Voksne som ikke løsriver seg/blir voksen

[Anonym bruker]

Leste for en stund siden om en som var redd for hvordan mannen ville klare seg ved en skilsmisse fordi han hadde levd hele voksenlivet som en tenåring. 

Jeg kjenner et par som er slik. De velger alt som er gøy, uten å ha verken penger eller logistikk til dette. De lever over evne og går til foreldrene og klager på dårlig råd og hjelpes ut av den ene regningen etter den andre. Foreldre, venner og bekjente hjelper til med logistikk slik at alle i familien kan gjøre det de vil, uten at noen må forsake noe. Krasjer forpliktelser med noe som er gøy, gjør de alltid det som er kjekt. Venner og foreldre av barnas venner ender opp med å dekke det de ikke stiller opp på. De er flink til å skjule dette og det er ofte litt ubevist fra deres side også tror jeg. Feks. bytter oppgaver med så mange at alle tror de gjør noe annet. Kanskje de ikke selv tenker over at de sjelden stiller - type bytter ut en oppgave som krasjer med noe og så krasjer den andre oppgaven med noe annet også videre og til slutt så tenker de kanskje "ja, ja, vi kan hjelpe en annen gang", men så gjør de det samme hver gang. Det får ingen sosiale konsekvenser da få får det med seg. Ofte tror man at de stiller opp og de får kred for andres arbeid. 

Er slike folk så flinke til å sno seg, at de vil lande på beina om støtteapparatet forsvinner enten ved å finne andre å støtte seg på eller ved å fikse det selv? Eller blir det en bratt lærekurve der de som godt voksen plutselig må lære hvordan man klarer seg selv og der de må lære seg å prioritere og velge bort ting de ikke har råd eller tid til? Det er jo fort gjort at mye av livet raser om læringen tar litt tid.

Noen med erfaring? 

Anonymkode: b7ba6...283

[Anonym bruker]

De jeg kjenner som er sånn blir aldri voksne, for de ser ikke selv hva de gjør.

Svogeren min er over 60 år og har noen skylapper som er ganske imponerende. Særlig når det kommer til økonomi.

Da mammaen hans døde var det noen i storfamilien som tilbød seg å hjelpe han å gå gjennom økonomien hans. Sjekke bankutskrifter, lage budsjett, ta kontroll.. Men nei, det trengte han ikke, han visste da hvor dårlig råd han hadde. Fakta er at han tjener mer enn meg, leier ut kjellerleiligheten så inntekten fra det dekker hele avdraget på lånet, og han har helt ok økonomi.

Hele problemer ligger i at de ikke ser der selv, derfor kommer de ikke til å endre det.

Nytter ikke si noe heller.

Har en barndomskamerat som også er sånn. Prater ikke så ofte med han, men vi har hund begge to så vi treffer tilfeldig ute på tur jevnlig. Der har kona tatt mammajobben. Hun styrer økonomien med jernhånd, og han får bare lommepenger til sin personkonto. Han må spørre om lov før han går ut, får innertider og begrensninger på antall øl han kan drikke. Slipper hun opp oppfører han seg som en nyrik 18 åring, og han er i 40 årene med to barn.

Anonymkode: 1b5db...ec0

[Anonym bruker]

Jeg vet om en sånn. Han er nå i femtiåra men omtaler seg selv som gutt. Han har liksom aldri gått videre etter tenårene. Han har hatt mange kortvarige forhold, har et par barn, men innimellom ender han i kjellerleiligheten hos foreldrene. Han blåser penger som han er millionær etter lønning og lever på foreldrene sine de siste 14 dagene før neste. Dette vet jeg fordi foreldrene er venner med mine foreldre. Han kaster seg med på alt som er gøy og det virker ikke som han har noen plan for noe som helst. I sommer traff jeg han på festival godt på en snurr. Da skulle han på nachspiel. Så var det noen som spurte "skulle ikke du være på et møte i en annen by i morgen tidlig?" Da hadde han ikke ordnet flybillett eller plass på nattoget og det er typisk han. Han har masse sjarm og flyter nok en del på det. Hva han skal gjøre når foreldrene selger huset og flytter i løpet av høsten blir jo spennende å se. Han er 58 i kroppen og 18 i hodet. 

Anonymkode: b6dd0...d84