Jeg skal flytte ut for en liten periode. Hvordan gjøre dette?

[Anonym bruker]

Jeg og min mann skal ha en pause i ekteskapet. Jeg har fortalt han at jeg ikke lenger har følelser for han, og vi har prøvd å leve under samme tak men det er nå veldig vanskelig. Ungene vet ikke noe om dette, men jeg merker at de stusser litt over stemningen hjemme. Derfor har vi bestemt oss for at en av oss må flytte ut for en periode. 

Jeg har sagt til ham at jeg er sliten av å måtte følge opp ungene omtrent alene, at jeg aldri får overskudd til meg selv. Det er han ikke enig i. Han mener han også har stilt opp for ungene. Jeg har alltid hatt en masse overskudd og energi, og liker å ha mye å gjøre. Men ungene er også veldig aktive så tiden spises helt og holdent opp. Det er ingenting til overs for tid til meg selv. Mannen min har tatt alt ansvar med ungene nå i senere tid, for å vise at han kan ta ansvar og følge dem opp.

Nå mener han at jeg skal flytte ut for en periode, så skal barna bo hos han. Slik at jeg kan hente meg inn igjen. Er det noen der ute som har tips eller har erfaring med denne ordningen? Jeg vet ikke hvor lenge dette blir. Og ungene kan jo selvsagt være hos meg også. Men skal ha base hos han. 

Anonymkode: 2e14a...6f5

[Anonym bruker]

Jeg tenker at voksne mennesker ikke tar pause i forholdet, enten forblir man boende sammen og jobber med forholdet, eller så gjør man det slutt.

Det pausegreiene skjønner jeg ikke.

Men jeg kjenner noen som har flyttet fra hverandre og så flyttet sammen igjen. Der gjorde de det slutt og kjøpte en pendlerleilighet så barna bodde i huset hele tiden mens foreldrene byttet på annenhver uke med å bo sammen med barna og i leiligheten. Foreldrene ble helt utslitt av å hele tiden "bo i en bag", og ene barnet som slet litt psykisk i utgangspunktet tålte ordningen dårlig og ble enda verre. Så de bestemte seg for at det var mer slitsomt å være skilt enn å være sammen så de solgte leiligheten og flyttet sammen igjen.

Anonymkode: 64a80...033

[Anonym bruker]

Da har han ungene allerede når dere går fra hverandre. Og det kommer dere til å gjøre. Og de har en mor som de ble forlatt av. Vil du gi ham det overtaket i noe som uansett blir en stygg skilsmisse?

Anonymkode: 832c9...a01

[Anonym bruker]

Før du flytter ut bør du tenke deg godt om. I det øyeblikket du flytter ut og barna blir boende med far så har du gitt fra deg mye, og hvis far vil ha skilsmisse og det blir en tvist rundt barna så stiller du svakt ettersom de allerede har han som hovedomsorgstaker. Jeg skjønner godt at du trenger mer hjelp fra far og trenger mer tid for deg selv, men som sagt tenkt deg godt om før du gjennomfører flyttingen.

Anonymkode: bc278...408

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Da har han ungene allerede når dere går fra hverandre. Og det kommer dere til å gjøre. Og de har en mor som de ble forlatt av. Vil du gi ham det overtaket i noe som uansett blir en stygg skilsmisse?

Anonymkode: 832c9...a01

Jeg tror han mener dette for å gi meg et pusterom. Jeg har sagt at jeg har møtt veggen, og er utslitt av all oppfølging. Han er ingen slem person, og jeg ser at han prøver å få ting til å gå greit nå, men det er uendelig tungt å bo under samme tak. 

Anonymkode: 2e14a...6f5

[Sommerkroppen 2029]

Nå er jeg muligens litt krass. Men om du er utslitt av all oppfølging, så må dere sette dere ned og gå gjennom ukeplanen for ungene. Fordel ansvaret for oppfølgingen mellom dere. Du skriver at han er blitt bedre på det, så da bør det være en god mulighet å få til. Hvor mange aktiviteter har de hver i uken? Det har jo også mye å si. Det går fint an å be ungene om å velge ut to aktiviteter hver. De trenger ikke en aktivitet hver dag hele uken. 

Og egen-tid som foreldre.....hva er det? Å være småbarnsforeldre er hektisk, å ha ungdommer med utfordringer er hektisk. Da må man sette sine egne prioriteringer på vent. Sånn er det for alle. Det virker som om du har lagt opp et løp for deg selv, som du ikke lenger klarer å følge opp. Da er det veldig lov og lurt å skrenke inn på dette. 

Jeg tror at jo fortere man klarer å legge en god plan på slike ting sammen, så har man gjort mye. Du kan ikke forvente at mannen din skal ta "alt" nå og så skal du lade batteriene og komme hjem etter en stund som oppladet mamma. Det er uheldig både for deg, din mann og ungene deres. Mye kan også skje på den tiden du bor for deg selv, så det som kan se ut som et grei løsning nå, kan fort bli snudd til noe negativt. Tenk deg om her.

Er ting for mye, så be legen om en sykemelding. 

[Anonym bruker]

Du hadde sagt at du ikke har følelser for han lenger - du kan ikke regne med at han er like omtenksom overfor deg som før siden dere er familie, har barn osv. Jeg måtte bli kjent med en helt annen person som min mann er blitt i skilsmisseperioden. Som andre sier - du er i en sårbar situasjon, og det du tenker som løsningen er faktisk ikke god ide på lang sikt, og vil gjøre deg enda mer sårbar. Når du flytter ut og registrerer separasjon, så er systemet rygget til akkurat det du trenger- kjenne om det er riktig eller feil å gå fra. Du kan bli skilt tidligst om 12 mnd, men noen er separert i årevis. 

Anonymkode: e1031...53e

[Anonym bruker]

Sommerkroppen 2029 skrev (2 minutter siden):

Nå er jeg muligens litt krass. Men om du er utslitt av all oppfølging, så må dere sette dere ned og gå gjennom ukeplanen for ungene. Fordel ansvaret for oppfølgingen mellom dere. Du skriver at han er blitt bedre på det, så da bør det være en god mulighet å få til. Hvor mange aktiviteter har de hver i uken? Det har jo også mye å si. Det går fint an å be ungene om å velge ut to aktiviteter hver. De trenger ikke en aktivitet hver dag hele uken. 

Og egen-tid som foreldre.....hva er det? Å være småbarnsforeldre er hektisk, å ha ungdommer med utfordringer er hektisk. Da må man sette sine egne prioriteringer på vent. Sånn er det for alle. Det virker som om du har lagt opp et løp for deg selv, som du ikke lenger klarer å følge opp. Da er det veldig lov og lurt å skrenke inn på dette. 

Er ting for mye, så be legen om en sykemelding. 

Støtter. Sykemelding er faktisk en god mulighet å samle litt krefter og tanker. Gjerne med god psykolog privat/gestalt terapeut

Anonymkode: e1031...53e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Da har han ungene allerede når dere går fra hverandre. Og det kommer dere til å gjøre. Og de har en mor som de ble forlatt av. Vil du gi ham det overtaket i noe som uansett blir en stygg skilsmisse?

Anonymkode: 832c9...a01

Dette

Anonymkode: 89f82...ba9

[Anonym bruker]

Hvor mange år er du? Jeg hadde 36 prs krise, må er jeg 40 og tror jeg er i tidlig menopause.

Hormonene kan spille oss ett puss. 

Når jeg tenker meg om, var mamma 36 år da hin plutselig følte at hun måtte ut. 

Pappa var villig til å kjøpe en leilighet.. mens det avr snakk om det, vi barna syns det var så idiotisk. Hatet henne for å forlate oss. 

Før hun rakk å flytte, hadde hun vært utro og gravid med en annen. 

Ikke stikk av. Prøv å løs det. 

Dra på jentetur? Kom deg bort litt. Du og mannen må sette dere ned og dele arbeid med barn og hjem. Som voksne. 

Anonymkode: c7804...271

[Pobie]

Enig med det andre at jeg synes ikke det er noen god løsning at du skal flytte ut. Da er det bedre at du sykemelder deg. Nå som mannen tar mesteparten må du vel kunne bli boende og hente deg inn der du er? Hvis du flytter ut må du være forberedt på at det er slutten på forholdet. 

Det er heller ikke normalt at man blir så sliten av normalt familieliv at man må flytte ut for å kunne hente seg inn. Ta deg en tur til legen og sjekk om du har jernmangel eller lav D vitamin el.l.

Hvis ungene har masse aktiviteter må dette skrenkes inn. Foreldre skal ikke slite seg helt ut bare på aktivitetene. 

[Anonym bruker]

Er det ikke både bedre og billigere om du reiser vekk i 14 dager? Om du kan ta fri fra jobb eller jobbe remote? 

Anonymkode: 69acb...b73

[Anonym bruker]

Pause? Enten  så er man sammen eller så gjør man det slutt! 

Anonymkode: 1d55a...a2c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg tror han mener dette for å gi meg et pusterom. Jeg har sagt at jeg har møtt veggen, og er utslitt av all oppfølging. Han er ingen slem person, og jeg ser at han prøver å få ting til å gå greit nå, men det er uendelig tungt å bo under samme tak. 

Anonymkode: 2e14a...6f5

Meb hva med ugene oppi dette da, forstår de konseptet med pause?

Anonymkode: 38c38...400

[Anonym bruker]

Hvis dere vil ha pause, så har dere pause. Ikke la kjerringer her inne bestemme at ditt forhold må passe deres definisjoner. Du er i en livskrise og du trenger en time out. Hva time outen skal bestå av må du kjenne på. Sykemelding og sydentur kan funke. 

Anonymkode: 8e98d...ee4

[nerdybirdy]

Jeg er litt enig ned dem over…forstår barna konseptet «pause»? 
en ting tror jeg imidlertid er viktig…du må kjenne på både frihetsfølelsen og tomheten av å ikke være tynget ned av ansvar - det er først da du faktisk vil komme til en forståelse av hva du kan leve med og hva du ikke lengre kan aksepterte.

det gjør du IKKE ved å reise på ferie og hurramegrundt med venninner på tur! Det er kun en utsettelse og avledning fra å få innsikt i hvilket liv du vil ha. 

er det mulig å låne/ leie en hytte i nærheten av der dere bor for en måneds tid? Så kan du først ha litt tid for deg selv og deretter ha ungene i helgene uten at det blir så drastisk at du endrer adresse eller leier en leilighet? Kanskje lettere for ungene også å forstå konseptet «mamma trenger en time out på hytta»?

[Anonym bruker]

Enig med de andre som skriver her. Å flytte ut for å ha pause er en dårlig ide. Enten bestemmer dere dere for å skilles og dere flytter fra hverandre på ordentlig, eller så bestemmer dere dere for å rydde opp i forholdet og fordeler arbeidsbyrden på en bedre måte. Full forståelse for at du er sliten og trenger en time-out. Vil da anbefale at du tar enten sykemelding, timer hos terapuet, drar til syden for deg selv eller leier en hytte på fjellet for en periode. Gjør noe godt for deg selv en periode og slapp av.

Anonymkode: 1432e...775

[Anonym bruker]

Dette høres utvalg en veldig dårlig ide. 

Hvis du ikke har følelser han lenger, så er vel basisen for hele ekteskapet borte. Da bør dere ta konsekvensen av det og ta ut separasjon - med mindre dere faktisk ønsker å leve sammen i en vennskapsforhold. 

«Pause» er ikke er konsept barn skjønner. Betyr det at dere bare skal bo hver for dere? Er det en plan for å flytte sammen igjen? Er pausen definert i tid? Hva skal den føre til osv. Ved å kalle det en «pause», kam det for barn høre ut som su er lei familien din og trenger avstand. Samtidig kan det skape en forventning om at dere skal gjenoppta familielivet innen en uke eller to som om ingenting har skjedd. Dette vil trolig bare være forvirrende for ungene. 

Ønsker du å løse utfordringene med arbeidsfordeling i hjemmet? I såfall burde det være det dere jobber med. Gjerne med en nøytral tredjeperson. 

Arbeidsfordeling handler jo ikke bare om hvem som gjør hva eller hvem som gjør mest. Det handler minst like mye om forventninger til hva som blir gjort og forventninger til hverandre. 

Anonymkode: 4e3ca...3f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 18.9.2024 den 19.26):

Hvis dere vil ha pause, så har dere pause. Ikke la kjerringer her inne bestemme at ditt forhold må passe deres definisjoner. Du er i en livskrise og du trenger en time out. Hva time outen skal bestå av må du kjenne på. Sykemelding og sydentur kan funke. 

Anonymkode: 8e98d...ee4

Kjerringer? Vi tenker på barna vi. 

En jentetur kan gjøre underverker. 

Anonymkode: c7804...271