Angre på å få barn

[Anonym bruker]

Dere perfekte mødre som ønsker å trykkemeg ned kan klikke dere ut. 

Dere som har kjent på denne følelsen selv, kom gjerne med råd.

Jeg har et barn som sliter med diverse. Legging er et mareritt. Det tar alltid 2 timer eller mer. Og vi har prøvd alt, vi har selvfølgelig fått hjelp fra fagfolk, uten hell. Barnet ble 9 år i februar. 

Vi har det fint og alt går greit på dagtid, men når kvelden kommer starter marerittet. Jeg har ikke opplevd en eneste kveld på flere måneder at jeg ikke hater å være mamma, at jeg ikke angrer på å ha fått barn. 

Dere som har følt det samme, gikk det over? Dette er forhåpentligvis bare en (veldig lang) periode, som vil gå over. Me jeg sliter med å stå i det. Har lyst til å forlate barnet, men jeg gjør det jo ikke, fordi til tross for at det er uutholdelig så elsker jeg barnet mitt.

Anonymkode: e6a0b...18f

[Anonym bruker]

La far legge barnet?

Anonymkode: d9190...3ec

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

La far legge barnet?

Anonymkode: d9190...3ec

🤦🏼‍♀️

Anonymkode: 43292...dc3

[Anonym bruker]

Jeg er der at jeg ikke akkurat angrer, jeg står for valget jeg har tatt, jeg kan jo ikke annet. Men hadde jeg visst det jeg vet nå etter 15 år som mamma, så hadde jeg ikke valgt det igjen. Det er litt vondt å føle det sånn, men det har vært mye vanskelig, særlig de siste årene, så jeg har grunn til det også.

Har 3 barn i alderen 9-15, der ene gutten nylig har fått adhd diagnose og den andre muligens også har det. Samt at mannen min mye trolig også har det. Så ja det har tidvis vært og er tøffe tak. Sist vinter møtte jeg veggen og har med det vært sykemeldt en lengre periode, noe som egentlig ikke hjelper så mye, for utfordringene her hjemme er jo de samme enten jeg jobber eller ikke.

Det du skriver om timevis med legging, kjenner jeg veldig godt igjen, det er det som har vært mest likt hos guttene mine, ellers er de nokså ulike. Med eldste styrer vi selvsagt ikke så mye med legging lenger, han har fortsatt søvnproblemer og har lett for å snu døgnet og vi har snakket opp og ned i mente om det uten at han klarer å gjøre så mye med det. Belastende er det uansett.

Anonymkode: df778...9ae

[Rhapsody in blue]

Gi barnet stjerner i en bok eller liknende. Han får en stjerne for hver gang han legger seg normalt. Trekk fra en stjerne når han lager problemer. Vis ham denne boken og kjøp stjerne klistermerker. Når han har opparbeidet seg 4 stjerner, får han kino. Når dere lykkes, kan dere bruke 5 stjerner og øke etterhvert. Vis ham forståelse. Si at du forstår at han ikke vil sove, selv om du ikke forstår ham. Gi ham anerkjennelse for følelsene men ta frem denne notatboken med stjerner og hold fokus. Det vil gå seg til ❤️‍🩹

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Jeg er der at jeg ikke akkurat angrer, jeg står for valget jeg har tatt, jeg kan jo ikke annet. Men hadde jeg visst det jeg vet nå etter 15 år som mamma, så hadde jeg ikke valgt det igjen. Det er litt vondt å føle det sånn, men det har vært mye vanskelig, særlig de siste årene, så jeg har grunn til det også.

Har 3 barn i alderen 9-15, der ene gutten nylig har fått adhd diagnose og den andre muligens også har det. Samt at mannen min mye trolig også har det. Så ja det har tidvis vært og er tøffe tak. Sist vinter møtte jeg veggen og har med det vært sykemeldt en lengre periode, noe som egentlig ikke hjelper så mye, for utfordringene her hjemme er jo de samme enten jeg jobber eller ikke.

Det du skriver om timevis med legging, kjenner jeg veldig godt igjen, det er det som har vært mest likt hos guttene mine, ellers er de nokså ulike. Med eldste styrer vi selvsagt ikke så mye med legging lenger, han har fortsatt søvnproblemer og har lett for å snu døgnet og vi har snakket opp og ned i mente om det uten at han klarer å gjøre så mye med det. Belastende er det uansett.

Anonymkode: df778...9ae

❤️

Kjenner meg igjen. Jeg angrer veldig der og da, nå angrer jeg ikke, for nå er det en ny dag og marerittet er over frem til i kveld. Men om jeg hadde valgt å få barn igjen om jeg skulle velge igjen? Absolutt ikke. 

 

Anonymkode: e6a0b...18f

[Anonym bruker]

Rhapsody in blue skrev (8 timer siden):

Gi barnet stjerner i en bok eller liknende. Han får en stjerne for hver gang han legger seg normalt. Trekk fra en stjerne når han lager problemer. Vis ham denne boken og kjøp stjerne klistermerker. Når han har opparbeidet seg 4 stjerner, får han kino. Når dere lykkes, kan dere bruke 5 stjerner og øke etterhvert. Vis ham forståelse. Si at du forstår at han ikke vil sove, selv om du ikke forstår ham. Gi ham anerkjennelse for følelsene men ta frem denne notatboken med stjerner og hold fokus. Det vil gå seg til ❤️‍🩹

Takk for tips, kan prøve dette selv om jeg ikke har helt tro på at det vil fungere. Vi prøvde dette i forbindelse med dotrening feks, det var suksess men da var han liten. Han er 9 år, og det er ikke det at han ikke vil legge seg, ikke hører etter, oppfører seg dårlig eller noe sånt. Det er en konkret årsak til dette.

Har også prøvd belønning uten klistremerker, det virker ikke. Vi skal til Spania i høstferien, har til og med sagt at vi må revurdere turen for dette er ikke aktuelt på ferie.

Anonymkode: e6a0b...18f

[Anonym bruker]

Har dere prøvd melatonin? Finnes i dråper eller tabletter på helsekost, så kan dere høre med legen om dere kan få det på resept dersom det virker for dere. 

Anonymkode: 8b230...03a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Har dere prøvd melatonin? Finnes i dråper eller tabletter på helsekost, så kan dere høre med legen om dere kan få det på resept dersom det virker for dere. 

Anonymkode: 8b230...03a

Skal ikke gis til barn under 18, uten å snakke med lege først!

Anonymkode: 757b0...11d

[Anonym bruker]

Hatt time hos lege og diskutert dette?

Finnes forskjellig som kan virke søvndyssende som kan brukes på barn, via lege.

Det hadde jeg sjekket ut, og er enig at belønningssystemer nok ikke har effekt her.

Var og et barn som ikke sov, fikk den gang noe som het Vallergan. Det snudde og jeg sovnet fortere og klarte fint sove uten de etter en liten stund. 
Tror det er viktig å bare hoppe i det en periode, slik at du og klarer å komme seg igjen

Anonymkode: 757b0...11d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Dere perfekte mødre som ønsker å trykkemeg ned kan klikke dere ut. 

Dere som har kjent på denne følelsen selv, kom gjerne med råd.

Jeg har et barn som sliter med diverse. Legging er et mareritt. Det tar alltid 2 timer eller mer. Og vi har prøvd alt, vi har selvfølgelig fått hjelp fra fagfolk, uten hell. Barnet ble 9 år i februar. 

Vi har det fint og alt går greit på dagtid, men når kvelden kommer starter marerittet. Jeg har ikke opplevd en eneste kveld på flere måneder at jeg ikke hater å være mamma, at jeg ikke angrer på å ha fått barn. 

Dere som har følt det samme, gikk det over? Dette er forhåpentligvis bare en (veldig lang) periode, som vil gå over. Me jeg sliter med å stå i det. Har lyst til å forlate barnet, men jeg gjør det jo ikke, fordi til tross for at det er uutholdelig så elsker jeg barnet mitt.

Anonymkode: e6a0b...18f

Kjenner meg igjen. Vi «løste» det med å melde gutten på en fysisk krevende sport, svømming. Det er lett og like og trenere er profesjonelle ansatte, så de motiverer og legger til rette på en annen måte enn foreldretrenere på fotball f eks. 

Fra 10 år er det vanlig at det er 4 treninger i uka, 1,5-2,5 time, så litt mer enn «vanlig», men det funka. Han kan somle litt på kvelden, men legger seg med glede (for han er drittsliten etter trening 😆🙈). 

Anonymkode: 5456a...56e

[Anonym bruker]

Kjenner meg så igjen. Eldste barnet sov ikke før hun var 6, mellomste gjorde ikke annet enn å sove og sistemann igjen slet med søvn. Melatonin ble redningen her. Sier som hun over, hadde jeg visst den gang da hva som ventet meg hadde jeg aldri fått barn. Jeg kan drepe for barna mine om det skulle komme til det, jeg kan kaste meg foran ett tog om det er eneste mulighet, men jeg hadde hatt ett lykkelig liv uten. 

Anonymkode: f2e4e...b1d

[Anonym bruker]

Jeg angrer også. Hadde et supert og rikt liv hvor jeg kunne bidra til samfunnet, gjøre masse, og være en ressurs. Nå er det bare hamsterhjul i årevis fremover, og når det er ferdig er både jeg og mannen gamle og de beste årene har gått oss forbi.

Anonymkode: 79699...ee1

[Anonym bruker]

Ja jeg angrer på at jeg fikk siste barnet mitt. Han har en eller annen diagnose, men nekter å la seg utrede. Han har meldowns flere ganger om dagen, har ropt jeg hater deg til meg siden han lærte å snakke, jeg har aldri hørt ham le. Han er aldri glad, alltid enten sint eller sur. Han har ingen empati for noen, og har ikke humor, Har aldri sagt takk for en gave, men er derimot alltid misfornøyd med det han får. Det er alltid noe galt med alt. Har vært voldelig mot broren sin i hele oppveksten, så vi har måttet prøve å ha de adskilt så mye som mulig. Vi har aldri hatt en normal samtale noensinne, fordi det går ikke an å snakke normalt med ham. Søvnproblemene er de minste problemene han har. Sov ikke en eneste natt inntil han ble 10 år. Nå er han 14 og værre enn noen gang. Han er rett og slett helt ustyrlig.

Anonymkode: e6449...d10

[Anonym bruker]

Angret mange mange ganger på å ha fått barn. Satte store spørsmålstegn på om jeg overhode evnet å være mor og omsorgsperson. Vi har hatt noen tøffe tak her opp igjennom, mye utaggering og angster.

Det å slite med legging var faktisk helt ødeleggende. Vi kunne ikke ha besøk på kveldstid, ikke noe parforhold osv. Ble til slutt samlivsbrudd mellom meg og faren det skal sies. Etter bruddet roet det seg med leggesituasjonen da hun fikk sove sammen med meg og jeg la meg samtidig som henne.  Holdt på slik til hun var 15 (!) år. Hun fikk adhd diagnose sent, da hun va 15 år. Stakkars hun og oss som kunne fått hjelp og et bedre liv mye tidligere. Heldigvis har mye snudd nå da hun har fått hjelp og jeg har fått veiledning. Vi har fått et nytt liv. Det har vært noen særdeles strevsomme år, men jeg vil absolutt ikke ha byttet det bort for noe selv om jeg har angret og tvilt. Hun er verdens beste og smarteste jente og jeg elsker henne som hun er.

 

Anonymkode: 01b00...3ea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja jeg angrer på at jeg fikk siste barnet mitt. Han har en eller annen diagnose, men nekter å la seg utrede. Han har meldowns flere ganger om dagen, har ropt jeg hater deg til meg siden han lærte å snakke, jeg har aldri hørt ham le. Han er aldri glad, alltid enten sint eller sur. Han har ingen empati for noen, og har ikke humor, Har aldri sagt takk for en gave, men er derimot alltid misfornøyd med det han får. Det er alltid noe galt med alt. Har vært voldelig mot broren sin i hele oppveksten, så vi har måttet prøve å ha de adskilt så mye som mulig. Vi har aldri hatt en normal samtale noensinne, fordi det går ikke an å snakke normalt med ham. Søvnproblemene er de minste problemene han har. Sov ikke en eneste natt inntil han ble 10 år. Nå er han 14 og værre enn noen gang. Han er rett og slett helt ustyrlig.

Anonymkode: e6449...d10

Et lite barn kan da ikke nekte å bli utredet? 

Ellers høres det utrolig tungt ut for dere, er det ingen instanser inne? Hva med skolen?

Anonymkode: 64261...7f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Dere perfekte mødre som ønsker å trykkemeg ned kan klikke dere ut. 

Dere som har kjent på denne følelsen selv, kom gjerne med råd.

Jeg har et barn som sliter med diverse. Legging er et mareritt. Det tar alltid 2 timer eller mer. Og vi har prøvd alt, vi har selvfølgelig fått hjelp fra fagfolk, uten hell. Barnet ble 9 år i februar. 

Vi har det fint og alt går greit på dagtid, men når kvelden kommer starter marerittet. Jeg har ikke opplevd en eneste kveld på flere måneder at jeg ikke hater å være mamma, at jeg ikke angrer på å ha fått barn. 

Dere som har følt det samme, gikk det over? Dette er forhåpentligvis bare en (veldig lang) periode, som vil gå over. Me jeg sliter med å stå i det. Har lyst til å forlate barnet, men jeg gjør det jo ikke, fordi til tross for at det er uutholdelig så elsker jeg barnet mitt.

Anonymkode: e6a0b...18f

Sov med barnet. Barn skal være trygge, ikke flinke. 

Du må tilegne deg kunnskap. 

Har barn som er 12 og 8. Jeg har aldri tid til å se på tv osv. Hvis jeg må være alene, ser jeg på tv noen timer på natten. 

Du er mamma. Barna har bare deg. 

De blir snart store og klarer seg selv. Da får du puste mer. Alle har det slik. 

Pust. Vær tålmodig. Alt du sier og gjør påvirker barna. 

Sov sammen med barnet. Da tar det 10 min å legge, da får du en time for deg selv. 

Anonymkode: f89e2...724

[ulenissen]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Sov med barnet. Barn skal være trygge, ikke flinke. 

Du må tilegne deg kunnskap. 

Har barn som er 12 og 8. Jeg har aldri tid til å se på tv osv. Hvis jeg må være alene, ser jeg på tv noen timer på natten. 

Du er mamma. Barna har bare deg. 

De blir snart store og klarer seg selv. Da får du puste mer. Alle har det slik. 

Pust. Vær tålmodig. Alt du sier og gjør påvirker barna. 

Sov sammen med barnet. Da tar det 10 min å legge, da får du en time for deg selv. 

Anonymkode: f89e2...724

Først- nei alle har det ikke slik! Har tre unger som er svært ulike, men aldri hatt det slik.

Og nei, man skal ikke utslette seg selv og glimt av et liv som ikke tilhører foreldrerollen, særlig ikke når ting er tøft! Alle trenger noen pusterom! Og «du er mamma. Barna har bare deg» stemmer mest trolig ikke! Mest sannsynlig har ungene også en far, besteforeldre, tante onkler og andre trygge voksne som er glad i dem. Hi må bruke det nettverket hun har til avlastning! 

Og selv om du har funnet noe som virker hos deg og dine betyr det ikke at det virker hos Hi. Ei heller at du er en bedre forelder, selv om du fremstiller det litt slik. Leser du ikke at de har forsøkt alt? Også hjelp fra fagfolk? 

[Anonym bruker]

ulenissen skrev (3 timer siden):

Først- nei alle har det ikke slik! Har tre unger som er svært ulike, men aldri hatt det slik.

Og nei, man skal ikke utslette seg selv og glimt av et liv som ikke tilhører foreldrerollen, særlig ikke når ting er tøft! Alle trenger noen pusterom! Og «du er mamma. Barna har bare deg» stemmer mest trolig ikke! Mest sannsynlig har ungene også en far, besteforeldre, tante onkler og andre trygge voksne som er glad i dem. Hi må bruke det nettverket hun har til avlastning! 

Og selv om du har funnet noe som virker hos deg og dine betyr det ikke at det virker hos Hi. Ei heller at du er en bedre forelder, selv om du fremstiller det litt slik. Leser du ikke at de har forsøkt alt? Også hjelp fra fagfolk? 

Takk for støtte, måtte jo komme en bedrevitere som vet alt om oss uten at jeg har skrevet noen detaljer engang. Takk❤️

 

Og takk til alle dere andre. Fælt å høre hvor ille mange har det. Men takk for at dere deler. 

Anonymkode: e6a0b...18f

[Rhapsody in blue]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Takk for tips, kan prøve dette selv om jeg ikke har helt tro på at det vil fungere. Vi prøvde dette i forbindelse med dotrening feks, det var suksess men da var han liten. Han er 9 år, og det er ikke det at han ikke vil legge seg, ikke hører etter, oppfører seg dårlig eller noe sånt. Det er en konkret årsak til dette.

Har også prøvd belønning uten klistremerker, det virker ikke. Vi skal til Spania i høstferien, har til og med sagt at vi må revurdere turen for dette er ikke aktuelt på ferie.

Anonymkode: e6a0b...18f

Dersom du ikke har tenkt å gjennomføre å avlyse ferien til Spania, burde du ikke ha sagt det. Prøv heller å si at hvis du er flink, eller hva det nå gjelder, så får du en premietur til Spania 

[Anonym bruker]

Kan jeg spørre hvorfor han ikke bare lan «holde på?». Mener det over hodet ikke som kritikk, mer som at jeg selv hadde en formening om hvordan ting skulle være, men i det jeg la bort det, gikk det så mye bedre. 
Jeg har aldri angret direkte, men jeg har noen ganger grått og rast og knust en tallerken (ja skyt meg) i frustrasjon. Man kan bli sprø. 
Redningen for meg er blitt en barnepike jeg betaler for å være med ungene en kveld i ny og ne. Hun har klare instrukser om at legging er et must, men sovende barn er en bonus. Jeg blir ikke sur eller sint om de ikke sover. 
Vi har gjort om på leggingen her i huset, det gjør kveldene mindre fæle. Vi har også bedt om at skolen bare kontakter utenom utviklingssamarbeid i virkelig krise, da kan vi snakke jevnt om oppførsel og forventninger, uten at jeg får humøret ødelagt av  ukentlige «jeg må fortelle om noe» fra en ansatt. Jeg har nå et barn som i langt større grad fungerer sosialt og i klasserommet, som er mer tilfreds med seg selv, som får en mamma som er mer opplagt og en kul barnepike en kveld i måneden. 
Er jeg av og til sliten fortsatt? Jada. Angrer jeg? Nei heldigvis ikke. 

Anonymkode: 44ebb...7e6

[Anonym bruker]

Rhapsody in blue skrev (1 time siden):

Dersom du ikke har tenkt å gjennomføre å avlyse ferien til Spania, burde du ikke ha sagt det. Prøv heller å si at hvis du er flink, eller hva det nå gjelder, så får du en premietur til Spania 

Jeg avbestiller gladelig kvelden før om dette ikke bedrer seg frem til høstferien 😔

Anonymkode: e6a0b...18f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Kan jeg spørre hvorfor han ikke bare lan «holde på?». Mener det over hodet ikke som kritikk, mer som at jeg selv hadde en formening om hvordan ting skulle være, men i det jeg la bort det, gikk det så mye bedre. 
Jeg har aldri angret direkte, men jeg har noen ganger grått og rast og knust en tallerken (ja skyt meg) i frustrasjon. Man kan bli sprø. 
Redningen for meg er blitt en barnepike jeg betaler for å være med ungene en kveld i ny og ne. Hun har klare instrukser om at legging er et must, men sovende barn er en bonus. Jeg blir ikke sur eller sint om de ikke sover. 
Vi har gjort om på leggingen her i huset, det gjør kveldene mindre fæle. Vi har også bedt om at skolen bare kontakter utenom utviklingssamarbeid i virkelig krise, da kan vi snakke jevnt om oppførsel og forventninger, uten at jeg får humøret ødelagt av  ukentlige «jeg må fortelle om noe» fra en ansatt. Jeg har nå et barn som i langt større grad fungerer sosialt og i klasserommet, som er mer tilfreds med seg selv, som får en mamma som er mer opplagt og en kul barnepike en kveld i måneden. 
Er jeg av og til sliten fortsatt? Jada. Angrer jeg? Nei heldigvis ikke. 

Anonymkode: 44ebb...7e6

Fordi da ender jeg opp med å knuse en tallerken (i hodet på ungen?). Neida. Men, tja... 

Han sovnet 23.40 i går. Altså? 9.5 år gammel, skole dagen etter. Nå er det på'n igjen. Jeg har lyst til å kutte strupen min om han står opp 87 ganger i kveld også 😭

Anonymkode: e6a0b...18f

[Rhapsody in blue]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Jeg avbestiller gladelig kvelden før om dette ikke bedrer seg frem til høstferien 😔

Anonymkode: e6a0b...18f

Ok, da hørest jo greit ut å ha sagt det. Håper du har betalt avbestillingsgebyr 😆

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Fordi da ender jeg opp med å knuse en tallerken (i hodet på ungen?). Neida. Men, tja... 

Han sovnet 23.40 i går. Altså? 9.5 år gammel, skole dagen etter. Nå er det på'n igjen. Jeg har lyst til å kutte strupen min om han står opp 87 ganger i kveld også 😭

Anonymkode: e6a0b...18f

Auda, det er seint.. men er han sur dagen derpå? 

Anonymkode: 44ebb...7e6