Føler meg helt usynlig blant andre foreldre..

[Anonym bruker]

Ta f eks foreldremøter som når har vært. 
Jeg kom først og setter meg på en av radene. 
INGEN setter seg på samme rad men fyller de andre tre radene.

Vi står samlet og ser på fotballkamp for jentene våre. Ingen svarer eller kommenterer når jeg prater, men de henvender seg til hverandre for andre ting i steden for. 
 

Det er samkjøring til ulike aktiviteter. Vi tilbyr, og andre sine barn sitter gjerne på. Men ofte ordner de seg imellom med skyss og har ledig i sine biler men spør aldri om vår ønsker å sitte på. Spør vi om hjelp til skyss/forslag til å bytte på å kjøre - da er alltid avtalene gjort eller det passer aldri. 
 

Vi var tidlig ute med å foreslå felles bursdagsfeiring for tre av guttene i klassen, da alle har samme uken en høst måned. Men nei, avtalen var gjort og det kunne man ikke endre på og inkludere. Det var så mye enklere å planlegge bare for to samtidig. 
så viser det seg likevel at en annen nå skal vere med og feire som har bursdag i januar. 
 

slik fortsetter det. Barna våre er godt likt og har mange venner. 
Som forelder synes jeg det er sårt og alltid havne utenfor på slike ting i forhold til å samarbeide med andre foreldre. 
Jeg foreslår og er på tilbyder siden, men er som luft for andre foresatte. Føler meg fra en annen verden som ikke er verdt noe. 
Skulle tro at jeg som snart 40-åring ikke brydde meg men det gjør jeg. 

Anonymkode: ff09e...5a2

[Anonym bruker]

Så leit å lese, men tenker disse foreldrene er venner eller prøver iherdig å komme inn på hverandre, og ser ikke de andre som er rundt seg. Bare tenk at dine barn er inkludert og har det bra, og etterhvert som de blir eldre blir ikke foreldrekontakten like viktig. Virker som usikre foreldre som prøver å finne sin plass i foreldregruppen. Desverre ikke noe en kan gjøre noe med, men tenk at det ikke er noe galt med deg. Mange er bare meg meg og mitt. 

Anonymkode: 90065...b17

[Anonym bruker]

Vet hvordan du har det, jeg har det likt. Kanskje det er noe med mennesketypen vår? Jeg er stille og typisk flink pike, innadvent og rolig. Jeg snakker gjerne med folk, byr på meg selv, men er kanskje litt anonym. Jeg har få, men gode venner. Gjennom alle år, på alle foreldremøter og sammenkomster er jeg blitt ignorert. Selv som lagleder driter folk i meg. Haha, komisk, når jeg tenker over det. 

Anonymkode: 9e8b6...137

[Anonym bruker]

Har det sånn i trinnet til eldste. Vi er nyinflyttere her og gutten vår begynte i 2 klasse her vi bor nå. Jeg har nesten alltid vært som luft fra starten i foreldregruppa, og jeg var veldig brydd av det de første årene her. Nå bryr jeg meg ikke så mye om det, orker ikke bruke energi på det. Har bodd her i 5 år nå.

Anonymkode: 16f2c...d5f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Vet hvordan du har det, jeg har det likt. Kanskje det er noe med mennesketypen vår? Jeg er stille og typisk flink pike, innadvent og rolig. Jeg snakker gjerne med folk, byr på meg selv, men er kanskje litt anonym. Jeg har få, men gode venner. Gjennom alle år, på alle foreldremøter og sammenkomster er jeg blitt ignorert. Selv som lagleder driter folk i meg. Haha, komisk, når jeg tenker over det. 

Anonymkode: 9e8b6...137

Kjedelig men ikke noe å bry seg om. I alle sammenhenger er det noen som ønsker å være synlig og bli sett. På min arbeidsplass er jeg både klok, faglig dyktig og gjør en utmerket jobb. Er sosialt flink og inkluderende. Men så har vi folk som har bedre utdannelse men som ikke forstår sammenhengen mellom teori og praksis. Enkelte tåler ikke at andre er smart, da det er de selv som skal skinne og få oppmerksomheten. Jeg har i 10 år hatt en jobb der flere som er bedre utdannet enn meg må ha ting inn med t skje. der jeg kjeder meg i møter der det er mye repetisjon. Men om jeg sier noe så er ikke folk lydhør, men om en annen sier det samme så lytter alle. Jeg får ikke kommet til med mitt. Folk er livredd for å bli forbigått eller miste sin posisjon. Det er rett og slett en del dumme mennesker, og folk som er svake

Anonymkode: 90065...b17

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Ta f eks foreldremøter som når har vært. 
Jeg kom først og setter meg på en av radene. 
INGEN setter seg på samme rad men fyller de andre tre radene.

Vi står samlet og ser på fotballkamp for jentene våre. Ingen svarer eller kommenterer når jeg prater, men de henvender seg til hverandre for andre ting i steden for. 
 

Det er samkjøring til ulike aktiviteter. Vi tilbyr, og andre sine barn sitter gjerne på. Men ofte ordner de seg imellom med skyss og har ledig i sine biler men spør aldri om vår ønsker å sitte på. Spør vi om hjelp til skyss/forslag til å bytte på å kjøre - da er alltid avtalene gjort eller det passer aldri. 
 

Vi var tidlig ute med å foreslå felles bursdagsfeiring for tre av guttene i klassen, da alle har samme uken en høst måned. Men nei, avtalen var gjort og det kunne man ikke endre på og inkludere. Det var så mye enklere å planlegge bare for to samtidig. 
så viser det seg likevel at en annen nå skal vere med og feire som har bursdag i januar. 
 

slik fortsetter det. Barna våre er godt likt og har mange venner. 
Som forelder synes jeg det er sårt og alltid havne utenfor på slike ting i forhold til å samarbeide med andre foreldre. 
Jeg foreslår og er på tilbyder siden, men er som luft for andre foresatte. Føler meg fra en annen verden som ikke er verdt noe. 
Skulle tro at jeg som snart 40-åring ikke brydde meg men det gjør jeg. 

Anonymkode: ff09e...5a2

Dette kunne jeg skrevet om mitt eldste barn. tenker at så lenge barna har det fint og det er ok høflighetstone mellom foreldre, så forventer jeg ikke mer. Folk er forskjellige 🤷‍♀️ på godt og vondt..en mor konsekvent gikk forbi meg på fotballtreninger og kamper, og sa ikke hei selv når det var 1 m mellom oss…

Både foreldre- og barnemiljø er helt annerledes med yngste barnet - samme skole, samme nabolag og idrett, helt annerledes folk - varme og inkluderende alle sammen 

Anonymkode: 61452...9b5

[Anonym bruker]

Har det likt jeg også. Er ganske leit! 

Anonymkode: c2261...2cb

[Anonym bruker]

Det er leit. Samtidig så tenker jeg, like greit for slike mennesker vil man ikke ha i livet sitt. 
Jeg flyttet til mannens hjemsted, bygda. Er litt slik her også, de fleste av foreldrene har vokst opp sammen og de holder sammen. Nå er ikke jeg spesielt interessert å få nye venner så det går ikke inn på meg, men jeg observerer det samme fenomenet her. Nå er det eneste vi har felles barn som er like gamle. 
Jeg er litt ensom ulv i slike sammenhenger jeg også, men som sagt er det litt likegyldig for meg. 
Jeg tenker at du på generell basis kanskje kjenner på en ensomhetsfølelse? Eller at du er forsiktig og har kjent på utestengelse tidligere i livet? Du må prøve å gi faen. Det er jo DE som taper på å være så enveiskjørt. 
Du må ikke ta det personlig, det er ikke deg det er noe galt med. Det er de som kun ser seg selv, en dag vil karma bite dem i rumpa. 

Anonymkode: e8b2d...131

[Anonym bruker]

På mindre steder er det veldig viktig å klikke med de som en ser på som populære. De med status. Sitter man med folk om ikke har status blir man sett rart på. Veldig mange søker de som er populære, pene og utadvendte. Så går de glipp spennende mennesker på veien
 

Anonymkode: 90065...b17

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Ta f eks foreldremøter som når har vært. 
Jeg kom først og setter meg på en av radene. 
INGEN setter seg på samme rad men fyller de andre tre radene.

Vi står samlet og ser på fotballkamp for jentene våre. Ingen svarer eller kommenterer når jeg prater, men de henvender seg til hverandre for andre ting i steden for. 
 

Det er samkjøring til ulike aktiviteter. Vi tilbyr, og andre sine barn sitter gjerne på. Men ofte ordner de seg imellom med skyss og har ledig i sine biler men spør aldri om vår ønsker å sitte på. Spør vi om hjelp til skyss/forslag til å bytte på å kjøre - da er alltid avtalene gjort eller det passer aldri. 
 

Vi var tidlig ute med å foreslå felles bursdagsfeiring for tre av guttene i klassen, da alle har samme uken en høst måned. Men nei, avtalen var gjort og det kunne man ikke endre på og inkludere. Det var så mye enklere å planlegge bare for to samtidig. 
så viser det seg likevel at en annen nå skal vere med og feire som har bursdag i januar. 
 

slik fortsetter det. Barna våre er godt likt og har mange venner. 
Som forelder synes jeg det er sårt og alltid havne utenfor på slike ting i forhold til å samarbeide med andre foreldre. 
Jeg foreslår og er på tilbyder siden, men er som luft for andre foresatte. Føler meg fra en annen verden som ikke er verdt noe. 
Skulle tro at jeg som snart 40-åring ikke brydde meg men det gjør jeg. 

Anonymkode: ff09e...5a2

Kjenner meg igjen her, med de 2 første barna, var det inkludering, samkjøring, bursdag sammen , sosial på foreldremøte osv osv.

Med minste kom jeg ikke inn i varmen hos gjengen av foreldre. Var alltid jeg så måtte spør, måtte begynne en samtale som ingen ville høre på. Fikk vondt i magen når jeg hørte foreldremøte/samlinger osv.

Her var det mødrene som var utestengerene, og jeg var ikke god nok for dem. 
Er heldigvis ferdig med barneskolen nå, så treng ikke å treffe de i settinger med skolen lenger.

Det blir bedre

Anonymkode: 6fcd8...448

[Anonym bruker]

Er du mye eldre enn de andre kanskje?

Anonymkode: 286cc...e4c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

På mindre steder er det veldig viktig å klikke med de som en ser på som populære. De med status. Sitter man med folk om ikke har status blir man sett rart på. Veldig mange søker de som er populære, pene og utadvendte. Så går de glipp spennende mennesker på veien
 

Anonymkode: 90065...b17

Jeg bor på et sted med ca 4000 innbyggere og kjenner meg ikke igjen i påstanden om status. Her er det ganske flatt hierarki og direktører og arbeidsledige står side ved side og heier på barna sine. Når det kommer nye folk til bygda er vi opptatt av å inkludere og ta vare på dem, vi vil jo gjerne at de skal bli. Vi trenger flere innbyggere.  

Anonym bruker skrev (17 timer siden):

Er du mye eldre enn de andre kanskje?

Anonymkode: 286cc...e4c

Jeg er 10-15 år eldre enn de fleste foreldrene og det tror jeg ingen tenker på. 
 

Forklaringen på at folk oppfører seg som hu beskriver er at noen mennesker er tullinger, og det hadde de vært uansett bosted, stilling og alder. 

Anonymkode: a7f03...eb1

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg bor på et sted med ca 4000 innbyggere og kjenner meg ikke igjen i påstanden om status. Her er det ganske flatt hierarki og direktører og arbeidsledige står side ved side og heier på barna sine. Når det kommer nye folk til bygda er vi opptatt av å inkludere og ta vare på dem, vi vil jo gjerne at de skal bli. Vi trenger flere innbyggere.  

Jeg er 10-15 år eldre enn de fleste foreldrene og det tror jeg ingen tenker på. 
 

Forklaringen på at folk oppfører seg som hu beskriver er at noen mennesker er tullinger, og det hadde de vært uansett bosted, stilling og alder. 

Anonymkode: a7f03...eb1

Det er nok ulikt fra sted til sted. Her jeg bor er det status. Mitt barn var midt på treet i fotball, og jeg var en usynlig mor. Da barnet mitt etterhvert ble lagets beste spiller var det ikke måte på hvor inkludert jeg var. Det er mye slikt. Jeg bryr meg ikke så mye om dette, kjenner mange foreldre og har alltid noen å sitte ved siden av og skravle. Men ser ikke på de som venner, har mine venner og familie så har nok. Er perifere venner med noen av mødrene. Men nå går de på videregående og er ferdig med grunnskolen

Anonymkode: 90065...b17

[Rhapsody in blue]

Det der var utrolig kjip lesing. Jeg vet at det vil være vansklig men har du vurdert å ta dette opp i plenum på foreldremøte i klassen? Alternativet er å ta en prat med læreren. Det med det bursdagsselskapet med max to gutter og så ble det tre gutter likevel, er et godt bevis på at de utestenger. De utestenger jo barnet ditt også, så det går jo ikke kun utover deg dette......

[Anonym bruker]

Samme hos oss, men ser at det ikke bare gjelder meg. Det gjelder 4-5 stk. Resten er veldig nære venninner fordelt på 3-4 ulike klikker. 

Jeg bryr meg ikke, har null interesse av å bli venninner med disse. Har mine venninner, og går på foreldremøter for å få info. Barna mine har mange venner, jeg bare orker ikke å bruke energi på å få innpass hos foreldrene. Jeg er innflytter, noe de andre også er. Klokkene har bodd her i 15 år eller mer, og slipper ikke inn nye. 

Anonymkode: bdf56...650