på og så ser vi ikke nyansene. For ikke å snakke om forum som dette, eller blogger. De kommer ofte opp i søk og da får man jo ofte skrekkhistorier. 
 

Anonymkode: 6af4d...f07

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Vi tålte mer før. Nå får man traumer, angst og depresjoner nærmest av hver minste lille ting

Anonymkode: 14e16...20e

Du har et poeng, men det henger jo sammen med det hi skriver om. 
Før hadde man ikke kunnskapen, nå har man det og med kunnskap så vet man hva som kan gå galt. 
Jeg skrev historien om barnet mitt som hadde en diagnose. I tre måneder gikk jeg med klump i magen og en redsel for at de skulle finne noe alvorlig feil ned henne. Tre måneder med vonde tanker og angst gjør faktisk noe med deg. Det setter seg i kroppen og gir fysiske utslag. 
Hadde jeg ikke visst noe om alt som kunne være galt knyttet til hennes diagnose hadde jeg heller ikke gått med angst. 
Selv om du har et poeng så synes jeg kommentaren din er flåsete og ufølsom. 
 

Anonymkode: 6af4d...f07

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ja, i dag har man tilgang til all informasjon, og enig i at det er en uting at man kan google symptomer på nett.  Eller, det kan gå begge veier. Det kan jo faktisk redde liv også. 

Tviler på at det handler om kontroll. Man vil finne ut av hva som feiler en. Fordi man kan. 

Nå har jeg nesten dødd under to fødsler. Ikke jeg som sier det, men de legene som behandlet meg.

Begge gangene med alvorlig preklampsi/ alvorlig svangerskapsforgiftning. Begge barna er født i uke 31 og 32. 

Ene døde nesten av hjernehinnebetennelse på sykehuset 3 uker gammel. 

Var i en alvorlig trafikkulykke, store uutholdelige smerter døgnet rundt i mange år.  

Så jeg overlevde trailer front mot front. Helt sikker på at jeg skulle dø. 

Barn som ble mobbet av lærer, forferdelige 4 år der. 

Har vært igjennom store traumer, har hele veien hatt hodet over vannet, som andre kanskje hadde bukket under av.

Så er det andre som føler det veldig traumatisk å ha en vanlig fødsel. 

Men!! Dette er IKKE en konkurranse HI. 

Man er bygd veldig forskjellig. Handler ikke om hvilket år man er født i, hvor mye man er på Internett.  

At du, og jeg, klarte å stå i det, betyr ikke at vi er bedre.  Skjønner ikke helt hvorfor du skrev innlegget. 

Anonymkode: 1c0ca...daf

Du har faktisk misforstått hele hi. Det er imponerende 

Det som er skummelt med dagens unge er at de er for ukritiske til hva de finner på nett. De baserer ofte informasjonen på tvilsomme influensere, doulaer og andre ikke-medisinske instanser. Jeg blir så provosert når man setter seg over vitenskapen gjemt bak frasen ‘tilbake til det naturlige’. Det naturlige er at ganske mange blir skadet under fødsel og dødeligheten var stor både blant mor og barn. Grunnen til at så få dør av komplikasjoner er jo på grunn av medisinsk kunnskap og det er en arroganse uten sidestykke å tilsidesette årelang praksis og forskning. Hvordan en mor kan risikere barnet sitt for en trend er uforståelig. 
 

Jeg hadde mistet mitt andre barn, og trolig dødd selv om vi ikke var på sykehus under fødsel. Komplikasjonsfritt svangerskap, sunn og sterk 27 åring med en ukomplisert fødsel bak meg. Ingenting antydet at dette barnet måtte ut på sekunder før langt ut i forløpet. Om jeg da hadde mistet babyen min pga valg jeg hadde tatt mot medisinsk råd kunne jeg levd med meg selv.  
 

Så jeg er enig med hi, man bør oppdatere seg på hva som skjer med kropp og sinn gjennom svangerskapet, men overlate de medisinske avgjørelsene til leger og jordmødre. Myndighetene bør sette fokus på å utdanne fler jordmødre og helsesykepleiere. Svangerskapsomsorgen må få større prioritet. 

Anonymkode: 4f428...473

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Min eldste er 22 år, og i likhet med deg fikk jeg svangerskapsforgiftning og ble igangsatt. Forskjellen er at jeg brukte både Internett, dette forumet her (faktisk!) og leste flere bøker om svangerskap, samt stilte jordmoren enormt mange spørsmål. Jeg opplevde faktisk at jeg både under innleggelsen før igangsetting enormt, under fødselen og i tiden etterpå, stadig måtte forklare at jeg faktisk hadde kunnskaper og opplevde flere tilfeller av å bli snakket til på en måte jeg opplevde som nedlatende. At de bare antok at jeg som ung førstegangsfødende var både dum og helt kunnskapsløs. 

Helt ærlig talt så tror jeg at det kanskje er like mye personlighet som tilgang som betyr noe sånn sett. Altså, selvfølgelig hjelper tilgang, men med all tilgangen man har i dag, blir jeg ofte overrasket over hvor utrolig lite mange kan og vet om egne utfordringer, sykdommer, tilstander el. De som et vitebegjærlige, de leser seg opp og tilegner seg kunnskap uansett fordi det er en trang til å vite. De som ikke har denne trangen får med seg litt, men ikke mer enn et minimum av det som er tilgjengelig. 

Anonymkode: e2a28...210

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Både ja og nei. Min eldste er 22 år, og i likhet med deg fikk jeg svangerskapsforgiftning og ble igangsatt. Forskjellen er at jeg brukte både Internett, dette forumet her (faktisk!) og leste flere bøker om svangerskap, samt stilte jordmoren enormt mange spørsmål. Jeg opplevde faktisk at jeg både under innleggelsen før igangsetting enormt, under fødselen og i tiden etterpå, stadig måtte forklare at jeg faktisk hadde kunnskaper og opplevde flere tilfeller av å bli snakket til på en måte jeg opplevde som nedlatende. At de bare antok at jeg som ung førstegangsfødende var både dum og helt kunnskapsløs. 

Helt ærlig talt så tror jeg at det kanskje er like mye personlighet som tilgang som betyr noe sånn sett. Altså, selvfølgelig hjelper tilgang, men med all tilgangen man har i dag, blir jeg ofte overrasket over hvor utrolig lite mange kan og vet om egne utfordringer, sykdommer, tilstander el. De som et vitebegjærlige, de leser seg opp og tilegner seg kunnskap uansett fordi det er en trang til å vite. De som ikke har denne trangen får med seg litt, men ikke mer enn et minimum av det som er tilgjengelig. 

Anonymkode: e2a28...210

Tipper de er ganske leie av slike som tror at de har tilegnet seg nok kunnskap på noen måneder som de selv har studert og jobbet i flere år for å oppnå. Å stille spørsmål er bra, å tro at man kan nok til å sette helsearbeideres avgjørelse i tvil er pinlig. 

Anonymkode: 4f428...473

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Tipper de er ganske leie av slike som tror at de har tilegnet seg nok kunnskap på noen måneder som de selv har studert og jobbet i flere år for å oppnå. Å stille spørsmål er bra, å tro at man kan nok til å sette helsearbeideres avgjørelse i tvil er pinlig. 

Anonymkode: 4f428...473

Det er også ganske pinlig å feiltolke informasjon på en slik måte at man dikter opp scenarier som aldri har utspilt seg, slik du gjør her med mitt svar.

Jeg har ikke skrevet ett ord om at jeg tror noen har like mye kunnskap som helsepersonell, eller å trekke avgjørelser i tvil, kun uttrykt oppgitthet over å oppleve at noen automatisk tror jeg er helt kunnskapsløs. Det er da tross alt en vesentlig forskjell her. På generelt grunnlag dukker det nok opp personer som gjør dette, men det var ikke det jeg skrev. 

Med det sagt, så har jeg faktisk flere ganger, nå som noen år eldre, opplevd å høre fra helsepersonell at jeg sitter inne med mer kunnskap enn dem rundt enkelte emner. Jeg har f.eks. en sønn med cøliaki, og fastlegen min er tydelig på at dette kan jeg mye mer om enn ham. Men da er det de som mener dette, ikke jeg.

Anonymkode: e2a28...210

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er også ganske pinlig å feiltolke informasjon på en slik måte at man dikter opp scenarier som aldri har utspilt seg, slik du gjør her med mitt svar.

Jeg har ikke skrevet ett ord om at jeg tror noen har like mye kunnskap som helsepersonell, eller å trekke avgjørelser i tvil, kun uttrykt oppgitthet over å oppleve at noen automatisk tror jeg er helt kunnskapsløs. Det er da tross alt en vesentlig forskjell her. På generelt grunnlag dukker det nok opp personer som gjør dette, men det var ikke det jeg skrev. 

Med det sagt, så har jeg faktisk flere ganger, nå som noen år eldre, opplevd å høre fra helsepersonell at jeg sitter inne med mer kunnskap enn dem rundt enkelte emner. Jeg har f.eks. en sønn med cøliaki, og fastlegen min er tydelig på at dette kan jeg mye mer om enn ham. Men da er det de som mener dette, ikke jeg.

Anonymkode: e2a28...210

Selvsagt må helsepersonell gå ut fra at pasienter og pårørende er kunnskapsløse når de møter sykdom (og fødsler). De kan jo ikke gå ut fra at alle leser seg opp til de er klar for medisinsk embetseksamen. 
 

Og at en foresatt har dypere kunnskap om spesialfelt som gjelder barna enn en allmennlege er jo heller ikke sjelden. Du virker ærlig talt litt høy på deg selv, og man kan skjønne at overarbeidde sykepleiere og leger blir litt trett i hodet over å måtte forsvare sine medisinske vurderinger for en som ‘har lest seg opp’. 
 

Anonymkode: 4f428...473

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (38 minutter siden):

Selvsagt må helsepersonell gå ut fra at pasienter og pårørende er kunnskapsløse når de møter sykdom (og fødsler). De kan jo ikke gå ut fra at alle leser seg opp til de er klar for medisinsk embetseksamen. 
 

Og at en foresatt har dypere kunnskap om spesialfelt som gjelder barna enn en allmennlege er jo heller ikke sjelden. Du virker ærlig talt litt høy på deg selv, og man kan skjønne at overarbeidde sykepleiere og leger blir litt trett i hodet over å måtte forsvare sine medisinske vurderinger for en som ‘har lest seg opp’. 
 

Anonymkode: 4f428...473

Igjen, du dikter, noe som ærlig talt også er et ganske slitsomt personlighetstrekk å forholde seg til. Hvor står det at de må forsvare sine medisinske vurderinger?

På generelt grunnlag er det nyttig og lurt for alle mennesker å møte dem de må forholde seg til med et litt åpent sinn. I stedet for å bare anta ting, er det like fort og enkelt å bare spørre, med mindre det er snakk om en krisesituasjon der man må handle umiddelbart.

Jeg har støtt på begge hovedtypene av både helsepersonell og farmasøyter her. De som antar og de som spør. Det er f.eks. en viss forskjell på å bli møtt med en som umiddelbart skal forklare alt utifra en antakelse om at den andre personen ikke har noe kunnskap, og en som innleder med et spørsmål i retning "Kjenner du til...?", "Har du hørt om...?" el. Det siste oppleves langt mer respektfullt, og da blir det også en langt mer nyttig dialog fordi man kan starte en samtale med riktig utgangspunkt. 

Anonymkode: e2a28...210

[Anonym bruker]

Jeg tror det har mye med personlighet å gjøre. Jeg har et barn som er ekstremt prematur. Jeg leste meg grundig opp. Det er mye som kan gå galt, men jeg har evnen til å lese det, være forberedt, men deretter legge det fra meg. Mannen min er ikke slik. Har han lest det så går han konstant å frykter det til faren er over. Han leste dermed lite/ingenting. Jeg fortalte han litt om ting som var greit å vite og som ikke var så alvorlig. Strategien gjorde oss trygg i situasjonen vi stod i. Helsepersonell forstod at vi både var trygge og hadde kunnskap noe som gjorde at de involverte oss mer enn vanlig i det som skjedde og vi hadde veldig gode samtaler som ga oss god innsikt. Det er viktig å ha kunnskap, men om man får ødelagt nattesøvnen må man legge seg på et nivå som man tåler. Tåler man ikke å google en alvorlig diagnose, må man la være. Der er det ofte ytterpunktene som beskrives. Ikke det de fleste opplever og som er minst dramatisk og skremmende. Det er viktig å legge seg på et slikt nivå at man ikke ødelegger livskvateten på å bekymre seg. 

Det som skremmer meg med dagens helsevesen, er at de ikke har tid. Jeg har vært med folk til legen som ikke våger å gå til legen alene fordi legen er for hastig og gjør for mye feil. Legen har gjerne ikke lest journalen og kan foreslå behandling som det tydelig går frem av journalen at vil være farlig for pasienten. Dette tror jeg er mye av kjernen til at folk engster seg. Helsevesen, skole, osv er ofte overarbeidet. De har ikke tid til å sette seg inn i situasjonen og tar feile eller forhastede beslutninger. Dette kan gjerne gjøre vondt værre. De det gjelder har da fått en rolle som et slags kontrollorgan. De må vite muligheter og hva de har krav på, de må vite mye om prosesser i skolen, sykdom og behandling etc for å kunne stoppe de profesjonelle i å foresta feilbehandlinger. Er det noe vi mennesker ikke er rigget til å håndtere så er det usikkerhet. Når vi så kombinerer det med arroganse fra de som burde visst bedre slik at man ikke når frem med viktige innvendinger så blir mange usikre og redd og får psykisk uhelse. Man får et ansvar man umulig kan forvalte.

Anonymkode: fb6f3...032