Mener du at alle har like muligheter i livet?

[Anonym bruker]

Min solskinnshistorie or not! 
 

Er enebarn. Dårlig selvtillit og selvfølelse alltid. Foreldre som ikke var klemmere eller uttrykte følelser.  De hadde dårlig råd og ene ufør. Var en del alkohol i bilde når jeg var liten. Var dårlig på skolen så fikk ikke gode karakterer. Humpet meg igjennom skole årene og stoppet etter videregående. Aldri helt sikker på hva jeg ville bli og med de karakterene jeg hadde hadde det vel lite å si. Fikk jobb, men jobbet redusert. Fikk barnet mitt med en mann som brukte psykisk vold. Så dette gjorde meg enda verre enn jeg var i henhold til selvtillit, selvfølelse og troen på meg selv. Turde aldri ta sertifikat f.eks. Gikk i dette i mange år, men klarte å bryte ut av dette tilslutt. Men mye var ødelagt med tro på forhold,  menn og troen på at jeg er noe. Dette er aldri kommet tilbake eller kan vel rette det til at jeg aldri har hatt det. Glad for at jeg klarte å bryte ut + klatret å få kjøpt et krypinn, men da kom tøffe tider med økonomi og mye ansvar alene og puslespill med pass når jeg måtte jobbe. Og det å ikke hadde noen å dele det økonomiske med. Så har jeg hatt mange nedturer med diverse opp igjennom. Nå i 40 årene og fortsatt alene og har ønsker som jeg ikke har tro på blir realistisk noen gang. 
 

Så mitt spm er har alle like muligheter? 
Mitt svar er et strekt nei. Det er ikke alle som har potensielt til å få et godt liv eller muligheter til å få det bra eller økonomisk trygghet. 
 

De som har muligheten fra de var små og er skoleflink, har kjærlighet, omtanke og noen som støtter dem om det er økonomisk eller faglig eller bare å heie på dem. Det er de som er dem som klarer seg. Og finner sine som er glad i dem og forhold som er gode. 
 

Anonymkode: b60d8...b7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Min solskinnshistorie or not! 
 

Er enebarn. Dårlig selvtillit og selvfølelse alltid. Foreldre som ikke var klemmere eller uttrykte følelser.  De hadde dårlig råd og ene ufør. Var en del alkohol i bilde når jeg var liten. Var dårlig på skolen så fikk ikke gode karakterer. Humpet meg igjennom skole årene og stoppet etter videregående. Aldri helt sikker på hva jeg ville bli og med de karakterene jeg hadde hadde det vel lite å si. Fikk jobb, men jobbet redusert. Fikk barnet mitt med en mann som brukte psykisk vold. Så dette gjorde meg enda verre enn jeg var i henhold til selvtillit, selvfølelse og troen på meg selv. Turde aldri ta sertifikat f.eks. Gikk i dette i mange år, men klarte å bryte ut av dette tilslutt. Men mye var ødelagt med tro på forhold,  menn og troen på at jeg er noe. Dette er aldri kommet tilbake eller kan vel rette det til at jeg aldri har hatt det. Glad for at jeg klarte å bryte ut + klatret å få kjøpt et krypinn, men da kom tøffe tider med økonomi og mye ansvar alene og puslespill med pass når jeg måtte jobbe. Og det å ikke hadde noen å dele det økonomiske med. Så har jeg hatt mange nedturer med diverse opp igjennom. Nå i 40 årene og fortsatt alene og har ønsker som jeg ikke har tro på blir realistisk noen gang. 
 

Så mitt spm er har alle like muligheter? 
Mitt svar er et strekt nei. Det er ikke alle som har potensielt til å få et godt liv eller muligheter til å få det bra eller økonomisk trygghet. 
 

De som har muligheten fra de var små og er skoleflink, har kjærlighet, omtanke og noen som støtter dem om det er økonomisk eller faglig eller bare å heie på dem. Det er de som er dem som klarer seg. Og finner sine som er glad i dem og forhold som er gode. 
 

Anonymkode: b60d8...b7d

Var dette et historie og unnskyldning for deg for å mobbe andre? 😅
 

Anonymkode: df48a...4c4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Var dette et historie og unnskyldning for deg for å mobbe andre? 😅
 

Anonymkode: df48a...4c4

Et lite ting, alle uføre er ikke det samme, bare fordi en av foreldrene dine er uføre betyr ikke det at alle andre uføre er usympatiske og ekle personer uten følelser

Anonymkode: df777...8ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Min solskinnshistorie or not! 
 

Er enebarn. Dårlig selvtillit og selvfølelse alltid. Foreldre som ikke var klemmere eller uttrykte følelser.  De hadde dårlig råd og ene ufør. Var en del alkohol i bilde når jeg var liten. Var dårlig på skolen så fikk ikke gode karakterer. Humpet meg igjennom skole årene og stoppet etter videregående. Aldri helt sikker på hva jeg ville bli og med de karakterene jeg hadde hadde det vel lite å si. Fikk jobb, men jobbet redusert. Fikk barnet mitt med en mann som brukte psykisk vold. Så dette gjorde meg enda verre enn jeg var i henhold til selvtillit, selvfølelse og troen på meg selv. Turde aldri ta sertifikat f.eks. Gikk i dette i mange år, men klarte å bryte ut av dette tilslutt. Men mye var ødelagt med tro på forhold,  menn og troen på at jeg er noe. Dette er aldri kommet tilbake eller kan vel rette det til at jeg aldri har hatt det. Glad for at jeg klarte å bryte ut + klatret å få kjøpt et krypinn, men da kom tøffe tider med økonomi og mye ansvar alene og puslespill med pass når jeg måtte jobbe. Og det å ikke hadde noen å dele det økonomiske med. Så har jeg hatt mange nedturer med diverse opp igjennom. Nå i 40 årene og fortsatt alene og har ønsker som jeg ikke har tro på blir realistisk noen gang. 
 

Så mitt spm er har alle like muligheter? 
Mitt svar er et strekt nei. Det er ikke alle som har potensielt til å få et godt liv eller muligheter til å få det bra eller økonomisk trygghet. 
 

De som har muligheten fra de var små og er skoleflink, har kjærlighet, omtanke og noen som støtter dem om det er økonomisk eller faglig eller bare å heie på dem. Det er de som er dem som klarer seg. Og finner sine som er glad i dem og forhold som er gode. 
 

Anonymkode: b60d8...b7d

Nei, alle har ikke like forutsetninger, og heller ikke like muligheter under like forutsetninger. 

Anonymkode: e87dd...9e9

[Anonym bruker]

Vokst opp med en alenemor som ikke var en klemmer. Rart at jeg har fått meg en utdannelse og et bra liv...

Anonymkode: 4b39f...484

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Vokst opp med en alenemor som ikke var en klemmer. Rart at jeg har fått meg en utdannelse og et bra liv...

Anonymkode: 4b39f...484

Godt det var alt du leste der og fint at du klarte det! 

Anonymkode: b60d8...b7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Var dette et historie og unnskyldning for deg for å mobbe andre? 😅
 

Anonymkode: df48a...4c4

Mobbe? 

Anonymkode: b60d8...b7d

[Anonym bruker]

Ser vinklingen allerede her når jeg legge historien min her. Tusen hjertelig takk! 

Anonymkode: b60d8...b7d

[Anonym bruker]

Tja jeg vet ikke helt. Opplevde også mye fyll og festing når jeg var liten, men det plager meg ikke. Mamma døde når jeg var 14, pappa som oppførte seg som et barn som hele tiden trengte å få bekreftelse på hvor flink han var. Når jeg kom hjem med 6- på matte-tentamen så fikk jeg tørt fra han: 'Det var en feil for mye'. 

Jeg opplevde mye vondt etter at mamma døde, men hadde en bestemor i noen år som var der for meg om ikke annet. 

Har tatt bachelor i IT i voksen alder. Alenemor til en fantastisk sønn. Har god fast jobb, 2 leiligheter som jeg leier ut, en leilighet i Oslo som vi bor i og en leilighet i utlandet. Har måtte klare meg selv, ta utradisjonelle valg for å få til det jeg ville. Jeg tenker at nettopp min barndom og oppvekst har gjort at jeg er der jeg er i dag. 

Når det gjelder forhold så har jeg droppet det til fordel for 4 katter 😂. 

PS: har heller ikke lappen ennå.....men ingen har sagt det er for sent og jeg er 52.....men jeg venter på selvkjørende biler. 

Anonymkode: b5ef2...ca5

[Anonym bruker]

Du må finne din plass i livet. Alt måles ikke i materiell suksess. Derfor blir så mange misunnelige på de som satser alt for å tjene penger, og lykkes. Da vil de ha sin del, fordi de tror de fortjener det. Selv om de selv ikke har gjort en dritt for å oppnå det samme. Du kan være like lykkelig som en milliardær om du har ei hytte med torvtak og vann fra bekken. Lykken er inni deg. Ikke utenfor.

Anonymkode: be51e...93c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Tja jeg vet ikke helt. Opplevde også mye fyll og festing når jeg var liten, men det plager meg ikke. Mamma døde når jeg var 14, pappa som oppførte seg som et barn som hele tiden trengte å få bekreftelse på hvor flink han var. Når jeg kom hjem med 6- på matte-tentamen så fikk jeg tørt fra han: 'Det var en feil for mye'. 

Jeg opplevde mye vondt etter at mamma døde, men hadde en bestemor i noen år som var der for meg om ikke annet. 

Har tatt bachelor i IT i voksen alder. Alenemor til en fantastisk sønn. Har god fast jobb, 2 leiligheter som jeg leier ut, en leilighet i Oslo som vi bor i og en leilighet i utlandet. Har måtte klare meg selv, ta utradisjonelle valg for å få til det jeg ville. Jeg tenker at nettopp min barndom og oppvekst har gjort at jeg er der jeg er i dag. 

Når det gjelder forhold så har jeg droppet det til fordel for 4 katter 😂. 

PS: har heller ikke lappen ennå.....men ingen har sagt det er for sent og jeg er 52.....men jeg venter på selvkjørende biler. 

Anonymkode: b5ef2...ca5

Bra jobbet! Ja, det er noen som klarer seg. Din styrke var at du var skoleflink? 
 

Jeg har ingen styrke faglig og hadde ingen motivasjon til å klare/prøve. Men når ingenting går på skinner i livet fra barne år og til man er voksen så går det i nedover bakke da. 
 

 

Anonymkode: b60d8...b7d

[Anonym bruker]

Sterke mennesker klarer seg svake mennesker gjør ikke det. Meg selv som et godt eksempel. Så alle har ikke samme muligheter i livet. 

Anonymkode: b60d8...b7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Bra jobbet! Ja, det er noen som klarer seg. Din styrke var at du var skoleflink? 
 

Jeg har ingen styrke faglig og hadde ingen motivasjon til å klare/prøve. Men når ingenting går på skinner i livet fra barne år og til man er voksen så går det i nedover bakke da. 
 

 

Anonymkode: b60d8...b7d

Der tar du feil. Jeg strøk først i engelsk på videregående, men klarte å ta den om igjen. I norsk lå jeg dårlig an helt til hele klassen hadde en samtale med læreren og jeg også klarte å ta meg sammen. 

Jeg tror det rett og slett handler om å se muligheter i stede for bare problemer. DET tror jeg er forskjellen på de som klarer seg bra og ikke uansett bakgrunn. 

Sønnen min kom hjem i 7. Klasse og trodde seriøst at han holdt på å dø for han hadde 'løpt' 4 km i gymtimen noe han ikke var vandt til, hadde fått sting i siden, måtte nesten spy i tillegg til at han kom sist. Jeg kunne lullet han inn i stakkars deg gutten min osv. Og han hadde aldri forbedret seg. I stede satte jeg meg ned med han og sa at dette var helt normalt, at jo mer han løp jo lenger ville han klare seg før han fikk vondt. I 9. Klasse var han beste til å løpe i alle fem klassene og i dag deltar han i maraton, ultra maraton og alle mulige løpe konkuranser. 

Anonymkode: b5ef2...ca5

[Anonym bruker]

Alle har like muligheter. Å velge å være offer livet ut er et valg. 
Jeg har valgt å være en overlever. 
Å si at man hadde så tøff barndom er ingen grunn for å ikke stå på i liver for å nå sine mål. 

Anonymkode: 66283...13a

[Anonym bruker]

Det er mye som er enklere om du er født med god fysikk og et godt hode, i en kjærlig familie med både penger og høy kulturell kapital, men vi har et samfunn med kraftige offentlige sikkerhetsnett. Selv de med det dårligste utgangspunktet har gode muligheter til å få bedre liv enn i de fleste andre land.

Anonymkode: c9129...a0d

[Anonym bruker]

Som du ser er det delte meninger om dette.  Det kan vel diskuteres opp og ned og i mente, men det blir ingen enighet om det her inne. Det beste du kan gjøre for deg selv er å akseptere situasjonen. 

Anonymkode: 6ae79...74f

[Anonym bruker]

Du må ikke tenke at siden du hadde en dårlig start, så er du dømt til et elendig liv. Sett deg ned å virkelig se på hvilke muligheter du har.

Har ei venninne som var elendig på skolen, men som fikk toppkarakterer på studier som voksen. Selv studerer jeg nå som 40 åring. Jeg hadde ikke  studiekompetanse, men kom inn på realkompetanse, og gjør det bra på skolen. 

Å ha en mann er definitivt ikke definisjonen på å lykkes i livet. Ingen går heller rundt å er latterlig lykkelige, de aller fleste har noe de strever med, men som de oftest ikke viser. Lykke er noe som kommer i korte blaff. Man kan trene mentaliteten til å godta det som er. Sette pris på det man har, og jobbe for å akseptere seg selv som menneske. Tror du må begynne der.

Jeg hadde en start ganske lik din i livet, det var mye fyll og vold i mitt hjem. Voksenlivet har jeg tilbrakt i et lavlønnsyrke og med et dårlig ekteskap og mange psykiske utfordringer, men jeg gir ikke opp! Jeg kan bidra i nærmiljøet, jeg kan gi ungene mine det jeg ikke fikk, og prøve å forme dem til gode personer. Jeg kan lære nye ting og ha gode dager😊, og forhåpentligvis så klarer jeg å komme meg i jobb igjen.

Anonymkode: 1ac03...922

[Anonym bruker]

Glemte to ting. Utdannelse er heller ikke et must, mange lever gode liv uten det. 

Og har du kjøpt deg egen bolig, så er du allerede et hestehode forann veldig mange andre her i verden😊

Anonymkode: 1ac03...922

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg, alle har ikke samme mulighetene- og noen kommer uheldig ut. En kan være født med alvorlig sykdom, utsettes for vold el omsorgssvikt osv. som gjør at livet starter litt trått. Men vi er født i Norge, det alene gir oss en bedre forutsetning enn de fleste andre. Videre er det som en her peker på vellykkethet, goder og lykke er ikke definert ut fra utdanning og materielle ting, og jeg mener at det meste i livet har man valg knyttet til som legger premisser for hvorvidt en er tilfreds eller ikke. En kan velge å fokusere på at en bare har en jobb uten utdanning, at en bare eier en leilighet og ikke et hus osv. eller du kan snu det og tenker; jeg har klart meg bra tross en litt skjev start og vanskelige utfordringene i livet- jeg eier min egen bolig(det er en stor prestasjon idag), jeg har en okei jobb, jeg har et barn som har fått et godt og trygt hjem osv. også kan du jo tenke på om du er fornøyd eller ikke. Om du ikke er det- hva er målene dine de neste fem årene? El de neste tre, fem og ti årene? 
 

Jeg er født av v e l d i g unge foreldre med lav inntekt(i praksis ingen), og de 10/12 første årene hjemme hos oss var bratte, ingen vold el rus, men stram økonomi osv. ingen i vår familie hadde akademisk utd, og ingen synes det var nødvendig heller. Jeg husker ikke en vanskelig eller tøff barndom, jeg husker et nøktern og godt liv. Og jeg valgte å gå på universitetet ( bor i Norge, utdanning er tilgjengelig for alle), ingen støtte hjemme hverken økonomisk el emosjonelt. Det gjorde det krevde de første årene, særlig økonomisk. Men så fant jeg min «vei» og har over år justert, endret, tatt mer, jobbet osv. for meg er det viktig å ha balanse i livet, jeg orker ikke jaget med krav om prestisje, pomp og prakt - så vi lever en ganske nøktern liv, men døra åpen for barn, ungdom og andre som slenger forbi- også handler jobb om å dekke mitt mentale behov for utfordring i stor grad. Og i min søskenflokk er vi mange- noen med samme innstilling til livet som meg, og noen som mener vi har fått dårlige kort og dermed færre muligheter i livet. De sitter litt fast i det, og vil plassere ansvaret for deres lykke hos andre…… vi har ikke fått dårlige kort, vi spilt kortene våre forskjellig. 

Anonymkode: 449ea...a9c

[Anonym bruker]

Nei. Arv og miljø spiller inn, det kommer man ikke utenom. Noen vokser opp i et dårlig miljø, ta Abid Raja som eksempel, tildelt noen gener og personlighetstrekk som gjør at han på tross miljø klarer å gripe muligheten når den kommer. Andre vokser opp med alle muligheter, men klarer ikke å benytte seg av de. Noen er født positive og ser muligheter i alt, andre ser kun hinder. 
 

Uansett hva du fikk tildelt, er det allikevel kun du som kan gjøre noe med det. Ingen andre. Men først må en innse det, ikke bare si det, men forplikte seg til å gjøre det som er nødvendig for et mer tilfredsstillende liv. Mitt inntrykk er at alt for mange knytter et godt liv opp mot materialistiske verdier. Du blir tilfreds av å være betydningsfull og ved å ha en mening og hensikt med det du gjør. 

Anonymkode: 54846...f69

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Du må ikke tenke at siden du hadde en dårlig start, så er du dømt til et elendig liv. Sett deg ned å virkelig se på hvilke muligheter du har.

Har ei venninne som var elendig på skolen, men som fikk toppkarakterer på studier som voksen. Selv studerer jeg nå som 40 åring. Jeg hadde ikke  studiekompetanse, men kom inn på realkompetanse, og gjør det bra på skolen. 

Å ha en mann er definitivt ikke definisjonen på å lykkes i livet. Ingen går heller rundt å er latterlig lykkelige, de aller fleste har noe de strever med, men som de oftest ikke viser. Lykke er noe som kommer i korte blaff. Man kan trene mentaliteten til å godta det som er. Sette pris på det man har, og jobbe for å akseptere seg selv som menneske. Tror du må begynne der.

Jeg hadde en start ganske lik din i livet, det var mye fyll og vold i mitt hjem. Voksenlivet har jeg tilbrakt i et lavlønnsyrke og med et dårlig ekteskap og mange psykiske utfordringer, men jeg gir ikke opp! Jeg kan bidra i nærmiljøet, jeg kan gi ungene mine det jeg ikke fikk, og prøve å forme dem til gode personer. Jeg kan lære nye ting og ha gode dager😊, og forhåpentligvis så klarer jeg å komme meg i jobb igjen.

Anonymkode: 1ac03...922

Det er folk med dette tankesettet som får et godt liv og som er en ressurs og glede til både samfunnet og dem de har nær seg,

Anonymkode: 09d14...e6f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Der tar du feil. Jeg strøk først i engelsk på videregående, men klarte å ta den om igjen. I norsk lå jeg dårlig an helt til hele klassen hadde en samtale med læreren og jeg også klarte å ta meg sammen. 

Jeg tror det rett og slett handler om å se muligheter i stede for bare problemer. DET tror jeg er forskjellen på de som klarer seg bra og ikke uansett bakgrunn. 

Sønnen min kom hjem i 7. Klasse og trodde seriøst at han holdt på å dø for han hadde 'løpt' 4 km i gymtimen noe han ikke var vandt til, hadde fått sting i siden, måtte nesten spy i tillegg til at han kom sist. Jeg kunne lullet han inn i stakkars deg gutten min osv. Og han hadde aldri forbedret seg. I stede satte jeg meg ned med han og sa at dette var helt normalt, at jo mer han løp jo lenger ville han klare seg før han fikk vondt. I 9. Klasse var han beste til å løpe i alle fem klassene og i dag deltar han i maraton, ultra maraton og alle mulige løpe konkuranser. 

Anonymkode: b5ef2...ca5

Jeg er så enig med deg i alt. Jeg kommer fra en familie med lite utdanning, min mor er ufør på psykisk sykdom og min far har jeg hatt ingen kontakt med. Det er mange i min familie som går på sosialstønad og jeg kunne helt sikkert havnet der jeg også hvis jeg ikke tok ett aktivt valg om at dette ikke var min fremtid. Jeg var ikke god på skolen så mens mine klassevenner var ferdig med lekser etter en time så satt jeg i minst 2 timer og ofte 3 til 4 timer på ungdomsskolen. På videregående måtte jeg slutte med min hobby da skolen tok all min tid bare for at jeg skulle komme meg gjennom skolen med greit resultat. Jeg studerte, men strøk på en del fag som jeg måtte ta opp igjen så jeg brukte 6,5 år på mastergraden min, men det var aldri ett valg å gi opp selv om det var blytungt. Etter å ha jobbet noen år startet jeg min egen bedrift, og den har faktisk gått veldig bra selv om det tok mange år med dårlig lønn og mye jobb. Nå har jeg veldig god lønn, mine ansatte har god lønn og jeg har ingen dårlig samvittighet over at jeg nå lever meget godt økonomisk og har det bra i livet mitt. Oddsene var mot meg, men jeg nektet å la de dårlige oddsene vinne. jeg har ofret mye, men nå som jeg er 46 år har jeg en trygg fremtid, har tatt opp igjen hobbyen min og lever veldig godt. Jeg kjenner flere som nå uttrykker sjalusi over at jeg har lykkes og at det er urettferdig da de mener jeg har hatt det så lett, men de blir veldig stille når jeg forteller hva som har krevd for meg å komme dit jeg er nå. 

Det samme er i forhold til min datter som er som ungdom flest (så også din sønn). Når hun møter motstand så får hun selvsagt støtte fra meg, men hun blir også realitetsorientert slik at hun vokser på utfordringer. Hun takler nå utfordringer godt og det er jeg veldig glad for da jeg ser en del av hennes venninner som alltid har blitt skjermet og ikke skulle føle på noe særlig ubehag sliter stort nå i voksen alder.

Anonymkode: f2335...87d

[Anonym bruker]

Selvsagt har ikke alle de samme mulighetene i livet. Vi starter ikke på samme sted, vi har ikke de samme rollemodellene, vi har ikke samme livserfaring, vi mestrer ikke liver likt, man opplever samme situasjon forskjellig og vi er ikke like rett og slett. Statistikk viser jo at barn med uføre foreldre har større sjans for å bli uføre selv. Barn med foreldre som kan finansiere studier i en annen kant av landet har større muligheter for utdannelse selv om utdannelse i utgangspunktet er gratis. Barn med autisme, lett PU o.l, har ikke de samme mulighetene.

Det det handler om er vel å gjøre det beste ut av det utgangspunktet man har, og se hvilke muligheter man har med det man kommer fra.

Jeg selv kommer fra «fattige kår». Mine foreldre kunne ikke hjelpe meg å betale for sted å bo ved studier, stipendet dekket det ikke, og jobb sammen med studielån var ikke nok når jeg ikke hadde hjelp hjemmefra. Men jeg har tatt noe utdannelse på nett som voksen. Jeg var også preget av psykiske problemer i mange år etter overgrep som barn. Det var vanskelig å få hjelp, men jeg fikk det til slutt etter 30 år med fler dårlige perioder enn bra perioder. Som har ført til at jeg ikke klarer å være i forhold og er alene med 3 barn.

Det er så mye som påvirker oss både negativt og positivt. Og når vi ikke starter på samme sted, så ender vi heller ikke på samme sted.

Anonymkode: 575a6...54e

[Anonym bruker]

Det kommer jo litt an på hva du legger i ordet muligheter.

For i Norge er utdanning gratis, og alle kan ta en utdanning. Men alle har jo ikke evnene som kreves til alle typer yrker.

F.eks min sønn som har bare en arm. Sier seg selv at mange utdanninger utgår fordi han ikke har det som kreves. Han kan ikke bli tannlege eller frisør.

Men han har muligheten til å klare seg godt her i livet, og den muligheten har alle i Norge.

Du er ikke psyksik sterk, og har ikke samme evnene som en person med sterk psyke. Men dere har begge mulighetene til å bygge dere et godt liv.

Vi har løvetannbarna, de som har et elendig utgangspunkt, men likevel klarer å bygge seg et godt liv. Så har vi de som har vokst opp med allverdens misbruk, barnemishandling og omsorgssvikt, som har blitt så skadet at de ikke klarer å mester utdanning og jobb. Men selv om ufør har man mulighet til å bygge seg et godt liv i Norge.

Likevel er det alltid noen om faller mellom stoler, som ikke har det som kreves, som blir fattig, sliter med psykisk uhelse osv og overhodet ikke klarer bygge seg et godt liv. De hadde et dårligere utgangspunkt, og hadde ikke det som krevdes for å komme seg opp av hengemyra. Det er ikke deres skyld, men jeg vil nå tørre påstå det har med helse å gjøre, ikke muligheter.

Så kan man si at de med dårlig helse ikke har samme muligheter som de med sterk helse. Det er jo sant, mulighetene er der, men man får ikke benyttet seg av dem.

Konklusjonen er den samme, man må gjøre det beste ut av de kortene man får utdelt, livet er sjelden rettferdig.

Anonymkode: 598d1...148

[Anonym bruker]

Okay, du fikk utdelt noen litt svake kort i utgangspunktet, verden har aldri, og kommer aldri til å å bli, rettferdig. Dessverre.

Nå er du voksen. Nå har du all verdens mulighet til å spille kortene dine til fordel for deg selv. Ta tak! Skaff deg utdannelse, skap deg selv en bedre framtid! Hvis du selv vil, så klarer du det. 

Lei for å si det, men det virker som om du mener at du er "forhåndsdømt" pga de litt svake kortene du i utgangspunktet fikk utdelt. Du er ikke det, det vet du egentlig selv, men du har ikke valgt å selv ta tak i situasjonen din. 

Et eksempel: På min arbeidsplass, en ganske sammensatt plass, med folk som er helt ufaglærte og med alle avskygninger derfra opp til doktorgrader, der tar nå flere tak i seg selv og skaffer seg utdannelse. Ufaglærte skaffer seg fagbrev, opplever stor mestring, får kred, og ikke minst - de får blod på tann og går videre. 

Ta tak! Lykke til! 👍

Anonymkode: e1646...79e